Sak 8 Fiskeri- og næringspolitisk debatt Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, Arbeiderpartiet Harald T. Nesvik, Fremskrittspartiet Frank Bakke-Jensen, Høyre Rigmor Andersen Eide, Kristelig Folkeparti Irene Lange Nordahl, Senterpartiet Alf Egil Holmelid, Sosialistisk Venstreparti Pål Farstad, Venstre Under følger utdrag fra partienes forslag til politiske programmer for perioden 2013-2017. Unntaket er Arbeiderpartiet, som i skrivende stund ikke har klart sitt utkast til program, i stedet følger et utdrag fra partiets program for 2009-2013. Avslutningsvis er et utdrag fra Fiskebåts strategi for perioden 2013-2015. Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet har i skrivende stund ikke klart et forslag til politisk program for perioden 2013 2017, nedenfor følger derfor et utdrag fra partiets program for 2009-2013. En fiskeri- og sjømatnasjon Norge har særegne muligheter knyttet til vår plass i nord og ved kysten. De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materiale, er fellesskapets eiendom. Dette skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning. Fiskeressursene må forvaltes med sikte på høyest mulig langsiktig ressursuttak innenfor bærekraftige rammer, og et mest mulig stabilt uttak fra år til år. Arbeiderpartiet vil styrke kunnskapen om hvordan klimaendringene vil påvirke de marine næringene og livet langs kysten, og legge til rette for å få ned klimautslippene i fiskeri- og havbruksnæringen. Arbeiderpartiet vil ha en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Verdiskapingen av våre felles fiskeressurser skal i størst mulig grad komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Fiskerimyndighetene skal løpende vurdere behovet for å tildele nye fiskerettigheter for å sikre rekrutteringen av unge fiskere, eller for å ivareta særskilte nærings- eller distriktspolitiske hensyn. Nasjonale myndigheter skal årlig kunne avsette inntil 10 prosent av den nasjonale kvoten til landing og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter, for å sikre sysselsettingen i industrien. Arbeiderpartiets fiskeri- og kystpolitikk tar utgangspunkt i at kysten skal være en drivkraft for nasjonal verdiskaping. Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Da må vi i tillegg til å være gode forvaltere, ligge i front kunnskapsmessig på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked. Derfor vil Arbeiderpartiet styrke den marine forskningen. Fiskeri- og havbruksnæringen skal videreutvikles ved å bygge på vårt fortrinn med tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet. Arbeiderpartiet vil jobbe for å sikre industrien stabil helårig tilgang på råstoff. Det skal legges til rette for at norske sjømatprodukter møter forbrukernes krav i forhold til miljø, merking og sporbarhet.
Det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Det meste av sjømaten som blir produsert i Norge eksporteres. Derfor skal arbeidet med å sikre markedsadgang ha høy prioritet. Arbeiderpartiet vil: sikre en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene. sikre god ressurskontroll i fiskeriene. bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske. styrke den marine forskningen. styrke kunnskapen om hvilke effekter klimaendringer vil ha på havets økosystemer og det kystbaserte næringslivet. arbeide for å redusere utslipp av miljøgifter og klimagasser fra fiskeflåten og landindustrien. forebygge arealkonflikter og legge til rette for sameksistens mellom de ulike aktørene som benytter kystsonen. utvikle mulighetene i samspillet mellom marin sektor og reiselivsnæringen. styrke den nasjonale satsingen på fangstbasert havbruk og oppdrett av nye arter. utarbeide en egen nasjonal strategi for marin bioprospektering. styrke innenlands markedsføring av sjømat. utarbeide en strategi som har til hensikt å beskytte og bygge opp lokale kystbestander av fisk. styrke økosystembasert forvaltning for å sikre at bestander som i dag indirekte bidrar til verdiskaping som fôr og mat til andre arter, også forvaltes bærekraftig. Fremskrittspartiet Fremskrittspartiets forslag til politisk program for 2013 2017 sier følgende om fiskeri: Fiskeri og andre ressurser som det er mulig å høste av i havet er nasjonale ressurser og skal forvaltes deretter. Dette skal gjøres ut ifra et kunnskapsbasert reguleringsregime som sikrer et optimalt uttak av biomasse knyttet til de enkelte bestander. Deltakerloven og Råfiskloven må gjennomgås og moderniseres. Salgslagenes monopol på førstehåndsomsetning av fisk og bostedskravet ved generasjonsskifte i fiskebåtrederier er blant de ting som vil måtte endres. Det må derfor fastsettes totalkvoter for de ulike fiskeriene slik at ressursene forvaltes med sikte på langsiktig og bærekraftig avkastning. Fremskrittspartiet ønsker å sikre en optimal utnyttelse av fiskebestander. Dette kan blant annet gjøres gjennom omsettelige kvoter og tilrettelegging for et tett samspill mellom bedrifter, bransjer, forskningsmiljøer og andre aktører. Tillatelser til å utnytte deler av ressursene i havet skal tildeles av staten. Disse tillatelser skal kunne omsettes mellom aktører i næringen. Det er også viktig å sikre ordninger som ivaretar ny rekruttering innenfor fiskerinæringen. FrP vil stimulere til ytterligere brukerstyrt forskning på utnyttelse av fiskeressursene. Herunder potensial for mottak og foredling av levende fisk. Dette kan sikre en bedre og mer forutsigbar råvaretilgang. De historiske reguleringer av fiskeriene har medført at ulike plikter, som eksempelvis leveringsplikt og aktivitetsplikt, er knyttet til enkelte steder langs kysten. Disse pliktene ligger fast.
Det er viktig at det satses på forskning og utvikling innen fiskeindustrien for å kunne bli mer konkurransedyktig overfor lavkostland. Norge vil ikke kunne konkurrere når det gjelder lønnskostnader og må derfor være i forkant på teknologiske løsninger. Det må igangsettes økt forskning innenfor sjømatsnæringen for å utnytte potensialet av biprodukter herunder eksempelvis helsekost/medisin. FrP vil vurdere om kvoteåret bør periodiseres for å sikre en bedre råvaretilgang for den landbaserte industrien. I tillegg vil vi stimulere til økt levering av fersk fisk og levende fisk. Bærekraftig beskatning av ressursene forutsetter internasjonalt samarbeid og avtaler. Norge må derfor bidra til å sikre avtaler og effektiv kontroll mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og omsetning av ulovlig fangst må etterforskes som grov økonomisk kriminalitet. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med kvotene. Kystvakten og fiskerikontrollen må tilføres tilstrekkelige midler til å øke innsatsen mot ulovlig fiske. Det er nødvendig med visse reguleringer av fiskeriene, og det er behov for en revisjon av dagens reguleringsmodeller, med sikte på bedre fastsettelse av totalkvoter, utnyttelse og mest mulig forutsigbarhet. Dette vil gi stabilitet og danne grunnlag for en bedre planlegging innen næringen. En slik stabilitet vil oppmuntre til langsiktige investeringer for industrien, fiskerne og fiskebåteierne. Vi ser nytten av å ha en variert fiskeflåte og anser mangfold, nærhet, fleksibilitet, finansielle ressurser og stabile rammebetingelser som positivt for konkurransen, og vil legge til rette for dette. Det er viktig å sette i gang tiltak for å redusere byråkratiet og forenkle regelverket. Fremskrittspartiet vil: gjennomgå Råfiskloven og Deltakerloven økt forskning innen næringen utvikle et system med omsettelige kvoter at årlige totalkvoter bestemmes av et beregningsutvalg sikre en optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestander sikre effektiv kontroll mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske utrydde kongekrabbe utenfor kommersiell sone arbeide for et internasjonalt regelverk mot dumping av fisk Høyre Høyres forslag til politisk program for 2013 2017 sier følgende om fiskeri: Norske hav- og kystområder er rike på ressurser, og fiskeri og havbruk er vår nest største eksportnæring. Høyre vil sikre en bærekraftig forvaltning av fiske- og oppdrettsressursene, og arbeide for å bedre markedsadgangen for norske fiskeprodukter i utlandet. Fiskeriressursene er sårbare for overfiske, forurensning og fremmede arter. Havbruksnæringen har, til tross for store forbedringer de siste årene, fortsatt utfordringer med sykdom, rømming og annen uheldig miljøpåvirkning.
Høyres løsninger: Føre en politikk som gir spredt eierskap og en differensiert fiskeflåte. Flest mulig må kunne bli eier eller deleier i et fartøy, og alle må ha rett til å gjennomføre generasjonsskifte i familieselskaper. Ha fiskekvoter som sikrer bærekraftige bestander, samtidig som fordelingen av kvotene må være mest mulig forutsigbar. Fiskeriforvaltningen må sørge for aktiv bestandsovervåking og innsats mot ulovlig fiske. Endre råfiskloven for å sikre retten til individuelle avtaler om leveranser av fisk mellom kjøper og selger. Satse på forskning og utvikling innen videreforedling av fiskeri- og havbruksressursene. Arbeide for at EUs fiskeriforvaltning blir bedre, og at det iverksettes tiltak for å gjenoppbygge fiskebestander som har vært utsatt for overfiske eller miljøskade. Markedsadgangen for norsk fisk og videreforedlede fiskeprodukter i utlandet må bedres. Hindre spredning av fremmede arter i norske farvann, herunder bekjempe videre utbredelse av kongekrabben. Legge til rette for bedre utnyttelse av marine ressurser i norske farvann og havområder. Eierskaps- begrensningene i havbruksnæringen bør oppheves. Dagens politiske konsesjonstildeling på laks og ørret erstattes med tildelingskriterier basert på miljømessig bærekraft og tilgang på egnede lokaliteter. Styrke forskningsinnsatsen innen fiskeri og havbruk, både for å redusere sykdommer og for å utnytte potensialet i nye arter. Arbeidet med å fjerne lakseparasitter fra norske vassdrag og fjorder trappes opp. Kristelig Folkeparti Kristelig Folkepartis forslag til politisk program for 2013 2017 sier følgende om fiskeri: Kysten av Norge er lang og ressursrik. Havområdene våre er tre ganger så store som landområdene. Fiskeri- og havbruksnæringen skaper enorme verdier, og er vår nest største eksportnæring, etter petroleumsprodukter. Et langsiktig bærekraftig forvaltningsperspektiv må ligge til grunn for fiskeri- og havbrukspolitikken. Deltakerloven og råfiskloven er viktige pilarer for å forvalte felles fiskeriressurser, og kvotesystemet må opprettholdes for å sikre en langsiktig og bærekraftig avkastning. Det er et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge. Frakt av fersk fisk til Østen for bearbeiding og retur til markedet i Europa er både miljømessig feil og dårlig for distriktsarbeidsplasser knyttet til næringen. KrF vil styrke forskningen knyttet til havbruksnæringen. Landbaserte oppdrettsanlegg kan enkelte steder være fornuftig, men disse vil i utgangspunktet kreve svært mye areal og energi. Derfor vil det være viktig å satse på sjøbaserte anlegg med oppsamling av organisk avfall og sterke tiltak mot rømming. Forskning og utvikling av alternativer må prioriteres. Satsing på marin bioprospektering gir muligheter for utvikling av ny og bærekraftig verdiskaping. Også her må forskningen styrkes. Nye arealkrav til oppdrett (soneinndeling) skal ta hensyn til at også mindre og lokalt eide oppdrettsanlegg skal kunne leve med disse kravene. Det er viktig for at mest mulig av
verdiskapingen skal ligge igjen i distriktene der oppdrettsvirksomheten er lokalisert. Det bør innføres en arealavgift som går til de kommunene som stiller areal til disposisjon for oppdrettsanlegg. Det er viktig å rekruttere unge til å satse på fiskeri og havbruk. Både utdannelse, og likeverdige vilkår med supplynæringen/annen sjøfart er viktig for å lykkes med det. Det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktigrapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst. Straffereaksjonene for forsettlig ressurskriminalitet må skjerpes. Bestander av villaks representerer betydelige verdier som næringsgrunnlag for rettighetshaverne og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn. Villaksen er også en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser. For oppdrettsnæringen utgjør livskraftige bestander av villaks både grunnlaget for dagens næring og en viktig genetisk ressurs for fremtidig utvikling. KrF vil: sikre en forsvarlig og langsiktig bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. at fiskeri skal ha prioritet i spørsmål som omhandler avveininger mellom oljeutvinning/seismisk skyting og fiskeri. bevare norsk eierskap i fiskeri og havbruk legge vekt på lokale arbeidsplasser når kvoter skal fordeles at reguleringer mot oppdrett skal tilpasses slik at også mindre og lokale oppdrettsselskaper kan leve med endringene at oppdrettsnæringen skal betale arealavgift til kommunene at kommuneplanene regulerer hvor oppdrettsanlegg kan lokaliseres ha økt kamp mot fôrtap, lakselus og rømming at fiskerinæringen skal være sikret forutsigbare rammer. KrF vil videreføre både råfiskloven og deltakerloven. ha leveringsplikt for å fremme lokal videreforedling. motvirke fiskefusk og dumping. sikre kystfiskeflåten forsvarlige driftsvilkår. holde fast på kvotefordelingen mellom ulike fartøygrupper. arbeide for en internasjonal aksept for økologisk bærekraftig fangst av sjøpattedyr. arbeide for internasjonale avtaler for å sikre norske bedrifter markedstilgang for marine produkter. ha en effektiv kontroll mot overbeskatning av matfisk i norske farvann og arbeide for en slik kontroll også internasjonalt. vurdere å erstatte arealavgiften for oppdrettsanlegg med en avgift basert på volum/biomasse. at Redningsselskapet skal være en sentral aktør i beredskapen langs kysten. Senterpartiet Senterpartiets forslag til politisk program for 2013 2017 sier følgende om fiskeri: Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Vi vil styrke Norges allerede sterke posisjon som sjømatnasjon på det globale markedet, og på den måten ta et ansvar for å øke
mattilførselen og styrke matsikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst. For å klare dette må vi ligge kunnskapsmessig i front på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked. Norge har særegne muligheter knyttet til vår lange kystlinje og beliggenhet i nord. Våre kyst- og havområder er viktige for å sikre mat og for å skape verdier. Ressursene i havet og langs kysten er fellesskapets eiendom og skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning og nasjonal råderett. Bærekraftig ressursforvaltning er viktig også for å sikre en lønnsom fiskerinæring. Verdiskapingen fra våre felles fiskeressurser skal i størst mulig grad komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Senterpartiet vil at fiskeri- og havbrukspolitikken skal utformes slik at den kan bidra til å sikre lønnsomme bedrifter - både på hav og land - konkurransedyktighet og økt markedsfokus, og dessuten ivareta distriktspolitiske målsettinger om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn. Senterpartiet vil legge til rette for de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen, med mange små og mellomstore bedrifter. Vi vil sørge for at vi får en variert fiskeflåte, med kystflåten som bærebjelke. Bosetting og sysselsetting langs kysten skal være førende for den politikken som føres for kyst- og havfiskeflåten. Fiskeflåten skal ha en struktur som ivaretar kystbosetting, arbeidsplasser og fiskeindustri. Fiskeri- og havbruksnæringen skal videreutvikles ved å bygge på fortrinnet vi har i tilgangen på ferskt råstoff av høy kvalitet. Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for økt videreforedling i Norge. Mulighetene for framtidas havbruk er store, og Senterpartiet er opptatt av at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Strategien for bærekraftig havbruk skal legges til grunn. Senterpartiet mener det er avgjørende å sikre videre utvikling i fiskeri- og havbruksnæringa gjennom forutsigbare rammebetingelser. Det er viktig å sikre tilgang på gode sjølokaliteter for havbruksnæringa og nødvendig landareal for settefiskproduksjon, som grunnlag for en bærekraftig havbruksnæring. Senterpartiet mener at tiltak som er iverksatt for å hindre rømming og redusere spredning av lakselus må få tid til å virke. Dessuten må næringa og myndighetene bidra med midler til forskning og utvikling, slik at en sikrer en enhetlig og bærekraftig forvaltning av havbruksnæringen Senterpartiet vil: styrke fiskenæringa ved å sikre en variert, lønnsom og framtidsrettet fiskeflåte som gir grunnlag for rekruttering og fornying av flåten med hovedvekt på kystflåten, nært knyttet til øvrig virksomhet langs kysten at kvoter til forskningsfangst reduseres, og at fristilt kvantum avsettes til rekrutteringsordninger for de minste flåtegruppene vurdere å åpne for justering av kvotegrunnlag innenfor de enkelte flåtegruppene for å styrke lønnsomheten i fiskeflåten opprettholde en differensiert og fiskereid flåte med spredt eierskap la kriteriene for fordeling av kvoter mellom de enkelte fartøygruppene ligge fast opprettholde prinsippene i råfiskloven og deltakerloven øke fiskerfradraget for å kompensere for økt nettolønnsordning for andre sjøfolk videreføre sikkerhetsopplæringen for fiskere, og utbedre fiskerihavner langs kysten at myndighetene skal samarbeide med fiskernes organisasjoner om når, hvor og hvordan seismisk aktivitet skal foregå styrke Kystvakta og kystberedskapen og bidra til at ansvaret for sjøsikkerhet samordnes bedre at det settes av tilstrekkelige arealer langs kysten for sjømatproduksjon
at skatter og avgifter fra havbruksnæringa i større grad skal tilbakeføres til kommuner som setter av areal til havbruksanlegg opprettholde eierskapsbegrensninger i oppdrettsnæringa Sosialistisk Venstreparti Sosialistisk Venstrepartis forslag til politisk program for 2013 2017 sier følgende om fiskeri: Norge er en av Europas viktigste fiskerinasjoner. En lang kyst med vide havgrunner og mange fjorder gir Norge gode forutsetninger for å høste rikelig fra havet og videreutvikle en bærekraftig blå næring. Det gir et stort potensial, både med tanke på eksportinntekter og sysselsetting i kystsamfunnene. Den viktigste utfordringen er å forvalte fiskebestandene bærekraftig og til det beste for kystsamfunnene og for fellesskapet. Havets ressurser må forbli fellesskapets eiendom. SV ønsker å utvikle foredlingsindustrien for å sikre ilandføring og god råvarepris på fisken. Dersom en har fått kvoter med leveringsforpliktelser, men ikke leverer der en skal, må kvotene refordeles til noen som kan klare dette. Det er et mål å øke bearbeidingsgraden og verdiskapningen. Samarbeidet mellom fiskeindustrien og forskningsinstitusjonene må styrkes. Leveringsplikten er et viktig tiltak for å sikre at fiskeriene skaper aktivitet i kystsamfunnene. Det er også viktig å øke ilandføringen av fersk fisk. Selv om sjømat er sunt og en av våre viktigste eksportnæringer, spiser vi for sjømat i Norge. SV vil derfor arbeide for at det etableres informasjonssentra og fisketorg, som Kystens Hus, i alle de største byene. I årene framover er det viktig å se nærmere på mange til nå lite utnyttede marine ressurser. Dette kan gjelde mikroalger (planteplankton), makroalger og dyreplankton som krill og raudåte. Mye av dette kan brukes direkte til mat, for, medisin eller energiproduksjon Havet har mange organismer som kan anvendes til ulike formål fra medisin til grønn energiproduksjon. SV går inn for å styrke forskningen på dette området, både med tanke på mulig verdiskaping og for å få større forståelse for økosystemene slik at vi får en bærekraftig utvikling. Norge må videreutvikle det internasjonale samarbeidet på dette området. Havbruk er en av våre største eksportnæringer med stor betydning for mange lokalsamfunn. Oppdrettsnæringa skaper imidlertid store miljøproblemer som lakselus, rømming og smittsomme sykdommer, noe som virker negativt inn på villaksen og de lokale økosystemene. Den skaper også store ressursutfordring. Det brukes mye fisk til fiskeproduksjon. Dette fører til at Norge er en stor importør av fisk til fôr, dette er en vesentlig utfordring. SV vil sikre en bærekraftig utvikling av oppdretts- og havbruksnæringen ved å stille strengere miljøkrav og sikre at de blir fulgt opp. Kravene må kombineres med virkemidler som gjør det lønnsomt å drive teknologiutvikling og endre prosesser til beste miljøstandard. Kommuner og fylkeskommuner bør samarbeide om utvikling av arealplaner for kysten. For å unngå påvirkning av genetisk materiale i villfisk, og for å unngå konkurranse med fiskeriene, er det nødvendig med restriktiv håndtering av nye arter i oppdrett. Det gjelder blant annet torsk, spesielt i nærheten av gyteområder.
Det må stilles klare krav om at fangst av for til oppdrettsnæringen ikke overbeskatter fiskebestander, og forbruket av viltfanget fisk til fiskefor må reduseres. Fiskefôr basert på genmodifiserte organismer som erstatter fiskeolje, er ikke veien ut av fôrkrisa. SV vil jobbe for: Å opprettholde råfiskloven, styrke deltakerloven og skjerpe kravene til leveringsplikt for trålflåten med refordeling av kvoten dersom plikten ikke overholdes. At kvoter omfordeles fra den kapitalintensive havfiskeflåten og store kystflåten til den arbeidsintensive kystflåten. At det utvikles verktøy for bedre kvalitetsmåling og klassifisering av fersk fisk som grunnlag for prisdifferensiering. En utvidelse av ordningen med rekrutteringskvoter til ungdom. Å gjennomføre en grønn skatteomlegging innenfor dagens skattenivå for å redusere utslippene av CO2 fra fiskerisektorene. Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og arbeide for et internasjonalt forbud mot utkast av fisk. SV mener at oppdrett bør fases over i lukkede anlegg i sjø eller på land. Det må stilles strenge krav til dokumentert bærekraft før tildeling av nye konsesjoner. Ved sviktende bærekraft må tildelte konsesjoner begrenses. Innføring av arealavgift for oppdrettsanlegg. At nye oppdrettskonsesjoner ikke skal være omsettelige, men falle tilbake til fellesskapet om de går ut av bruk. At regjeringen skal ta initiativ til en internasjonal avtale mellom de største oppdrettsnasjonene for å regulere minstestandarder, styrke og sikre ivaretakelse av arbeidstakere, urfolks og lokalbefolkningens rettigheter. Å styrke satsingen på marin bioprospektering og ta i bruk mikro og makroalger som grunnlag for fôr og biodiesel. Venstre Venstres forslag til politisk program for 2013 2017 sier følgende om fiskeri: Norge rår over store havområder, med fiskeriressurser som gir potensial for verdiskaping som er langt mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår for bærekraftig utnyttelse kan sjømatog fiskerinæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten. Fiskeripolitikken skal sikre verdiskaping, bærekraft og attraktive, konkurransedyktige arbeidsplasser. Den etablerte kvotebalansen mellom fartøygruppene må opprettholdes. Ressursuttak skal fastsettes av offentlige myndigheter, med bærekraftig innhøsting som mål. (Rekrutteringskvoter, også kalt deltakeradganger, skaper et sikrere kvotemessig driftsgrunnlag, og dermed større forutsigbarhet i driften). All fiskeriaktivitet i norske farvann skal skje slik at den ikke bidrar til overbeskatning av fiskebestandene. I dag er ulovlig, urapportert og uregulert fiske et alvorlig problem i våre havområder. Kampen mot ulovlig fiske kan bare vinnes gjennom internasjonalt samarbeid.
Venstre vil: Sikre fiskeflåten mulighet for strukturering slik at de ulike flåtegrupper opprettholder konkurransekraft og evne til nyinvesteringer. Utvide ordningen med rekrutteringskvoter for unge fiskere. Ha en samlet gjennomgang av råfiskloven og deltakerloven med sikte på forenkling. Forenkle reglene rundt fiskerinæringen slik at fiskerne selv i større grad kan velge redskap, og slik at det blir økt fleksibilitet mellom valg av flåtegruppe. Vurdere industrikvoteordninger som kan skape størst mulig fleksibilitet. Restrukturere og forenkle leveringsplikten av fisk til lokale fiskerimottak. Kreve at alle fiskebestander i norske farvann skal høstes bærekraftig, i tråd med vitenskapelige råd. Sikre at norske fiskeriprodukter og norske fiskebestander tilfredsstiller godkjente internasjonale sertifiseringer for bærekraftig forvaltning. Styrke Havforskningsinstituttet og trappe opp forsknings- og utviklingsinnsatsen (FoU) til havforskning og tilgrensende forskningsdisipliner for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av havressursene. Arbeide aktivt for internasjonalt forbud mot utkast av fisk. Intensivere arbeidet med marine grunnkart for å oppnå en bedre forvaltning av norskekysten, og gjøre disse offentlig tilgjengelige. Arbeide for at det blir etablert internasjonale tvisteløsningsordninger som kan avgjøre fiskerikonflikter mellom ulike kyststater for å hindre unødvendig nedfisking av viktige fiskebestander. Opprettelse av petroleumsfri sone ut til minimum 25 kilometer fra grunnlinja. Fjerne gebyret på nødpeilesendere. FISKEBÅT Visjon: En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder. Nedenfor følger utdrag fra Fiskebåts strategidokument for perioden 2013-2015. Fiskeri- og næringspolitikk I internasjonale forhandlinger skal Norge sikres korrekt andel av bestandene Fiskerfradraget må økes til minst 250.000 kroner Flåten må komme inn under rederiskatteordningen eller tilsvarende. Det må oppnås mer konkurransedyktige rammevilkår i forhold til andre maritime næringer Bruken av avgifter som har offentlig inntektsøkning som formål må reduseres Krav fra sjøfartsmyndighetene må mest mulig tilpasses særtrekkene til fiskeflåten Norske fiskere og rederier må ha samme rettsikkerhet som øvrige virksomheter Ferskt og fryst råstoff må være likestilt Hovedtrekkene i Råfiskloven må ligge fast Arveavgift må reduseres eller fjernes, formuesskatt og skatt på arbeidende kapital må fjernes Fiskebåt skal arbeide for at FoU-ordningene utnyttes bedre Deltakerloven må moderniseres
Miljø- og forvaltningspolitikk Ressursene i havet skal høstes bærekraftig og optimalt basert på god kunnskap Fiskeriaktiviteten skal gi minst mulig miljøavtrykk Unødvendige regler. som blant annet fører til økt drivstoffbruk, må reduseres Sårbare gyte- og oppvekstfelt må vernes mot petroleumsvirksomhet, og seismisk aktivitet skal ikke hemme eller hindre fisket Fiskeriaktivitet skal ha fortrinnsrett i arealkonflikter med ny virksomhet til havs Regler om utøving av fisket må ta hensyn til forholdene fiskerne opererer under Ressursforskning, som skal fullfinansieres over statsbudsjettet, må få økte midler Matpolitikk Helsefordelene ved sjømat skal synliggjøres Den store betydningen den subsidiefrie og miljøvennlige norske villfiskfangsten har for arbeidsplasser, lokalsamfunn og norsk økonomi skal synliggjøres Fiskebåt skal arbeide for beholde miljømerke der det er oppnådd, og for at flere arter får miljømerke Det skal stimuleres til høg kvalitet på råvarene, selv om det på kort sikt ikke skulle gi økonomisk gevinst Ombordproduksjon må likestilles med produksjon i land Fiskebåt skal ta initiativ for å utvikle lønnsom utnytting av bifangst/biprodukter til mat