Statens innkrevingssentral Vi er en aktiv pådriver og bidragsyter til samordning, effektivisering og forenkling i offentlig sektor.
Organisasjonskart Direktør Per Waage Ass. direktør Christel Halsen HR Johanna Lensu Informasjon Tore Bratt Arkitektur Axel Birkeland Widar Aakre Strategi Ben Brynlund Juridisk Heidi Dahl Prosjekt Mette Fallhei Fellestj. E. Gamsgrø Driftssentral Anita Gjesbakk Innkreving Stig Solem Administrasjon Berit Bjørkmo Stab* Juridisk Stian Solheim Stab* Stab* PLØS Trine Myhre Dok.senter Turid Meidell SIAN Jan Nordsjø Servicesenter Marion Brun Gjeldsord./ettergiv. Gunn A. Wærnes Innkreving/Bobeh. Bodil Langseth Tvangsinnkreving Hilde Seterdal Økonomi Eva Karoliussen Utvikling Dag Soløy Forvaltning Trond Grønvold Ledere service Åshild Fauske Kari Israelsen Solveig Akselsen Idar S-Mikalsen Utleggstrekk Connie Larsen Utlegg Bente Heggebakk Personal Mariann Skaug Teknisk Vegard Skaret Pant Hege Krokstrand *Stabsfunksjoner: Produktutvikling, Planlegging, Kundekontakt, Avtaler, BPM Datavarehus, Rapportering, Infrastruktur, Innkjøp, Resepsjon
Best for pengene Krever inn 4 milliarder i 2013 1,3 millioner nye pengekrav årlig 370 ansatte - 12,3 mill. innkrevd per årsverk Kostnad er 6,5 øre per innkrevd krone Mo i Rana Trondheim Oslo
Kunder og digital samhandling 195 ulike kravtyper 35 kunder 15 ulike departement
Servicesenteret skal betjene Telefoni henvendelser i alle kanaler Viktigste kommunikasjonskanal i servicesenteret Nettsider Ansvar for innholdet på SI nettsider Viktig rolle i videreutvikling av e-tjenester Viktig rolle i bruk av sosiale medier Skriftlige henvendelser Mottaker av all e-post og fax (etter hvert all skannet sakspost) Ansvar for å besvare henvendelser som krever raskt svar (kid/kontonr) der SI ønsker at kommunikasjonskanal skal endres fra brev til nett/telefon (generelle spørsmål/informasjon)
På nett med innbyggerne Digital kommunikasjon blir hovedregelen. Innbyggerne skal få: Digital postkasse Varsel på SMS eller e-post Slippe å gi opplysninger flere ganger Trygg og god elektronisk ID Offentlige tjenester hvor som helst og når som helst
«Kundereisen»
Utleggsdatabasen (UB) Oppdragsgiver JD v/lovavdelingen Sentral database som inneholder opplysninger om utlegg som tas av alle namsmyndigheter UB er utviklet av SI og satt i drift 1.3.2009 Benyttes av alle namsmyndigheter: AN, SI, skattekontor, kemnere og NAVI Ca. 185 000 trekk er nå registrert i UB Hensikten med UB Samordning mellom namsmyndigheter, spesielt ved trekk i lønn og trygd for å unngå trekk utover livsopphold Kredittinfo.
Utlegg i lønn og trygd Innkrevingssystemet følger automatisk prioritetsreglene i dekningsloven når det gjelder hvilket krav som trekkes først Trekk i lønn og trygd kan løpe i maks 2 år, med noen unntak: Straffekrav - 5 år Maskinell oppfølging av utleggstrekk Kilde får tilsendt kid og trekkperiode Kilde blir purret ved manglende betaling Kilde får tilsendt stoppbrev når trekktiltak stanses Ca. 150 000 utleggstrekk pr. år Andel lønnstrekk 57 % For tiden ca. 35 000 løpende utleggstrekk Vi har ca. 130 000 krav i trekk-kø (SAM 70 000 KIF 60 000)
Trekkberegningsmodulen Trekkberegningsmodul Trekkberegningsmodulen (TM ) ble implementert 27. februar 2012 TM er en applikasjon som er integrert i SIs innkrevingssystem, og fungerer pr. i dag for debitorer som er under tvangsinnkreving Opplysninger og behandling TM innhenter opplysninger i selvangivelsen fra Skattedirektoratet, fra arbeidsgiver via Altinn, folkeregisteropplysninger, Utleggsdatabasen og benytter fastsatte satser for livsopphold for å beregne trekkbeløp Det kan gjøres endringer på TM-saken etter vurdering fra saksbehandler Grenseverdi for opprettelse av TM-sak knyttet til utleggsforretning er krav over kr. 5 000
Trekkberegningsmodulen Oppsummering Det er berammet ca. 33 000 utleggstrekk hittil i år Andelen avholdte utleggstrekk i lønn er 68% og 42% for trygd Gjennomsnittlig trekkbeløp i lønn er kr. 8 488 og for trygd kr. 4 002 Antall «Ikke rom for trekk» utgjør ca. 13 000 saker (39%) Størst andel vurdert til ikke rom for trekk er for debitorer som mottar trygdeytelser. TM øker rettsikkerheten til debitor betydelig Utleggsdatabasen er nå komplett og mange av våre krav kommer ikke i posisjon for trekk Vår samordningskø er nå på ca. 70 000 krav
Utleggspant Det avholdes ca. 9 000 manuelle utlegg pr. år Ingen rettsgebyrer påløper når SI tar utlegg Vurdering av hvilket utleggsobjekt som skal velges Generelt har trekk i lønn/trygd 1. prioritet, deretter pengekrav, aksjer m.m. registrert i VPS, fritidseiendom, bolig/borettslag og løsøre Ved utlegg i pengekrav tas det hensyn til nødvendig livsopphold Kravbeløp er avgjørende for om det tas utlegg i aksjer, eiendom og løsøre
Ettergivelse Purregebyr på bøter Studielån Sakskostnader i sivile saker SI-loven 8 Klageinstans for Regnskapsregisteret
Gjeldsordning Forhandler på vegne av Staten Visse begrensninger Deltar i omtrent 40 % av alle rettslige gjeldsordninger
SI-loven Samle reglene om SIs utenrettslige innkreving på en plass Avklare uklarheter i regelverket Øke rettssikkerheten til skyldnerne Effektivisere samarbeidet mellom SI og våre oppdragsgivere
SI-loven Bistå skadelidte som har fått sitt krav stadfestet i sivil dom Utvidet motregningsadgang Utvidet renteberegningsadgang Utvidet innsynsrett Ettergivelseskompetanse på flere krav Tvangsdekning i enkle pengekrav
SI-loven SI-loven 8 Regulerer SIs mulighet til å gi avdrag og utsettelse Ingen klageadgang til Finansdepartementet NYTT: Adgang til delvis nedsettelse av krav (lemping) Kun på innfordringsmessig grunnlag Oppdragsgivere kan reservere seg