Når det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema Åse Langballe, seniorforsker Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, seksjon barn og unge. ase.langballe@nkvts.unirand.no 1
2
Hva er det som gjør at det er så vanskelig å oppdage at barn lider? 3
Mammaen til Ingers venninne (nabo) forteller i ettertid: Nabolaget var veldig trygt og godt for barn veldig oversiktlig. Hun hadde jo en far, så jeg syntes kanskje at for en nabo å blande seg inn det var vel kanskje det man skulle gjøre, men Jeg har aldri likt å blande meg I hva folk gjør. 4
Helsesøster på skolen til Inger forteller: Hun klaget over at hun hadde vondt i magen, det er sånn veldig mange barn gjør, da. Og det er klart det kunne helt sikkert vært koblet til seksuelle overgrep. Etter hvert så pratet vi litt og kom inn på mors sykdom. Jeg husker at da jeg kom hjem der at det var veldig mørkt, og det var egentlig ganske trist. Det (temaet overgrep) var vekk i og med at det var så mange andre ting, med moren som var så syk og alt rundt henne 5
Læreren sier: Hun var pliktoppfyllende og flink til å gjøre leksene sine alltid, veldig lett å ha med å gjøre. Beskjeden, tilbakeholden og stillferdig. 6
Det er mange som Inger Fra filmen Hjemme verst 7
Vold i et livsløpsperspektiv (Thoresen & Hjemdal, 2014). Tverrsnittsundersøkelse av norske menn (N= 2092) og kvinner (N=2435) 18 75 år Voldtekt noen gang i livet: 9,4 % kvinner; 1,1% menn 49% av kvinnene som rapporterte voldtekt før 18 år Seksuell kontakt før 13 år: 10% kvinner; 3,5 % menn Seksuell omgang før 13 år: 4% kvinner; 1,5% menn Gjennomsnittsalder seksuell omgang før 13 år: 8 år 8
Vold: Mindre alvorlig vold fra foresatte i barndommen: 33% menn, 27,7% kvinner (lugging, klyping, etc.) Alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen: 5,1% menn, 4,9% kvinner (slått med knyttneve, sparket, banket opp) Både fedre og mødre utøvde volden, selv om fedre/ mannlige foresatte noe oftere var oppgitt som voldsutøver 9
Samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner Nyere forskning, både vitnepsykologisk og utviklingspsykologisk, viser i stor grad til at barnesamtalen er den sikreste måten å få vite om noe er skjedd. 10
Å snakke om det aller vanskeligste I utgangspunktet aldri skadelig å snakke om opplevelser av vold og overgrep med trygge og kompetente voksne Men det er skadelig når: Barnet ikke blir trodd Når det ikke blir tatt på alvor Når det ikke blir beskyttet Når det ikke får noen konsekvenser/ barnet ikke finner noen hensikt 11
Vold og seksuelle overgrep mot barn er underrapportert: Størstedelen av vold mot barn er skjult, hemmeligholdt og underrapportert (Pinheiro, 2006) Barn benekter sine overgrepserfaringer når de blir konfrontert med bevis (Cederborg et al., 2007) Mange barn trenger flere samtaler / tid for å fortelle barna fortalte dobbelt så mye i andre og tredje samtale (Leander, 2010) I en selvrapporteringsstudie blant elever på videregående skole kommer det frem at 60% av de som har vært utsatt for noen type vold i oppveksten forteller det til jevnaldrende. Få (10%) har snakket med politi eller noen i hjelpeapparatet (NOVA, 2006) Den voksnes kompetanse er ofte avgjørende 12
Kvalitative studier av autentiske barnesamtaler (Gamst & Langballe, 2004; Langballe et al., 2010; Langballe & Schultz, under arbeid) På jakt etter barnets initiativ Hva skjer i kommunikasjonen mellom voksen og barn der barnet tar initiativ i samtalen og frivillig utvider sin fortelling? 13
Barns erfaringer fra deltakelse Barna som deltok i avdekkingssamtaler i barnevernet sa at det var både slitsomt og vanskelig, men også godt å fortelle om seg selv (Langballe, Gamst & Jacobsen,2010) Sterkt traumatisert ungdom etter Utøya synes ikke det er spesielt belastende å fortelle om sine traumatiske opplevelser i politiavhør omtrent en måned etter terroren (Langballe & Schultz; under arbeid) 14
Viktige faktorer for å minimere stress i en samtalesituasjon Sosial støtte Følelse av kontroll Få fortelle på sitt eget vis Etablere en meningsfylt narrativ Kunne kontrollere eller begrense eksponering av tidligere erfaringer 15
Pålitelighet De siste 20 årene har et stort antall studier av autentiske situasjoner belyst både styrker og svakheter ved barns forutsetninger for å fortelle om sensitive temaer: Traumatiske minner huskes som regel godt Barn kan gi veldig nøyaktig informasjon Barn kan være svært resistente for press når det handler om selvopplevde hendelser Men barn kan også la seg lede av voksne som har stor makt over dem 16
Bekymring: Avdekking: Avhør: Bearbeiding / behandling: Alle som møter barn: vise interesse og utforske Barnevern, helse, skole, barnehage. Målrettede Samtaler: Ønske om å få vite noe om noe spesielt, utforske Politiarbeid, få vite alt etterforske Psykososiale tiltak innen helsevestenet, barnevern, skole (barnehage) 17
Bekymring og avdekking Når barnet tidligere har sagt litt/ gitt et hint Når det kun er en mistanke/ barnet har ikke sagt noe Ulike måter å nærme seg barnet/ formulere seg 18
Den Dialogiske samtalemetoden (DCM) (Gamst & Langballe, 2004) MÅL: Å åpne opp for barnets spontane, frie fortelling og dermed styrke barnets rettssikkerhet Informasjon som er fremkommet ut fra åpne spørsmål er rikest i innhold og mest pålitelig 19
Et dialogisk og relasjonelt utviklingssyn kan redusere ulikevekt i samtalen Bygger på gjensidighet i relasjonen En to-veis prosess heller enn en informasjonstransport Partene skaper forutsetninger for hverandre Barnet blir sett som et subjekt i sin verden (barneperspektiv) Med retten til å ha sine egne tanker, følelser og opplevelse 20
Utgangspunkt og holdninger Holdninger er vel så viktige som teknikker Barnet er selv ekspert på sin egen virkelighet Selv små barn, helt ned i tre - fire års alder kan gjenkalle og fortelle om selvopplevde hendelser i sine liv Barn må føle seg trygge for å ville eller tørre fortelle om sine overgrepserfaringer Samtalens forløp er den voksnes ansvar Barn blir aldri bedre til å fortelle enn det de voksne er til å lytte Barn trenger varsomme, tydelige og direkte voksne Barn trenger tid Det er en fin balanse mellom ikke å gi seg så lett, og å presse et barn. Å tørre å spørre og å stoppe i tide Barn som er overgrepet er vare på de voksnes signaler og reaksjoner 21
Den Dialogiske Samtalemetodens områder (Gamst & Langballe, 2004) De fysiske rammene for samtalen (et egnet rom) Gjennomføringen av samtalen er inndelt i faser Fasene har spesifikke spørreformuleringer Sentrale temaer i samtalen utdypes på flere plan Nonverbal kommunikasjon 22
De fysiske rammene for samtalen Finn et passende tidspunkt Et sted hvor begge parter kan føle seg komfortable/ trygt Et sted hvor man kan sitte i fred, uforstyrret Rydd vekk elementer som kan forstyrre samtalen Det kan være en hjelp å ha tegnesaker tilgjengelig (annet materiell, hjelpemidler) Det kan være en hjelp for barnet å ha noe i hendene, for eksempel et kosedyr barnet bryr seg om Ha blyant og papir tilgjengelig for deg selv. Skriv ned hva du spør om, hvordan du spør og hva barnet sier/ gjør: «Det du forteller meg nå er så viktig at jeg vil skrive det ned» 23
METODETILNÆRMING, FASEOPPBYGGING FORBEREDENDE FASE KONTAKTETABLERING INNLEDENDE PROSEDYRER INTRODUKSJON TIL TEMA FRI FORTELLING SONDERENDE FASE AVSLUTNING Gamst & Langballe, 2004
Forberedelse Egen forberedelse mentalt og saksrettet Hva vet jeg? Hva tenker jeg om barnets situasjon? Hva gjør situasjonen med meg? Hvordan kan jeg formulere meg? Hvordan kan jeg komme til å reagere hvis jeg får høre noe ubehagelig? Hvem kan eventuelt være til hjelp i etterkant av samtalen (støtteperson)? Hva kan samtalen føre til for barnet? Hva kan samtalen komme til å føre til av tiltak? 25
Forberedelse av barnet Skape forutsigbarhet Si at du ønsker å snakke med barnet Være tydelig på hva samtalen skal handle om Avtale tid og sted 26
Kontaktetablering (Gamst & Langballe, 2004) Legge et grunnlag for kontakt her og nå Samtale om noe alminnelig (trygt) Vise interesse Vise at du har til hensikt å lytte Eksemplifisere dialog, en samtale hvor begge bidrar 27
Innledende prosedyrer (Gamst & Langballe, 2004) Motivere Jeg er vant til å snakke med barn som har opplevd/ sett forskjellige ting For å hjelpe deg, trenger jeg å få vite hvordan du har det (hvordan det er å være deg). Det er du som vet det best Vi har god tid Jeg vil først lytte til deg, så kan jeg stille spørsmål etter det 28
Introduksjon til tema (Gamst & Langballe, 2004) Når barnet har fortalt noe: Ta tak i det barnet tidligere har fortalt, åpent og målrettet: «Du viste meg/ fortalte det ønsker jeg å få vite mer om.» Vag mistanke/ bekymring En trakteform fra det åpne til det spesifikke Introdusere konteksten 29
Fri fortelling (Gamst & Langballe, 2004) Barnet forteller med flere ytringer Drive barnets fortelling fremover: Åpne spørsmål Imperativ form: fortell Aktiv lytting bekrefte verbalt og nonverbalt/ gjenta/ oppsummere Pause/ stillhet 30
Sondering/ oppklaring (Gamst & Langballe, 2004) Åpne nøkkelspørsmål Du fortalte at fortell meg mer om det Utdype tematisk Metakommunisere Direkte avklarende spørsmål: Ja/ nei 31
Tematisk innhold i barnets beskrivelser (Gamst & Langballe, 2004) Indre lag/ opplevelsesbeskrivelser Midtre lag/handlingsbeskrivelser Ytre lag/ kontekstuelle forhold 32
Tematisk brutt interaksjon (Gamst & Langballe, 2004) Avhører MIDTRE LAG Huske første gangen det skjedde MIDTRE LAG Hvordan ble B kysset YTRE LAG Hvor gammel var B da YTRE LAG Om B har begynt på skolen MIDTRE LAG Han har befølt brystene og tissen til B YTRE LAG Hvor skjedde det Barn MIDTRE LAG Det begynte med en hemmelighet Det begynte med kyssing MIDTRE LAG Han kysset på munnen MIDTRE LAG Husker bare det som har skjedd YTRE LAG Det begynte før skolestart MIDTRE LAG Og tatt fingeren inni YTRE LAG I huset til bestefar, i huset vårt, i kjelleren, på badet, på soverommet, kjøkkenet, på biltur 33
Tematisk sammenheng (Gamst & Langballe, 2004) Avhører MIDTRE LAG Hva hendte siste gangen MIDTRE LAG Hva som skjedde i dusjen MIDTRE LAG Hvordan han gjorde det MIDTRE LAG Hva var det for noe mer han gjorde MIDTRE LAG Hvordan begynte dusjingen Barn MIDTRE LAG Siste gangen skjedde det i dusjen MIDTRE LAG Han tok munnsex på B MIDTRE LAG Tok tissen sin inn i B s munn MIDTRE LAG Ikke noe spesielt MIDTRE LAG Han spør om å være med å dusje, B sier ja, B vil ikke, vil aldri det, sier hun dusja i går, han sier B trenger å dusje 34
Mer om DCM: Gamst, K.T.& Langballe, Å. (2004). Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Institutt for spesialpedagogikk, UIO Langballe, Å. & Gamst, K.T. (2006). En dialogisk tilnærming til kommunikasjon med barn».i: Samtaler med små barn i saker etter barneloven, BLD. Langballe, Å, Gamst, K.T: & Jacobsen, M: (2010). Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse. NKVTS: Rapport 2010 Gamst. K.T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler. Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget Langballe, Å. (2011). Avdekkende samtaler med voldsutsatte barn. I: Barn i Norge 2011- Vold og traumer. Voksne for Barn Langballe, Å. (2011). Den dialogiske barnesamtalen. Hvordan snakke med barn om sensitive temaer. NKVTS rapportserie. Davik; T. & Langballe, Å. «Du får bare gjøre så godt du kan». Utfordringer og dilemmaer ved avhør av barn i førskolealder. Lov & Rett, 1, 2013. 35