FYLKESMANNEN I F1NNMARK F1NNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvemavdelingen Birasgåhttenossodat Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass 1 9815 Vadsø Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2014/2888 21.10.2014 Ark 542.1 Saksbehandlerldirekte telefon: Eirik Frøiland - 78 95 03 11 Tillatelse etter forurensningsloven - lokaliteten Øyra i Lebesby kommune Vi viser til søknad fra SalMar Nord AS, datert 12. mai 2014, om ny lokalitet ved Øyra i Lebesby kommune. Vedtak SalMar Nord AS får tillatelse, i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6 (forurensningsloven) 11 og 16, til utslipp til vann og luft fra oppdrettslokaliteten Øyra i Lebesby kommune. Maksimal tillatt biomasse på lokaliteten er 3600 tonn. Finnmark fylkeskommune kartfester lokaliteten. Tillatelsens ramme Tillatelsen gjelder fra dagens dato. Vilkårene i vedlagte utslippstillatelse skal til enhver tid være oppfylt. Redegjørelse for saken SalMar Nord AS søker om ny lokalitet for oppdrett av laks ved Øyra i Lebesby kommune. Omsøkt MTB er 3600 tonn, og i søknaden oppgis det at årlig f6rforbruk vil være 3200 tonn. Fylkesmannen legger dette til grunn for våre vurderinger. Anlegget er tenkt lokalisert i område avsatt til allment flerbruk i gjeldende arealplan for Lebesby kommune. Kommunen har behandlet saken i Formannskapet 27. august 2014. Kommunen uttaler at søknaden er i samsvar med avsatt arealformålskategori i kystsoneplanen, og at dette underbygges av vedtak fattet av Fylkesmannen i Troms ref. sak 2013/4119-5. Fylkesmannen har mottatt en kommentar fra Mårøy Vel, hvor det påpekes at søknaden strider mot retningslinjer for arealplanen i det aktuelle området (Mårøya sør). Retningslinjene Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post Internett: Statens hus 78 95 03 00 78 95 03 70 fmfipostmottak@fylkesrnannen.no ~nn.fylkesrnannen.no/finnmark 9815 VADSØ
Side 2 av 6 for planen er imidlertid ikke juridisk bindende, i motsetning til planbestemmelser. Dette gjør at kommunen som planmyndighet kan velge å samtykke til etableringen, på tross av at retningslinjene tilsier det motsatte. Når søknaden er i tråd med arealformålskategorien for området, og det ikke foreligger planbestemmelser som er til hinder for det omsøkte tiltaket, skal Fylkesmannen behandle saken etter forurensningsloven. Kun dersom kommunen fatter vedtak om midlertidig forbud mot tiltak i påvente av rullering av arealplanen (jf. plan- og bygningsloven 13-1), kan Fylkesmannen avslå søknaden med begrunnelse i planstatus. Kunnskapsgrunnlaget for vedtaket Bunntopografi Det vedlagte kartet med bunntopografi er hentet fra sjøkart. Det er tilsynelatende ikke utført mer nøyaktig kartlegging i forbindelse med søknaden. Anlegget er tenkt plassert sør-øst for sydspissen av Mårøya. Nord for anlegget ligger Mårøysundet, som er knappe 30 meter på det grunneste. Sør for anlegget ligger Vardnessundet, mellom Mårøya og fastlandet. Vardnessundet har dybder mellom 60 og 100 meter. Det er ingen markert terskel mellom Vardnessundet og Laksefjorden, men terrenget er svakt forhøyet og noe småkuppert midt mellom Mårøya og fastlandet i sør. Øst for Vardnessundet ligger Mårøyrjorden, med største dybde på ca. 110 meter. Bunnen under anlegget vil skråne fra 60 meters dyp nord-enden, mot Mårøysundet, til ca. 100 meters dyp i sør-enden. Kartet antyder en liten, svak forsenkning i terrenget 200-300 meter sørvest for anlegget. Sedimentundersøkelser Søker har vedlagt rapport fra forundersøkelse utført i september 2013. På 8 av 10 stasjoner fikk man opp tilstrekkelig materiale i grabben til måling av gruppe-ll parametrene. Sedimentene består av silt og sand, med noen få innslag av steinbunn. Fjellbunn ble ikke registrert. Det er ikke registrert forhold som tyder på at området er utsatt for akkumulering av organisk materiale fra hverken naturlige eller antropogene kilder. Det er registrert infauna på samtlige stasjoner. Strømforhold og vannutskiftning Strøm på bunn- og spredningsdyp er målt i august - september 2013. Målingene er foretatt med dopplermåler. Gjennomsnittshastighet er målt til 4,8 cm/sek på spredningsdyp (42 m), og 4,6 cm/sek ved bunn. På spredningsdyp er andelen nullstrøm 5%, mens det ved bunn er målt 8%. Hovedstrømretningen ved 42 m går på tvers av anlegget, mot sørvest. Ved bunn er hovedretningen vest-sørvest. Neumanns parameter er beregnet til hhv. 0,7 og 0,8 på disse to dypene. Naturmangfold Virksomheten har hentet ut data om naturmangfold i lokalitetens nærområde fra Naturbase og Lakseregisteret. Her er det registrert et rikt artsmangfold av fugl, især på Mårøya. Det er også registrert leve- og yngleområder for oter. Søker anfører at nærmeste lakseførende vassdrag ligger mer enn 20 km fra lokaliteten. Foreningen Mårøy Vel opplyser at anlegget er tenkt plassert i et område som er viktig for flyndrefisk, både som gyte- og oppvekstområde. Kveite nevnes spesielt. Dette sammenfaller med uttalelse fra Kjøllefjord fiskarlag, som viser til Mårøysundet som et viktig fangstfelt for
Side 3 av 6 kveitelinefiske. Fiskeridirektoratet har i sin uttalelse tatt stilling til høringsuttalelsene fra Kjøllefjord fiskarlag og Mårøy Vel, og mener at etableringen ikke vil være til vesentlig hinder for kommersiell fiskeriaktivitet i Laksefjorden. Fylkesmannens vurderinger Sedlmenter og bunnfauna Det er målt sterk gjennomsnittshastighet for både spredningsstrøm og bunnstrøm. Neumanns parameter og residualstrøm indikerer stabil retning på begge dyp. Lokaliteten har liten grad av hardbunn, men heller ikke leire eller mudder. Strømforholdene fremstår som gunstige med tanke på å oppnå god spredning og nedbrytning av organisk materiale. Topografien i området viser ingen utpregede terskler eller andre formasjoner som vurderes som problematiske med tanke på vannutskiftning eller akkumulering av partikler fra produksjonen. Lokaliteten ligger i vannforekomsten Vardnessundet Mårøysundet. Vannforekomsten er ikke klassifisert i Vann-nett, på grunn av manglende datagrunnlag. Selv om det forventes betydelig organisk belastning under- og like ved anlegget, tilsier Fylkesmannens erfaring med miljøovervåkning av tilsvarende lokaliteter lav sannsynlighet for at miljøtilstanden i vannforekomsten i sin helhet forringes til dårligere enn «god». Dermed innskrenkes ikke skjønnsrommet i forurensningslovens 11 av vannforskriftens 12. Gyfe- og oppvekstområde for flyndrefisk Lokal erfaringsbasert kunnskap tilsier at lokaliteten er plassert i et gyte- og oppvekstområde for flyndrefisk, herunder kveite. Fylkesmannen kjenner ikke til forskning på effekter av forurensning fra lakseoppdrett på flyndrefisk. Fiskeridirektoratet uttaler at etableringen ikke vil være til vesentlig hinder for kommersiell fiskeriaktivitet i Laksefjorden. Fiskeridirektoratet fremhever at arealet som beslaglegges av havbruk i Laksefjorden er relativt begrenset i forhold til totalarealet. Fylkesmannen viser til telefonsamtale med saksbehandler ved Fiskeridirektoratets regionkontor. Fylkesmannen forstår Fiskeridirektoratet slik at en forventer lokale negative effekter, men at anlegget ikke vil utgjøre en trussel for fiskeriinteressene herunder bestandene av flyndrefisk. Fylkesmannen mener det ut i fra føre-var-prinsippet må antas at den graden av forurensning som aksepteres under- og like ved et oppdrettsanlegg av denne typen, vil påvirke bunnlevende fisk negativt. Da legger vi til grunn at det aksepteres inntil tilstand 3, «dårlig tilstand», jf. NS-9410 B-undersøkelsen. I det som defineres som anleggets nærsone forutsetter vi at eventuelle gyte- og oppveksthabitater for bunnfisk forringes i vesentlig grad. Vår erfaring med miljøovervåkning rundt tilsvarende lokaliteter tilsier imidlertid at miljøtilstanden i overgangs- og fjernsonen meget sjelden er dårligere enn «god», vurdert etter vannforskriftens krav (vesentlig strengere enn kriteriene for B-undersøkelsen). Vi forventer derfor at bunnfisk og andre vannlevende organismer kun i liten grad vil påvirkes når økosystemet vurderes samlet. Kjøllefjord Fiskarlag opplyser også at lokaliteten er et godt krabbefelt. Forurensningen i nærsonen til anlegget vil antakelig påvirke krabben, men forvaltningsmålet etter NML 5 første ledd gjelder ikke for fremmede organismer.
Side 4 av 6 Fugl og vilt Det er først og fremst forurensning som støy som kan påvirke fuglelivet. Båttrafikk og f6ringsanlegg vil generere støy ved et oppdrettsanlegg av denne typen, men graden av støypåvirkning av et gitt område vil variere med ulike tekniske løsninger og daglige rutiner. Støy i noe avstand til anlegget vil også påvirkes av vindretninger. For å unngå uakseptabel og skadelig støy fastsettes grenseverdier for støy som vilkår i utslippstillatelsen. Virksomheten må innrette drift og tekniske installasjoner etter disse kravene. Det er registrert leveområder for oter flere steder i nærområdet til lokaliteten. Erfaring tilsier ikke at oter skyr oppdrettsanlegg som følge av støy eller annen type forurensning. Det er derimot en kjent sak at oter vil tiltrekkes av laksen i anlegget, noe som ofte medfører bekymring for at oteren lager hull i notposene. Konsekvensen blir gjerne at det søkes om fellingstillatelse på oter. Dette er uten tvil negativt for oterbestanden, men det kan ikke knyttes til forurensning, og skal derfor ikke tas hensyn til i Fylkesmannens vurdering etter forurensningsloven. Problematikken bør diskuteres i fylkeskommunens vedtak om lokalitetsklarering, der det skal tas stilling til om etableringen er miljømessig forsvarlig. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Søknaden er vedlagt dokumentasjon om miljøforholdene på lokaliteten, delvis fremskaffet av søker gjennom feltundersøkelse. Det er også fremkommet lokal kunnskap gjennom høringsuttalelser. NML 8 2. ledd sier at myndighetene skal legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Det er usikkerhet knyttet til effektene av utslippene, blant annet når det gjelder bunnlevende fisk. Dette er en generell problemstilling for merdbasert oppdrett. Vitenskapelig kunnskap om hvordan bunnfisk påvirkes av utslipp fra lakseoppdrettsanlegg kan bare skaffes til veie gjennom omfattende forskningsarbeid, noe som vil være urimelig å kreve av søker i en enkelt sak. Det er ikke fremkommet informasjon som tilsier at forurensning fra lokaliteten vil påvirke truete arter eller truete naturtyper, utvalgte naturtyper eller prioriterte arter. Kravet til kunnskapsgrunnlaget vil som hovedregel være oppfylt dersom man har lagt til grunn tilgjengelig vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Føre-var-prinsippet Det foreligger usikkerhet når det gjelder effekter av utslippene. Føre-var-prinsippet tilsier at effektene må overvåkes, jf. NML 9. Effekter av overgjødsling er i stor grad antatt å være reversible, og risikoen kan ivaretas ved fastsette grenseverdier for miljøtilstand, samtidig som det stilles vilkår om overvåkning. Dersom overvåkningen viser overtredelse av grenseverdiene vil tillatelsen kunne endres. Samlet belastning jf. NML 10 Av andre kilder til forurensning i området, finnes en akvakulturlokalitet i samme vannforekomst; lokaliteten Mårøyfjord. Avstanden mellom lokalitetene Vi være ca. 5 km, og Fylkesmannen utelukker dermed at de to anleggene vil ha overlappende sedimentasjonsområder. Fylkesmannen legger også til grunn Fiskeridirektoratets vurdering, når det gjelder samlet effekt på fiskeriaktivitet i Laksefjorden.
Side 5 av 6 Kostnader ved miljøforringelse Virksomheten må bære kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet, jf. forurensningsloven 2 og NML 11. Dette innebærer kostnader ved miljøovervåkning, men også tiltak ved økt forurensningsfare, og eventuelt erstatningsansvar, jf. forurensningslovens 56. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Dette følger av forurensningsloven 2 og NML 12. Konklusjon Virksomheten gis tillatelse til utslipp etter forurensningsloven med MTB 3600 tonn. Fylkesmannen presiserer at MTB er å anse som en absolutt produksjonsbegrensning, og at produksjonen må tilpasses miljøforholdene på lokaliteten. Det skal gjennomføres C-undersøkelser hvert 3. år (vilkår 6.2), og resultatene skal vurderes opp mot fastsatte grenser for akseptabel tilstand (vilkår 3.1). Virksomheten er selv ansvarlig for å gjennomføre nødvendige tiltak ved en negativ utvikling. Dersom grensene for miljøtilstand overskrides, vil Fylkesmannen kunne endre tillatelsen. Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kap. 8. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet i henhold til forvaltningsloven kapittel VI av sakens parter, eller andre med rettslig klageinteresse, innen 3 uker fra det tidspunktet underretning om dette vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klagen bør begrunnes og skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Finnmark. En eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Miljødirektoratet bestemme at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jamfør forvaltningsloven 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages jamfør forvaltningslovens 2 bokstav b, jamfør 28. Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. Med hilsen Stig Moen seksjonsleder Eirik Frøiland overingeniør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift.
Side 6 av 6 Kopi til: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Lebesby kommune Strandv. 152/154 9790 Kjøllefjord KysfMket Serviceboks 2 6025 Alesund Salmar Nord AS Sjøgata 39 9300 FINNSNES Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal Vedlegg 1 Utslippstillatelse - lokaliteten Øyra
FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat Vedlegg 1. Utslippstillatelse av 21. oktober 2014 til SalMar Nord AS Øyra Salmar Nord AS får tillatelse til utslipp fra akvakulturlokalitet ved Øyra i Lebesby kommune. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningslovens 11 og 16. Tillatelsen gjelder fra dagens dato på de vilkår som følger under. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknaden, datert 12. mai 2014, og andre innkomne brev i saken. Data om virksomheten Virksomhet SalMar Nord AS Or. nummer bedrift 951 661 198 Adresse S.ø ata 39, 9300 Finnsnes Lokalitet Ø ra Kommune Lebesb NACE-kode og bransje 03.211 Produksjon av matfisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i hav- o k stbasert akvakultur Kontroliklasse 3 Tillatelse itt: 21.10.2014 Stig Moen Eirik Frøiland seks'onsleder overin eniør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Det samme som risikoklasse iht. Forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for KHma- og forurensningsdirektoratets arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Intemett: Statens hus 78 95 03 00 78 95 03 70 postmottak@fmfi.no http://www.fylkesmannen.no/finn mark 9815 VADSØ
Side 2 av 4 Tillatelsens ramme Denne tillatelsen gjelder oppdrett av laks og regnbueørret i sjø ved oppdrettslokaliteten Langholmen i Lebesby kommune. Tillatt produksjonsstørrelse ved anlegget er 3600 tonn MTB. Forventet feirforbruk er 3200 tonn per år. Generelle vilkår 2.1 Artsvarsforhold SalMar Nord AS er ansvarlig for at vilkårene i tillateisen blir overholdt. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. 2.3 Tiltak ved økt forurensningsfare Hvis det viser seg at de planlagte miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt, skal den ansvarlige så tidlig som mulig søke nye løsninger som ivaretar miljøet. Den ansvarlige kan umiddelbart bli pålagt å sette i gang forbedrende tiltak. 2.4 Opplysningsplikt m.m. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen føre tilsyn til enhver tid, jf. forurensningsloven 49 og 50. 2.5 Tvangsmulkt og straffeansvar Fylkesmannen kan fastsette tvangsmulkt til staten for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes, jf. forurensningsloven 73. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningslovens kap.10. 2.6 Erstatningsansvar Tillatelsen utelukker ikke erstatningsansvar for eventuelle skader, ulemper eller tap forårsaket av eventuell forurensning, jf. forurensningsloven 56. 3.1 Utslipp til sjø grenser for akseptabel miljøtilstand Utslippene skal ikke endre miljøtilstanden i resipienten på uakseptabel måte, og den ansvarlige skal dokumentere miljøtilstanden i resipienten. Dette kravet følger også av akvakulturdriftsforskriften g 35 og 362, hvor fiskeridirektoratet er myndighet. Minimumskravet til miljøovervåking ved denne lokaliteten fremgår av vilkår 6.2. 2 FOR-2008-06-17-822: Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvaku(turdtiftsforskriften).
Side 3 av 4 Miljøtilstanden skal være 3 eller bedre på sjøbunnen under og nær ved akvakulturanlegget. Miljøtilstanden skal undersøkes og dokumenteres slik Norsk Standard, NS 9410 beskriver for B-undersøkelser. Strandsonen skal ikke bli synlig påvirket av utslippet eller annen forurensning fra akvakulturvirksomheten. Miljøtilstanden skal være god (tilstandsklasse II) for dypvann, bløtbunnsfauna og sediment slik veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann beskriver. Miljøtilstanden skal undersøkes og dokumenteres slik Norsk Standard, NS 9410 beskriver for C-undersøkelser. 3.2 F6ring og produksjon Ved f6ring av fisken skal tap og spill unngås. Dersom våtf6r benyttes, skal f6ret tilsettes tilstrekkelig bindemiddel for å hindre umiddelbar oppløsning. Dødfiskopptak skal skje så ofte at forråtnelse og oppløsning av død fisk unngås. 3.3 Medisiner, kjemikalier ol Medisiner, insekticider, kjemikalier og lignende skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell eller lignende ikke slippes ut og kan samles opp, for eksempel ved hjelp av oppsamlingstanker/kanter med tilstrekkelig volum. Anvendelse og utslipp av medisiner, insekticider, desinfeksjonsmidler og lignende skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/ retningslinjer fra myndighetene. Utslipp til luft Fårlagring, fôrtilberedning, spyling og tørking av nøter samt andre aktiviteter ved anlegget skal foregå på en slik måte at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer eller andre. Støy Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride grenseverdier i tabellen under, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved den mest støyutsatte fasade. Dag Kveld Natt (19-23) Søndag/helligdager Natt (kl. 07-19) (kl. 19-23) (kl. 23-07) (kl. 07-23) (kl. 23-07) LpAelA,I2h LpAeIcv4h LpAekv811 LPAIII41611 LAI 55 db A 50 db A 45 db A 50 db A 60 db A Kontroll og forebyggende tiltak 6.1 Internkontroll Virksomheten plikter å ha internkontrollsystem for ytre miljø i henhold til internkontrollforskriften3. Det skal blant annet inneholde skriftlige rutiner om avfallshåndtering, miljøovervåking, beredskap ved uhell m.m. Se www.regelhjelp.no. 3 Forskrift 06.12.1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.
Side 4 av 4 6.2 Miljøundersøkelser B - undersøkelse Virksomheten plikter å gjennomføre B-undersøkelser ved lokaliteten med frekvens i henhold til NS 9410. Samtidig med B-undersøkelsene skal det gjennomføres en enkel strandsonebefaring, hvor all miljøpåvirkning som kan tilskrives driften på lokaliteten dokumenteres med tekst og bilder. Forhold som skal omtales er for eksempel fett og oljefilm, algevekst, forsøpling m.m. Rapportering av B-undersøkelser skal skje i samsvar med kravene fra Fiskeridirektoratet: rapportenng av B-undersøkelser skal skje elektronisk gjennom Altinn. - virksomheten skal legge ved rapporten i PDF-format. frist for rapportering er senest 1 måned etter feltundersøkelse. C- undersøkelse Virksomheten skal gjennomføre C-undersøkelser på lokaliteten hvert tredje år. Feltarbeid for første undersøkelse må gjennomføres før utsett av fisk kan finne sted. Undersøkelsene skal utføres i henhold til NS-9410. Rapportering skal skje til Fylkesmannen, senest 6 måneder etter feltundersøkelse. 6.3 Akutte utslipp Akutte utslipp skal varsles til nødtelefon 110, Fylkesmannen og nærmeste kystradio, i henhold til forskrift 09.07.1992 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Den ansvarlige skal gjennomføre tiltak for å redusere risikoen for akutte utslipp. Avfall Virksomheten plikter å sette seg inn i relevant regelverk som gjelder håndtering av avfall. Alt avfall skal bringes til mottaker som er godkjent av forurensningsmyndighetene. Tilgjengelige gjenvinnings- og returordninger skal benyttes (f.eks, plast, elektriske og elektroniske produkter og farlig avfall). Les mer på www.regelhjelp.no og www.miljødirektoratet.no. Alle typer avfall (dødfisk, slakteavfall, fett, slam, plast, fårsekker, papir, kjemikalierester osv.) skal samles opp etter hvert og håndteres slik at det ikke oppstått forurensningsmessige ulemper. Dumping i sjø/ vassdrag, nedgraving eller brenning er ikke tillatt. Eierskifte, driftstans og konkurs Dersom virksomheten har vært nedlagt eller ute av drift i mer enn 2 år, må det gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Ved nedleggelse eller stans av virksomheten plikter ansvarshavende å sørge for rydding og istandsetting av de berørte områdene, jf. forurensningsloven 20 og avfallsforskriften 11-9. Endring av tillatelsen Denne tillatelsen kan endres, oppheves eller få nye vilkår, jf. forurensningsloven 18.