tverrfaglig samarbeid EiT-leder



Like dokumenter
Eksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team

Eksperter i team 22.April 2015

Tverrfaglig samarbeid må trenes

Eksperter i team. Våren Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid

Eksperter i team våren Veiledning. for studenter

Hvordan lære studentene å ta i bruk sin fagkunnskap i tverrfaglige sammenhenger i arbeidslivet?

Utkast 3 etter sensurseminaret

Veiledning for studenter i Eksperter i team

Masterprogrammet i voksnes læring

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Foto: Sven Veine/NTNU EiT. Studenter våren Eksperter i team

Masterprogrammet i rådgivning

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Masterprogrammet i voksnes læring

Foto: Sven Veine. Studenter våren Eksperter i team

Møtested: Anne Marie Snekvik presenterte saken. Presentasjonen er vedlagt.

Landsbymal for landsbyer i Eksperter i Team 2003 Landsby 15: Kreative løsninger med innbygd digital styring

Gode løsninger gjennom tverrfaglig samarbeid på utfordringer i helse- og sosialsektoren

SKRIFTSERIE 10/2005. Elisabeth Hovdhaugen Per Olaf Aamodt. Eksperter i team. En evaluering av et tverrfaglig emne ved NTNU gjennomført våren 2005

Studieplan - KOMPiS Drama

Referansegruppehefte. Verktøy for studenter som sitter i referansegrupper ved NTNU.

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

Studieplan - KOMPiS Norsk tegnspråk 2 ( trinn)

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

Grønn næringsutvikling, årsstudium 60 studiepoeng

Master i bevegelsesvitenskap

NTNU S-sak 85/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet dato: SA/eili Arkiv: 2008/12666 N O T A T

Landsbymal Eksperter i team 2005 landsby 17

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

KULTURMINNEFORVALTNING

Politikk for samarbeid med arbeidslivet

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

Studieplan 2018/2019

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Studieplan 2018/2019

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

Helse, velferd og teknologi

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Programgjennomgang for 2016

Master i klinisk helsevitenskap

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Evaluering av siv.ing. Evalueringskomiteens rapport

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

Respondents: 383 displayed, 383 total Status: Closed. Launched Date: Closed Date:

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

NTNU. Emnebeskrivelse MDV 6247 Påbygning til Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse. 15 studiepoeng

Dannelse som element i teknologutdanningene

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Hvem har ansvaret for folkehelsa?

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2018/2019

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014

Studieplan 2013/2014

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

PERIODISK EMNEEVALUERING

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

Studieplan 2017/2018

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

Foto: Liliann Eidem. Eksperter i team. Fokus på samarbeid i tverrfaglige team. Eksperter i team

PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle

Studieplan 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

Studieplan 2008/2009

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

Studieplan 2018/2019

Studieplan for KJEMI

NTNU KOMPiS Studieplan for Yrkesopplæring i skolen Studieåret 2015/2016

Studieplan for KJEMI 1

Samfunnsfag 1. Samfunnsfag 1. Meny. Generell beskrivelse av studiet. Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng)

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2013/2014

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan 2019/2020

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Helse, miljø og sikkerhet

Transkript:

Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1

Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema og samarbeid med eksterne - Læringsutbyttet 2

Eksperter i team Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid. Obligatorisk i alle program på høyere grad ved NTNU Våren 2012: 2050 studenter fordelt på 73 landsbyer 73 professorer 146 læringsassistenter 7,5 Studiepoeng (Credits) (¼ semester) 3

Landsby: Water world Student prosjekt: Utvinne ferskvann ved hjelp av bølgeenergi Studenter fra: Marin, kjemi, biologi, geologi, energi og miljø 4

Eksperter i team Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid. Studentene skal gjennom felles refleksjon vinne økt innsikt i handlingsmønstre og væremåter som kreves for å få et godt resultat i et tverrfaglig prosjektarbeid. Aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv danner utgangspunkt for prosjektene, og studentgruppene t bør samarbeide med eksterne partnere. 5

Tematiske klynger Pilotprosjekt: Grønne Trøndelag våren 2011 Felles tematisk overbygning for landsbyer; Bærekraft Bærekraft i vid forstand: Økologisk, k økonomisk k og sosialt Lokale løsninger som kan gi global virkning Resultat: 18 Landsbyer, over 600 studenter Lokale samarbeidspartnere Avsluttende utstilling 4. mai, kåring av beste gruppearbeid Utstilling Grønne Trøndelag 2011 6

Bærekraft som tematisk overbygning for EiT 2012 Bærekraft veldig egnet for å skape tverrfaglige landsbytema og problemstillinger Motiverende tema for studentene Del av NTNUs strategi: «Vi skal engasjere oss i å løse globale utfordringer innenfor helse ogvelferd, energi, klima, miljø og ressursutnytting. Vinnerteam Grønne Trøndelag 2011 7

8 Hvaønskerduåfåvitemerom? vite

Historie Sivilingeniørstudiet EiT ble opprettet i 2001 ut fra et ønske fra næringslivet om at studenter burde ha erfaring med å samarbeide med mennesker med en annen fagbakgrunn enn dem selv. NTNU ble tildelt Studiekvalitetsprisen i 2002 for EiT. (0,5 mill fra Departementet) Alle fakultet Styret ved NTNU bestemte høsten 2002 at EiT burde inngå i alle mastergradene Inkludering av alle fakultetene har vært en gradvis prosess over mange år. 9

Hvor fornøyd er studentene med EiT? Fornøydhet med EiT, 2007 20112011 90 prosent er fornøyd 2011 1,4 8,0 29,8 46,5 14,4 2010 2,8 8,3 31,5 44,1 13,4 2009 5,7 13,7 35,5 35,4 9,7 2008 5,7 16,9 36,6 33,2 7,6 2007 8,1 23,4 36,0 29,9 5,6 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 10 Svært misfornøyd Misfornøyd Middels fornøyd Fornøyd Svært fornøyd

Studentene skal anvende sin fagkunnskap Studentene velger landsbytema som interesserer dem Studentene t organiseres i grupper med studenter t fra ulike studieprogram Studentene i gruppa blir sammen enige om et prosjekt de vil arbeide med dinnenfor landsbyens tema. 11

Får studentene brukt sin fagkompetanse? 90 prosent har bidratt med sin kompetanse 12

To typer landsbyer INTENSIVLANDSBYER hver dag i tre uker Mandag 9. januar - fredag 27. januar 2012 LANGSGÅENDE LANDSBYER hver onsdag gjennom hele semesteret Onsdag 11. januar - onsdag 25. april 2012 Obligatorisk oppmøte hver landsbydag 13

Eksempler på Landsbytema for våren 2012 AB Anya Loinswort Framtidens arbeidsplass DMF Jostein Holmen Folkehelsa: Handler det om feige politikere eller dumme forskere? HF Stig Kvaal Forbruk design livsstil IME Maria Letizia Jaccheri Vann! Sosial endring gjennom digitale medier IVT Mari Bøhnsdalen Eide Concrete Innovation NT Størker Moe Biodrivstoff en løsning eller et blindspor SVT Ann Rudinow Sætnan Livet på lavkarbo SVT Lars Øystein Widding Kommersialisering av teknologi 14

Liste over landsbyer http://www.ntnu.no/eit/landsbyer t / 15

Hva er et godt landsbytema? Tema som flest studenter ønsker: Idrettsteknologi Idrett og samfunn Jernbane et element i samfunnsutviklingen SOLenergi Waterworld Gullfaks landsbyen 16

Hva er et godt landsbytema? forts Tema med størst faglig bredde: Sosialt entreprenørskap, p med mennesket som ressurs Prosjektlandsbyen Framtidens arbeidsplass Bærekraftig arkitektur Idrett og samfunn Lev og lær 80 prosent av studentene opplever den tverrfaglige sammensetningen av gruppa som passe. 17

Studentgruppene bør samarbeide med eksterne partnere Ideportalen: http://www.ideportalen.no/ no/ 18

Læringsutbytte Studenten kan: - Anvende og formidle egen fagkompetanse i et tverrfaglig ggsamarbeid - Utvikle effektive gruppesamspill gjennom å reflektere over samarbeidssituasjoner 19

Erfaringslæring i EiT Samarbeid om prosjektet Trene på å endre/forsterke egne handlingsmønstre og væremåte Felles refleksjon over egne handlingsmønstre og væremåte Felles forståelse av effekten av gruppas handlinger 20 Fra Kolbs modell side 18 i EiT-boka

Samarbeidskompetanse Gruppemedlemmene er bevist på hvordan de: - kommuniserer - planlegger - beslutter - løser oppgaver - håndterer uenigheter - forholder seg til faglige g og personlige forskjeller I emnebeskrivelsen i EiT-boka side 22 21

To perspektiver i samme undervisning Prosjektarbeidet Refleksjon over samarbeidsprosessen 22

Studentenes læringsutbytte EiT 2011 Studentenes læringsutbyttet Innsikt i egen adferd i samarbeidet Evne til å snakke åpent om ubehagelig tema 1,57,4 27,5 48,1 15,3 4,5 15,3 35,7 33,9 10,5 Evne til å ta beslutninger 5 16,9 44,4 28,2 5,1 Evne til å verdsette ulike synspunkter 3,7 11,2 40,6 38,7 5,7 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke i det hele tatt I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad 23

Sluttarbeider Prosjektrapport Prosessrapport (refleksjoner rundt samspillet ) Gruppa får én felles karakter 24

Opplæring av undervisningspersonalet Heldagsseminar for læringsassistentene: Fasilitering i praksis Forelesning: Gruppedynamikk fokus på observasjonsteknikk Todagersseminar Fasilitering og gruppesamspill Halvdagsseminar Engelskspråklig landsby Halvdagsseminar for landsbyledere Sensurering av prosessrapporter 25