UTVIKLINGSPLAN. Engesland vekst og utvikling til bygdefolkets beste

UTVIKLINGSPLAN Engesland vekst og utvikling til bygdefolkets beste

1. FORORD Du sitter nå med utviklingsplanen for Engesland foran deg. Denne planen har blitt utarbeidet for at den skal være til nytte for bygda og bygdefolket. Styret i Vegusdal Ve og Vel (VVV) er ansvarlig for innholdet i denne planen. Planen hadde ikke blitt en realitet hvis ikke bygdefolket aktivt hadde tatt del i arbeidet. Planen skal fremme Vegusdals interesser og gjenspeile bygdas egne tanker og ideer om hva som skal skje på Engesland i åra framover. Det er tre viktige forutsetninger som har gjort det mulig å lage denne planen: Birkenes kommune, som har satset på bygdeutvikling og satt Engesland på kartet Bygdeutviklingsprosjektet LISA, som faglig og økonomisk har gjort arbeidet mulig og sist men ikke minst Vegdølene som har villet og evnet mobilisere til beste for bygda Dette skal være en levende plan. Det betyr at prioriteringer og tiltak skal kunne endres hvis forholdene tilsier det. Det er VVV-styrets håp at denne planen skal være et godt redskap i utviklingsarbeidet i bygda! Engesland, juni 2011 Gerd Inger Engesland Leder i Vegusdal Ve og Vel

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 2. Hva er en lokal utviklingsplan? Hva sier kommuneplanen? 3. Bakgrunnsmateriale 4. Situasjonsanalyse 5. Beskrivelse av planprosessen 6. Deltakere i prosessen 7. Planinnhold 8. Tiltaksplan 9. Oppfølging av tiltaksplanen

1.1 INNLEDNING Birkenes kommune har satt bygdeutvikling på dagsorden Birkenes kommunestyre gjorde våren 2009 vedtak om at satsing på søke å sette i verk spesielle tiltak for å skape en positiv utvikling i det man kan kalle distriktsdelene av kommunen. Disse bygdene, som av ulike årsaker hadde fått en mindre positiv utvikling enn de hva som hadde vært tilfelle for de mer sentrale strøk av kommunen, skulle vies spesiell oppmerksomhet. Kommunen satte med andre ord bygdeutvikling på dagsorden. Dette arbeidet, som skulle skje i samarbeid med nabokommunene Vennesla, Evje og Hornnes og Songdalen, bygde på noen bestemte forutsetninger: 1) Man hadde i distriktene uutnyttede naturgitte og fysiske ressurser 2) Man hadde ubrukte menneskelige ressurser 3) Man hadde et potensiale for å utvikle alle disse ressursene. Man ville satse på å skape grobunn for bedre arbeidstilbud på bygdene, mer attraktive bygdesentra, bedring av offentlige og private servicetilbud, økning i folketallet. Satsingsfeltene ville være innen næringsutvikling, turismeutvikling, gründerbistand og stedsutvikling. Man erkjente at den viktigste drivkraften til å oppnå dette finnes lokalt, det vil si at engasjement fra bygdefolket selv var den viktigste forutsetningen for å lykkes. Man måtte skape en mobilisering lokalt for bygda og bygdas positive utvikling. Her måtte ressursene som finnes i bygdesamfunnet fullt ut utnyttes; ressursene til enkeltpersoner, eksisterende næringsvirksomheter og organisasjoner, frivillige lag og foreninger osv.

1.2 LANDSBYGDSUTVIKLING I SKANDINAVIA - LISA LISA-prosjektet gir store muligheter Det treårige nordiske bygdeutviklingsprosjektet LISA, Landsbygdsutvikling i Skandinavia, gir store muligheter til å vesentlig forsterke denne innsatsen og gir samtidig arbeidet nye dimensjoner. 16 partnere fra Norge, Sverige og Danmark jobber for å utvikle bygdene, og i Norge er fem bygder valgt ut som satsningsområder. Herefoss og Engesland i Birkenes kommune, Kilen i Songdalen kommune, Hægeland i Vennesla kommune og Evje sentrum i Evje og Hornnes kommune. Prosjektet gir økte ressurser til læring og kompetanseutvikling, idet man får økte personellmessige og økonomiske ressurser både i form av større egeninnsats fra kommunalt ansatte, mer midler til ekstern bistand, et reisebudsjett som gir muligheter for utveksling av kompetanse mellom kommunene i Norge og mellom disse kommunene og deltakende kommuner i Sverige og Danmark. Dette kommer de tjenestemenn som arbeider i prosjektet til gode, men ikke minst gir det rom for folk i bygdene å komme ut å lære og dele sin kompetanse. Dette over kommunegrensene i Norge og over landegrensene. LISA er et Interreg IVA-prosjekt i Kattegat-Skagerrak-regionen. Mer informasjon om LISA på www.lisakask.no

2. EN LOKAL UTVIKLINGSPLAN 2.1 Hva er en lokal utviklingsplan Utviklingsplanen for Engesland er en lokalplan som uttrykker bygdefolks egne meninger om hvordan framtida i bygda skal være. 2.2 Hva inneholder planen Planen inneholder bygdefolks visjoner, målsettinger, virkemidler og tiltak. Det skal være en blanding av små tiltak, kortsiktige tiltak og langsiktige tiltak. Stedsutvikling er et sentralt element i planen. 2.3 Hva skiller en slik plan fra en ordinær kommunal plan Planen er ikke en vanlig kommunal plan. Det er bygdefolkets egen plan. Bygda er planeier. Bygdefolk er selv ansvarlig for å gjennomføre tiltakene i planen. 2.4 Fordeler med denne type planlegging Gjennom dette arbeidet har bygda, først og fremst i VVV, fått trening i å tenke konsekvensorientert, målrettet og langsiktig. Bygdefolk får et mer bevisst forhold til hva som kan skape vekst og utvikling i bygda. Planen kan virke samlende i bygda (oppslutning om felles mål). Bygdefolk har fått og vil få trening i gjennomføring av små og store prosjekter. Bygdefolk får god erfaring i påvirkningsarbeidet overfor kommunen og andre offentlige myndigheter. 2.5 Kommuneplan for Birkenes 2010-2021 Ved arbeidet med utviklingsplanen har Vegusdal Ve og Vel (VVV) tatt hensyn til de føringer som finnes i annet kommunalt planverk, spesielt kommuneplanen. Vi tar derfor inn en del av disse føringene i denne planen: Plan- og bygningsloven i Norge pålegger kommunene å utføre løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling. Kommuneplanen skal ligge til grunn ved at all planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Per 1. januar 2010 hadde Birkenes kommune 4.689 innbyggere. Over halvparten av kommunens innbyggere bor i tettsted (Birkeland, Herefoss, Engesland), mens resten av kommunen har spredt bebyggelse. Svak vekst de første årene etter 2000 er nå erstattet av økende vekst. Både i 2008 og 2009 viser vekst på ca 2%. Prognoser for befolkningsutvikling i Birkenes kommune viser fortsatt vekst. SSB`s modell (middel verdier) viser at det i 2020 vil være anslagsvis 5.582 innbyggere i kommunen. Prognoser over den yngre del av befolkningen viser at det 9 år frem i tid (2020) vil finne sted en økning i antall barn og unge i aldersgruppen 0 14 år. Veksten tilsvarer en økning på ca. 5 skoleklasser og 50 barnehageplasser. Veksten forventes også å fortsette etter 2020. I den andre enden, aldersgruppen fra 65 80 år vil nær fordobles i tida frem til 2020. Disse tallene vil helt klart få innvirkning på utviklingen både på Herefoss og Engesland.

Tilgang til ADSL for Herefoss er etablert, og det jobbes med tilsvarende løsninger for Engesland og Herefoss. Mobildekning er blitt bedre for den indre del av kommunen med oppstart av mobilsentral på Senumstad, en mil nord for Birkeland sentrum. Det finnes likevel, spesielt i Vegusdal, som er uten tilfredsstillende dekning. Birkeland tar mye av befolkningsveksten i kommunen. Det er et uttalt ønske å sikre levende bygdesamfunn i Vegusdal og Herefoss På Herefoss er det avsatt et boligområde på platået sør for skolen, og et mindre område for utvidelse av boligfeltet Gåsehagen. I tillegg til tidligere avmerket område ved Herefoss stasjon skulle behovet være dekket for lang tid fremover. På Engesland har man lagt vekt på fortetting av sentrum, når man har avsatt området for framtidig boligbygging. Kommuneplanen legger opp til at folk skal kunne etablere seg i landlige omgivelse i kommunen. Aktive grender, god plass og mye natur er for mange attraktivt. Ved tilrettelegging for spredt boligbygging i LNF-områder kan kommuneplanen bidra til å styrke lokalmiljøene. Herefoss og Engesland anses å ha tilstrekkelig med arealer avsatt til næringsformål. Kommuneplanen for Birkenes kommune legger opp til større fleksibilitet i forhold til næringsvirksomhet i landbruksområder. Og som kan bidra til å opprettholde kulturlandskapet. Gjengroing er i dag en av de største utfordringer for dagens landbruk. Nye bestemmelser i kommuneplanens arealdel åpner for utvidet næringsvirksomhet i tilknytning til landbrukseiendommer i visse områder. Kommunen ønsker å beholde og utvikle tettstedenes grønnstruktur ved blant annet aktivt å ta vare på sentrumsnære grøntområder.

3. BAKGRUNNSMATERIELL 3.1 Historisk og politisk utvikling på Engesland Gamle Vegusdal kommune ligg på heiedraget mellom Otradalføret og Tovdalen, men rekk ikkje ned i desse dalføra på nokon kant. Omkring 1350 var namnet skrive Veikolfsdale (tolka som vesle ulv). På garden Vegusdal stod ei stavkjørke frå om lag 1200. I 1867 blei ny kjørke vigsla på Engesland, og gamlekjørka på Vegusdal blei seld på auksjon i 1868. Evje og Vegusdal var felles formannsskapsdistrikt frå 1837-1877. Frå 1. januar 1877 blei Vegusdal skild frå Evje og blei dermed eigen kommune. Etter å ha vore eigen kommune i 91 år, blei Vegusdal slått saman med Herefoss og Birkenes til Birkenes kommune i 1967. Samferdsel Dei viktigaste vegane ut or bygda var Allmannavegen eller Futevegen, Evje-Arendal frå 1840-åra, og Varpevegen, Vegusdal-Kristiansand opna i 1869. Sørlandsbanen med stasjonane Fidjetun og Oggevatn blei opna i 1938. Dessverre er stasjonane for lengst lagde ned. Busetnad Busetnaden i bygda ligg spreidd med Engesland som det geografiske midtpunktet. Heilt fram til 1950-talet var det 10 skulekretsar i bygda, så det var ikkje bruk for skuleskyss. Skulekretsane var Heimdal, Retterholt, Nygard, Vegusdal, Vatne, Dovland, Engesland, Sørli, Skreros og Fjermedal. I Vegusdal tok fast busetjing til i Folkevandringstida (omlag 400-570 e.kr.). Dei fyrste gardane blei kalla landnåmsgardar (landnåm=ta land). Døme på slike gardar er Skreros, Belland, Heimdal, Engesland, Dovland, Vatne og Vegusdal. Nå er der i Vegusdal 104 gardsbruk, 26 småbruk og 93 hus. Tala er tatt frå Gards-og ættesoga. Nokre hus er bygd seinare. Fornminne I 2001 blei det funne ei steinøks, ei såkalla Nøstvedtøks frå eldre steinalder ved Ljosevatnet. Øksa er 6-8000 år gamal. I 1982 fann ein tyskar 3 stokkebåtar i Haukomvatnet, den eldste frå omlag år 1000. Denne båten er nå på Fjermedalsmuseet. Ved Haukomvatnet er der godt synlege spor etter jarnvinnetida. I 1912 blei det gjort eit stort gravfunn på Skreros. Gravfeltet heiter Skollhaugane, og er frå Folkevandringstida. Funna er svært rike. Langs dei gamle ferdselsvegane finn ein likkviler, bruled, varp og knyllingar (stein lagde opp som vegvisar). På Vegusdal blei det i 1918 funne ein angelsaksisk sylvmynt frå Vikingtida i ein gravhaug. Elles er det funne sverd, spyd, nålebryne, vektlodd, knivar mm i gravhaugar på fleire gardar i Vegusdal. På Engesland nær kjørka stod den gamle offerfurua Kvinartolla.

Engesland er det naturlege sentrum i Vegusdal med 1-10 skule, barnehage, kjørke, butikk og bank.

3.2 Infrastruktur Engesland sentrum er lokalisert til krysset mellom riksvei 454 og fylkesvei 460. Avstanden til Birkeland er ca 30 km, til Vennesla ca 40 km og til Kristiansand ca 55 km. Vegstandarden er dårlig, svingete og smal og til dels trafikkfarlig. Flere steder er vegen slik den var ved åpningen, og trafikkmengden har økt betraktelig siden den gang for snart 100 års siden. Ikke minst av tyngre kjøretøy. Nærmeste jernbanestasjon er Vennesla langs Sørlandsbanen. Fra Engesland til Vennesla er det en kjøretid på tre kvarter. Til Kristiansand er kjøretiden en time med ferjeforbindelse til kontinentet. Avstanden til nærmeste flyplass, Kjevik, er også en time. Det er daglig bussforbindelse (skolebuss) til Vennesla og Kristiansand. I tillegg er det god bussforbindelse i tilknytning til Riksvei 42, Evje og Arendal. Til kommunesenteret Birkeland er det ingen offentlig transportmiddel. I deler av Vegusdal er nettilknytning (bredbånd) svært dårlig. Bygda har elektrisk kraft som energiforsyning. Andre former for energi er ikke er det ikke behov for og således ikke utbygd. 3.3 Befolkningsutvikling og bosetning Folketallet i Vegusdal er stigende i positiv retning. I år 2000 bodde det i bygda 473 personer. 10 år senere, i 2010, var innbyggertallet steget til 523. Det betyr en befolkningsvekst på 50 personer. Den største veksten er i aldersgruppene fra 10-14 år, 40-44 år og 65-69 år. Tallene som trekker ned er i alderstrinnet 70 til 89 år, det vil si pensjonistgenerasjonen. Det gledelige er at det blir stadig flere barn og unge i Vegusdal. På de siste 10 årene økte den befolkningsgruppen med 48 personer. Spesielt de 3 siste årene var økningen markant. Den oppvoksende slekt gir tro på fremtiden for Engesland og Vegusdal. Samletabell for alle grunnkretsene i Vegusdal (Væting, Vegusdal, Sundstøl, Skreros, Dovland og Hovland): Aldersgruppe 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0-4 år 35 33 34 26 27 31 28 32 38 44 45 5-14 år 44 51 59 69 67 69 64 74 77 78 86 15-19 år 37 35 31 30 33 30 31 31 25 35 33 20-39 år 110 120 113 118 121 125 122 120 120 116 121 40-59 år 139 143 135 134 132 133 120 125 123 131 137 60-79 år 80 78 84 85 80 80 77 82 85 87 84 80 + 28 32 33 33 33 26 25 21 16 16 17 SUM 473 492 489 495 493 494 467 485 484 507 523 Bosettingsstrukturen i Vegusdal er spredt der husene, de små gårdsbrukene ligger i klynger eller enkeltboliger med god avstand til naboen. Engesland er det naturlige sentrum som må utvikles til et enda bedre og attraktiv møteplass. Et nytt boligfelt, Sollia styrker sentrumsfunksjonene. Boligsammensetningen gir utfordringer. Vegen er kort til andre bygdesentra, som Evje, Birkeland og Vennesla. Lekkasjen til disse er ikke med på å styrke den lokale nærbutikken, blant annet. Og desto viktigere er det å planlegge sentrumsnære boliger og samtidig gjøre Engesland mer innbydende.

3.3.1 Hva slags tanker har VVV om fremtidens boligpolitikk? VVV vil med dette komme med noen signaler fra bygdas befolkning i denne saken. Dette er signaler som vi har fått gjennom folkemøter og gjennom møter i VVV og i undergruppa «Neste Skritt». 1. Styrking av sentrum på Engesland. Det er stor enighet om at dette er det som må prioriteres høyest. Da styrker man butikken, som er en avgjørende faktor for at ei bygd skal fortsette å fungere godt. Kommunen må sette i gang arbeidet med en sentrumsplan/reguleringsplan for Engesland. I denne må der selvsagt inn løsninger for vann og kloakk. 2. Fortetting av sentrum landsbytanken. Der er forholdsvis spredt bebyggelse på Engesland, en mener at det vil styrke sentrum å fortette eksisterende bebyggelse. Dessuten vil det trolig være gunstig økonomisk både med tanke på utbygging av vannverk og renseanlegg, samt at det vil gjøre boliger rimeligere for kjøpere. 3. Boligfelt nær sentrum. Flere grunneiere har meldt sin interesse for å legge ut boligfelt på Engesland, det er dermed ikke vanskelig å skaffe tomter. Det en har sett i prosessen som har foregått i 2009, er at det stilles så store krav til utbyggerne at det trolig vil være økonomisk umulig for dem å gjennomføre planene. En tenker da på krav som gang- og sykkelsti, lekeplass, lys mm. Slike krav kan en nok stille til tomteutviklere i Birkeland sentrum der en med sikkerhet kan få solgt store mengder tomter. På Engesland må en kanskje regne med at en er heldig om en får solgt 4-5 tomter. Det blir da en altfor stor økonomisk belastning for en privatperson å gjennomføre slike fellestiltak. Dersom dette er absolutte krav fra myndighetene, mener en at kommunen må ta denne delen av utbyggingen. Helt konkret: Veilys, lekeplass, samt fortau og gang- og sykkelstier må kommunen ta ansvar for i Engesland sentrum. 4. Kommunalt boligfelt. En mener at Boligpolitikkgruppa bør vurdere om det er mulig at kommunen legger ut et boligfelt på Engesland 5. Ulike boligtilbud. Der har kommet fram klare ønsker om ulike boligtilbud: Enebolig med store eller små tomter selveier, Leiligheter, små og store, for ungdom i etableringsfasen og for seniorer selveier, Leiligheter for eldre, kommunale leie, Mulighet for å bygge utenfor sentrum og boligfelt - selveier. 6. Gjøre sentrum vakrere. Kulturlandskap, butikken, området rundt elva og tursti. Her er VVV i gang med et arbeid i samarbeid med kommunen og fylkesmannen. 7. Møteplass i sentrum. F.eks. kafedrift i banklokalene. Det er signalisert at banken blir nedlagt og at butikken eller andre da kan få disponere disse lokalene. Møteplass for unge og eldre. 8. Veien i sentrum. Dersom en skal tenke 20-30 år fram i tid, må en også tenke gjennom hvor veien skal gå. Skal den gå der den er nå? Der foreligger planer fra Statens Vegvesen om å legge veien utenom sentrum, nærmere Ljosevannet. VVV ser både fordeler og ulemper med å la veien gå gjennom sentrum som nå. Tungtrafikk er et problem for fotgjengere og syklister og sentrum vil bli roligere uten gjennomgangstrafikk. Samtidig ser en at bruk av bensinpumpe og butikk kan minke dersom veien legges utenom sentrum, og det ønsker vi ikke. Det kan også tenkes en befolkningsøkning som gjør at dette ikke har så stor betydning. En mener at det uansett er viktig at dette spørsmålet utredes i forbindelse med en sentrumsplan. 9. Føringer fra kommunen for bygging i sentrum. Det bør absolutt legges noen føringer for hvordan bygging i sentrum skal foregå. Plassering, hustyper, takvinkler, farger med mer. 10. Kommunalt stimuleringstilskudd. Mange kommuner gir et tilskudd til førstegangsetablerere i utkantområder. Dette gjorde Birkenes også tidligere. En vil be gruppa vurdere å gjeninnføre denne ordningen.

3.4 Nærings- og arbeidsliv Næringsvirksomheten består vesentlig av mindre håndverksbedrifter og virksomheter i tilknytning til gårdsbruk. Gårdsturisme er et felt i vekst. Røyland Gård er bærebjelken innen gårdsturisme, med tilbud som trekker folk og besøkende fra hele regionen. På Engesland er registrert ca 20 firmaer. Engesland har egen butikk med flere servicefunksjoner, bl.a. drivstoffanlegg (etablert og drevet av et folkeeid aksjeselskap). En stor del av næringslivet består av enmanns- eller deltidsbedrifter skapt av bygdefolk. Verdiskapingen på Engesland er betydelig sett i forhold til folketallet. Utpendling til andre kommuner, spesielt Vennesla, Kristiansand og Lillesand. 3.5 Offentlig virksomhet og foreningsliv Engesland har egen barneskole og ungdomsskole, og barnehage (nylig utvidet). I bygda er det også grendehus, bedehus og kirke. Butikk og eget drivstoffanlegg er også på plass, to viktige elementer for lokalsamfunnet, Vegusdal. I Vegusdal finnes et vidt spekter av frivillige lag og foreninger. Disse dekker nær sagt alle aldersgruppers behov og ønsker. Dugnadsarbeidet er imponerende, et viktig element for å skape trivsel og at Vegusdal er ei god bygd å bo i. Idretten står sentralt i bygda og er organisert under IL Gry. I friidrett og ski er det spesielt høy aktivitet. IL Gry har lange tradisjoner på å hevde seg i langrennssporet. På 1970-tallet tok klubben flere medaljer i NM i stafett. På anleggssiden disponerer klubben idrettsplass, hoppbakke, ballbinge og lysløype. Siste tilskudd var innkjøp av en brukt løypemaskin til oppkjøring av skiløyper. På anleggssiden råder Vegusdal Skytterlag over egen skytebane. Det kristne miljøet er organisert innenfor kirken og bedehus. Her er aktiviteten høy med møtevirksomhet og en rekke tilbud for barn og unge, blant annet eget barnekor og fredagstreffen. Ungdomslagsbevegelsen har i årtider gjort seg gjeldene innenfor bygdas kulturliv. Arrangementer og tilstellinger skjer jevnlig i regi av UL Heimtun.Spesielt i de senere år har revyer skapt oppmerksomhet og god tilstrømming av publikum i og utenfor Vegusdal. I den senere tid er en nedlagt skole pusset opp for å skape tilbud for ungdom. Betydelig dugnads- og pengeinnsats er lagt ned. Vegusdal Bygdekvinnelag tiltrekker seg stadig nye generasjoner damer. De samles jevnlig til møter og turer. Om medlemstallet er nedadgående, holder Vegusdal Mållag tritt. Samarbeidet mellom lag og foreninger må sies å være bra. I fellesskap står de bak ungdomstiltaket; Åpen hall, en aktivitet i bygdas gymnastikksal.

3.6 Natur Engesland har en vakker og variert natur, med vann, skogkledde områder, åpne kulturlandskaper. Her er gode muligheter til å utnytte naturen på ulikt vis; til rekreasjon, vandring, bærsanking og fisking. Arealet er stort og delvis uutnyttet og gir derfor gode utviklingsmuligheter til så vel sentrumsutvikling, som boligutvikling og utvikling av frilufts- og fritidstilbud. Engesland har et godt utviklet nett av turstier og disse er gjort kjent ved utarbeiding av eget turstikart med oversikt over alle tilbud. Sommeren 2011 åpnes en sentrumsnær kulturhistorisk sti. Orienteringskart er nå klart til å tas i bruk.

4. SITUASJONSANALYSE AV ENGESLAND Engeslands komparative fordeler og ulemper - i tilfeldig rekkefølge. Fordeler Sentralt plassert ved riksvei 41 Voksede innbyggertall en økning på 50 personer de siste 10 år Klart definert sentrumsområde uten miljøproblemer Tilstrekkelig, attraktive arealreserver til boligutbygging Nye boligtilbud er under utvikling i privat regi Utviklingsorientert befolkning Variert lag- og foreningsliv Entreprenørskap karakteristisk for befolkningen Kommunale tilbud som skole, bibliotek og barnehage Kolonialbutikk med bensinpumpe Spennende kulturlandskap Eget bygdemuseum Bevarte kulturminner Nærhet til ro og stillhet Flere typer idrettsanlegg Godt representert i kommunestyret og utvalg Ordfører og rådmann som bryr seg Fortsatt aktive bønder Gårdsturisme-spydspiss Gode tur- og friluftsmuligheter sommer og vinter Ulemper For svakt befolkningsgrunnlag for å utvikle private servicetilbud Sentrum lite utviklet med service-bedrifter og møteplasser Et svakt næringsliv med få arbeidsplasser Befolkningen bor spredt Dårlig utbygd infrastruktur (vann/renseanlegg) Dårlig veinett For liten til å få den rette, forventede vekst For store økonomiske investeringer (nytt bygg) til å beholde butikken.

Potensialet for ny nærings- og turistvirksomhet Hva gjør Vegusdal attraktivt for ny næringsetablering? - Avsatt areal til nytt industriområde i kommuneplanen - Planlegges nytt område for forretningsetablering i sentrum - Nærhet til Evje, Kristiansand og Lillesand. - Kommunen har økonomiske virkemidler ved nyetableringer i regionalt næringsfond. - Etablert næringsmiljø innen håndverk (lafteproduksjon, snekker, rørlegger osv.) - Muligheter for utvikling av tilleggsnæringer til gårdsvirksomhet, f.eks.innen saft og sylt - Lokaliteter for konferanser og lignende Hva gjør Vegusdal til et attraktivt besøksmål for turister? -Jakt og fiske og bruk av naturen til f eks bærplukking - Gode muligheter for utvikling av camping- og bobiltilbud - Gode overnattingstilbud - Kirka - Utallige tur- og friluftsmuligheter både sommer og vinter - Sykkelmuligheter på lite trafikkerte veier og på naturstier - Egne nyutviklede tur- og opplevelseskart

5. BESKRIVELSE AV UTVIKLINGSPROSESSEN 5.1 Prosessen steg for steg Allerede før igangsetting av bygdeutviklingsprosjektet, hadde lokalbefolkningen (2008) engasjert seg i VVV. Det arbeidet hadde to formål: Skape og utvikle aktiviteter rundt butikken, og legge til rette for mer langsiktige tiltak til bygdas beste. De mange frivillige lag og foreninger har i lang tid drevet samfunnsmessig innsats for så vel medlemmer som bygda generelt. Utviklingsplanen for Engesland er en lokal plan for bygda som er utarbeidet i nært samarbeid med VVV. Planen er utarbeidet som en konsekvens av det mobiliseringsarbeid og utviklingsarbeid som har funnet sted i bygda og parallelt med fremdriften av dette arbeidet. Planens grunnlag, forutsetninger og konklusjoner med tiltaksplan har fått tilslutning gjennom behandling i godt besøkte folkemøter. 5.2 Første folkemøte Det første folkemøtet fant sted senvinteren 2009. Møtet samlet over 100 personer. Det var informasjon fra enkeltpersoner, representanter fra næringsliv, lag/ foreninger, boligbygging, bygdas butikk og om LISA-prosjektet. Ut fra det som fremkom på møtet om fremtidige utfordringer og muligheter for Engesland og Vegusdal, ble det vedtatt endelige arbeidsgrupper til å arbeide videre med sakene. Se under punkt 7.3. 5.3 Andre folkemøte Andre folkemøte på Engesland ble holdt våren 2010. Dette var et møte hvor det ble informert om hva enkeltgruppene holder på med, fra styret i VVV, om situasjonen til butikken og boligbygging. Møtet var også årsmøte for VVV. Møtet var besøkt av i underkant av 100 personer. 5.4 Fellesmøter for arbeidsgruppene På Engesland er opprettet arbeidsgrupper for en rekke temaer. Gruppene har hatt flere fellesmøter hvor status for arbeidet har blitt orientert om og utfordringer i arbeidet framover har blitt drøftet. Gruppenes mandat innen hvert sitt felt er å finne fram til og prioritere de tiltak en vil arbeide videre med tanke på realisering. Styret i VVV har det overordnede ansvaret for gruppenes arbeid. Dessuten arbeider styret med tiltak i egen regi rundt mer kortsiktige tiltak (kafedrift i butikken, blomsterdag, julemoro etc.). Alle medlemmene i gruppene har fått orientering om forventninger til resultatet av arbeidet, retningslinjer for arbeidet, tidsfrist for ferdigstillelse. 5.5 Tredje folkemøte Tredje folkemøte ble arrangert våren 2011, 31. mars, i gymsalen på skulen. Folkemøtet var delt i to bolker. Første del var årsmøte i Vegusdal Ve og Vel (VVV). Her var det blant annet informasjon om det som rører seg i to av undergruppene; kultur- og turstigruppa. Et annet interessant element i den delen var at Inger Karlsson fra Falkenberg kommune og Lena Hagmann fra Hylte kommune informerte om hva som skjer i deres LISA-bygder. Del 2 var i sin helhet vinklet inn mot attraktivt boende. Planer, kart og skissert ble presentert over fremtidens Engesland sentrum. Dette ble fremlagt av sentrumsgruppa Neste skritt. I små grupper diskuterte bygdefolket det fremlagte materialet. I løpet av den prosessen kom det frem flere konkrete ideer til nye tiltak. Mellom 60 og 70 personer i alle aldre møtte opp på folkemøte 3. Det beviser at vegdølene er opptatt av bygda si og dets fremtid.

5.6 Fellesmøte om gruppearbeid Etter siste folkemøte planlegges avholdt et nytt fellesmøte for gruppene, hvor man drøfter synspunkter fremkommet i folkemøtet. Gruppene gjør opp ny status for sitt arbeid. 5.7 Fjerde folkemøte Møtet planlegges i oktober/november 2011 hvor endelige forslag fra arbeidsgruppene legges fram inkl. stedsutviklingsplanen. Folkemøtet skal gi sine reaksjoner tilbake (kommentarer, synspunkter). 5.8 Styret i Vegusdal Ve og Vel (VVV) konkluderer Januar/februar 2012 skal VVV konkludere på innholdet i den lokale planen, herunder stedsutviklingsplanen og tiltaksdelen av planen. 5.9 Administrativ sluttføring, distribusjon og orientering Våren 2012: Prosjektmedarbeiderne sluttfører arbeidet med planen. Planen trykkes og distribueres. Det orienteres om planen til kommune, andre offentlige instanser og samarbeidspartnere for øvrig. 5.10 Femte og siste folkemøte Mai 2012 avholdes siste folkemøte i prosjektperioden. Planen gjennomgås.orientere om hvor langt gjennomføring av planen er kommet. Orientering om/drøfting av utfordringer og muligheter planen gir. VVV får som oppgave å forvalte planen og arbeide for gjennomføring av plantiltak. 5.11 Oppfølging av planarbeidet etter utløpet av prosjektperioden Det legges opp til at bygderådet får som oppgave å forvalte planen og lede arbeidet med gjennomføring av plantiltak. Bygderådet vil også måtte ha ansvaret for å ajourholde og oppdatere planen. Planen skal ikke være et statisk dokument, men levende», slik at nye innspill, nye forutsetninger hele tiden må kunne innarbeides i planen.

6. DELTAKERE I PROSESSEN Under ledelse av VVV har en rekke instanser vært trukket inn i planarbeidet. 6.1 Styret VVV har ledet arbeidet med planen, utarbeidet fremdriftsplan, planinnhold og koordinert de ulike fasene i arbeidet. 6.2 Birkenes kommune Birkenes kommune ved prosjektmedarbeiderne har på vegne av bygderådet stått for den praktiske gjennomføring av arbeidet, bistått med organisering, gjennomføring av folkemøter og andre møter. Birkenes kommune v/næringssjef har vært sentral i bygdeutviklingsarbeidet og har fungert som kontaktperson for videre henvendelser internt i kommunen. Ordfører og rådmann i Birkenes har støttet aktivt opp om arbeidet og deltatt i folkemøter og andre møter. 6.3 Arbeidsgruppene Arbeidsgruppene har hver for seg og i fellesskap bearbeidet konkrete planforslag og tiltak. Se punkt 7 og 8. 6.4 Eksterne rådgivere Gjennom LISA-prosjektet har det vært mulig å leie inn ekstern kompetanse på flere felt. Arkitekt Aase Hørsdal, Rambøll, har bistått arbeidsgruppe for stedsutvikling. Bistanden har bestått i å visualisere forslag og ideer, beskrive planforslag og utarbeide samlet stedsutviklingsplan. Konsulent Gunn Eggebø har høsten 2010 medvirket ved oppretting av arbeidsgrupper og organisering av disse, samt gitt bistand ved prosessgjennomføring. KRNCoaching ved Kjell Rune Nakkestad har ydet bistand til strategisk planlegging av prosjektet. Midt-Agder Friluftsråd har tilsvarende bistått gruppe for fritids- og friluftstiltak. 6.5 Eksterne samarbeidsparter En rekke instanser har bidratt i arbeidet ved at de har vært samtale- og inspirasjonskilder til innholdet i planen. Her nevnes: - Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune har vært rådgivere og drøftingspartnere i plan- og næringssaker. - Landbruksdirektørene i Aust- og Vest-Agder tilsvarende i landbruksrelaterte spørsmål. - Vegsjefen i Aust-Agder har vært kontaktpunkt i veg- og samferdselsspørsmål. - Den Norske Stats Husbank tilsvarende i forbindelse med stedsutviklingsarbeidet. - Innovasjon Norge har bidratt med informasjon i spørsmål om prosjektutvikling og finansiering. - Vennesla kommune, Songdalen kommune, Evje Utvikling AS, Evje og Hornnes kommune og Knutepunkt Sørlandet har vært faste samarbeidspartnere i forbindelse med prosjektgjennomføringen generelt. - Inspirasjon Sørlandet har vært kontaktpunkt i spørsmål om turisme. - Knutepunkt Sørlandet og Sørlandets Europakontor har bistått med ulike prosjektspørsmål (internasjonale saker, EU-relaterte saker mv) - Universitetet i Agder og Agderforskning har vært kontaktpunkter i forbindelse med tilgang til forsknings- og utredningsmateriale og drøftingspartnere om prosjektgjennomføringen generelt. - Merkur v/roy Michaelsen har ytt bistand i forbindelse med etablering og drift av forretningsvirksomhet i grendene. - Distriktssenteret i Sogndal har ytt faglig bistand i forbindelse med gjennomføring av bygdeutviklingsprosjekter.

7. PLANINNHOLD VVV definerer sin visjon som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. En visjon er altså en slags fremtidsdrøm. Det er viktig å ha en visjon. Den gir et fremtidshåp og er en drivkraft til å gjennomføre noe samt å ha en langsiktig målsetting for bygda. Det er VVV mål at visjonen skal virke samlende og gi en bakgrunnsforståelse av i hvilken retning bygda ønsker å utvikle seg. Det er også VVV`s ønske at visjonen skal være en inspirasjonskilde for bygdefolket. Der skal også være en sammenheng mellom visjonen og de hovedprioriteringer en har gjort i denne planen. 7.1 Visjon for Engesland Vegdølene er jordnære og litt forsiktige. De roper ikke høyest for å skape oppmerksomhet. Vegdølene er glad i bygda si. Patriotismen er fremtrenende. Kommer de på gli ser de muligheter. Og de er ikke redd for å bruke av sin fritid for å øke bygdas attraktivitet. Engesland - vekst og utvikling til bygdas beste 7.2 Overordnede målsettinger På grunnlag av visjonen og resultatet av idedugnaden (sentrumsutvikling), samt VVV`s egen vurdering av dette, har styret pekt ut følgende hovedmålsettinger: 7.2.1 Styrking og videreutvikling av sentrum Det er en klar erkjennelse at Engesland trenger et tydeligere og mer attraktivt sentrum, og en klarere avgrensning av sentrumsarealet. En trenger en analyse og planlegging av hvilke funksjoner og etableringer der er behov for i sentrum. En tydeliggjøring og styrking av sentrum er viktig for å få et levedyktig og attraktivt sentrum, noe som igjen har betydning for hele bygdas attraktivitet med tanke på tilflytting osv. En har behov for en overordnet sentrumsplan hvor de enkelte utviklingstiltak defineres og samordnes (stedsutviklingsplan) og hvor sentrums estetikk forbedres. 7.2.2 Mangfoldet av naturkvaliteter og fritidsopplevelser I dag er det over 30 km med merkede turstier i Vegusdal. Hovedtyngden av disse går på gamle samferdselsveier. Naturen i Vegusdal er mye mer enn å gå på igjengrodde stier. Det ligger et potensiale i utnyttelse av flere andre typer naturopplevelser. Vann og vassdrag, naturen som spisskammer og naturen som rekreasjon med ro og stillhet og andre typer flere mulighetsbilder, inklusiv næringsutvikling. 7.2.3 Bygdas identitet - historie og kultur Tidligere tiders bosetting og levesett i Vegusdal, forteller mye om bygdas historie. Fysiske minner fra en svunnen tid er i ferd med og viskes ut. Viktige kulturminner reduseres gradvis og dermed sentrale perspektiver i Vegusdals historie. En viktig særegenhet med Engesland, er kulturlandskapet. Bilder og annen dokumentasjon forteller at det reduseres år for år. Å beholde dagens bilde av kulturlandskapet gir utfordringer med stadig mer igjengroing. Det skyldes stadig færre som driver med husdyrhold. Vann og vassdrag er utstillingsvinduet. Men utfordringen er at stadig mer og mer av vannspeilet overskygges av vegetasjon. Og dermed går tilreisende og bygdefolket glipp av særegenheten med Vegusdal. 7.2.4 Næring Vegusdal Næringsbildet i Vegusdal preges for det aller meste av mindre typer håndverksfirmaer. De fleste gjør et solid håndverk. Her stopper på mange måter ambisjonsnivået. Skal det bli fart i næringslivet kan en tanke være å få til et samspill mellom alle typer næringsdrivende. Spørsmålet er hva de kan få til i fellesskap om forretningsideen og den rette viljen er tilstede. Det er om å begynne i det små med utveksling tanker og ideer. Første skritt kan være å opprette Vegusdal Næringsforening AS. Et AS betyr at hver enkelt bedrift må inn med en liten sum i aksjekapital. Med innskutte midler vil kanskje ansvaret føles større for å skape resultater. Et resultat av næringsforeningssamarbeidet kan bli opprettelsen av Engesland bygdesmie. Formålet med bygdesmie-tanken er å skape et fysisk lokale der næringsdrivende kan møtes og smi nye ideer. Videre ligger det muligheter i å leie ut kontorplass med nødvendig fasiliteter over kortere eller lengre tidshorisont. Leietagerne kan være nyetablerte firmaer eller personer som ønsker bygdesmia som hjemmekontor i et pulserende miljø. Det fysiske lokalet kan bli en del av det nye butikkbygget som vurderes reist i sentrum. Et slik næringslokale vil også styrke eksistensen til kolonialbutikken.

8. TILTAKSPLAN Satsningsområde 1: Stedsutvikling Tiltak 1 Lyssetting i begge ender av det definerte sentrum Tiltak 2 Bobilparkering Tiltak 3 Eplehage med kafe Tiltak 4 Planting av bjørkealle Tiltak 5 Bygge ny butikk eller restaurere det gamle butikkbygget Tiltak 6 Grendestue/samlingssted for ungdom Tiltak 7 Gammelt bygg i sentrum omgjøres til museumsbygg Tiltak 8 Sandvolleyballbane Tiltak 9 Infoskilt Tiltak 10 Boligstruktur; eneboliger, leiligheter for unge/eldre, trygdeleiligheter Tiltak 11 Bru med gammel profil Tiltak 12 Stabbesteiner Tiltak 13 Estetikk - retningslinjer Tiltak 14 Byggeskikk - retningslinjer Tiltak 15 Gatelys Satsningsområde 2: Natur og friluftsopplevelser Tiltak 1 Badeplassforskjønnelse Tiltak 2 Nye turstier med klar kulturhistorisk profil Tiltak 3 Sykkelturløyper Tiltak 4 Naturopplevelseskart Tiltak 5 Tyttebærfestival Tiltak 6 Naturlosturer med innlagt overnatting Tiltak 7 Prosjekt RO OG STILLHET Tiltak 8 Naturhytte med tilrettelegging for overnatting Tiltak 9 Båtutleie til fisking