Nærings- og fiskeridepartementet, Oslo Kongensgt. 8 0030 OSLO 21.03.2018 Evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge - høringssvar Vi viser til departementets brev av 21.12.2017 med invitasjon til å avgi høringssvar om evalueringsrapporten «Evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge AS», utarbeidet av Oslo Economics, BDO og Erik Holtedahl. 1. Innledning Eksportkreditt Norge AS (Eksportkreditt) finner det verdifullt at det er gjennomført en evaluering av vår virksomhet fem år etter etableringen av selskapet, og at denne evalueringen ser GIEK og Eksportkreditt i sammenheng. Evalueringen supplerer våre egne kunde-, effekt- og interessentundersøkelser på en god måte. Eksportkreditt er et statlig aksjeselskap heleid av Nærings- og fiskeridepartementet, hvor formålet er å forvalte statens eksportkredittordning. Selskapets hovedmål er å fremme norsk eksport gjennom å tilby konkurransedyktig, tilgjengelig og effektiv eksportfinansiering. Gjennom vår deltagelse i referansegruppen for evalueringen og i bilaterale møter har Eksportkreditt hatt tett dialog med evaluator. Vi ønsker likevel å gi noen kommentarer til sentrale aspekter som omtales i rapporten, og tillater oss å peke på noen forslag som kan øke kvaliteten på dagens tilbud ytterligere med utgangspunkt i regjeringens eksportstrategi. 2. Oppsummering Nedenfor oppsummeres hovedpunktene i vårt høringssvar: Evalueringen viser at Eksportkreditt og GIEK har god måloppnåelse gjennom å bidra til økt norsk eksport uten å fortrenge private finansielle aktører. Det kan derfor legges til grunn at virkemidlene spiller en fornuftig rolle i norsk økonomi, og i videre diskusjon innta et langsiktig perspektiv på videreutviklingen av tilbudet. Omstillingen i norsk økonomi tydeliggjør et behov for å styrke tilbudet av lån for å finansiere norske eksportbedrifters drift og investeringer. Vi mener at en vurdering av selve virkemiddeltilbudet bør ha hovedfokus i utviklingen av norsk eksportfinansiering, ut fra et behov for å utløse ny eksport fra nye og eksisterende eksportører. Eksportkreditt er bevisst at det finnes argumenter for og imot å slå sammen aktørene i virkemiddelapparatet. Vi har samlet oss om at dagens modell bør videreføres.
3. Evalueringens funn Evaluator mener, slik vi leser rapporten, at GIEK og Eksportkreditt bidrar til økt norsk eksport og at eksportfinansieringssystemet gjennomgående fungerer bra. Dette samsvarer godt med våre egne kunde- og interessentundersøkelser. Disse viser at lån og garantier fra Eksportkreditt og GIEK har god addisjonalitet og at kundene i stor grad er fornøyde. Evaluator konkluderer med at tilbudet fra Eksportkreditt og GIEK i liten grad fortrenger finansieringstilbud fra privat sektor, noe som også er konsistent med våre egne undersøkelser. Norsk Industris Konjunkturrapport for 2018 underbygger og bekrefter også virksomhetenes nytteeffekt, og påpeker at eksportfinansiering «brukt riktig er svært kosteffektive virkemidler» 1. Etter vårt syn kan man samlet legge til grunn at virkemidlene som forvaltes av GIEK og Eksportkreditt gir god samfunnsmessig nytte. Dette ser vi som en viktig konklusjon. Eksportkreditt har som mål å fremme norsk eksport gjennom konkurransedyktig, tilgjengelig og effektiv eksportfinansiering ved å tilby lån til kjøpere av norske eksportvarer. Når det gjelder konkurransedyktighet, peker evalueringen på flere faktorer som tyder på at det norske finansieringstilbudet har svakheter sammenlignet med andre lands finansieringsordninger. Dette gjelder f.eks. tilbudet rettet mot skipsbygging (pga. tilgang på tax-lease i andre land), SMB-segmentet (tilpasse tilbudet til mindre bedrifters behov) og lån til norske eksportbedrifter selv (drift og investeringer). Evaluator konkluderer i rapporten med at «Norge har et konkurransedyktig tilbud av finansiering til kunder av norsk eksport». Vi er enige i at tilbudet om sluttkundefinansiering, altså lån til kundene av norske eksportører, er på linje med det vi finner i andre land. Evaluator tar imidlertid ikke stilling til om tilbudet som helhet er konkurransedyktig, men konkluderer kun hva gjelder finansiering av kunder av norske eksportører. Eksportkreditt mener at tilbudet av lån til de norske eksportbedriftenes drift og investeringer er svakere enn hva flere andre land tilbyr sine bedrifter. Dette gjelder særlig sammenlignet med betydelige eksportnasjoner som Tyskland og Sverige, som har et bredere tilbud som bl.a. omfatter kort og langsiktig finansiering av egne eksportbedrifter. Tyskland har i mange år vært blant verdens største eksportnasjoner. Sverige har gjennom de siste 15 årene lykkes med å opprettholde sine markedsandeler på verdens eksportmarked bedre enn Norge. Vi er av den oppfatning at det norske tilbudet samlet sett står noe tilbake for tilbudet i land som det er naturlig å sammenligne seg med fordi eksportbedrifter i disse landene har bedre tilgang på lån enn sine norske konkurrenter. Vi tillater oss å utdype ytterligere under punkt fire. Når det gjelder målet om tilgjengelig eksportfinansiering, så sier rapporten at «vi verken har blitt fortalt eller sett dokumentert at tilbudet ikke har vært tilgjengelig for virksomheter som kvalifiserer for ordningene». Evaluator vurderer tilgjengelighet ut fra søknadsinngangen og våre egne kundeundersøkelser. Det anser vi som en relevant innfallsvinkel. Vi savner imidlertid evaluators vurdering av hvordan Eksportkreditt når ut til norske eksportbedrifter gjennom bruk av ulike markedskanaler. Eksportkreditt har i perioden 2012 2017 benyttet en kombinasjon av indirekte og direkte markedskanaler, som eksempelvis direkte møter med eksportører og deres kunder, Innovasjon Norges nettverk, bankenes nettverk, delegasjonsreiser, konferanser/seminarer supplert med aktivitet i digitale kanaler. Disse aktivitetene er først og fremst rettet mot eksportbedriftene og deres kunder, men også mot klynger, næringsforeninger og andre relevante grupperinger av bedrifter. Det ville vært særlig interessant for Eksportkreditt, som fokuserer på 1 Norsk Industri: Konjunkturrapport 2018. Side 76.
markedsarbeidet i tidlig fase, om evalueringen hadde vurdert hvorvidt SMB-eksportører oppfatter tilbudet av eksportfremmende virkemidler som lett tilgjengelig og relevant. Eksportkreditts tredje mål er å tilby effektiv eksportfinansiering. Evalueringens konklusjon er at «vi ikke kan konkludere med at tilbudet ikke er effektivt, eller at det har blitt mindre effektivt over tid». Dette baseres bl.a. på at man anser at både Eksportkreditt og GIEK er formålstjenlig organisert. Det pekes på utfordringer med å finne sammenlignbare data fra private finansinstitusjoner og internasjonale eksportkredittinstitusjoner. Evaluator viser også hvordan driftskostnader kan ses i forhold til utbetalinger pr år. Utbetalinger er imidlertid i stor grad en funksjon av kontraktsverdier hos norske eksportbedrifter fremfor forhold som Eksportkreditt og GIEK direkte kan påvirke. Evaluator trekker selv fram svakheter ved en slik måling av effektivitet, noe vi er enige i. Når kontraktsvolumene går ned, slik de har gjort de siste årene, opplever vi at betydningen av å ha en rådgivende og tilgjengelig organisasjon, med et relevant tilbud er enda større enn i gode tider. Driftskostnader per krone i nye utlån øker, men dette må ses opp mot nytten ved å ha en organisasjon med ressurser til å opptre proaktivt mot eksportbedriftene i tider med vanskelige markedsforhold. 4. «Auke eksporten frå eksisterande eksportnæringar og leggje til rette for nye eksportnæringar» Vi ønsker å bruke to av hovedpunktene fra regjeringens eksportstrategi som overskrifter videre, og å sette disse i sammenheng med evalueringen. Regjeringens målsetting om å øke eksporten fra eksisterende eksportnæringer og legge til rette for nye eksportnæringer gjenspeiles tydelig i Eksportkreditts formål om å fremme norsk eksport. Etter vår oppfatning er en av de viktigste funksjonene til en evaluering å gi kunnskap om hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre bra, og dermed bruke denne kunnskapen i videre politikkutforming og til forbedringstiltak for virkemiddelapparatet. Evalueringen gir reelt sett få innspill til hva som skal til for å øke eksporten. Eksportkreditt har selv over årene gjennomført en rekke analyser og undersøkelser, og basert på disse vil vi hevde at nytten av evalueringen på dette punktet kunne vært hevet dersom evaluator hadde vurdert Eksportkreditts utlån i forhold til f.eks. 1) bransjer, 2) bedriftsstørrelse (SMB) og 3) typer kjøperland. Vi tror også evalueringen kunne blitt mer utsagnskraftig om flere eksportører og kunder ble intervjuet i prosessen. Kun fem eksportører, hvorav ingen er typiske SMB-bedrifter, og to kjøpere, hvorav ingen utenlandske, er intervjuet. Et bredere informasjonsgrunnlag fra kundesiden ville i større grad gjort det mulig å få fram anbefalinger som kunne gjort evaluator i stand til å gjennomføre analyser, fremme anbefalinger og med det danne grunnlag for forslag til forbedringer i virkemiddelapparatet. Vi ønsker å framheve noen utviklingstrekk som vi mener er sentrale, og som bør være et utgangspunkt for hvordan direkte virkemidler som lån og garantier bør utformes i årene som kommer: Maritim næring, inkludert olje- og gassrelatert virksomhet, utgjør en betydelig del av norsk eksport. Næringen vil på sikt utvikle seg til å tilby løsninger innenfor all aktivitet som har med havet å gjøre og vil også danne grunnlag for utvikling av løsninger inn mot den landbaserte industrien. Den maritime næringen har vært drevet av store, norske lokomotiver med et omfattende nettverk av
underleverandører i sin verdikjede som hovedsakelig kommer fra SMB-segmentet. Vi tror at mange av disse små og mellomstore bedriftene selv må ut på eksportmarkedene i årene som kommer for å skape lønnsom vekst. Norge bør få flere ben å stå på. Eksportverdier fra landbaserte bransjer bør øke for å skape en bredere og sterkere næringsstruktur. Landbaserte bransjer har i mindre grad enn maritim næring etablerte klynger og næringsmiljøer som trekker de små og mellomstore bedriftene med seg. Vi oppfatter at myndighetene har som mål å videreføre en sterk satsing på klyngebygging. Direkte finansielle virkemidler rettet mot nye eksportbedrifter er viktig i denne sammenheng. Teknologiutviklingen går stadig raskere og norsk industri skal bli grønnere og mer nyskapende. Mange eksportbedrifter har forretningsmodeller som legger til rette for andre typer finansiering enn langsiktig kundefinansiering, f.eks. gjennom leasing. Det gir behov for fleksible finansielle løsninger for eksport utover tilbudet om langsiktig kundefinansiering. Geografiske markeder langt unna Norge, særlig i Asia, ventes å vokse raskest i årene som kommer. Dersom norske bedrifter skal utnytte dette potensialet, øker behovet for eksportfinansiering. Disse trendene kan forventes å vare i flere år. Overskriften i avsnittet gjenspeiler dette; hva skal til for å øke eksporten fra eksisterende eksportnæringer og skape nye eksportnæringer i et 10-årsperspektiv? Etter vårt syn er det sannsynlig at norsk kapitalvareeksport vil bli mer heterogen enn i dag, både mht. hvilke bransjer som eksporterer, eksportbedriftenes størrelse, hvilke markeder som betyr noe, hvilke teknologier som ligger til grunn for produksjon og distribusjon og ikke minst vil vi se at forretningsmodellene vil variere mer. Alt dette trekker i retning av et behov for et bredere virkemiddeltilbud. Eksportkreditt er særlig opptatt av å gjøre SMB-finansieringen mer effektiv og attraktiv. Disse bedriftene leverer ofte lenger nede i verdikjedene, har utfordringer med arbeidskapital og har svakere tilgang til finansiering av sine investeringer enn det større bedrifter har. I evalueringsprosessen ble det diskutert om dagens eksportfinansiering er et hensiktsmessig verktøy for å fremme utvikling av SMB-bedrifter. Gitt de særtrekk som er beskrevet ovenfor er vi av den oppfatning at Eksportkreditts mandat bør utvides til også å omfatte kort- og langsiktige lån til norske eksportbedrifter. Videre foreslår vi at kort- og langsiktige lån for finansiering av norske investeringer i utlandet bør inngå i mandatet. En slik utvidelse vil svare på konkrete behov hos norske eksportbedrifter, og det vil også gi bedriftene mulighet for tilførsel av kapital tilpasset de garantiprodukter GIEK allerede tilbyr markedet. Eksportkreditt har en løpende dialog med departementet om utviklingen av virkemidler for eksport. 5. «Effektivisere og målrette verkemiddelapparatet» Eksportkreditt stiller seg bak Regjeringens målsetting om å effektivisere og målrette virkemiddelapparatet, slik den er lagt fram i eksportstrategien. Evalueringen sier at samarbeidet mellom GIEK og Eksportkreditt er godt. Dette er konsistent med resultatene fra GIEK og Eksportkreditt sine felles kundeundersøkelser. I evalueringsarbeidet er sju eksportører og låntakere intervjuet, mens 37 bedrifter er intervjuet i GIEK og Eksportkreditts egne kundeundersøkelser i 2016 og 2017, herav ni utenlandske. Samlet sett gir dette et tilstrekkelig grunnlag til å stadfeste at samarbeidet er godt.
5.1 Kompleksitet løses ved felles inngangsport? Evalueringen peker imidlertid på at «det finnes utfordringer knyttet til kompleksiteten i organiseringen av tilbudet». Det vil alltid være sterke og svake sider i enhver organisatorisk modell, og Eksportkreditt og GIEK har gjennom de siste årene i fellesskap tatt tak i kjente utfordringer bedriftene møter i søknads- og gjennomføringsprosessen for lån og garantier. Formålet har vært å redusere kompleksiteten innenfor de rammene som er gitt for GIEK og Eksportkreditt i dag. Mange av tiltakene er allerede realisert. Se punkt 5.3 for ytterligere detaljer. Opplevd kompleksitet for eksportbedriftene kan være mangesidig. Det er i dag fire ulike organisasjoner som tilbyr eksportrettede virkemidler (Eksportkreditt, GIEK, GIEK Kredittforsikring og Innovasjon Norge), og hver enkelt av dem markedsfører i stor grad sine egne produkter. Selv om samarbeidet mellom disse fire er betraktelig styrket de siste årene, kan det være grunn til å vurdere om det bør etableres en form for felles inngangsport til de eksportrettede virkemidlene for å ytterligere bedre tilgjengeligheten. 5.2 Tilgjengelig finansiering og garantikapasitet I evalueringen vies det noe plass til å problematisere at Eksportkreditt har selvstendighet til selv å velge nivå og form på markedsarbeidet, men at dette kan se ut til å være for svakt koblet til risikovilje og saksbehandlingskapasitet hos GIEK. Eksportkreditts oppdrag innebærer å gjøre ordningene selskapet forvalter kjent og tilgjengelig. Det jobbes strukturert og langsiktig i markedsarbeidet. Det faktum at Eksportkreditt må motta søknad før eksportkontrakten signeres gir et søknadsvolum med noe varierende kvalitet. Vi legger til grunn at vårt markedsarbeid fører til flere søknader om finansiering enn det man ville sett hvis tilbudet var mindre tilgjengelig. Vi ønsker også å trekke fram at søknadene representerer markedsmuligheter for norske eksportbedrifter, og vi registrerer i liten grad negative tilbakemeldinger fra eksportørene på vårt arbeid knyttet til deres tilbudsprosesser. Når søknader mottatt i tidlig fase faller bort, skyldes dette i stor grad at eksportøren ikke fikk kontrakten. Tilgjengelighet er et av tre mål som Nærings- og fiskeridepartementet har satt for vår virksomhet. Eksportkreditt har operasjonalisert dette til en målsetting om at «alle norske eksportbedrifter som kan benytte vårt lånetilbud, skal kjenne til det». En stor del av markedsaktiviteten er rettet inn mot små og mellomstore bedrifter. Dette er et segment hvor GIEK i mange sammenhenger er alene om å være aktuell som garantist. Norske banker er i svært liten grad villige til å ta risiko i forbindelse med slike transaksjoner, og vårt markedsarbeid mot SMB-eksportører genererer derfor kun mulige garantisaker for GIEK, ikke for bankene. Antallet SMB saker og det faktum at søknadene fra tid til annen har forskjellig kvalitet, har gjort at Eksportkreditt og GIEK i fellesskap har implementert en ny, felles arbeidsmodell for SMB-lån. Denne modellen definerer at Eksportkreditt har et større ansvar i tidligfase og den har til hensikt å sikre en god konsistens med GIEKs kredittpolicy og bedret samhandling og grensesnitt mot eksportørene og deres kunder. Eksportkreditt har også et aktivt markedsarbeid overfor større norske eksportører som leverer til prosjekter som bankene i større grad er villige til å ta risiko på. Selv om vårt markedsarbeid ikke er avstemt med bankenes ulike kredittstrategier, så har vi til nå ikke fått tilbakemeldinger fra bankene på at vår markedsaktivitet genererer låne- og garantisøknader til dem fra låntakere som åpenbart ikke er kredittverdige. Videre går det fram av evalueringen at noen kunder kan misforstå forbehold i de indikative finansieringsskissene Eksportkreditt utsteder i tidlig fase, og tror at de er mer bindende juridisk enn de faktisk
er. Eksportkreditt har ikke selv fått tilbakemeldinger fra kunder som tyder på at dette er problematisk. For å skape full sikkerhet og transparens for kundene har Eksportkreditt likevel endret ordlyden i disse uforbindtlige orienteringene for å fjerne enhver mulighet for misforståelser. Fra vår side er det viktig å trekke fram at Eksportkredittordningen har to kriterier som betyr at Eksportkreditt må utstede indikative finansieringsskisser tidlig. Det ene er at man ikke kan få lån uten å søke før eksportkontrakten er signert. Det andre er at CIRR-renten fastsettes på tidspunktet når eksportkontrakten signeres. Det første kriteriet skal bidra til at finansieringen er kontraktsutløsende. Det andre kriteriet er kritisk viktig for å gi norske eksportbedrifter like gode vilkår som konkurrenter i andre land ved at det utstedes en opsjon på CIRR-rente for lånet før eksportkontrakten signeres. Begge disse kriteriene i Eksportkredittordningen betyr at Eksportkreditt må utstede en finansiell indikasjon el. i tidlig fase. Evalueringen sier følgende om avveiningen mellom ressursbruk i tidlig fase og disse kriteriene: «en eventuell endring av praksis hos Eksportkreditt for å spare ressurser kan derfor også redusere verdien av det samlede tilbudet». Vi stiller oss bak denne konklusjonen. 5.3 Eksportkreditts og GIEKs tiltak Evalueringen peker på at Eksportkreditt og GIEK har iverksatt tiltak for å møte operasjonelle utfordringer. Vi vil her nevne de viktigste tiltakene som er gjennomført eller i prosess nå: 1. SMB-modellen. Eksportkreditt og GIEK lanserte i 2015 en ny modell for SMB-transaksjoner, hvor organisasjonene skal opptre som én virksomhet ut mot kundene. Ikke minst innebærer modellen at Eksportkreditt og GIEK gir et felles finansieringstilbud og benytter langt enklere lånedokumentasjon enn det som er markedsstandard. Vi får svært gode tilbakemeldinger fra kundene som har benyttet løsningen. 2. Felles digital søknad. Eksportkreditt og GIEK lanserte i 2017 en felles, digital søknad om finansiering. Eksportbedriftene trenger kun søke én gang, og informasjonen tilflyter begge organisasjoner. 3. Transaksjonseksellense. Eksportkreditt og GIEK har i løpet av 2017 analysert SMB-modellen og identifisert tiltak som skal forenkle låne- og garantiprosessen ytterligere. Målet er å redusere tiden det tar å gjennomføre en finansieringstransaksjon, og forenkle arbeidet for eksportørene og deres kunder. En stor andel av tiltakene er iverksatt første kvartal 2018, og flere følger. 4. Felles digital kundeportal. Eksportkreditt og GIEK har gjennomført et forprosjekt for å vurdere etableringen av en felles, digital kundeportal. Portalen vil fungere som en digital inngangsport til langsiktig kundefinansiering, hvor eksportørene og deres kunder kan jobbe med finansieringen og følge prosessen steg for steg. Et forprosjekt er avsluttet, og arbeidet fortsetter i 2018. 5. Felles vurdering miljø og sosiale forhold. GIEK gjennomfører vurderinger av miljø og sosiale forhold på vegne av begge virksomheter. Både GIEK og Eksportkreditt har et selvstendig ansvar på dette området, men det er inngått en samarbeidsavtale for å unngå dublering av arbeid, og for å bygge kompetanse som kan benyttes av begge virksomheter. 6. Antikorrupsjon og hvitvasking. Eksportkreditt gjennomfører vurderinger av antikorrupsjon og hvitvasking i SMB-transaksjoner på vegne av begge virksomheter. Både GIEK og Eksportkreditt har et selvstendig ansvar på dette området, men det er inngått en samarbeidsavtale for å unngå dublering av arbeid, og for å bygge kompetanse som kan benyttes av begge virksomheter.
7. Felles kunde- og interessentundersøkelser. Fra 2016 gjennomfører Eksportkreditt og GIEK felles undersøkelser for å bygge kunnskap om hva eksportører, låntakere og relevante interessenter mener om tilbudet og prosessene. Informasjon fra undersøkelsene er viktig grunnlag for endringer i prosessene våre, og ligger bl.a. til grunn for tiltak 1-3. 8. Deling av data. Eksportkreditt og GIEK besitter betydelige mengder informasjon om eksportbedrifter, låntakere og deres transaksjoner. I løpet av 2017 er det gjort et arbeid for å samkjøre våre IT-systemer slik at vi kan dele informasjon og dermed redusere belastningen på bedriftene. 9. Implementeringen av den nye skipsordningen. Eksportkreditt og GIEK koordinerer utvikling av lånedokumentasjon tilpasset den nye ordningen. 10. Samarbeid om å kartlegge eksportfinansieringstilbudet i andre land. NFD har gitt Eksportkreditt og GIEK et felles oppdrag med å lage en slik kartlegging, med leveringsfrist 6. april 2018. 11. Redegjørelse for arbeidet med SMB. NFD har gitt Eksportkreditt og GIEK et felles oppdrag med å redegjøre for hvordan virksomhetene i tiden framover skal jobbe med SMB som eksporterer eller skal eksportere kapitalvarer, med leveringsfrist 1. juni 2018. 5.4 Organisering våre vurderinger Ut fra våre egne kundeundersøkelser opplever vi det er få av respondentene som gir en tilbakemelding om at de opplever organiseringen av GIEK og Eksportkreditt i to enheter som problematisk. De som opplever dette skal selvfølgelig tas på alvor, og derfor jobber vi kontinuerlig for ytterligere forbedringer operasjonelt mellom Eksportkreditt og GIEK for å bedre felles kundeopplevelse. Noen av partene evaluator har snakket med har trukket frem synspunkter på organisering av GIEK og Eksportkreditt, og peker på kompleksitet som en utfordring. Vi registrerer imidlertid at evaluator i liten grad «vurderer. fordeler og ulemper med å ha to aktører», slik oppdragsbeskrivelsen for evalueringen sier. Eksportkreditt og GIEK har ifølge evalueringen tilkjennegitt noe ulike synspunkter på en del av disse spørsmålene. Evalueringens hovedkonklusjon hva gjelder organisering er: «Basert på innsamlet informasjon er det flere forhold som tyder på at effektiviteten i systemet kan forbedres. Likevel fremstår kundene som betjenes alt i alt som relativt tilfredse med tilbudet. Det er også vår vurdering at en del av ulempene som er påpekt ved dagens organisering må veies opp mot fordeler som oppnås med samme organisasjonsform. I tillegg framstår de særlige fordelene og ulempene ved dagens organiseringsform som lite betydningsfulle sammenlignet med verdien av samlet måloppnåelse.» Vi deler denne oppfatningen, og vurderer det slik at det ikke på noen måte er klart at en organisasjonsendring er løsningen på utfordringer med kompleksitet. Vår oppfatning er at dagens utfordringer i større grad er knyttet til tilbudet av virkemidler enn til organiseringen av enhetene som forvalter dem. Organisering bør være en konsekvens av de målene man har og de virkemidlene man tilbyr. Vi mener derfor man må starte med å vurdere hva som er det riktige virkemiddeltilbudet før man diskuterer organisatoriske tiltak. Når det gjelder organisering er det også viktig å påpeke at det å ha to ulike enheter er en effektiv måte å sikre tilgjengelige separate tilbud i det eksterne finansmarkedet for hhv. lån og garantier.
Det lå også klare begrunnelser og vurderinger til grunn for at Eksportkreditt ble opprettet som eget selskap i 2012. Organiseringen ble bl.a. vurdert ut fra statsstøtteregelverket (CIRR-kvalifiserte markedslån) og styringsmessige behov for departementet. Kundeperspektivet var også førende for valg av organisatorisk modell. Vi kan ikke se at disse forutsetningene er vesentlig endret per i dag. Med vennlig hilsen