Fys2210 Halvlederkomponenter. Repetisjon

Like dokumenter
Fys2210 Halvlederkomponenter. Repetisjon

Fys2210 Halvlederkomponenter. Forelesning 6 Kapittel 5 - Overganger

Fys2210 Halvlederkomponenter. Forelesning 6 Kapittel 5 - Overganger

Fys2210 Halvlederkomponenter. Forelesning 5 Kapittel 5 - Overganger

Fys2210 Halvlederkomponenter. Kapittel 1

Fys2210 Halvlederkomponenter

Fys2210 Halvlederkomponenter. Kapittel 6 Felteffekt transistorer

Fys2210 Halvlederkomponenter. Kapittel 6 Felteffekt transistorer

Fys2210 Halvlederkomponenter. Kapittel 6 Felteffekt transistorer

Fys2210 Halvlederkomponenter. Kapittel 6 Felteffekt transistorer

Fys2210 Halvlederkomponenter. Kapittel 6 Felteffekt transistorer Forelesning 10

Fys2210 Halvlederkomponenter. Kapittel 6 Felteffekt transistorer

Fys2210 Halvlederkomponenter. Forelesning 9 Kapittel 6 - Felteffekttransistoren

Fys Halvlederkomponenter. Lasse Vines kontor: Kristen Nygårds hus, 3. etg.

Halvlederkomponenter

Halvlederkomponenter

Basis dokument. 1 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 23. oktober 2009

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

Electronics Technology Fundamentals

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

CMOS billedsensorer ENERGIBÅND. Orienteringsstoff AO 03V 2.1

Meir om halvleiarar. Halvleiarteknologi

Kondenserte fasers fysikk Modul 4

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

Kapittel 17 Introduksjon til Solid State Components: Diodes

Fysikk og teknologi Elektronikk FYS ) Det betyr kjennskap til Ohms lov : U = R I og P = U I

Spenningskilder - batterier

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder

UKE 6. Dioder, kap. 17, s , Diode Kretser, kap. 18, s

Solceller - Teori og praksis Solcellers virkningsgrad, effekt og elektriske egenskaper.

Fysikk og teknologi - Elektronikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

IN 241 VLSI-konstruksjon Løsningsforslag til ukeoppgaver uke 36

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer

Lysdetektorer. Kvantedetektor. Termisk detektor. Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons. UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921)

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer

GJ ennomgang av CMOS prosess, tverrsnitt av nmos- og

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00

Forelesning nr.8 IN 1080 Elektroniske systemer. Dioder og felteffekt-transistorer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI LØSNINGSFORSLAG

Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer

Spenningskilder - batterier

Z L Z o Z L Z Z nl + 1 = = =

BYGGING AV LIKESTRØMSKILDE OG TRANSISTORFORSTERKER

Lab 1 i INF3410. Prelab: Gruppe 5

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.

EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, LØSNINGSFORSLAG -

Rev. Lindem 25.feb..2014

EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017

Basis dokument. 1 Introduksjon. 2 Solcelle teori. Jon Skarpeteig. 11. november 2009

UKE 4. Thevenin Spenningskilde og effektoverføring Fysikalsk elektronikk Ledere, isolatorer og halvledere, doping Litt om AC

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Praktiske anvendelser

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005

Transistorforsterker

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk august 2004

Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger. Likeretter (Rectifier) omforme AC til DC

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

Forelesning 8. CMOS teknologi

Solceller og halvledere

Prosjekt i Elektrisitet og magnetisme (FY1303) Solceller. Kristian Hagen Torbjørn Lilleheier

Løsningsforslag til eksamen i TFY4230 STATISTISK FYSIKK Tirsdag 9. aug 2011

GJ ennomgang av CMOS prosess, tverrsnitt av nmos- og

UNIVERSITETET I OSLO Fysisk institutt. FYS2210 Laboratorierapport. -N-MOSFET -Schottkydiode. Sindre Rannem Bilden

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2004

Mandag dq dt. I = Q t + + x (tverrsnitt av leder) Med n = N/ V ladningsbærere pr volumenhet, med midlere driftshastighet v og ladning q:

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 9. desember 2005 kl

Periodisk Emnerapport FYS2210 Høst2013

Energibånd i faste stoffer. Et prosjekt i emnet FY1303 elektrisitet og magnetisme, skrevet av Tord Hompland og Sigbjørn Vindenes Egge.

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Tirsdag 9. desember 2003

EKSAMEN I FAG SIF4062 FASTSTOFFYSIKK VK Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Tirsdag 8. mai 2001 Tid: Sensur faller 29.

Onsdag og fredag

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking

Tirsdag r r

Løsningsforslag til ukeoppgave 15

Transistorer en alternativ presentasjon. Temapunkter for de 3 neste ukene

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI

Chapter 2. The global energy balance

GJ ennomgang av CMOS prosess, tversnitt av nmos- og

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Onsdag 3. juni 2009 kl

Oppgave 1 V 1 V 4 V 2 V 3

Oppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo MENA3000. Oppsummering. Skrevet av: Ingrid Marie Bergh Bakke & Sindre Rannem Bilden

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27

Solceller. Josefine Helene Selj

Sammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-2001

Hallbarer. Framstilling av Hallbarer for å teste doping i et halvledermateriale. November 2, 2008

a) Bruk en passende Gaussflate og bestem feltstyrken E i rommet mellom de 2 kuleskallene.

Examination paper for TFY4220 Solid State Physics

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer. Transistorer MOSFET Strømforsyning

Denne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs

Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27

Transkript:

Fys2210 Halvlederkomponenter Repetisjon

FYS2210 Evaluering, H-17 Torsdag 13.12, kl 15:00,??? LENS møterom (Kristen Nygårds hus, 3. etg) Dialogmøte (etter slutteksamen); Alle undervisere Emnerapport (skjema): 1/3 1 A4 side 1 studentrepresentant Evt. prat om fagvalg, master innen materialfysikk eller annet.

Muntlig eksamen FYS2210 - eksempel på spørsmål/tema - Lagt ut på hjemmeside Kap. 3 - Hva er mobilitet og hvordan er mekanismene for spredning av ladningsbærere? Temperaturog dopeavhengighet? Konduktivitet (resistivitet)? - Hva er en kvantebrønn? Tilstandsfordeling? Amorft materiale? Bonding og antibonding states? Kap. 4 - Rekombinasjon; hvilke prosesser finnes? - Skisser utledningen av kontinuitetslikningen (Fig.4-16)! Hva er diffusjonslikningen? Diffusjonslengde? Levetid? Elektroner vs hull? Partikkelfluks? Kap. 5 - Hvordan lager man en diode (pn-overgang), processflow (Fig. 5-10)? - En p + n-diode skal tåle 1 kv i reversspenning; hvor tykt n-sjikt trengs for Si (E 0 (maks) = 2x10 5 V/cm) og for SiC (E 0 (maks) = 2x10 6 V/cm)? - Metall-halvleder-overgang; Hvilke 4 tilfeller har vi og beskriv dem?

Pensum 1 CRYSTAL PROPERTIES AND GROWTH OF SEMICONDUCTORS 2 ATOMS AND ELECTRONS 3 ENERGY BANDS AND CHARGE CARRIERS IN SEMICONDUCTORS 4 EXCESS CARRIERS IN SEMICONDUCTORS 5 JUNCTIONS Midttermineksamen Forventes kjent / Orienteringsstoff Viktige elektriske og optiske egenskaper Byggesteinen; pn-dioden 6 FIELD-EFFECT TRANSISTORS 7 BIPOLAR JUNCTION TRANSISTORS 8 OPTOELECTRONIC DEVICES Komponenter Lab

Materialets struktur kan være: - Amorft - Polykrystallinsk - Enkrystalinsk Enkrystallinsk er mest vanlig i elektriske komponenter (unntak mc-si i solceller) www.physics-in-a-nutshell.com

Cu 2 O TiO 2 Ga 2 O 3 Solid State Electronic Devices, 7e, Global Edition Ben G. Streetman Sanjay Kumar Banerjee Copyright Pearson Education Limited 2016. All rights reserved.

Bånddiagrammet I halvledere og isolatorer blandes atomenes energinivåer til energibånd; ledningsbånd (E C ) og valensbånd (E V ) (som senker den totale e - -energien og gir binding E C og valensbånd E V er separerte med et energigap E g E g (halvleder < Eg(isolator) termisk eksitasjon av e - fra E C og valensbånd E V i halvlederen

Si atoms Filled; 2N Unfilled; 4N Filled; 2N Filled; 2N + 6N Filled; 2N electons

Kvantebrønn (nanostruktur)

Eks: GaAs Eks: Si (a) Direct (b) Indirect

Strømtransport i en halvleder beskrives mha to typer ladningsbærere; Elektroner og Hull Hull beskriver hvordan elektronkollektivet i valensbåndet påvirkes av elektriske, termiske og magnetiske felt Hull behandles som partikler med positiv ladning og en effektiv masse (m p *), (E = 1 = ħ2 2mv 2 2m k2 ) Elektroner i ledningsbåndet tildeles også en effektiv masse (m n *)

e - følger Fermi-Dirac statistikk; f E = 1 1 + e (E E F)/kT f E F = 1 1 + 1 = 1 2 f(e) angir sannsynligheten for at en tilstand med energi E er fyllt av et elektron e - ved temperaturen T. For hull: 1 f(e) E F er en god (ofte brukt) måte å beskrive ladningsbærerfordelingen Konsentrasjonen av e - med energi E= f(e)n(e)de

Fermifordelning i intrinsisk, n-type og p-type halvleder n p n = p n > p Figure 3 15 n < p Solid State Electronic Devices, 7e, Global Edition Ben G. Streetman Sanjay Kumar Banerjee Copyright Pearson Education Limited 2016. All rights reserved.

Definisjoner: n konsentrasjon av e - i ledningsbåndet p konsentrasjon av h + i valensbåndet Intrinsisk halvleder: De dominerende ladningsbærerne er par av e - og h + (EHP) Fermi-nivå nært midten av E g Ekstrinsisk halvleder: Dopet med hensikt og ved likevekt er n p n i n-type: E F > E g /2 + E V p-type: E F < E g /2 + E V

Ekstrinsisk Si E C E V E d E C E V E d (a) N-type T = 0 K T = 50 K E C E C E V E a E V E a (b) P-type T = 0 K T = 50 K (c)

Hva kjennetegner en god dopant? Si vs. Ge

Ekstrinsisk halvleder / Doping e - P Hva kjennetegner en god dopant? Si vs. Ge

Schematic band diagram Density of states Fermi-Dirac distribution Carrier concentration E F (a) Intrinsic (b) n-type E F Effektiv tilstandstetthet: n 0 = න f E N E de E c N c f(e c ) E F (c) p-type Sammenheng Ec og DOS?

Temperaturavhengighet: (Ionisasjon, ekstrinsisk, Intrinsisk)

Repetisjon: Definisjoner/benevninger: n - konsentrasjon av e - i ledningsbåndet, (cm -3 ) p - konsentrasjon av h + i valensbåndet, (cm -3 ) N d - konsentrasjon av donorer, (cm -3 ) N a - konsentrasjon av akseptorer, (cm -3 ) n 0 e - konsentrasjonen ved likevekt n i - intrinsisk ladningsbærerkonsentrasjon E i Fermi-nivå når n 0 =p 0 =n i Hva er forskjellen mellom n, n 0 og n i?

Benevninger: E g, E C, E V, E F, E i n, p, n i, n 0, p 0, δn, δp N C, N V, m n, m p, σ, ρ, μ, D, τ, L Mobilitet μ = v ξ For høye ξ-felt avtar μ «hot electrons» Ohms lov: J x = σξ x hvor σ = σ tot = q(nμ n + pμ p )

Sammenheng n og E F : n 0 = N C e (E C E F )/kt = n i e (E F E i )/kt (konsentrasjon eksponensielt avhengig av E F ) Massevirkningsloven: n 0 p 0 = n i 2

Strømtetthet, Jx

Hall effekt ρ = Rwt L = V CD/I x L/wt μ = σ qp 0 = 1/ρ q( 1 qr H ) = R H q

To materialer i likevekt Ved likevekt: E F = konstant; de f dx = 0

Kapittel 4: Lys med hν > E g overskuddsladninger endret σ (fotokonduktivitet) Emisjon av lys kalles luminesens Fotoluminesens Elektroluminesens Katodeluminesens

Rekombinasjon via tilstand i bandgapet

Diffusjon og drift av ladningsbærere; Einstein relasjonen

Ved likevekt: J n x = qμ n n x ξ x + qd n dn(x) dx = 0 qμ n n x ξ x = qd n dn(x) dx Vet n(t) og at de F /dx=0, som gir: D μ = kt q Einsteinrelasjonen!

Injeksjon av overskuddsladninger

Kontinuitetslikningen!

Kontinuitetslikningen

= p 0 + δp(x) δp(x)

Kapittel 5: pn-overgang I en pn-overgang etableres et kontaktpotensial, V 0, som ved likevekt (E F = konstant) balanserer diffusjonen av h + n-side og e - p-side. J netto = 0 (utledet et uttrykk for V 0!) V 0 bygges opp av faste ukompenserte ladninger (N d+, N a- ) innenfor en sone W som er depletert for frie ladningsbærere (n p 0). V 0 = kt q ln N an d n i 2 W = 2ε(V 0 V) q N a + N d N a N d

Deplesjonsone E Vn V 0 E C E C E F E V E C E E F C E V Vp E Cp E E Cp Fp E Vp Electrostatic potential Electrostatic potential qv 0 ECn E Fn E Cn E V E V E Vp Energy bands Energy bands E Vn E Vn Particle flow Particle flow Current Current Figure 5 11 Properties of an equilibrium p-n junction: (a) isolated, neutral regions of p-type and n-type material and energy bands for the isolated regions; (b) junction, showing space charge in the transition region W, the resulting electric field E and contact potential V 0, and the separation of the energy bands; (c) directions of the four components of particle flow within the transition region, and the resulting current directions.

Equilibrium (V = 0) Forward bias (V = V f ) Reverse bias (V = V r ) E E E Vn (V 0 -V f ) V 0 (V 0 +V r ) Vp E Cp E Fp E Vp qv 0 E Cn E Fn q(v 0 -V f ) q(v 0 +V r ) Figure 5 13 Effects of a bias at a p-n junction; transition region width and electric field, electrostatic potential, energy band diagram, and particle flow and current directions within W for (a) equilibrium, (b) forward bias, and (c) reverse bias. E Vn Particle flow Current Particle flow Current Particle flow Current (1) Hole diffusion (2) Hole drift (3) Electron diffusion (4) Electron drift

Figure 5 12 Space charge and electric field distribution within the transition region of a p-n junction with N d > N a : (a) the transition region, with x = 0 defined at the metallurgical junction; (b) charge density within the transition region, neglecting the free carriers; (c) the electric field distribution, where the reference direction for E is arbitrarily taken as the +x-direction. -V 0

Deplesjonssone: Gauss lov: dℇ(x) dx = q ε Hvor: q = p n + N d N a, og ε dielektrisitetskonstanten I deplesjonssonen: dℇ(x) dx q = ε N d q ε N a 0 x x n0 x p0 x 0 Kontaktpotensial: x n0 1 V 0 = න ℇ x dx = x p0 2 ℇ 0W = 1 q N d N a W 2 ε N d + N a

W = 2εV 0 q N a + N d V 0 = kt N a N d q ln N an d 2 n i For en asymmetrisk dopet overgang f.eks. N a >> N d (p + n) gjelder W 2εV o qn d, W brer seg hovedsakelig ut på den lavest dopede siden. Et stort volum av ladninger trengs på den lavt dopede siden for å kompensere et lite volum på den høyt dopede siden.

Diodeligningen:

Rekombinasjon og generasjon (Diffusjon) Jeppson

W I = I p + I n = konstant Figure 5 17 Electron and hole components of current in a forward-biased p-n junction. In this example, we have a higher injected minority hole current on the n side than electron current on the p side because we have a lower n doping than p doping.

Kort diode; L p,l n erstattes av geometriske lengder (diffusjonsstrømmen gjennom et volum kan være stor selv om ladningdsbærerkonsentrasjonen er liten) Kapasitans: 1) Diffusjonskapasitans forover retning 2) Deplesjonskapasitans - reversretning; C = εa W Gjennombrudd; 1) Zener hardt dopede overganger 2) Avalanche/skred lavt dopede overganger

Figure 5 20 The Zener effect: (a) heavily doped junction at equilibrium; (b) reverse bias with electron tunneling from p to n; (c) I V characteristic.

Avalanche (skred) gjennombrudd (b) (c) Figure 5.21: Electron-hole pairs generated by impact ionization; (b) a single ionizing collision by an incoming electron and (c) primary, secondary and tertiary collisions.

Schottky kontakt på n-type halvledere Vakuumnivå Figure 5 40 A Schottky barrier formed by contacting an n-type semiconductor with a metal having a larger work function: (a) band diagrams for the metal and the semiconductor before joining; (b) equilibrium band diagram for the junction.

Kapittel 6 Felt-effekt transistorer JFET Unipolar Partikkelfluks S D (alltid) V G styrer ledningskanalen mellom S og D Pinch-off: deplesjonssonen dekker hele kanalen ved D og I D mettner

JFET (Junction Field Effect Transistor)

Utledet ligning 6-9 for I D -V D karakteristikk I D = G 0 V p V D V p + 2 3 V G V p 3/2 2 3 V D V G V p 3/2 MESFET Schottky kontakt som Gate MOSFET Lett å isolere (n-mos, p-mos, C-MOS) Ideell MOS-kapasitans (Φ m = Φ s ) Innførte: qφ x = E i E i (x)

MOSFET

MOSFET Innførte: qφ x = E i E i (x) 5 tilfeller (p-substrat): φ s = 0 φ s < 0 Likevekt Akkumulasjon (V G < 0) φ s > 0 Deplesjon (V G > 0) φ s > φ F Inversjon (V G 0) φ s > 2φ F Sterk inversjon (V G 0)

Terkselspenning V T (ideelt tilfelle Φ m = Φ s ) V T = minste gatespenning som trengs for sterk inversjon I virkeligheten V T = 2φ F Q d(maks) C i V T = 2φ F Q d maks C i + Φ ms Q i C i

Figure 6 19 Effects of charges in the oxide and at the interface: (a) definitions of charge densities (C/cm 2 ) due to various sources; (b) representing these charges as an equivalent sheet of positive charge Q i at the oxide semiconductor interface. This positive charge induces an equivalent negative charge in the semiconductor, which requires a negative gate voltage to achieve the flat band condition. V T i virkeligheten; positive ladninger i gate-oksiden

Utledet I D V D karakteristikk I D = μҧ nzc i L V G V T V D 1 2 V D 2 Små V D : (V D <<(V G -V T ) g = I D = μ nzc i V D L V G V T Store V D : (dvs en resistor som styres av V G ) I D sat VD =V G V T = μ nzc i L g m = I D(sat) V G = μ nzc i L V G V T 2 V G V T

y(x)

Justering av V T V T = 2φ F Q d maks C i + Φ ms Q i C i

Kap. 7 Bipolar transistor Bipolar transistor som forsterker β = I c I B = α 1 α - Strømforsterkningsfaktor α = Bγ - strømtransportfaktor B - basetransportfaktor γ - emittereffektivitet

Fluks av e - og h + i BJT Figure 7 3 Summary of hole and electron flow in a p-n-p transistor with proper biasing: (1) injected holes lost to recombination in the base; (2) holes reaching the reverse-biased collector junction; (3) thermally generated electrons and holes making up the reverse saturation current of the collector junction; (4) electrons supplied by the base contact for recombination with holes; (5) electrons injected across the forward-biased emitter junction.

Forspent Revers-spent Figure 7.6 Simplified p-n-p transistor geometry used in the calculations.

Løste diffusjonsligningen i basen I E, I B og I C I B = qa D p L p (Δp E + Δp C )tanh W b 2L p I C = qa D p L p Δp E csch W b L p Δp C ctnh W b L p Ladningsbetraktning: I C = Q p τ t I B = Q p τ p (γ = 1) Gir samme resultat som løsning av diffusjonsligningen i basen (under visse forutsetninger)

Basebreddemodulasjon (Early-effekt) W b (effektiv) minsker når CB-overgangen reversspennes øker β (Early-effekt) som til slutt fører til gjennombrudd (punch-through) når V CB =V pt B E n + p n + C V CB = 0 N d N a N d E W b n + p n + C V CB = V Pt N d N d Drift i basen ved «ikke-konstant» basedoping

HBT (heterojunction bipolar transistor) γ 1 uten at N emitter >> N base E g (emitter) > E g (base)

Kap. 8 Optoelektroniske komponenter Figure 8 1 Optical generation of carriers in a p-n junction: (a) absorption of light by the device; (b) current Iop resulting from EHP generation within a diffusion length of the junction on the n side; (c) I V characteristics of an illuminated junction.

Kap. 8 Optoelektroniske komponenter Fotodioden: I tot = I th e qv kt 1 I op hvor I op = qag op (L p + L n + W) V = 0 I tot = I sc = I op I = 0 V oc = kt q ln I op I th + 1 Fotovoltaisk effekt (PV)

Shockley Queisser Limit Max effekt produsert av en Silisium solcelle basert på en enkelt diode er ~30% Hva skjer med de andre 67%? ~33% blir til varme (vekselvirkning med fononer) ~18% blir ikke absorbert ~17% annet (rekombinasjon, «black body radiation», impedansmatching, ) Strategier for å overgå SQ-limit (max grense 86.8%: Bruke flere halvledermaterialer Bruke flere dioder Konsentrere sollyset Konvertere «varmen» til elektrisitet Nanoteknologi, lyskonvertering, multi-eksiton generering,

Fotodetektor 3. Kvadrant av IV kurven (reversspent overgang) stor deplesjonssone W Absorpsjon i W gir rask respons (~1 ns), siden de genererte EHP drives av det elektriske feltet Ofte p-i-n detektor : en god måte å kontrollere W For stor W for lang τ drift For liten W lav følsomhet For lave signaler avalanche (skred) fotodiode, hvor mulitplikasjon av EHP gir høy følsomhet.

Pin-detektor Figure 8 7 Schematic representation of a p-i-n photodiode.

Lysemitterende diode (LED) Forspent pn-overgang rekombinasjon av injiserte ladningsbærere lysemisjon i materialer med direkte båndgap Eks: GaAs Eks: Si External quantum efficiency: η ext = internal radiative efficiency x extraction efficiency

Lykke til med forberedelsene!