Lundevatnet Verdi: 0

Like dokumenter
Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Sandvann, øst for Verdi: 2

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Sollaustbekken Verdi: 1

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Blankgryta Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Husevollåe Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

Ytterøya ** Referanse:

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Ånebubekken Verdi: 0

Underåsenjuvet Verdi: 1

Skalten sør Verdi: 2

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Topptjønnan nedstrøms Verdi 1

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Geitvikelva Verdi: 2

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Viggja-Gjæsa Verdi -

Heggdalselva Verdi: 3

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Rauda Verdi: 2. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Rosskardet Verdi 1. Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune.

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Grøtørbekken Verdi 1

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Flydalsjuvet Verdi: 3

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

LOKALITET 101: URGJELET

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Spådomsklaven Verdi: 1

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

Storelva ved Hakavik Verdi: 1

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Tinnia Verdi 1. Det foreligger ingen registreringer fra Tinnia tidligere verken i Naturbase (2008) eller Artskart (2008)

Bjørkåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag

Tilbudsområdet er ikke tidligere undersøkt, hverken i naturtypekartlegging eller i miljøregistrering i skog (MiS).

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Grandeelva Verdi: 5. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Langdalselva Verdi: 3

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Kvisetbekken Verdi 2

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Grubben * Referanse:

Skograuberga utv. Ø ***

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Mosbrunnskjerva Verdi 3

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3

Vegetasjonsone: boreonemoral 95% (ca 870daa) sørboreal 5% (ca 50daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Klamreheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Gaula ved Reitan Verdi 2

Kveldskarvatnet Verdi 1

Lokaliteten ligger i Vegårdshei kommune i Aust-Agder. Lokaliteten ligger på en kolle i sørenden av Sør-fjorden.

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

Stubbengåsen * Referanse:

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Området ble undersøkt den 24 og 25 oktober. Været var bra, men med et par cm snødekke som kom natten før.

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde.

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/ Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla.

Kroktjern-Setertjern * Referanse:

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Transkript:

Lundevatnet Verdi: 0 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Flekkefjord Inventør: THH Kartblad: 1311 I Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Undersøkelsesområdet ligger i et kupert og i hovedsak skrint og fattig heilandskap lengst nordøst i Flekkefjord kommune, nærmere bestemt ved Lundevatnet nord for riksvei 42. Små bekkedaler renner mot sør, og det svært begrensete som er av kløftetopografi i området er knyttet til disse. Det ble avgrenset tre mindre naturtypelokaliteter, mens omkringliggende terreng består av mer triviell og fattig skog, slik at det ikke anses som aktuelt å binde lokalitetene sammen til et større sammenhengende område. To av lokalitetene består av øst- til sørøstvendte lisider, mens den tredje omfatter en liten sørvendt bekkedal: Dabedalen (Lundevatnet NØ) (kjerne 1) liten, grunn, sørvendt bekkedal; fattig til intermediær blåbærskog dominert av osp; relativt gamle trær, spredt død ved. Høgheia S (kjerne 2) østvendt skråning; humid ospeskog av blåbærtype; relativt gamle trær, spredt død ved. Lunnåsen (Veisbekktjørn NV) (kjerne 3) øst- til sørøstvendt skråning; lokalklimatisk varm løvdominert bladningsskog (osp og bjørk, samt spredt rogn, furu); mest blåbærskog, også noe storbregneskog, så vidt også lågurtskog, samt på de rikeste stedene innslag av hassel og lind. Variert og sjiktet, halvgammel skog. Artsmangfoldet er fattig, bl.a. ble ingen rødlistearter påvist. Skogen har et tydelig oseanisk, humid preg, og med mye eldre osp skulle en forvente en relativt rik epifyttisk lavflora. Det ble imidlertid nesten ikke funnet interessante slike arter. Kanskje opptrer ospa i disse fattige heiområdene som et fattigbarkstre, evt. delvis som følge av langvarig tung påvirkning fra sur nedbør. Samlet sett er naturverdiene marginale, og kløftekvaliteter er helt fraværende. Naturverdiene er knyttet til eldre osp, samt til den noe varme sørøstvendte lia i kjerne 3. Dette partiet skiller seg positivt ut lokalt i disse fattige heiområdene, og er det viktigste partiet som ble registrert. Området vil ikke bidra til å dekke inn viktige mangler ved skogvernet. Undersøkelsesområdet anses i denne sammenheng uten spesiell verdi (verdi 0), men de tre naturtypelokalitetene har hver for seg naturverdi på lokalt nivå. Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 26. juni 2008. Værforholdene var gode. Hele området ble undersøkt, og vurderes som godt dekket mht alle aktuelle parametre. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge. I Vest-Agder omfattet bekkekløftprosjektet 21 områder i 2008. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Vest-Agder i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, på bakgrunn av privat tips, og omfattet selve Dabedalen samt bekkestrekningen fra Lundevatnet ned til Veisbekktjørn. Under inventeringen ble det raskt klart at naturverdiene i stor grad var knyttet til inntilliggende lisider, og disse ble derfor også oppsøkt. Tidligere undersøkelser En er ikke kjent med at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Beliggenhet Området ligger lengst nordøst i Flekkefjord kommune, nærmere bestemt ved Lundevatnet nord for riksvei 42. Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet ligger i et kupert og i hovedsak fattig heilandskap, der de høyeste toppene er skogløse. Små bekkedaler, som til dels kan være markerte, renner sørover, og aktuelt kløfteterreng omfattet selve Dabedalen (en liten bekkesøkk beliggende oppe i skråningen øst for Lundevatnet), samt bekkestrengen fra Lundevatnet ned til Veisbekktjørn. To av de avgrensete lokalitetene består av øst- til sørøstvendte lisider, mens den tredje omfatter en liten sørvendt bekkedal.

Geologi Berggrunnen i regionen domineres av harde og fattige gneiser og granitter. Undersøkelsesområdet ligger ifølge Sigmond et al. (1984) på båndet biotittrik gneis, amfibolitt, migmatitt, som gir opphav til lokalt litt rikere forhold i brattskrenter. Løsmassedekket er nokså tynt avsatt i hele området, bortsett fra nede i søkkene. Klima Området ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998), og har et humid klima med relativt milde vintre, kjølige somre og rikelig nedbør hele året. Vegetasjonssonen er sørboreal, i øvre deler på grensen mot mellomboreal. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lundevatnet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Dabedalen (Lundevatnet NØ) Hoh: 430-500 moh Lokaliteten er en sørvendt, grunn bekkedal med tilhørende bratt vestvendt skråning, beliggende rett øst-nordøst for Lundevatnet. Osp er vanligste treslag, samt bjørk, enkelte rogn, og litt furu. Fattig til intermediær blåbærskog er vanligst, med storbregneskog i bunnen. Mye einstape preger skogbunnen. Skogen kan ikke sies å være spesielt gammel, men det inngår mye eldre osp med dimensjoner rundt 30-40 cm, og det er også spredt død osp, men i lav tetthet. Artsmangfoldet er fattig. Eneste svakt interessante art som ble påvist var stor ospeildkjuke Phellinus populicola. Lavfloraen er overraskende fattig, trolig opptrer ospa i disse fattige heiene som et fattigbarkstre (evt. også som følge av langvarig tung belastning fra sur nedbør). Lokaliteten har god tetthet av relativt gammel osp, men artsmangfoldet er fattig, og anses på bakgrunn av dette som lokalt viktig (verdi C). 2 Høgheia S Hoh: 465-510 moh Lokaliteten ligger nordøst for Lundevatnet, og består av en østvendt skråning oppunder den skarpe ryggen som strekker seg sørover fra Høgheia. Det er en fuktig blåbær-ospeskog med mye einstape. Spredt bjørk og rogn inngår også. Skogen er relativt gammel, med vanlig dbh rundt 30 cm, men også med enkelte grovere trær. Spredt finnes også noe stående og liggende død ved. Skogen er humid og har et tydelig oseanisk preg. Det er likevel lite lav på ospene. Antakelig opptrer ospa i disse fattige heiene som et fattigbarkstre, evt. er dette delvis en følge av langvarig tung belastning fra sur nedbør. Hekkende flaggspett ble observert. Lokaliteten har mye relativt gammel osp, men artsmangfoldet er fattig, og verdien settes derfor til lokalt viktig (verdi C). 3 Lunnåsen (Veisbekktjørn NV) Hoh: 360-450 moh Lokaliteten ligger i den bratte øst- til sørøstvendte skråningen under Lunnåsen, mellom Lundevatnet og Veisbekktjørn. Her står en lokalklimatisk relativt varm løvdominert blandingsskog dominert av osp og bjørk, samt med spredt rogn, i øvre (tørrere) del også noe furu. Blåbærskog er vanligst, men det inngår også noe storbregneskog (rikere variant). Så vidt finnes også lågurtskog. På de rikeste og litt grunnlendte partiene kommer det inn noe hassel (dels i form av nokså grove kratt), ett sted ble dessuten et lite lindekjerr notert. Skogen er ikke spesielt gammel (moderat alder og dimensjon, bare spredt død ved), men har en variert og sjiktet struktur. Enkelte ospetrær oppnår ganske store dimensjoner. Artsmangfoldet er relativt fattig. Av interessante arter ble kun påvist lungenever Lobaria pulmonaria og stor fløyelslav Megalaria grossa på ei grov osp helt i sørvest. Området har likevel visse, lokale verdier for artsmangfoldet i kraft av å være rikere løvskog enn vanlig i disse fattige heiområdene. I kraft av å være et litt større areal med eldre, middels rik løvskog, men med fattig artsmangfold, settes verdien til C (lokalt viktig). Tabell: Artsfunn i Lundevatnet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever 1 3 1 Skorpelav Megalaria grossa Stor fløyelslav 1 3 1 Sopp vedboende Phellinus populicola Stor ospeildkjuke 1 1 1

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lundevatnet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Dabedalen (Lundevatnet NØ) *** * 0 0 ** 0 ** * - 0 * - - - * 2 Høgheia S *** * 0 0 ** * ** * - 0 * - - - * 3 Lunnåsen (Veisbekktjørn NV) Totalt for Lundevatnet *** * * 0 ** * *** * - * * - - - * *** * * 0 ** 0 ** * ** * * 0 0 Referanser Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D. 1984. Berggrunnskart over Norge M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

Lundevatnet (Flekkefjord, Vest-Agder). 443 Byrkjetjørn 71 2 503 1 418 6570 469 3 464 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:10 000 Rutenett 1km 348 WGS84, sonebelte 32 Lundevatnet Veisbekktjørn Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.04.2009 471 R42 F 6569000mN -323000mE -322000mE

Bilder fra området Lundevatnet Lundevatnet sett fra vest, med den osperike lia på østsiden i bakgrunnen. Kjerne 1 ligger som en smal bekkedal oppe i og på langs av lia. Foto: Tom Hellik Hofton Fuktig, fattig ospeskog i kjerne 2. Foto: Tom Hellik Hofton Fuktig, fattig, ospedominert skog i kjerne 1. Foto: Tom Hellik Hofton Kjerne 3 består av ei sørøstvendt, varm liside med blandingsskog. Foto: Tom Hellik Hofton