Allmennlegen på helsestasjon for barn Del 1 av 2 Helsestasjonsprogrammet, Vaksinasjoner Samarbeid med andre yrkesgrupper på og utenfor helsestasjonen Per Lagerløv, professor, avdeling for allmennmedisin, UiO og helsestasjonslege GRUNNKURS C RADISSON BLU, BODØ 22. 24. januar 2019 1
Innhold del 1 Målsetting Struktur og kultur Nasjonale retningslinjer Helsestasjonsprogrammet Arbeidsmetoder - anamnese og observasjon - somatisk undersøkelse, kommer i del 2 - genogram, familiedynamikk - EPDS? ASQ? - Utviklingstrinn Vaksiner - forskjellige vaksiner - vaksinenølere/nektere Samhandling - Helsesøster - Barnevern - Fastlege - Kommune 2
Målsetting med helsestasjonsarbeidet Formålet med helsestasjonstjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (NFR) 2017: 2 3
Struktur og kultur Forskjell i struktur for programmet i mange land 4
Nasjonale retningslinjer Veileder for helsestasjonsarbeid 2003 Nasjonalfaglige retningslinjer for helsestasjonsarbeid 2017 Helsetilsynsrapport 2013 Fra veileder til nasjonalfaglige retningslinjer: Strategiene blir lovhjemlet 5
Helsestasjonsprogrammet Vaksinasjon Tid V V V V V 1u 4u 6u 3m 4m 5m 6m 8m 10m 1år 15 m 18m 2 år 4år Konsultasjon (Individuell, Gruppe, Lege) I G L I G I L G G L I G L I 6
Arbeidsmetoder La foreldrene fortelle La foreldrene spørre (bruker deg som screening viser bilder/video) Observer lek og kontakt (lekehjørnet): Circle of security 7
8
Genogram Familiedynamikk i konsultasjonen På helsestasjonen Er mor deprimert? Har far andre barn? Medlemmer som bor sammen 9
Screeninginstrumenter EPDS Edinburgh Postnatal Depression Scale ASQ - Age & Stage Questionnaire 10
Utviklingstrinn for barnet: 8u 3m 5m 6m 8m 9m 18m 24m 4 år Sikker Blikkkontakt Ingen skjeling Ikke henge hode ved traksjon Moros utslukket Ikke primitive reflekser Sitter med støtte. Støtter albue i bukleie. Bytter leker mellom hender. Sitter uten støtte. Krabbe Ruller Pinsettgrep Går Rette refleks og fallskjerm refleks kan utløses Går med fotavvikling Blyantgrep ved tegning. Hinker Går i trapper med ett ben på hvert trinn Språk: Forstår før de snakker (tegn for tale), 2 år: +50 ord og 2ord setninger, 3 år: +250 ord og 3ord setninger og pronomen. Røde flagg: Ikke smil 10 u alder, ikke gange 18 m alder, ikke trapp 3 års alder, slapp eller stiv, asymmetri (tydelig håndpreferanse <1år), manglende sosial interaksjon 2 år, tap av ferdigheter 11
Vaksineprogrammet: 1,5 mnd 3 mnd 5 mnd 12 mnd 15 mnd 7 år 12 år Rota po - DTP* - Hemofilus influensa - Polio - Pneumokokk - Hepatitt B - Rota po - DTP* - Hemofilus influensa - Polio - Pneumokokk - Hepatitt B - DTP* - Hemofilus influensa - Polio - Pneumokokk - Hepatitt B MMR** - DTP - Polio MMR PapillomaV Andre vaksiner: BCG, Influensa, [RSV bronkiolitt], Varicella (vannkopper) * DTP difteri, stivkrampe og kikhoste ** MMR meslinger, kusma og røde hunder 12
Vaksinenølere / nektere 13
Bekymringer For mye immunstimulering Autisme Hg og Al Naturlig infeksjoner er bedre Sykdommen er borte Religiøst/filosofisk Tanker Lavere antall proteiner nå, mer spf vaksine Avkreftet Ikke Hg, litt Al kan øke immunstimuleringen Ønske er å beskytte mot livstruende infeksjoner ikke forkjølelse Skyldes flokk immunitet Personlig synspunkt og respekt Edwards K et al. Pediatrics 2016 14
Tiltak ved vaksine nølere /nekt Vaksinedekning i Norge er ca 90 95 %. Kanskje 3 % er vaksinenekt. Ikke tvang (som i Australia: krav for barnetrygd, barnehave etc) Vaksineinformasjon FØR vaksinen skal settes Informasjon tilpasset mottaker: Lytte og korrigere Personlig veiledning. God samhandling med egen lege* Hold kontakten inviter til ny samtale etter tenkepause *Du kan være personlig fortell om egen erfaring som lege med sykdommer som det nå vaksineres mot (hemofilus influenza, cervixcanser) - fortell at du har vaksinert dine barn, og at dine barnebarn er vaksinert 15
Samhandling med Helsesøster * Kontinuitet * Samtalene mellom konsultasjonene * Journalen som budbringer * Timeboka organisering av felles konsultasjoner * Samtale på avsatte møter 16
Barnevern * Romslighet for alternative væremåter - høyt under taket på Helsestasjonen * Null toleranse for vold og omsorgssvikt * Noen saker er opplagte (ytre tegn på vold/overgrep, nekt av livreddende behandling, vekststagnasjon, tydelig avvik i atferd) * Andre saker er vanskelige (involvering som hjelper i familiedrama, konflikt med den som skal hjelpes) * Rådgiving på telefon * Skriftlig melding - to personer kan sammen melde til barnevernet - tydelig skille mellom observasjoner og fortolkninger - info til foreldre om melding tilrådes NFR 2017: 25, 36-39 17
Fastlegen Om akutt syke barn: * Alle akutt syke barn som møter på helsestasjonen må vurderes før de sendes til fastlegen * Ved telefonkontakt om akutt syke barn vurder alvorlighetsgrad og henvis til fastlege eller legevakt (eller 113) * Enkel behandling av akutte tilstander kan iverksettes av helsestasjonslege utenom fastlegen 18
Fastlegen Om barn med avvik (forutsetter muntlig samtykke fra familien): * Henvisning til fastlegen gjøres skriftlig den kan sendes per post eller gis til foreldrene som bestiller seg time hos fastlegen * Kopi av helsestasjonslegens henvisning til annen spesialist går som info til fastlegen * Sikre at epikrise for oppfølging kommer til fastlegen ved henvising: Fastlegens navn og adresse påføres helsestasjonslegens henvisning til spesialist. NFR 2017: 28-29 19
Kommunen eller bydelen * Meld avvik * Bidra til statistikk registrering * Delta på kurs relevant for helsestasjonen * Melde behov for opplæring og felles strategi * Varsle om «sikkerhetshull» i kommunen NFR 2017: 16 20
Viktig litteratur på helsestasjonen Misvær N, Lagerløv P: Håndbok for Helsestasjoner. Oslo 2018 Markestad T. Klinisk Pediatri. Bergen 2016 Holme H, Olavesen ES, Valla L, Hansen MB Helsestasjonstjenesten. Oslo 2017 21