Sak 15: Desk-organisering Aftenposten Saksfremlegg Fra: Klubbleder Gunnar Kagge, Aftenposten Til: Landsstyret Pilotprosjektet i Aftenposten bakgrunn, innhold og resultater. Bakgrunn Det siste året har Aftenposten forsøkt å finne en vei rundt betjeningsreglene på desken. Typografenes enerett på brekking av sider har vært et problem gjennom mange år. Filmsatsparagrafen har bidratt til mindre rasjonell produksjon. Alle tidligere forsøk på å undergrave eller omgå den har ført til konflikter og forsuring av arbeidsmiljøet. For grafikernes fagforbund (NGF/Fellesforbundet) har Aftenposten vært svært viktig for å beholde betjeningsmonopolet. Desken i Aftenposten har en stor og kompleks produksjon: Vi har gjennomgående relativt store aviser med mange krevende spesialsider, og utgir både morgen- og aftenutgave som produseres på ulike tider av døgnet og innenfor begrensede tidsrom. Morgenutgaven omredigeres dessuten hver kveld til en egen trøndelagsutgave som trykkes i Adresseavisen. Vi har tradisjonelt hatt en faglig Berlinmur tvers gjennom desken, med meget streng regulering av hvilke arbeidsoperasjoner henholdsvis typografer og journalister får utføre. Dette har bidratt til urasjonell produksjon og endel meningsløst dobbeltarbeid og lite utfordrende rutinearbeid for både journalister og typografer. Innhold Pilotprosjektet er basert på en trepartsavtale mellom Aftenposten AS, Aftenpostens Redaksjonsklubb (AR) og Aftenpostens Grafiske Klubb (AGK). Prosjektet bygger på hovedsaklighetsprinsippet : Selv om utøverne av de to fagene får gå inn på hverandres arbeidsområder, skal de i hovedsak arbeide i det fag de i utgangspunktet kommer fra. Deltagerne arbeider i par, slik at de trekker veksler på hverandres kompetanse og fungerer som lærere for hverandre. Opplæringen har tatt ca. tre måneder og er en veksling mellom teoretisk kompetansebygging og praksis på deskene. Resultater Etter alle tre parters oppfatning har prosjektet bidratt til et bedre arbeidsmiljø for medarbeiderne på deskene, og vi har nå et bedre grunnlag for faglig dialog enn noen gang tidligere i avisens nyere historie. Samtidig reduserer prosjektet mengden av unødvendig dobbeltarbeid, noe vi ser som et bidrag til å sikre arbeidsplassene.
Prosjektet har vist at også kolleger omkring 60 års alder uten problemer kan tilegne seg ny kunnskap og tilpasse seg endringer i arbeidslivet. Det er en god erfaring å vise til når vi krever at arbeidsgiversiden bidrar til en konstruktiv og offensiv seniorpolitikk. Den inngåtte prøveavtalen om prosjektet er oppsigelig og trer ut av kraft ved eventuell arbeidskonflikt der den ene, den andre eller begge de to klubbene er part. Slik mener vi også at en fortsatt avtale må være, fordi det sikrer våre faglige interesser. Som direkte følge av avtalen er det fremforhandlet et lokalt lønnstillegg på kr. 15.000 pr. år for redigererne på desken. De har også fått tre fridager pr. kalenderår, dager som kan tas ut enten som fridager eller i penger. Godene bortfaller hvis avtalen bortfaller. Som følge av avtalen har i kalenderårene 2007 og 2008 de medarbeidere som ønsker det, og er i rett alder, fått mulighet til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) og gavepensjon fra bedriften. Ordningen med gavepensjon videreføres ikke hvis avtalen ikke fortsetter. Konklusjon Pilotprosjektet er avhengig av at organisasjonene (Journalistlaget, Fellesforbundet og MBL) gir en varig godkjenning. For journalistene i Aftenposten er det viktig at prosjektet blir varig. Resultatene så langt tyder på bedre produksjon, mer spennende arbeidsoppgaver og bedre arbeidsmiljø. Dessuten er det fremforhandlet goder som faller bort hvis prosjektet avvikles. Pilotprosjektet er skreddersydd for Aftenposten og kan neppe overføres i sin helhet til andre aviser. Men det har vært stor interesse fra andre redaksjonsklubber, som ser at de kan bruke samme modell for å finne lokale løsninger. Lokal avtale mellom Aftenposten AS, Aftenpostens Grafiske Klubb (AGK) og Aftenpostens Redaksjonsklubb (AR), om pilotprosjekt vedrørende utvikling av ny arbeidsorganisering og kompetansehevende tiltak på deskene. 1) Avtalen omhandler utprøving av endret arbeidsflyt og vurdering av nye opplæringstiltak i skjæringspunktet mellom redigering og ombrekking på desken i Aftenposten. 2) Avtalen endrer ikke betjeningsreglene i grafisk overenskomst 24 og 26, eller Arbeidsrettens dom av 16.02.78, og forutsetter at Fellesforbundet innvilger midlertidig, lokal dispensasjon for medarbeidere uten grafisk fagopplæring som skal delta i prosjektet. Avtalen er følgelig en lokal avtale mellom ovenstående parter som ikke kan påberopes av andre lokale eller sentrale parter/ organisasjoner i noen annen sammenheng. 3) I prosjektet deltar 3 navngitte typografer og 3 navngitte journalister etter utlysning internt i Aftenposten. Ved eventuelle utskiftninger skal desktypografene erstattes med grafisk faglært personell organisert i AGK. Disse skal gis samme opplæring som i vedlagte opplæringsavtale.
Tilsvarende gjelder for journalister som deltar i prosjektet. 4) Det er enighet mellom partene at arbeidet/jobbinnholdet skal organiseres etter hovedsakelighetsprinsippet, selv om det åpnes for fleksibilitet når det gjelder hvem som utfører det grafiske og det redaksjonelle arbeidet. Organisering etter hovedsaklighetsprinsippet vil blant annet legge grunnlaget for at dagens organisasjonstilhørighet fortsetter. 5) Det er utarbeidet detaljerte opplæringsplaner for typografer og journalister som skal delta i prosjektet. Opplæringsplanene vil også omfatte redaksjonelt arbeid i nye, digitale publiseringskanaler. Disse opplæringsplanene ligger som vedlegg til denne avtale. Begge yrkesgrupper skal gis de samme utviklingsmuligheter på desken. Journalister som deltar i prosjektet får dette godskrevet som relevant praksis med henblikk på svenneprøve som mediegrafiker. Grafikere som deltar i prosjektet, kan tilbys studium inntil 30 studiepoeng (halvårsstudium på høyskolenivå). Bedriften skal finansiere opplæringen. 6) Pilotprosjektet skal ikke føre til oppsigelser eller nedjustering av lønns- og arbeidsvilkår for AGKs eller ARs medlemmer. Det samme gjelder eventuell senere implementering av dette i den ordinære drift. 7) Ved eventuell arbeidskonflikt der NJ og/eller FF er part, skal arbeidet organiseres som før denne avtale ble undertegnet. 8) Prosjektet skal evalueres på passende tidspunkt, tidligst ved årsskiftet 2007/2008 av representanter for Aftenposten og klubbene. Evalueringen skal minst inneholde vurderinger av: a konsekvenser for arbeidsmiljø og arbeidsbelastning for involverte b hvordan lønns- og arbeidsvilkår kan harmoniseres med sikte på likeverdighet c muligheten for rekruttering av mediegrafikerlærlinger og tilsvarende fra journalistutdanningen d en helhetlig opplæringsplan for grafikerne (på desken) i Aftenposten. 9) Evalueringen skal forelegges de impliserte forbundsområder, NJ, FF og MBL. 10) Ønsker de lokale parter å videreføre arbeidsorganisasjonen som pilotprosjektet legger til rette for, skal det opptas lokale tre-parts forhandlinger om en permanent avtale som bygger på vilkårene og forutsetningene fra avtalen om pilotprosjekt og evalueringsrapporten. Slik permanent avtale betinger godkjenning av MBL, NJ og Fellesforbundet. Dersom permanent avtale betinger dispensasjoner fra avisoverenskomstens betjeningsregler kan dette knyttes opp til fagopplæring etter praksiskandidatordningen med svenneprøveavleggelse som mediegrafiker, med mindre partene blir enige om annet. 11) Dersom evalueringen anbefaler at det opprettes varig avtale i bedriften, skal det opprettes avtale med en løpetid på 1 -ett- år. Avtalen fornyes automatisk videre for 1 -ett- år av gangen med mindre den sies opp av en av partene med 1 -én- måneds varsel før avtaleperiodens utløp. Hvis avtalen sies opp, skal det føres forhandlinger mellom de lokale parter. Dersom de lokale parter ikke blir enige om ny avtale, skal saken først behandles av NJ, FF og MBL før avtalen opphører. Ved evt. oppsigelse
av avtalen, skal arbeidet organiseres som før avtalen om pilotprosjektet ble undertegnet. Vurdering av saken med innstilling til vedtak fra Elin Floberghagen Den midlertidige avtalen pilotprosjektet på desken i Aftenposten ble godkjent av AU i NJ i juni 2007. AU gjorde følgende vedtak: Avtalen godkjennes for perioden fram til 31.12.2008. En forutsetning for NJs godkjenning er at siste setning i lokalavtalens pkt. 3 Tilsvarende gjelder for journalister som deltar i prosjektet. betyr at eventuelle journalister som skiftes ut, skal erstattes med journalister omfattet av Journalistavtalen. NJ stiller ikke krav om organisasjonsplikt. En eventuell videreføring av avtalen forutsetter ny behandling i NJ. Bakgrunnen for den forutsetning som gjøres er avtalens punkt 3 der det slås fast at typografene som deltar i prosjektet må være organisert i AGK. Slik tvungen organisasjonsplikt er prinsipielt vanskelig for NJ å akseptere, og dette punktet i avtalen har også redaksjonsklubben i Aftenposten uten hell forsøkt å endre. Klubben viser til at det dessverre er umulig å få grafisk med på å fjerne kravet til organisasjonstilknytning. Videre reiser denne saken prinsipielle spørsmål om krav til kompetanse for å utføre arbeid på desk. Journalistikk er et fritt yrke uten absolutte kompetansekrav, mens grafisk arbeid krever fagbrev. Det er to måter å forholde seg til kompetansekravene på. Den ene er at det gis dispensasjon fra betjeningsreglene om at kun grafisk faglært personell kan utføre grafisk arbeid. Dette er den modellen Aftenposten har valgt. Den andre modellen er at journalister/redigerere jobber for å ta fagbrev. Dette er en vei som er valgt i medier som Dagbladet, DN og VG. Nå ønsker redaksjonsklubben i Aftenposten en varig avtale, der prinsippene fra pilotprosjektet videreføres. Klubben ber NJs landsstyre om å gjøre et positivt vedtak om organiseringsmodellen, slik det også må gjøres i styrene i Fellesforbundet og i MBL for at en slik avtale skal godkjennes. NJs politikk på området NJs landsstyre har en rekke ganger, senest i november 06 drøftet politikken på desk-området. Det ble ikke fattet formelle vedtak, men det var bred enighet om følgende hovedprinsipp: Desken må besitte tung redaksjonell kompetanse NJ står fast på hovedsaklighetsprinsippet; dersom arbeidet hovedsakelig er redaksjonelt skal vedkommende lønnes ettes Journalistavtalen, uavhengig av hvilken fagforening en er medlem av NJ støtter kompetansetiltak som gir økt redaksjonell kompetanse for alle yrkesgrupper på desk
Lokale prosesser Mediebedriftene har i mange år lett etter måter å komme seg rundt betjeningsmonopolet på. Nå har det gitt seg utslag i ulike lokale avtaler og prosesser som har som hensikt å bedre arbeidsflyten på desk. I dag vet vi om prosesser på desk i blant annet Aftenposten, DN, Dagbladet, VG, Edda Media, og i deler av A-pressen. Som vist til ovenfor er modellene og løsningene som velges ulike. Noen av avtalene kommer til NJ til godkjenning, mens andre utelukkende avtales lokalt. Per dags dato har vi Aftenposten og Akershus Amtstidende (Amta) til behandling. Amta-saken foreslås behandlet i AU. I begge tilfellene er det etablert lokalt enighet mellom tre parter: bedriften, grafisk klubb, og redaksjonsklubben, men med forutsetning om sentral godkjenning. Vurdering og innstilling Landsstyret bør godkjenne prinsippene i den lokale Aftenposten-avtalen, ut fra det faktum at avtalen har ført til bedre arbeidsflyt på desk, til fordel for begge yrkegrupper. Den sterke støtten fra Aftenpostens redaksjonsklubb må også veie tungt i landsstyrets vurdering. De problematiske aspektene ved avtalen handler om organisasjonsplikt og om ulike kompetansekrav. Når det gjelder det siste er det et faktum at det er andre krav til redaksjonell kompetanse enn til grafisk kompetanse. Jeg mener det vil være feil vei å gå å kreve høyere kompetansekrav på redaksjonell side. Derimot mener jeg NJ bør ta inititativ til drøftinger med Fellesforbundet om kompetansekravene som stilles for grafisk fagbrev. Det er urimelige krav som stilles i dag, der NJ kan vise til eksempler på at våre medlemmer ikke får godkjent lang fartstid på desk som praksis til fagbrevet. En slik drøftingsrunde kan imidlertid skje uavhengig av behandlingen av Aftenposten-avtalen. Når det gjelder kravet om organisasjonsplikt mener jeg NJ bør reservere seg mot denne delen av avtalen. Det er viktig å behandle avtalen som det den er nemlig en lokal tre-partsavtale i Aftenposten. I det ligger det at LS tar stilling til en enkeltstående avtale, og at den ikke utgjør noen mal for fremtidige avtaler i andre mediebedrifter. Forslag til vedtak Ut fra den spesielle situasjonen Aftenposten historisk har vært i, med interne konflikter på desk mellom typografer og NJ-organiserte er NJ tilfreds med at tre-partsavtalen på desk ser ut til å ha en positiv effekt på arbeidsmiljøet. Under henvisning til resultatene som Aftenpostens redaksjonsklubb viser til om bedre produksjon, mer spennende arbeidsoppgaver, et bedre arbeidsmiljø og goder som faller bort om prosjektet ikke bli videreført, godkjennes avtalen. NJ reserverer seg mot bruk av tvungen organisasjonsplikt, slik det fremkommer i den lokale avtalen.
Vedlegg: Evaluering av avtalen, gjort av redaksjonsklubben i 2007 PILOTPROSJEKTET PÅ DESKEN EVALUERING FRA REDAKSJONSKLUBBEN Aftenpostens Redaksjonsklubb (AR) var i vår med på å fremforhandle en trepartsavtale som åpner for at typografer og redigerere i begrenset grad kan utføre arbeidsoppgaver som til nå har vært forbeholdt den annen yrkesgruppe. Avtalen har sin bakgrunn i partenes felles behov for å se etter nye og mer fornuftige måter å organisere deskarbeidet på, i dag og i fremtiden. Tre av ARs medlemmer på desken i Aftenposten har i høst deltatt i et pilotprosjekt basert på trepartsavtalen. De har fått opplæring i og anledning til å utføre arbeidsoppgaver som til nå har vært forbeholdt typografer. Klubbens syn er at dette har vært et gode både for dem som har deltatt og for deres omgivelser. Deltagerne har fått utvide sin faglige kompetanse, noe som igjen har gitt dem nye og utfordrende arbeidsoppgaver. Flere av klubbens medlemmer har også bidratt til den teoretiske og praktiske opplæringen, og også disse har dermed fått nye utfordringer. Samtidig ser vi at prosjektet har påvirket arbeidsmiljøet på desken i positiv retning, både ved at deltagerne trives med å ha fått utvidet sitt arbeidsområde, og ved at forholdet til og samarbeidet med Aftenpostens Grafiske Klubb (AGK) er blitt bedre og gjensidig mer tillitsfullt. Parallelt med prosjektet har klubben og bedriftsledelsen arbeidet med å harmonisere lønns- og arbeidsvilkårene for redigerere og typografer på desken. Dette har blant annet resultert i at redigererne etter lokale forhandlinger har fått øket sine stillingstillegg med kr. 15.000,- pr. år. De får også mulighet til å ta ut tre ekstra fridager med lønn pr. år, alternativt rett til å ta ut en motsvarende sum i penger. Disse godene er knyttet direkte til avtalen: Bortfaller avtalen, så bortfaller godene. Etter vårt syn ivaretar den eksisterende trepartsavtalen de krav vi og NJ må stille for å ivareta våre interesser i Aftenposten AS. Vi mener at erfaringene med prosjektet i sum er så gode at det bør fortsette i 2008, og ber derfor om NJs tilslutning til dette. Gunnar Kagge Klubbleder Aftenpostens Redaksjonsklubb