Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Like dokumenter
Traumer. Fagdag for kriseteam i Sør-Trøndelag, Statens Hus Hva er et traume?

Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest

Møte med mennesker i krise

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

PSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Ny veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak

Psykososiale kriseteam

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Evaluering etter Utøya-samling

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Mestring, samhørighet og håp

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Lederstil Motivasjon

Tanker og refleksjoner siden i går?

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Tanker og refleksjoner siden i går?

Et godt midlertidig hjem - påfyll

Holdninger, etikk og ledelse

OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?

MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger:

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Kva er psykologiske traumer?

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Empatisk kommunikasjon

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Kommunalkonferransen Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

PårørendeSenteret. Pårørendefilm

MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om vanlige utfordringer og reaksjoner ved å jobbe med mennesker i krise. Menneskelige ferdigheter: Øve på hvordan

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Mestring og egenomsorg

Nina Strand. Bo Mathisen

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK,

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009

Psykososial beredskap i kommunene

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Til deg som har opplevd krig

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge

Helhetlig personorientert pasientforløp

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Når barn er pårørende

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/

Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø

Forutsetninger for medborgerskap i barnehagen

Vold kan føre til: Unni Heltne

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

På tvers av det meste sammen med de fleste

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Hvem er dere? Hvem er jeg? Hva skal vi gjøre i dag? Hva er målet med dagens møte? Ulike tilnærminger til dialogen oktober Øystein Nystad

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere

Veiledende materiell en introduksjon

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Kommunale handlingsplaner mot vold i Nære relasjoner

Når en du er glad i får brystkreft

Barnehagen som lærende organisasjon

Vold i nære relasjoner

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Debriefing av helsepersonell

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Et godt midlertidig hjem

Et godt hjem Porsgrunn 12 desember. Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Et godt midlertidig hjem - påfyll

Veiledende materiell og smitte. Formål. Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med

Barneansvarlige i kommunen -ikke lovpålagt men lov likevel

Livskvalitet og mestring

ISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.

Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Transkript:

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022

Ledelse av kriseteam Dagens komplekse helse- og omsorgstjenester stiller høye krav til ledelse, også på øverste nivå i kommunen God krisehåndtering forutsetter ledere som er synlige og ansvarlige God ledelse gjør teammedlemmene trygge

Lederoppgave Leder arbeidet etter delegert myndighet fra kommunens kriseledelse Koordinerer og fordeler oppgaver i teamet

Når kriser rammer lokalsamfunnet Leder av teamet kan være sterkt berørt Kan gå ut over egen fungering Bør være egne planer for slike situasjoner (interkommunalt samarbeid)

Sammensetning og ledelse av kriseteamet er viktig for godt samarbeid og koordinering i krisesituasjoner

Sammensetning og fagkompetanse (1) Varierer mellom kommunene Rekrutteres fra ulike faggrupper; Sykepleiere Helsesøstre Leger Psykologer Sosionomer Barnevernsarbeidere Lærere Politi Prester

Sammensetning og fagkompetanse (2) KOMMUNEN HAR frihet til selv å vurdere hvilke lovpålagte oppgaver/tiltak som skal utføres i det psykososiale kriseteamet, og hva som skal utføres av det øvrige tjenesteapparatet God informasjon om kriseteamets faglige sammensetning, ansvar og funksjon

Fagkompetanse Nødvendige teoretiske og praktiske ferdigheter i tillegg til personlig egnethet Opplæring, kontinuerlig faglig oppdatering og jevnlige samlinger og øvelser Møteplan

Kollegastøtte oppdage kolleger med stressreaksjoner støtte på veien tilbake til god helse ved behov hjelpe med henvisning til profesjonell hjelp

Tips til god støtte fra leder Vær oppsøkende og tilgjengelig Ro ned situasjonen og sørg for at kollegaen din er trygg Gi presis og pålitelig informasjon Hjelp kollegaen din å ta kontroll. Gi rom for følelser uten å dømme. Husk taushetsplikten. Dersom bekymrede kolleger spør, be de snakke direkte med den det gjelder. Si at du vil ta kontakt senere for å høre hvordan det går. Ikke vær påtrengende, og hold alltid løfter om kontakt.

SMART stressmestringsapp, gir tips, råd og øvelser for å øke din robusthetfør, under og etter store påkjenninger

Vurdering av hjelpebehov Gjennom støttende samtaler vil behov for videre psykososial oppfølging kunne avdekkes. Den rammedes opplevelser av problemer i hverdagen og kvaliteten på søvn, hvile og sosial fungering innen familie, skole og arbeidsliv vil være av betydning.

Hvordan støtte medlemmene til å stå i vanskelige situasjoner Systematisk gjennomgang av hendelsesforløpet Informasjon om vanlige reaksjoner etter å ha blitt eksponert for sterke inntrykk Veiledning og støtte til ledere med hensyn til videre oppfølging av hendelsen og egne ansatte

Kontakt med seg selv Være tilstede med hele seg Fokus innover mot egen kropp og egne følelser Bruke pusten her og nå Tillate ubehagelige følelser https://www.youtube.com/watch?v=n6pmb RiSBPs (monkey mind)

Kontakt med seg selv Å møte intense følelser og reaksjoner Profesjonell distanse? Sårbarhet hos hjelperen: maktesløshet, sinne, tristhet, redsel Dypest sett: avvisning, skam Selvrefleksivitet

Kontakt med seg selv Å være synlig for andre Sårbarhet = Evnen til å la seg såre Svakhet = Manglende evne til å la seg såre

Kontakt med andre Ta den andres perspektiv Unngå å dømme Gjenkjenne følelsen hos den andre i seg selv Sette ord på og formidle det vi gjenkjenner

Anerkjennelse Lyttende, innlevende, aksepterende og ekte Prøve å forstå personens opplevelser og indre verden Reflektere over hva som skjer i oss og i forholdet

Å være anerkjennende Være i kontakt med egen sårbarhet Innrømme egen utilstrekkelighet Ta ansvar for det som skjer i relasjonen Komme nærmere oss selv / andre

Å være anerkjennende Lyttende, innlevende, aksepterende og ekte ikke enkelt! Videre: Avgrenset som selv, reflektert ift. hva som skjer i oss og i forholdet Vi er det ikke, men kan bli det gradvis Det innebærer: Å stadig arbeide med oss selv, forske kritisk på egen praksis, konfrontere egen angst og ubehag, la oss inspirere av andres tanker

Å være anerkjennende Belønning: Oppdage at anerkjennelse virker Og: Å bli engasjert i egen selverkjennelsesprosess Aksept, respekt og toleranse oppleves av den andre når du lytter og forstår innenfra hvordan den andre har det Føler seg sett som likeverdig

Ansvar for egen arbeidsglede Har du i løpet av arbeidsdagen din kjent et øyeblikks lykke er du pr. definisjon lykkelig (Dalai Lama) Har du valgt en jobb hvor du kan bidra til å gjøre en forskjell Hva har du gjort i dag som har gitt deg arbeidsglede? Hva kan du gjøre selv for å opprettholde arbeidsgleden?

https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/helse--og-omsorgstjenester-ikommunene/innsikt/oppsummering-fremtidens-primarhelsetjeneste--narhet-oghelhet/id2410492/