14/1142-28 145. Handlingsplan for perioden 2015-2018 Årsbudsjett 2015

14/1142 28 145 Handlingsplan for perioden 20152018 Årsbudsjett 2015 Vedtatt av kommunestyret i sak 86/14 i møte 09.12.2014

Innhold I INNLEDNING... 5 Mål og resultatstyringsprosessen i Hemne kommune... 5 II KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 7 SAKSPROTOKOLL... 7 Budsjettskjema 1 A Til fordeling drift... 14 Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift... 15 Investeringsprogrammet Skjema 2A og 2B... 16 III UTFORDRINGSBILDET FOR HEMNE KOMMUNE... 18 IV VISJON... 22 V MÅL FOR UTVIKLINGEN... 22 Livskvalitet... 23 Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.... 23 Delmål 1.1: God helse gjennom hele livet... 23 Handlingsprogrammet delmål 1.1 God helse gjennom hele livet... 23 TILTAK DRIFT DELMÅL 1.1 God helse gjennom hele livet... 25 TILTAK INVESTERING DELMÅL 1.1 God helse gjennom hele livet... 25 Delmål 1.2: Fysisk aktivitet for alle... 26 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle... 26 TILTAK DRIFT DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle... 27 TILTAK INVESTERING DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle... 27 Delmål 1.3: Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge... 27 HANSLINGSPROGRAMMET 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge... 28 TILTAK DRIFT DELMÅL 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge... 32 TILTAK INVESTERING DELMÅL 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge... 32 Delmål 1.4: Et kulturelt mangfold... 33 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold... 33 TILTAK DRIFT DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold... 34 TILTAK INVESTERING DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold... 34 Attraktivitet... 35 Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom å satse på tilgjengelige arealer, kompetanseutvikling og omdømmebygging... 35 Delmål 2.1: Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv... 35 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv... 35 TILTAK DRIFT DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv... 37 TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv.. 37 2

Delmål 2.2: Et levende sentrum det miniurbane miljø... 37 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø... 37 TILTAK DRIFT DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø... 38 TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø... 38 Delmål 2.3: Et attraktivt og variert kulturtilbud... 39 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud... 39 TILTAK DRIFT DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud... 40 TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud... 40 Delmål 2.4: Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser... 40 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser... 41 TILTAK DRIFT DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser... 41 TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser... 41 Arealutvikling... 42 Hovedmål 3: Aktivitetene i våre lokalsamfunn skal skje i et sunt og trivselsskapende nærmiljø.... 42 DELMÅL 3.1: God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer... 42 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer... 42 TILTAK DRIFT DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer... 44 TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer... 44 DELMÅL 3.2: Bærekraftig bruk og vern av naturressurser... 44 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser... 44 TILTAK DRIFT DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser... 45 TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser... 45 Delmål 3.3: En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder... 46 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder... 46 TILTAK DRIFT DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder... 46 TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder... 46 VI ORGANISASJONEN HEMNE... 47 1. Lederplattform: «På lag mot felles mål»... 47 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL1. Lederplattform: «På lag mot felles mål»... 47 TILTAK DRIFT DELMÅL 1. Lederplattform: «På lag mot felles mål»... 48 TILTAK INVESTERING DELMÅL1. Lederplattform: «På lag mot felles mål»... 48 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere... 48 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere... 48 TILTAK DRIFT DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere... 49 TILTAK INVESTERING DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere... 49 3. Et aktivt lokaldemokrati... 50 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati... 50 TILTAK DRIFT DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati... 51 TILTAK INVESTERING DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati... 51 4. Langsiktig målstyring... 51 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL. 4. Langsiktig målstyring... 51 TILTAK DRIFT DELMÅL 4. Langsiktig målstyring... 53 TILTAK INVESTERING DELMÅL 4. Langsiktig målstyring... 53 3

5. Økonomistyring... 53 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 5. Økonomistyring... 53 TILTAK DRIFT DELMÅL 5. Økonomistyring... 54 TILTAK INVESTERING DELMÅL 5. Økonomistyring... 54 6. Arbeidsmiljøfremmede tiltak... 55 TILTAK DRIFT DELMÅL 6. Arbeidsmiljøfremmede tiltak... 55 TILTAK INVESTERING DELMÅL 6. Arbeidsmiljøfremmede tiltak... 55 VII ØKONOMISKE RAMMER 2015 2018/NØKKELTALL ( 2013)... 56 Befolkningsutvikling... 56 Økonomiske nøkkeltall... 58 SENTRALADMINISTRASJONEN... 62 BARNEHAGENE... 64 SKOLENE /PPT... 67 PLEIEOG OMSORG... 71 HELSE... 73 BARNEVERN... 77 NAV... 80 TEKNISK, LANDBRUK, MILJØ... 83 KULTUR... 86 VIII Rådmannens konsekvensjustert budsjett... 88 Rådmannens kommentarer... 88 Det økonomiske opplegget for 2015... 92 Inntektsforutsetninger... 95 Utgiftsforutsetninger... 100 IX Vedlegg... 104 Øvrige obligatoriske skjema... 105 Bruk/avsetninger til fond... 107 Tilskuddoversikt... 111 Ikke prioriterte drifts og investeringstiltak... 113 Kontrollutvalgets budsjettforslag... 113 Fellesrådets budsjettforslag... 122 Samlet saksframstilling kommunestyret... 129 Høringsuttalelser... 129 4

I INNLEDNING Mål og resultatstyringsprosessen i Hemne kommune Plan og bygningsloven 11: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel, jfr plan og bygningsloven. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplan etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på hva som skal prioriteres i perioden. Skal vi lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger er i tråd med denne planen og de vedtatte verdiene Planen for perioden 2014 2026 ble vedtatt av kommunestyre 25.02.14 i sak 02/14. Handlingsplanen skal angi konkrete driftrammer og investeringer for de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultater og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom økonomiplanen fastlegger kommunestyret den økonomiske kursen i Hemne kommune for de 4 neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kursen i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall er i faste priser (2015 nivå). Med bakgrunn i økonomiske rammer har rådmann utarbeidet et konsekvensjustert budsjett.. Dette gjøres for å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i planperioden. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens aktiviteter gjennom hele perioden. Målet med denne type arbeidsform er å få politikere fra baksetet til førersetet og tidligst mulig inn i prosessen. I og med at det er vedtatt budsjettet for 2014 som er lagt til grunn ved utarbeidelsen, foretas det en basiskorreksjon med bakgrunn i endrede forutsetninger og enkeltvedtak i løpet av året som har hatt budsjettmessige konsekvenser. Videre er det innarbeidet forventet lønnsog prisstigning. Statsbudsjettet kommer i midten av oktober noe som kan endre rådmannens vurderinger om rådmannens konsekvensjusterte budsjett blir framlagt før denne tid. Rådmann/enhetslederne utarbeider i tillegg forslag til nye tiltak og/eller endring av eksisterende tiltak innenfor eget ansvarsområde. Nye tiltak innarbeides i måldokumentet. Formålet med utarbeidelse av handlingsplan med årsbudsjett er å realisere de mål og strategier som er fastsatt i kommunens langsiktig del, planlegge nye tiltak Kommunens budsjett består, driftsbudsjett, investeringsbudsjett, økonomiske oversikter og noter. I drifts og investeringsbudsjettet registreres all anskaffelse og all anvendelse av midler i løpet av året. Dokumentet inneholder de obligatoriske regnskapsskjemaene 1A/1B og 2A/2B, økonomiske oversikter for henholdsvis drift, investerings Driftsregnskapet Driftsregnskapet viser kommunens driftsutgifter/inntekter, finansutgifter/inntekter, avsetninger/bruk av tidligere avsetninger og regnskapsresultatet for året. Driftsregnskapet er i oppbygning og innhold i samsvar med budsjett. I budsjettskjema 1 A,, føres inntekter og utgifter knyttet til fellesområdet. Skjemaet vises først summen av de frie inntektene og deretter hvordan de er disponert til netto finansutgifter, netto avsetninger, investeringsformål og det resterende til driftsformål jfr, skjema 1 B. 5

Budsjettskjemaskjema 1 B viser fordelingen av netto driftsutgifter for de ulike enhetene i samsvar med økonomireglementets bestemmelser. Brutto driftsresultat er et uttrykk for driftsinntekter /skatt, statstilskudd, brukerbetaling) fratrukket driftsutgifter(lønn, varer og tjenester og avskrivninger) ekskl. renter og avdrag. Resultatet viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet. Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. Helhetlig styringssystem 6

II KOMMUNESTYRETS VEDTAK SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 09.12.2014 Sak: 86/14 Resultat: Enstemmig vedtatt Arkivsak: 14/114225 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015 2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling: Forslag fra Ap og KrF: Tillegg til formannskapets flertallstilråding: Tiltak drift Ånesøyan kr 185 000, videreføres for hele perioden. Delvis kompensasjon for lønnsøkninger Kirken kr 35 000, videreføres for hele perioden. Åpningsuke for nytt kulturbygg tilskudd inntil kr 100 000, i 2015. Fra og med året 2015, foretas løpende opptak til kommunale barnehager i Hemne. Kreftsykepleier styrkes med 10 % i sykehjemmet kr 38 700, i 2015 kr 51 700, i 2016, 2017 og 2018. Forslag fra HL, H, Sp og Frp: Tillegg til budsjettforslag lagt fram i Formannskapet fra HL, H, Sp, Frp. Driftsbudsjett; 1. Kreftsykepleier 10 % i sykehjemmet settes inn igjen kr 38 700, i 2015 kr 51 700, i 2016, 2017 og 2018. 2. Gratis halleie settes inn igjen kr 80 000, per år i hele perioden. Investeringsbudsjett; 1. TLManlegg, Prøveboring ny kilde Staurset vannverk kr 1 630 000, høsten 2015. Opplåning. 2. TLManlegg Renovering av gangbru Ånesøyan i 2017. Kostnad kr 300 000,. Alternativ votering mellom Flertallstilrådingen og Budsjettforslag opposisjon: Det ble først stemt over kapitel A: Flertallstilrådingen er vedtatt med 13 mot 10 stemmer. Deretter over kapitel B: Flertallstilrådingen er Enstemmig vedtatt. Deretter over kapitel C: Flertallstilrådingen er Enstemmig vedtatt. Budsjett og handlingsplan enstemmig vedtatt. 7

2015 Vedtak: A Foreliggende drifts og investeringsbudsjett for perioden 2015 2018 vedtas slik det foreligger med følgende endringer i forhold til rådmannens konsekvensjusterte budsjett DRIFTSBUDSJETTET 2016 2017 2018 Over/underskudd konsekvensj. budsjett 15 429 279 14 837 585 13 406 940 12 220 426 Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett 200 000 2 250 000 2 486 250 2 486 250 Valgte driftstiltak 15 629 279 17 087 585 15 893 190 14 706 676 Over/underskudd budsjettversjon 0 0 0 0 Valgte tiltak Formannskapets flertallstilråding Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett 200 000 2 250 000 2 486 250 2 486 250 Formannskapets flertallstilråding 200 000 2 250 000 2 486 250 2 486 250 R01 Rådmann 6 537 824 6 555 156 5 490 902 4 426 902 ALLE ENHETER Justering lønnsposter 400 000 400 000 400 000 400 000 POLITIKK ipad til nye folkevalgte 85 000 85 000 85 000 85 000 POLITIKK Red ramme 217 781 232 781 232 781 232 781 SENTRALADMINISTRASJON 7 års amortisering av premieavvik 5 582 959 5 454 318 4 390 064 3 326 064 SENTRALADMINISTRASJON IKT Digital post til innbyggerne 21 000 21 000 21 000 21 000 (overf. fra 2014) SENTRALADMINISTRASJON IKT leie Microsoft lisenser 280 000 280 000 280 000 280 000 SENTRALADMINISTRASJON IKT Korrigering IKTbudsjettet 70 500 70 500 70 500 70 500 SENTRALADMINISTRASJON Prosjektstilling ny 400 000 400 000 400 000 400 000 kommunestruktur SENTRALADMINISTRASJON Red ramme 282 584 413 557 413 557 413 557 SENTRALADMINISTRASJON ipads administrasjon 30 000 30 000 30 000 30 000 Tekst til POLITIKK Red ramme «Reglementet for godtgjøring folkevalgte» endres i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Dvs: Godtgjøring varaordfører settes til 15 % av ordførers godtgjøring Formannskapets faste årlige godtgjøring settes til 3 % av ordførers godtgjøring 8

R02 Bakkely barnehage 191 309 430 586 430 586 430 586 BAKKELY BARNEHAGE Red ramme 191 309 430 586 430 586 430 586 R05 Grøtnes barnehage 517 067 517 067 517 067 517 067 GRØTNES BARNEHAGE Korrigert ramme 487 067 487 067 487 067 487 067 GRØTNES BARNEHAGE Red ramme 30 000 30 000 30 000 30 000 R14 Sodin skole 1 407 871 1 875 931 1 875 931 1 875 931 SODIN SKOLE Red ramme 1 407 871 1 875 931 1 875 931 1 875 931 R16 Svanem barnehage 166 122 380 212 380 212 380 212 SVANEM BARNEHAGE Red ramme 166 122 380 212 380 212 380 212 R18 Vinjeøra barnehage 241 683 550 224 550 224 550 224 VINJE BARNEHAGE Red ramme 241 683 550 224 550 224 550 224 R19 Vinjeøra skole og SFO 10 000 10 000 10 000 10 000 VINJEØRA SKOLE Red ramme 10 000 10 000 10 000 10 000 R06 Helsestasjon 133 273 133 273 133 273 133 273 HELSESTASJON Red ramme 133 273 133 273 133 273 133 273 R11 Pleie og omsorg 2 576 344 2 990 670 2 990 670 2 990 670 PO Red ramme 1 576 344 1 990 670 1 990 670 1 990 670 PO Besparelse stillinger åpen omsorg 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 TT Tekst til nattvakt «Reduksjon av sykehjemssenger og nattvakt i pleie og omsorg evalueres i løpet av 2016 R20 NAV 651 601 651 601 651 601 651 601 NAV Besparelse tilsvarende 100 % stilling 600 000 600 000 600 000 600 000 NAV Red ramme 51 601 51 601 51 601 51 601 9

2015 R04 Teknisk, landbruk og miljø 231 485 621 884 621 884 621 884 TLM Red ramme alternativ 231 485 621 884 621 884 621 884 R08 Kultur 470 000 270 000 270 000 270 000 KULTUR Besparelse tilsvarende 0,5 % stilling 240 000 240 000 240 000 240 000 KULTUR Red ramme 330 000 30 000 30 000 30 000 KULTUR Åpningsuke 100 000 R99 Finansområdet 2 529 700 2 135 981 2 005 840 1 883 326 FINANS Ekstraordinær skjønn ifm stor utgiftsbelasning 1 800 000 0 0 0 flyktningmottak 2014 FINANS Refinansiering av lån 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 FINANS Økt utbytte 400 000 400 000 400 000 400 000 FINANS Økte skatteinntekter 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 FINANS Avsetning disposisjonsfondet 2 670 300 1 264 019 1 394 160 1 516 674 INESTERINGS INVESTERINGSBUDSJETTET 2016 2017 2018 Netto investering i konsekvensjustert budsjett 7 808 100 0 0 0 Sum investeringer fra nye tiltak 17 300 000 25 000 000 0 0 Sum fond 0 0 0 0 Sum bruk av driftsmidler 0 0 0 0 Sum lån 25 108 100 20 000 000 0 0 Sum tilskudd 0 0 0 0 Sum annet 0 5 000 000 0 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter og avdrag 0 0 0 0 Sum andre driftskonsekvenser 200 000 2 250 000 2 486 250 2 486 250 Netto driftskonsekvenser 200 000 2 250 000 2 486 250 2 486 250 10

Valgte tiltak R04 Teknisk, landbruk og miljø 17 300 000 25 000 000 0 0 TLM Anlegg Avløp Nytt kloakkrenseanlegg Vessøra 2012 2013 12 000 000 0 0 0 2014 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Bygg Bil for hjelpemidler og helsesentret. HMS tiltak 2013 300 000 0 0 0 2014 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Bygg Ny barneskole Sodin planlegging/ byggestart 2012 5 000 000 25 000 000 0 0 2013 2014 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 200 000 2 250 000 2 486 250 2 486 250 Til investering: "Rådmannen bes om å fremme sak der finansiering av Sodin skole og 1. etg i rådhuset optimaliseres ved bruk av lån, fond og salg boliger. Den totale økonomiske rammen til prosjektene skal framgå av saken. Ordning med rentekompensasjon for lån til skolebygg utnyttes i den grad det gjenstår ramme fra Husbanken." B. For budsjettåret 2015 gjøres følgende vedtak 1. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue legges til grunn de maksimale satsene som stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån til investeringer i 2015 i samsvar med finansieringsplan i skjema 2A begrenset oppad til kr 18 108 100, 3. Det tas opp startlån til videre utlån i Husbanken på 7 millioner kroner. Husbankens lånebetingelser benyttes. 4. Rådmann får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. Videre får rådmann fullmakt til å foreta refinansiering av eksisterende lån innenfor rammen av finansreglementet. 5. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettjusteringer som følge av at enhet «legetjenesten» er nedlagt og alle utgifter skal flyttes der de hører hjemme i organisasjonen 6. Kommunale avgifter fakturers 4 ganger i året sammen med eiendomsskatten. Jfr. pkt. C 6. For de med abonnenter som har montert vannmåler foretas avregning på 1. termin. Avgift for feiing faktureres i sin helhet på 1.termin for samtlige abonnenter. 11

7. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer som følge av endringer i regnskapsrapporteringen KOSTRA for 2014 og 2015 8. Rehabilitering av rådhus er under planlegging. Det er satt av kr 8,2 mill. i fondsmidler til finansiering av oppstart. Videre finansiering vedtas når detaljplaner og kostnader er klare. 9. Fra og med året 2015, foretas løpende opptak til kommunale barnehager i Hemne. Tillegg innarbeides i driftstiltak: Tiltak drift Ånesøyan kr 185 000, videreføres for hele perioden. Delvis kompensasjon for lønnsøkninger Kirken kr 35 000, videreføres for hele perioden. Åpningsuke for nytt kulturbygg tilskudd inntil kr 100 000, i 2015. Kreftsykepleier styrkes med 10 % i sykehjemmet kr 38 700, i 2015 kr 51 700, i 2016, 2017 og 2018. C. For budsjettåret 2015 gjøres følgende eiendomsskattevedtak (14/(1876 2) Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jf. Lov om eigedomsskatt til kommunane (eiendomsskatteloven) 10. 1. Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven 2 og 3. 2. Utskrivingsalternativer, jf. Eiendomsskatteloven 3. Kommunestyret skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. 3. Skattesatser, eiendomsskatteloven 13 Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for bolig og fritidseiendommer settes til 2 promille. 4. Bunnfradrag, jf. 11, annet ledd For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr 250 000, av takstverdi. Retningslinjer for tildeling av bunnfradrag legges til grunn ved ut fastsettelse av bunnfradrag for den enkelte eiendom. 5. Skattevedtekter, jf. 10 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter. 6. Terminer for betaling av eiendomsskatten, jf. eiendomsskatteloven 25. Skatten betales i 4 terminer. Rådmannen har fullmakt til å fastsette/endre termindatoer. Eiendomsskatt for de med under kr 500, i årsbeløp innkreves i sin helhet på 1.termin. 7. Det legges fram oversikt over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt etter 5 på utskrivingstidspunktet. 12

8. Kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven 7 kan helt eller delvis fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller etter søknad: Eiendommer eid av stiftinger eller institusjoner med formål som er til nytte for kommunen, fylket eller staten. Boliger gis fritak de 5 første år etter ferdigstillelsen. Oversikt over eiendommer som er gitt fritak etter 7 legges fram på utskrivingstidspunktet. Formannskapet gis fullmakt til å vurdere fritak i enkeltsaker 13

Budsjettskjema 1 A Til fordeling drift PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2012 2013 Skatt på inntekt og formue 79 863 85 670 Ordinært rammetilskudd 121 842 122 370 Skatt på eiendom 10 268 10 536 Andre direkte eller indirekte skatter 11 965 11 459 Andre generelle statstilskudd 6 930 7 735 Finansutgifter Sum frie disponible inntekter 230 869 237 773 Renteinntekter og utbytte 12 350 12 577 Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg. Provisjoner mm 6 545 6 536 Tap på finansielle instrumenter Avdrag lån 8 443 8 828 Netto finansinntekter/utgift 2 638 2 787 Til ubundne avsetninger 8 560 3 618 Til bundne avsetninger 292 301 Bruk av tidl. Års mindreforbruk 7 463 8 3 732 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 352 Netto avsetninger 1 389 166 Motpost avskrivninger 2014 2015 2018 89 078 000 94 823 000 94 823 000 94 823 000 94 823 000 131 211 000 127 372 000 125 572 000 125 572 000 125 572 000 14 454 879 13 504 879 13 504 879 13 504 879 13 504 879 11 661 812 10 761 812 10 761 812 10 761 812 10 761 812 8 476 000 5 945 000 6 185 000 6 165 000 6 165 000 254 881 691 252 406 691 250 846 691 250 826 691 250 826 691 11 817 552 9 419 984 9 474 062 9 398 266 9 293 310 6 928 967 5 976 735 6 567 542 6 182 335 5 928 470 8 951 000 7622 798 8 507 233 8 071 920 7 656 170 4 062 415 4 179 249 5 600 713 4 855 989 4 291 330 2 670 300 1 264 019 1 394 160 1 516 674 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 350 000 350 000 350 000 350 000 350 000 250 000 2 420 300 1 014 019 1 394 160 1 516 674 Overført til 652 investeringsregnskape 1 709 2 625 000 t Til fordeling drift 226 189 233 441 248 444 276 245 807 142 244 231 959 244 826 542 245 268 687 Sum fordelt drift 222 456 231 554 248 444 276 245 807 142 244 231 959 244 826 542 245 268 687 Mer/mindreforbruk 3 732509 1 887 0 14

Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 R01 Rådmann 41 616 091 47 143 514 46 023 259 51 499 924 52 110 689 53 424 943 54 238 943 R02 Bakkely barnehage 4 127 544 4 216 667 4 656 494 4 135 802 3 896 525 3 896 525 3 896 525 R05 Grøtnes barnehage 3 367 549 4 247 501 5 743 509 5 192 649 5 858 185 5 858 185 5 858 185 R14 Sodin skole 38 460 430 40 350 164 41 198 129 34 884 896 38 416 836 38 416 836 38 416 836 R16 Svanem barnehage 2 937 086 3 564 573 3 984 003 3 841 632 3 627 542 3 627 542 3 627 542 R17 Svanem skole og SFO 5 232 546 5 985 138 6 195 719 6 042 5006 6 042 506 6 042 506 6 042 506 R18 Vinjeøra barnehage 2 265 592 2 234 611 2 536 256 2 645 734 2 337 193 2 337 193 2 337 193 R19 Vinjeøra skole og SFO 4 453 170 4 607 628 4 878 433 4 560 950 4 560 950 4 560 950 4 560 950 R06 Helsestasjon 3 040 184 2 906 521 3 268 541 3 316 628 3 3316 628 3 316 628 3 316 628 R09 Legetjeneste 10 058 851 9 263 771 9 085 315 R11 Pleie og omsorg 62 976 387 60 219 484 70 312 047 71 619 436 71 205 110 71 205 110 71 205 110 R15 Barnevern 7 323 061 6 183 645 6 804 548 7 388 592 7 388 592 7 388 592 7 388 592 R20 NAV 7 063 825 7 415 724 8 393 346 7 847 429 7 847 429 7 847 429 7 847 429 R04 Teknisk, landbruk og miljø 22 041 181 25 675 093 25 812 734 27 599 482 26 192 292 25 472 621 25 100 766 R8 R08 Kultur 7 193 402 7 540 674 9 551 943 11 231 482 11 431 482 11 431 482 11 431 482 Sum fordelt drift 222 456 902 231 554 708 248 444 276 245 807 142 244 231 959 244 826 542 245 268 687 15

Investeringsprogrammet Skjema 2A og 2B BUDSJETTSKJEMA 2 A INVESTERINGSPROGRAMMET FINANSIERING PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Regnskap Regnskap Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov 10 007 14 240 268 24 258 000 17 300 000 25 000 000 7 617 44 166 126 7 000 000 7 000 000 717 000 808 100 1 970 920 318 1 190 900 1 160 850 1 175 800 1 294 100 1 718 500 12 3 626 799 2 625 000 19 609 62 953 511 35 790 900 26 268 950 26 175 800 1 294 100 1 718 500 Bruk av lånemidler Salg av anleggsmidler Tilskudd investeringer Mottatte avdrag utlån/refusjoner 12 896 16 184 593 11 317 000 25 108 100 20 000 000 88 32 823 7 958 000 5 000 000 670 000 2 387 3 804 344 1 190 900 1 160 850 1 175 800 1 294 100 1 718 500 Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført far driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert 15 371 58 028 018 20 465 000 26 268 950 26 175 800 1 294 100 1 718 500 652 1 709 355 2 625 000 3 584 3 216 138 12 700 000 19 609 62 953 5111 35 790 900 26 268 900 26 175 800 1 294 100 1 718 500 0 0 0 0 0 0 0 16

BUDSJETTSKJEMA 2 B INVESTERINGSPROGRAMMET PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 12 458 000 TLM BYGG komm. friluftsbarenhage (Rebud) TLM BYGG Sodin planlegging ny barneskole TLM Bygg Rådhus TLM Anlegg KLekkasjeovervåking 4 vannmålere på det kommunale forskyningsnettet TLM 6 boliger ved TTF (alt) TLM Anlegg Nytt kloakkrenseanlegg Vessøra TLM Bygg Bill for hjelpemidler og helsestr, HMS tiltak 3 000 000 (Rebud) 8 200 000 (Rebud 600 000 5 000 000 25 000 000 12 000 000 300 000 24 258 000 17 300 000 25 000 000 0 0 17

III UTFORDRINGSBILDET FOR HEMNE KOMMUNE I arbeidet med Hemne kommunes planstrategi 20122016 identifiseres 7 områder som utfordrer Hemnesamfunnet, og gir oss et grunnlag for å stake ut riktig kurs for fremtiden. Befolkningsutvikling Det fremgår av SSBs prognoser for middels nasjonal vekst frem mot år 2030, at andelen eldre i Hemne vil øke betydelig (ca. 44 %). Vi vet også at gjennomsnittlig levealder vil øke. I sum vil demografiske endringer i befolkningen kreve at vi finner nye løsninger på et stigende behov for helsetjenester og eldreomsorg. Antall barn i alderen 012 år venter en økning med ca. 20 % i samme periode. Det vil slik være nødvendig å se nærmere på ulike tiltak for å møte fremtidens behov for kapasitet og kompetanse i barnehage og skole. Folkehelse og livskvalitet Det ventes en økning av unge med sammensatte omsorgsbehov, og en økning av antall eldre. En slik utvikling vil kreve ny bruk av teknologi, et aktivt fokus på forebygging i folkehelsearbeidet og et åpent samarbeid mellom familie, kommune, næringsliv og frivilligheten. Miljø og arealbruk For videre arealutvikling forventes av nasjonale myndigheter en prioritering av miljøvennlige løsninger, spesielt innen samferdsel og infrastruktur. I Hemne har vi et godt utgangspunkt med tre konsentrerte tettsteder og stor grad av konsentrasjon for fritidsbebyggelsen. Det vil være naturlig å hovedsakelig bygge videre på den etablerte strukturen i vurderingen av nye områder for bebyggelse. Likeledes har vi viktige verdier som skal ivaretas, som jordvern og sammenhengende grønnstruktur i sentrumsområdene. Det foreligger klare nasjonale forventninger til at kommunene er restriktive i omdisponeringen av jordbruks areal til andre formål enn landbruk. Slike avveininger vil tas i forbindelse med kommune planens arealdel. Samfunnssikkerhet og beredskap I forbindelse med revidering av kommuneplanens samfunnsdel er det utført en helhetlig ROS analyse for Hemne kommune, etter opplegg fra beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen i SørTrøndelag. I prosessen har enkelte risikoområder skilt seg ut; flom hendelser, forurensning/naturvern, trafikk sikkerhet og livsstilssykdommer/vold/psykisk sykdom. Identifisering av nødvendige tiltak innenfor områdene vil følge av videre prosess for revidering av sektor og beredskapsplaner. Kompetanse og rekruttering En sentral utfordring for rekruttering til private og offentlige stillinger i Hemne er mangelen på arbeidstakere med relevant kompetanse eller høyere utdanning. Slik er det nødvendig at Hemnesamfunnet i fellesskap søker å tiltrekke seg attraktive arbeidstakere gjennom etablering av en langsiktig strategi for rekruttering. Lokaldemokrati Resultater fra gjennomføringen av Kommunekompasset i 2011 viser behov for en tydelig strategi for utvikling av lokaldemokratiet og politiske mål for utvikling. Innbyggerdialogen kan med fordel styrkes gjennom etablering av flere arenaer for debatt og medvirkning. Langsiktig plan legging og budsjett Kommuneøkonomi vil bli en stor utfordring for Hemne kommune som for de fleste andre kommuner i årene som kommer. Det er viktig å legge et langsiktig økonomisk perspektiv til grunn i planleggingen. Dette for å skape et handlingsrom og økonomisk bærekraft som gjør kommunen i stand til å justere tjenestetilbudet i takt med framtidig behov og etterspørsel. Revideringen av kommuneplanens samfunnsdel har igangsatt en omstrukturering av kommunens planstruktur i sin helhet. Enhetenes langsiktige mål og overordnete strategier ligger i samfunnsdelen, mens utredninger og tiltak knyttes til handlingsplan med årsbudsjett med årlig rullering. Med utgangspunkt i planstrategi for kommuneplanen er det igangsatt en revisjon av samtlige sektor og temaplaner. Resultatet skal være et redusert antall planer, en felles grafisk profil og oppbygning og en tydelig forankring i kommuneplanens samfunnsdel. Prosessen er sentral med hensyn til åpenhet mot innbyggerne, og legger et nødvendig fundament for strategisk planlegging, håndtering av budsjett og resultatmåling. 18

Sammenslåing av kommuner. Stortinget har vedtatt et 5 årig løp for endring av kommunestruktur. Alle kommuner har fått en utredningsplikt for å vurdere om en skal gå videre alene eller om en skal slå seg sammen med noen, eventuelt hvem. For kommunene startet prosessen i høst med møte med Fylkesmannen den 26. august. Det vil gi liten mening ikke å forholde seg til dette i en handlingsdel som strekker seg over 4 år. Følgende tidsløp er lagt: Rådmannen ser i grove trekk for seg følgende faser for Hemne kommune: Høst 2014 kommunestyret fatter vedtak om vi skal fortsette alene eller om vi bør søke partnere evt. i hvilken retning. Det gis mandat til formannskapet. Dette blir sannsynligvis en sonderingsprosess hvor spørsmålet «what s in it for me», vil være sentralt for deltakende kommuner. Prosessene så langt vil være rent politiske, og rådmannen regner med at det kommer en del kostnader knyttet til felles formannskapsmøter, foredragsholdere, hotellopphold med felles seminar / prosess. Rådmannen ser for seg at denne prosessen trekker ut i 2015 /2016. Det er vel lite trolig at alle kommuner er rede til å slå seg sammen med noen uten at de har sett hvilke «kort» staten deler ut i forhold til nye oppgaver, og at prosessene ikke får skikkelig fart før det er klart. Det kommer Stortingsmelding om nye oppgaver våren 2015. En forsmak kan ventes i desember når ekspertutvalget legger fram sin delrapport II. Forpliktende vedtak om sammenslåing kan da fattes i 2016 senest tidlig 2017. Det er viktig å følge tidsplanen til Stortinget for å kunne styre prosessen selv. Endring av kommunestruktur behandles og vedtas av Stortinget våren 2017. Kommunene får deretter to år hvor sammenslåingen forberedes lokalt. Det blir et betydelig politisk arbeid som må nedlegges bl.a. med oppnevning av felles nemnd. 19

Administrasjonen må jobbe parallelt med prosesser internt, informasjon og fortløpende oppdatering og saksbehandling. Fra 2017 vil mye av arbeidsbyrden gli over på administrasjonen. Det må startes forberedende prosesser i forhold til ansatte. Informasjons og motivasjonsarbeid må for så vidt startes med en gang, men hovedtyngden kommer etter beslutning. Først kommer en planleggingsfase sammen med dem vi eventuelt skal slå oss sammen med, så kommer tunge integrasjonsprosesser på system / teknologi, struktur, kultur og oppgaver. Politisk nivå må kjøre et parallelt løp med integrasjon. I denne perioden må vi regne med en del kostnader. Disse må tas sammen med aktuelle «fusjonspartnere». I og med at det pr. nå ikke foreligger noen skikkelig avklaring av hvem Hemne kommune skal slå seg sammen med, ser rådmannen for seg at kommunen følger normalløpet med strukturendring 1. januar 2020. Hvis fylkesgrensen skal krysses, skal vi uansett følge normalløpet (Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). Dette er også fornuftig sett ut fra de prosesser som skal kjøres og de mennesker som skal ivaretas under veid. Økonomi knyttet til kommunereformen Dekning av engangskostnader Antall kommuner 0 19 900 20 49 999 50 99 999 Over Og innbyggere i sammenslåingen Innbyggere Innbyggere Innbyggere 100.000 Innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 I tillegg ytes det 100 000 kr. i engangsstøtte til informasjonsarbeid / høring av innbyggerne. Departementet vil også utarbeide standardiserte «pakker» med høringsmateriell som kommunene kan ta i bruk. Reformstøtte Antall innbyggere Reformstøtte i sammenslåingen 0 10 000 innbyggere *0 10 14 999 innbyggere 5 000 000 15 000 29 999 innbyggere 20 000 000 30 000 49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 20

Stortinget har ikke satt noen nedre grense for innbyggerantall. Reformstøtten er vedtatt som vist i tabellen, men Statsråden har uttalt at det også blir gitt reformstøtte til kommuner under 10 000 innbyggere. Beløpet kommer i statsbudsjettet. Inndelingstilskudd Dagens ordning videreføres. Den innebærer at den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåing, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Det legges ikke lenger opp til en modell med støtte til infrastrukturtiltak knyttet til kommunesammenslåinger (veger, bruer, tuneller etc.) De økonomiske ordningene forutsetter at kommunen følger normalløpet for sammenslåing. Vi må regne med at det kommer en del kostnader knyttet til prosesser, tilpassing av IKTsystemer og bygningsmessig tilpassing. Dette må dekkes av tilskudd til engangskostnader. Tilskuddet må selvfølgelig disponere i fellesskap med fusjonspartneren(e). 21

IV VISJON Hemne kreativt fellesskap for muligheter, mestring og mangfold V MÅL FOR UTVIKLINGEN Hemne kommunestyre vedtok den 25 februar 2014 i K.sak 2/14 samfunnsdelen til kommuneplan for Hemne kommune med mål og strategier for utvikling av kommunen framover. I vedtatt kommuneplan vil mestringsbegrepet være den røde tråden som skal få vårt flotte lokalsamfunn til å bli enda bedre i årene fremover. Det skal oppleves trygt og godt å bo og leve i Hemne. Vi har vi valgt å satse på tre hovedmål for videre utvikling av Hemne de nærmeste årene: LIVSKVALITET, ATTRAKTIVITET og AREALUTVIKLING Dette er viktige områder som igjen vil være bindende for valgene vi tar i videre arbeid med kommuneplanens arealdel, handlingsdel og temaplaner. Nedenfor er målformuleringene i samfunnsdelen gjengitt i sin helhet. Handlingsprogrammet m tiltak for perioden 20152018 er knyttet mot de enkelte mål. Tiltak kan være knyttet til flere mål. Tidligere vedtatte satsingsområder for perioden 20142017 er tatt med som utgangspunkt. All gjennomføring er rådmannens ansvar, men av praktiske årsaker er gjennomføringsansvarlig i organisasjonen satt inn i egen kolonne i handlingsprogrammet.

Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv. Delmål 1.1: God helse gjennom hele livet Gi «rett hjelp til rett tid» for å bistå den enkelte til å mestre sin egen livssituasjon. Drive forebyggende helsearbeid gjennom å satse på ernæring og fysisk aktivitet. Styre ressursbruk mot tidlig innsats og forebygging av helseproblemer. Følge opp samhandlingsreformen ved å utvikle det tverrfaglige samarbeidet i kommunen og inkludere private aktører og frivilligheten. Tilrettelegge for at flest mulig kan bo lengst mulig i eget hjem ved aktivt fokus på: frivillighet og familieomsorg boligtilpasning, velferdsteknologi og hjelpemidler hverdagsrehabilitering Handlingsprogrammet delmål 1.1 God helse gjennom hele livet Satsingsområder 2014 2017 Skolehelsetjenesten er en meget viktig tjeneste som må styrkes, dvs at det må økes opp med større helsesøsterressurs for at vi kan møte økningen av etterspørsel av tjenesten og gi en så god hjelp som mulig. God hjelp til rett tid. 50% økning av helsesøster vil være en meget god satsing i forhold til forebyggende helsearbeid. Det vil gi en bedre mulighet for å jobbe mer HFU er et viktig forbyggende tiltak som skal videreføres. Viktig at ungdom får hjelp når de har behov, og de skal motiveres til å reflektere og ta ansvar for eget liv og helse. HFU er gratis og ungdommen behøver ikke å bestille time, det er et såkalt lavterskeltilbud. Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Videreføres Helsestasjon Helsedirektoratet har kommet med normtall for skolehelsetjenesten, den ser slik ut: 35% stilling helsesøster pr. 100 elever på barnetrinnet, 100% stilling pr 550 elever på ungdomstrinnet. Sodin skole har totalt 451 elever 271 på barnetrinnet og 180 på ungdomstrinnet. I tillegg kommer Vinjeøra og Svanem. Dagens situasjon er at vi bruker ca. 40% Hemne har også en videregående skole normtallene der er 100 % stilling pr 800 elever. Hemne videregående skole har 180 elever. Vi bruker ca 10 % stilling på helesesøster på VGS. Videreføres Helsestasjon Helsestasjon for ungdom er en lovpålagt oppgave jfr. forskrift av 3. april 2003. Det er et lavterskeltilbud som ungdom benytter seg av i stor grad. ( vi har opptil 10 ungdommer som besøker oss de dagene vi har åpent). Tjenesten utføres av helsesøster og jordmor. Målet er å tilby en helsetjeneste som skal bidra til bedret helse for målgruppen, bistå den enkelte ungdom til å 23

Hemne kommune skal legge til rette, slik at vi beholder og rekrutterer leger Framtidas store omsorgsutfordringer forutsetter langsiktig planlegging. Hemne kommune skal revidere kommuneplanens samfunnsdel med mestring som et grunnleggende perspektiv. Den skal ta opp i seg strategier og tiltak for å gi dagens brukere og nye brukergrupper, et helhetlig omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov og forventninger på en tilfredsstillende måte. mestre sin egen livssituasjon ta ansvar for eget liv og helse. Videreføres Sentraladministrasjon Hemne kommune skal legge til rette, slik at vi beholder og rekrutterer leger Dette står i vedtatt samfunnsplan, kan fjernes i måldokumentet PO Tjenestetilbudet fra spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og sosialtjenesten, må koordineres bedre for å imøtekomme behovet til pasienter som krever langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. Aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel, er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Dette krever samarbeid på tvers av fagområder, eksempelvis med Enhet for kultur, næring og landbruk. Endres Endres PO Helsestasjonen NAV Kultur Lege PO Kultur Tverrfaglig samarbeid internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten må koordineres bedre for å imøtekomme behovet til pasienter som krever langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten Aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel som er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud for innbyggerne i Hemne, på tvers av fagområder og frivillig sektor. Rammevilkårene og forholdene for de som driver frivillig omsorgsarbeid, må legges bedre til rette. Dette gjelder både for familier og frivillig sektor. Vi vil utvikle et tettere samarbeid med Frivilligsentral I forbindelse med Samhandlingsreformen deltar kommunens pleie og omsorgstjeneste i mange ulike prosjekter knyttet til reformen. Vi deltar aktivt på alle områder knyttet til Omformulert PO Kultur PO Innfører hverdagsrehabilitering for definerte hjemmeboende der rehabiliteringen skjer i eget hjem, med fokus på mestring og tidlig innsats. ( ref. delmål 1.1 ) I forbindelse med Samhandlingsreformen deltar kommunens pleie og omsorgstjeneste i mange ulike prosjekter knyttet til reformen. Vi deltar aktivt på alle områder knyttet 24

samhandlingsreformen. Sette i drift dagsenter for Gjennomført PO hjemmeboende demente Fokus på velferdsteknologi Omformuleres PO IKT TLM PO Helsestasjon Kultur Lege til samhandlingsreformen Forebyggende arbeid settes i fokus med vekt på fysisk aktivitet, gruppeaktiviteter og ernæring for grupper med behov for livsstilsendring.( ref.delmål 1.2 ) Møte framtidens omsorgsutfordringer med aktiv bruk av Velferdsteknologi for bedre ressursutnyttelse for tjenestemottaker og ansatte..( ref.delmål 1.2 og 1.3 ) Nytt punkt Barnehagene sørge for et sunt og godt kosthold i barnehagen. Variert fysisk aktivitet og hvile. Barnehagene Barna skal ha innflytelse på egen hverdag i barnehagen. Fokus på mestringsfølelse i barnehagen. PO Sertifisering Livsgledesykehjem / Hemne helsesenter som er et systemverktøy for å bidra til at vi blir bedre på helhetlig omsorg. Dette skal ivareta pasientens sosiale kulturelle og åndelige behov. TILTAK DRIFT DELMÅL 1.1 God helse gjennom hele livet 2015 2016 2017 2018 TILTAK INVESTERING DELMÅL 1.1 God helse gjennom hele livet 2015 2016 2017 2018 TLM Bygg Bil for hjelpemidler og helsesentret. HMS tiltak 2013 2014 300 000 25

Delmål 1.2: Fysisk aktivitet for alle Styrke mangfoldet i aktivitetstilbudet og satse aktivt på bred deltakelse, for slik å bidra til god mestringsfølelse gjennom hele livet. Prioritere bevaring av trivselsskapende grønnstruktur i tilknytning til boligområder. Stimulere til aktivitet for barn og ungdom gjennom økt satsning på utearealer og infrastruktur i våre barnehager og skoler. Jobbe aktivt for etableringen av en variert og innbydende aktivitetspark. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle Satsingsområder 2014 2017 Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 PO Helsestasjon Kultur Lege PO Kultur PO IKT TLM Forebyggende arbeid settes i fokus med vekt på fysisk aktivitet, gruppeaktiviteter og ernæring for grupper med behov for livsstilsendring.( ref.delmål 1.1 ) Innfører hverdagsrehabilitering for definerte hjemmeboende der rehabiliteringen skjer i eget hjem, med fokus på mestring og tidlig innsats. ( ref. delmål 1.1 ) Møte framtidens omsorgsutfordringer med aktiv bruk av Velferdsteknologi for bedre ressursutnyttelse for tjenestemottaker og ansatte.(ref. delmål 1.1 og 1.3 ) Fremme elevenes fysiske helse Videreføres Skolene Fremme elevenes fysiske helse gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet i skoledagen. Fysiske skolesekken Fysisk aktivitet for elevene på 1.7. trinn sett i lys av utvidet skoledag Uteskole Tilrettelegge uteområdet for fysisk aktivitet leirskole Vi innfører kjernefagene dans og teater Fritidsklubben skal være et sted hvor ungdommene får delta i ulike fritidsaktiviteter og en arena for innflytelse og mestring Fritidsklubben skal være en trygg arena for all ungdom uavhengig av kulturell Viderføres kultur Det innføres kjernefagene dans og teater i kulturskolen Viderføres KULTUR Fritidsklubben skal være et sted hvor ungdommene får delta i ulike fritidsaktiviteter og en arena for innflytelse og mestring Fritidsklubben skal være en trygg arena for all ungdom uavhengig av kulturell bakgrunn og etnisitet Fritidsklubben skal være et lavterskeltilbud 26

bakgrunn og etnisitet Fritidsklubben skal være et lavterskeltilbud Fritidsklubben skal ha kompetente medarbeidere KULTUR TLM PO, SKOLE, BHG, B.VERN, TLM Vi legger til rette for at lag og organisasjoner gis gode rammebetingelser. Som f.eks gjennom tilskuddsordninger og arealtilgang. Det skal motiveres til økt egenorganisert fysisk aktivitet og til å ta i bruk naturen i nærområdet til gode friluftsopplevelser. Turstier skal vedlikeholdes og merkes. PO Sertifisering Livsgledesykehjem / Hemne helsesenter som er et systemverktøy for å bidra til at vi blir bedre på helhetlig omsorg. Dette skal ivareta pasientens sosialekulturelle og åndelige behov. TILTAK DRIFT DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle 2015 2016 2017 2018 TILTAK INVESTERING DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle 2015 2016 2017 2018 Delmål 1.3: Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge Grunnlaget for god helse legges i barndommen. Vi skal drive forebyggende helsearbeid ved å styrke fysisk og psykisk helse slik at barn og unge mestrer de grunnleggende ferdighetene for å kunne delta i utdanning og samfunnsliv. Ha et sterkt fokus på barnas selvfølelse, glede og gode vennskap. Styrke foreldrerollen og stimulere til bedre samspill mellom foreldre og barn. Ha et attraktivt barnehagetilbud som tilfredsstiller den enkelte familie. Helhetlig kartlegging av barn og unges utvikling i et tverrfaglig perspektiv, med hensikt å gi rett hjelp til rett tid og ha et spesielt fokus på utsatte barn og unge. Satse på praktisk og variert undervisning for å øke motivasjon og mestringsfølelse for den enkelte. 27

Redusere omfanget av spesialundervisning gjennom bedre fokus på tilpasset opplæring. Et helhetlig skoleløp fra barnehage til videregående skole ved å sikre gode overganger for den enkelte. Skape et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle elever gjennom fokus på klasseledelse og gode relasjoner. En langsiktig strategi for kompetanse utvikling i skolen. Trygg trafikk som tema i barnehager og skoler. Gi ungdomsskoleelever mulighet til å realisere egne prosjekter og opparbeide seg god kunnskap om å utvikle egne ideer og etablere bedrift. HANSLINGSPROGRAMMET 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge Satsingsområder 2014 2017 Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Tverrfaglig samarbeid er og blir et viktig satsingsområde i årene fremover. Det er viktig for våre brukere at vi lykkes med dette Videreføres Helsestasjon Alle som jobber med barn, unge og deres familie Med hovedansvar på Kultur KULTUR/PO PO IKT TLM Tverrfaglig samarbeid er viktig for å få en helhetlig kartlegging av barn og unges utvikling. Dette gir oss gode muligheter for å gi rett hjelp til rett tid. Tverrfaglig samarbeid internt i kommunen og eksternt med frivillige lag og organisasjoner. Møte framtidens omsorgsutfordringer med aktiv bruk av Velferdsteknologi for bedre ressursutnyttelse for tjenestemottaker og ansatte.(ref. delmål 1.1 og 1.2 oforebygge og oppdage vold så tidlig som mulig. Fokus på god tilknytning og gode overganger. Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Nye lokaler til 1.4.trinn og SFO ved Sodin skole og lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser Nytt punkt BHG PO Det tilbys ICDP til foreldre i barnehagene. Arbeide med gode holdninger til trafikk i barnehagene Videreføres BHG Forebygge og oppdage vold så tidlig som mulig. Fokus på god tilknytning og gode overgangeri barnehagen Videreføres BHG/SKOLE Skolene (Sodin) Fokus på gode overganger i barnehagene og skolene Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Nye lokaler til 1.4.trinn og SFO ved Sodin skole og lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser 28

til ansatte ved Sodin skole til ansatte ved Sodin skole Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Nye lokaler til 1.4.trinn og SFO ved Sodin skole og lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser til ansatte ved Sodin skole Pedagogisk utviklingsplan skal revideres i løpet av perioden og innarbeides kommuneplanens samfunnsdel. Prosjekt pågår. Videreføres. Prosjektering og byggestart i 2015. ferdigstillelse i 2016/17. TLM Planlegging og bygging/ombygging av lokaler til barne/mellom trinnet ferdigstilles i perioden. Lokaler for administrasjonen/arbeidsplasser for lærere, SFO og PPT inkluderes i prosjektet. Videreføres Skolene/barnehagene Pedagogisk utviklingsplan skal revideres i løpet av perioden i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Grunnleggende ferdigheter: Elevene skal ha gode ferdigheter i lesing og skriving. Plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving tas i bruk fra skoleåret 2013/14. Videreføres Skolene Grunnleggende ferdigheter: Elevene skal ha gode ferdigheter i lesing og skriving. Plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving ble tatt i bruk i skoleåret 2013/14 og evalueres og revideres i skoleåret 2014/15 Regneferdighetene hos eleven skal heves. Videreføres Skolene Regneferdighetene hos eleven skal heves. Metodeutvikling/ tilpassa opplæring: Mer praktisk og variert undervisning Fokus på trivsel og læringsutbytte for den enkelte elev Videreføres Skolene Mer praktisk og variert undervisning Valgfag i ungdomsskolen Skolebasert kompetanseutvikling Ekstern skolevurdering: Svanem skole oppstart høst 2014 Vinjeøra skole oppstart høst 2015 Sodin skole oppstart høst 2016 Ungt entreprenørskap Internasjonalt samarbeid Comeniusprosjekt Videreføres Skolene Fokus på trivsel og læringsutbytte for den enkelte elev Manifest mot mobbing delta i nasjonal kampanjeuke hver høst Styrke samarbeidet skole heim 29

Økt satsning på tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Videreføres Skolene Skolene(Sodin) Økt satsning på tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Tidlig innsats Utvikle et støtteteam rundt elever med store atferdsvansker Ta i bruk VOKAL for å bidra til helhetlig kartlegging for den enkelte elev. Utvikle et støtteteam rundt elever med store atferdsvansker Skolefritidsordningen tilpasses endret undervisningstid og utvikles i takt med sentrale føringer. Skolene Tilbudet på SFO organiseres hensiktsmessig i tråd med endret skoledag fra høst 2015 Innføring av valgfag i ungdomsskolen jf St.mld 22 Motivasjon, mestring, muligheter. (8.og 9. trinn fra 2013) Skolene Skolebasert kompetanseheving Ungdomsskolesatningen Deltakelse i pulje 1 Kompetanseheving for ansatte Strengere krav til kompetanse for å undervise i skolen (jf endringer i Opplæringsloven) fører til økt behov for ressurser til opplæring/kurs. PPT skal fokusere både på individretta og systemretta arbeid, for å bidra best mulig med tilrettelegging for barn og unge med særlige behov i barnehage og skole: Kartlegging/utredning, vurdering og tilpassa opplæring er sentrale elementer i det Skolene Kompetanseheving for ansatte Strengere krav til kompetanse for å undervise i skolen (jf endringer i Opplæringsloven) fører til økt behov for ressurser til opplæring/kurs. Skolebasert kompetanseheving Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere. Opplæring vedrørende barn med autismespektervansker Mentorordning for nyutdannede lærere 30

individretta arbeidet. Det systemretta arbeidet skal bidra til utvikling av nåværende systemer/metoder, bl.a. gjennom utvikling av prosjekt og undervisningsmetoder som har dokumentert effekt. Gjennom tverrfaglig samarbeid både lokalt og regionalt, skal PPT bidra til at tilbud og tjenester blir tilgjengelige for barn og unge så tidlig som mulig, etter at særlige behov er avdekket. PPT skal bistå barnehage og skole med gjennomføring av de lokale satsingsområdene i Pedagogisk utviklingsplan. Økt fokus på aldersgruppen 0 7 år (tidlig innsats). Økt satsning, og samarbeid med skolene om tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Barneverntjenesten arbeid skal ha følgende fokus: Gi barn rett hjelp til rett tid. Vekt på oppfølging og veiledning i familier med ulike utfordringer. Videre på tverrfaglig samarbeid, både innad i kommunen og opp mot statlig barnevern/instanser med tanke på evidensbaserte tiltak. Videreføres PPT Det systemretta arbeidet skal bidra til utvikling av nåværende systemer/metoder, i barnehage og skole bl.a. gjennom utvikling av prosjekt og undervisningsmetoder som har dokumentert effekt i skole og barnehage Videreføres PPT PPT skal bistå barnehage og skole med gjennomføring av de lokale satsingsområdene i Pedagogisk utviklingsplan. Økt fokus på aldersgruppen 0 7 år (tidlig innsats). Videreføres PPT Økt satsning, og samarbeid med skolene om tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Videreføres, omformuleres B.vern PO Gi barn rett hjelp fra barnevernet til rett tid : med vekt på helhetlig kartlegging. Videre med vekt på oppfølging og veiledning til familier med ulike utfordringer. Arbeidet skal være med utgangspunkt i et tverrfaglig samarbeid, både innad i kommunen og opp mot statlig barnevern/instanser. Bruk av evidensbaserte tiltak. Nettverksbygging rundt sårbare barnefamilier, blant annet med tanke på flykningefamilier B.vern,b.hage, skole,helsestasjon, Hero mottak, frivillighetssentralen, mental helse og evt. andre frivillige organisasjoner m.fl. Nettverksbygging rundt sårbare barnefamilier,herunder flykningefamilier og andre familier uten nettverk eller tilknytning til kommunen fra før 31

2015 Vi skal utarbeide en strategi for oppfølgning av ungdomsgruppen Vi bidrar til at alle elever ved kulturskolen styrker sin egen og andres selvfølelse gjennom aktivt å være en arena for mestring, samhandling og sosial manøverering Heve elevenes kunnskapsnivå og styrke kompetansen Bidra til elevens meneskelige og faglige utvikling Gi barn og unge lyst livet og evne til å mestre det Livskvalitet 2: Utvide tilbudet ved å innføre ytterligere 2 kjernefag i løpet av perioden 2014 2018 Livskvalitet 3: Større stillingsandeler, kompetanseutvikling, stabilitet Videreføres omformulert B.hagene, PPT, PO,barnvern,helsestasjon Nav Det tilbys ICDP til foreldre i Hemne kommune. Utarbeidet strategi for ungdomsgruppen skal implementeres og det etableres et lavterskeltilbud i samarbeid med andre enheter Videreføres Kultur Vi bidrar til at alle elever ved kulturskolen styrker sin egen og andres selvfølelse gjennom aktivt å være en arena for mestring, samhandling og sosial manøverering Heve elevenes kunnskapsnivå og styrke kompetansen Bidra til elevens meneskelige og faglige utvikling Gi barn og unge lyst livet og evne til å mestre det Utvide tilbudet ved å innføre ytterligere 2 kjernefag i løpet av perioden 2014 2018 Større stillingsandeler, kompetanseutvikling, stabilitet TILTAK DRIFT DELMÅL 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge 2015 2016 2017 2018 TILTAK INVESTERING DELMÅL 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge TLM Bygg Ny barneskole Sodin planlegging/ byggestart 2012 2013 2014 2016 2017 2018 5 000 000 25 000 000 32

Delmål 1.4: Et kulturelt mangfold Ivareta mangfoldet i vårt samfunn ved å etablere god gjensidig kulturell forståelse og respekt. Utføre et godt integreringsarbeid gjennom samspill med lag og organisasjoner og opp arbeide god språkkunnskap hos den enkelte. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold Satsingsområder 2014 2017 det etniske mangfoldet i vårt flerkulturelle samfunn og bidra til samspill mellom innvandrerkulturer og resten av befolkningen. Vi er verdensborgere. rette for at kunst og kulturlivet også gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre. Vi skal videreutvikle mangfoldet av kulturtilbud Vi vil ta vare på kulturarven Vi skal ha et tverrfaglig samarbeid mellom kommunale og offentlige enheter og etater Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 PO KULTUR Skolene Aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel som er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud som krever samarbeid på tvers av fagområder og frivillig sektor Gi elevene våre nasjonal identitet og solidaritet ved å bidra til forståelse for språk, tradisjon og kunnskap på tvers av lokalsamfunn. Arbeide for integrering av minoritetsspråklige elever Den Kulturelle skole sekken Valgfag som f. eks: levende kulturarv, sal og scene, internasjonalt samarbeid og design og redesign Opplæring i fremmedspråk Videreføres Kultur Kulturskolen vil ivareta det etniske mangfoldet i vårt flerkulturelle samfunn og bidra til samspill mellom innvandrerkulturer og resten av befolkningen. Vi er verdensborgere. Kulturskolen vil legge til rette for at kunst og kulturlivet også gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre. Videreføres Kultur/ PO Vi skal videreutvikle mangfoldet av kulturtilbud. Vi vil ta vare på kulturarven Vi skal ha et tverrfaglig samarbeid mellom kommunale og offentlige enheter og frivilligheten Hemne bygdemuseum skal Videreføres Kultur Hemne bygdemuseum skal ta vare på, 33

ta vare på, gjøre tilgjengelig og formidle lokal historie og kulturarv Hemne Bygdemuseum skal være en attraktiv møteplass for alle aldersgrupper og uavhengig av kulturell bakgrunn gjøre tilgjengelig og formidle lokal historie og kulturarv Hemne Bygdemuseum skal være en attraktiv møteplass for alle aldersgrupper og uavhengig av kulturell bakgrunn PO Sertifisering Livsgledesykehjem / Hemne helsesenter som er et systemverktøy for å bidra til at vi blir bedre på helhetlig omsorg. Dette skal ivareta pasientens sosialekulturelle og åndelige behov. TILTAK DRIFT DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold 2015 2016 2017 2018 TILTAK INVESTERING DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold 2015 2016 2017 2018 34

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom å satse på tilgjengelige arealer, kompetanseutvikling og omdømmebygging Delmål 2.1: Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv Bidra til aktiv verdiskaping og konkurransekraft: Tilrettelegge for nyskaping og entreprenør skapsaktivitet Tilby veiledning og tilretteleggings aktiviteter for lokalt næringsliv Drive en aktiv rekrutteringspraksis Vektlegge uformell fagkompetanse og kunnskapsoverføring Stimulere til et godt samarbeid mellom kommune og næringsliv Avsette attraktive arealer til nærings formål Synliggjøre det lokale yrkestilbudet for ungdom i samarbeid mellom kommune, videregående skole og næringsliv. Bidra til økt matproduksjon og stimulere til økt aktivitet i jord og skogbruksnæring. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv Satsingsområder 2014 2017 obedre tilbudet til brukerne Vi skal legge vekt på utvikling av gode relasjoner mot næringslivet Hemne kommune skal være en næringsvennlig kommune: Kommunen skal stimulere og legge til rette for nyetablerere og eksisterende bedrifter gjennom effektiv offentlig Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 PO Videreføre et godt samarbeid mellom PO og Hemne Videregående skole Nytt punkt BHG Alltid plass i kommunale barnehager Friluftsavdeling Videreføres BHG Bedre tilbudet til brukerne Videreføres,omformulert Nærings og boligformål har høy prioritet i saksbehandlingen. God kommunikasjon og forutsigbarhet er fokusområder. Videreføres. NAV Næring TLM Naæring Hemne kommune skal legge vekt på utvikling av gode relasjoner mot næringslivet. Kompetansen skal spisses mot næringslivet og enheten har ansatt medarbeider som skal styrke relasjonene mot næringslivet. Alle medarbeidere skal drive utadrettet virksomhet. Hemne kommune skal være en næringsvennlig kommune. Kommunen skal stimulere og legge til rette for nyetablerere og eksisterende bedrifter gjennom effektiv offentlig tjenesteyting med vekt på miljø og rask og forutsigbar saksbehandling. Tilrettelegging av arealet for 35

tjenesteyting med vekt på miljø og rask og forutsigbar saksbehandling næringsformål inngår i satsingen. Hemne kommune skal være en næringsvennlig kommune: Kommunen skal stimulere og legge til rette for nyetablerere og eksisterende bedrifter gjennom effektiv offentlig tjenesteyting med vekt på miljø og rask og forutsigbar saksbehandlin Gjennomgående prioritering som gjelder alltid. Nye satsingsområderi tråd med kommuneplanen. Ny sektorplan næring vil bygge videre på samfunnsdelens mål og beskrive og prioritere satsinger og tiltak ved neste budsjettrunde. Arbeidet med sektorplan (ny næringsplan) startes ila høsten 2014. Næring Tilrettelegge for nyskaping og entreprenørskapsaktivitet Tilby veiledning og tilretteleggings aktiviteter for lokalt næringsliv Drive en aktiv rekrutteringspraksis Vektlegge uformell fagkompetanse og kunnskapsoverføring Stimulere til et godt samarbeid mellom kommune og næringsliv Avsette attraktive arealer til nærings formål Hemne kommune skal være en innbyggervennlig kommune: I konkurransen om arbeidskraften, er det vesentlig at kommunen framstår som en attraktiv kommune å bo i. Vi vet at det er mange faktorer som spiller inn ved valg av bosted. Strategisk næringsplan fokuserer på området Synliggjøre det lokale yrkestilbudet for ungdom i samarbeid mellom kommune, videregående skole og næringsliv. NY TLM.. Hemne kommune skal ha god og riktig kompetanse i forvaltningen, tilpasset behovene og kravene fra lovgiver. NY TLM Hemne kommune skal være en profesjonell bestiller og prosjektstyrer for bygge og anleggsprosjekter. Dette gjelder prosjekter i egen regi, og ved kjøp av bygge og anleggstjenester. Gjennomgående prioriteringer som delvis omtales i andre sammenhenger. Arbeidet med sektorplan (ny næringsplan) startes ila høsten 2014. OHU 36

Kulturkommunen Hemne i planperioden Oppfølging av næringsplanens strategiske og operative valg. OHU Arbeidet med sektorplan (ny næringsplan) startes ila høsten 2014 og gjennomføres i 2015. TILTAK DRIFT DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv 2015 2016 2017 2018 TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv 2015 2016 2017 2018 Delmål 2.2: Et levende sentrum det miniurbane miljø Videreutvikle Kyrksæterøra som et attraktivt regionalt sentrum: Tilrettelegge for næring på gateplan og fortetting av eksisterende boligstruktur Redusere biltrafikk og tilpasse til et velutviklet gatenett for fotgjengere Ta vare på og videreutvikle grønn struktur i sentrum og rundt offentlige bygg Vektlegge estetikk i vurderingen av ny bebyggelse og infrastruktur Skape gode rammer for private aktører i utviklingen av et variert servicetilbud i sentrum og sentrumsnær boligutvikling. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø Satsingsområder 2014 2017 Vi ønsker å bosette flyktninger i tråd med den ressurs vi har i forhold til god oppfølgning Hemne kommune skal legge til rette for et samspill mellom kommune og private aktører med tanke på å etablere sentrumsnære, mindre Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Videreføres NAV Vi ønsker å bosette flyktninger i tråd med den ressurs vi har i forhold til god oppfølgning Fokus i kommuneplanens arealdel og alle arealplaner. Næring deltar sammen med tekniske tjenester. Videreføres TLM OHU Hemne kommune skal legge til rette for et samspill mellom kommune og private aktører med tanke på å etablere sentrumsnære, mindre boliger/leiligheter til førstegangsetablerere, enslige og eldre, og for å møte utfordringen 37

boliger/leiligheter til førstegangsetablerere, enslige og eldre, og for å møte utfordringen med et endret familiemønster. Hemne kommune skal ha et tilbud når det gjelder kommunale boliger, som imøtekommer krav fastsatt i gjeldende lovverk. Handlingsplan for helhetlig boligpolitikk, legges til grunn for å bistå de som har vansker med å skaffe seg bolig eller å beholde en tilfredsstillende bolig. Innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Rådmannen bes om å utrede et omfattende salg av kommunale boliger og herunder vurdere hvordan eget behov for boliger ivaretas. Hemne kommune skal ha tilgjengelige arealer for å kunne ivareta behovet for boliger til en økende andel eldre i befolkningen. Videreføres, med endring. Nedsalg av boliger pågår. Boliger selges i henhold til vedtatt plan for nedsalg, og boliger selges så snart de er tilgjengelige for salg. Videreføres Fokus i kommuneplanens arealdel. Næring deltar sammen med tekniske tjenester Videreføres (med endring) TLM NAV PO TLM TLM OHU med et endret familiemønster. Hemne kommune skal ha et tilbud når det gjelder kommunale boliger, som imøtekommer krav fastsatt i gjeldende lovverk, og dekning av eget behov for boliger i kommunen. Handlingsplan for helhetlig boligpolitikk skal utarbeides i perioden. Planen skal legges til grunn for å bistå de som har vansker med å skaffe seg bolig eller å beholde en tilfredsstillende bolig. Kommunen skal i perioden selge et definert antall kommunale boliger. Hemne kommune skal sørge for at det er tilgjengelige arealer for å kunne ivareta behovet for boliger til en økende andel eldre i befolkningen TILTAK DRIFT DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø 2015 2016 2017 2018 TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø 2015 2016 2017 2018 38

Delmål 2.3: Et attraktivt og variert kulturtilbud Bidra til mangfold i kulturtilbudet, med aktiviteter for alle aldersgrupper. Støtte opp under den unike ressursen som frivillige lag og foreninger representerer med idealisme, engasjement og dugnadsånd. Tilgjengeliggjøre lokal historie og kulturarv gjennom aktiv formidling. Kulturskolen skal være en arena for mestring, samhandling og utvikling av sosiale egenskaper. Biblioteket i Hemne skal tilrettelegge for å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Fritidsklubben skal være en møteplass hvor ungdom opplever trygghet og tilhørighet. Det jobbes videre med en kulturell storstue som inneholder kino og konsertsal. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud Satsingsområder 2014 2017 Vi øker interessen for Hemne som tilflyttingskommune gjennom å tilby et variert kulturskoletilbud av høy kvalitet. Vi gjør oss synlige ved samarbeid, bruk av media, konserter mv. Vi tilrettelegger for et bredt tilbud av aktiviteter der brukerne selv i stor grad er med i drift og beslutningsprosessen Vi gjør oss synlige Gjennom positiv og demokratisk identitetsbygging skal Hemne bygdemuseum være en aktuell samfunnsaktør Vi tilrettelegger for at lag og frivillige Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Nytt punkt BHG/kulturskolen Igangsetting av Kulturell» barnehagesekk Nytt punkt Bhg Opprettholde en barnehage i sentrum Videreføres Kultur Vi øker interessen for Hemne som tilflyttingskommune gjennom å tilby et variert kulturskoletilbud av høy kvalitet. Vi gjør oss synlige ved, bruk av media, konserter Videreføres Kultur Vi tilrettelegger for et bredt tilbud av aktiviteter der brukerne selv i stor grad er med i drift og beslutningsprosessen Vi gjør oss synlige Videreføres Kultur Hemne bygdemuseum skal gjennom utstrakt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner bidra til å øke interessen for vår felles kulturarv Videreføres Kultur Vi tilrettelegger for at lag og frivillige organisasjoner gis gode 39

organisasjoner gis gode vilkår for utvikling Vi er tilgjengelige og synlige Vi prioriterer aktiviteter som omhandler barn og unges mestring Kultur vilkår for utvikling Vi er tilgjengelige og synlige Vi prioriterer aktiviteter som omhandler barn og unges mestring Hemne skal være en ledende kulturkommune som vektlegger kulturaspektet i alle deler av samfunnsutviklingen. Vi skal videreutvikle mangfoldet av kulturtilbud og ta vare på kulturarven, slik at det skapes tilhørighet og trivsel som gjør at folk gjerne vil bo og arbeide i Hemne. Det skal etableres en tidsmessig arena for forskjellige kulturaktiviteter TILTAK DRIFT DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud 2015 2016 2017 2018 SENTRALADMINISTRASJON Kirka Økt driftstilskudd KULTUR Åpningsuke 35 000 35 000 35 000 35 000 100 000 TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud 2015 2016 2017 2018 Delmål 2.4: Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser Sørge for tilgjengelig informasjon om tur løyper, frilufts og naturopplevelser. Viktige områder for friluftslivet skal bevares: Sentrumsnære turløyper og utfartsom råder med høy grad av tilgjengelighet Inngrepsfrie (INON) områder Hemne skal fortsette å være en god og attraktiv hyttekommune: Ved etablering av ny fritidsbebyggelse vil vi i hovedsak foreta fortetting for å bevare kommunens inngrepsfrie soner og utnytte eksisterende infrastruktur Ved etablering av nye hyttefelt skal vi ta særskilt hensyn til stedlig næring, natur og allmenn ferdsel 40

HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser Satsingsområder 2014 2017 En fornuftig arealforvaltning skal sikre at viktige friluftsområder ikke bygges ned. Ytterligere privatisering av strandsonen kan ikke tillates. Innbyggerne i Hemne, skal gis mulighet til fysisk aktivitet ut fra egne forutsetninger Det skal motiveres til økt egenorganisert fysisk aktivitet og til å ta i bruk naturen i nærområdet til gode friluftsopplevelser. Turstier skal vedlikeholdes og merkes Prosjektet FYSAK Hemne skal videreføres Ved etablering av nye eller ved videreutvikling av eksisterende nærmiljøanlegg, skal prioriteringene i tiltaksdelen til Plan for idrett og fysisk aktivitet legges til grunn. Prosjektet Aktiv sommer med tilrettelagte kultur og friluftsaktiviteter for barn og unge i sommerferien, skal videreføres. Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Fokus på dette i kommuneplanens arealdel. Videreføres Tilrettelegging for bruk av statlige sikrede friluftsområder og kommunale arealer har fokus. Det arbeides løpende med dette. Videreføres. Jfr delmål 1.1 TLM TLM PO/Skole og barnehager Kultur/ SLT En fornuftig arealforvaltning skal sikre at viktige friluftsområder ikke bygges ned. Ytterligere privatisering av strandsonen kan ikke tillates. Det skal motiveres til økt egenorganisert fysisk aktivitet og til å ta i bruk naturen i nærområdet til gode friluftsopplevelser. Turstier skal vedlikeholdes og merkes Prosjektet FYSAKHemne skal videreføres Ved etablering av nye eller ved videreutvikling av eksisterende nærmiljøanlegg, skal prioriteringene i tiltaksdelen til Plan for idrett og fysisk aktivitet legges til grunn. Prosjektet Aktiv sommer med tilrettelagte kultur og friluftsaktiviteter for barn og unge i sommerferien, skal videreføres. TILTAK DRIFT DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser 2015 2016 2017 2018 TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser 2015 2016 2017 2018 41

Arealutvikling Hovedmål 3: Aktivitetene i våre lokalsamfunn skal skje i et sunt og trivselsskapende nærmiljø. DELMÅL 3.1: God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer Veisystemet skal være trygt å ferdes i for alle trafikanter, universelt utformet og med god tilrettelegging for myke trafikanter. Legge til rette for å gå eller sykle mellom daglige gjøremål. Trygge skoleveger og gode skyssordninger for skolebarn i hele kommunen. Forebygge trafikkulykker gjennom felles strategi og fokus på holdningsskapende arbeid. Sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet. Redusere antall kommunale utleieboliger. Satse på en tilgjengelig og oppdatert beredskapsstyrke med et aktivt samarbeid mellom de nødvendige parter. Sikre all infrastruktur og bebyggelse mot flomtilfeller gjennom kontinuerlig utbedring av lokal overvannshåndtering. Hemne kommune skal aktivt tilpasse driften slik at organisasjonen oppnår miljøsertifisering for sin virksomhet. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer Satsingsområder 2014 2017 Arbeidet med fornyelse og rehabilitering av eksisterende vannledningsnett, skal videreføres. Investering i nytt høydebasseng på Stølan planlagt i perioden. Utbedring av kloakkrenseanlegget på Vesseøra er vedtatt gjennomført i perioden. Dette av hensyn til utslippskrav og teknisk tilstand. Ny hovedledning avløp Stretet Støa Skeiet skal realiseres i perioden. Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Nytt punkt BHG Opprettholde barnahager i utkantene Videreføres. TLM Arbeidet med fornyelse og rehabilitering av eksisterende vannledningsnett, skal videreføres. Investering i nytt høydebasseng på Stølan planlagt i perioden. Videreføres TLM Utbedring av kloakkrenseanlegget på Vesseøra er vedtatt gjennomført i perioden. Dette av hensyn til utslippskrav og teknisk tilstand. Videreføres. TLM Ny hovedledning avløp Stretet Støa Skeiet skal realiseres i perioden. 42

Området sør for Fjelna skal tilknyttes kommunalt avløpsnett i perioden. Det blir foretatt en planmessig kartlegging og opprydding i private utslipp fra boliger/fritidshus/gårdsbruk som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Utslipp til områder med avrenning til drikkevann, skal prioriteres. En avskjærende spillvannsledning langs FV 680 ved Rovatnet, bør vurderes i denne sammenhengen. Hemne kommune skal være pådriver for opprusting av FV 680 langs Rovatnet og mellom Kyrksæterøra og Dalemskjølen og for utbedring av Lankankrysset Anbefalingene i Hovedplan veg 2013 skal legges til grunn for vedlikehold og opprusting av kommunale veger. Det skal utarbeides en helhetlig plan for forbedringer på hovedvegnettet i Kyrksæterøra sentrum. Formålet er å redusere støy og uvettig kjøring. Nødvendige tiltak skal iverksettes i henhold til plan. Det skal klarlegges hvilken status de ulike kommunale kaiene skal ha. Kaier som få benytter og som kommunen ikke har bruk for, bør vurderes nedlagt Videreføres. Dette prosjektet samkjøres med Statens Vegvesens utbygging av E39 i samme område. Det blir foretatt en planmessig kartlegging og opprydding i private utslipp fra boliger/fritidshus/gårdsbruk som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Utslipp til områder med avrenning til drikkevann, skal prioriteres. En avskjærende spillvannsledning langs FV 680 ved Rovatnet, bør vurderes i denne sammenhengen. Videreføres. Opprusting av FV680 langs Rovatnet: Reguleringsplan er godkjent, men gjennomføring ikke besluttet. Kommunen er pådriver i for utbedring av Lankankrysset mm. Alle tiltak prioriteres og gjennomføres etter Hovedplan veg. Videreføres. TLM TLM TLM TLM Området sør for Fjelna skal tilknyttes kommunalt avløpsnett i perioden Det blir foretatt en planmessig kartlegging og opprydding i private utslipp fra boliger/fritidshus/gårdsbruk som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Utslipp til områder med avrenning til drikkevann, skal prioriteres. En avskjærende spillvannsledning langs FV 680 ved Rovatnet, bør vurderes i denne sammenhengen. Hemne kommune skal være pådriver for opprusting av FV 680 langs Rovatnet og mellom Kyrksæterøra og Dalemskjølen og for utbedring av Lankankrysset. Anbefalingene i Hovedplan veg 2013 skal legges til grunn for vedlikehold og opprusting av kommunale veger Videreføres. Ikke påstartet TLM Det skal utarbeides en helhetlig plan for forbedringer på hovedvegnettet i Kyrksæterøra sentrum. Formålet er å redusere støy og uvettig kjøring. Nødvendige tiltak skal iverksettes i henhold til plan Videreføres. Salg/nedlegging av kommunale kaier som ikke benyttes aktivt vurderes. Teknisk tilstand er klarlagt. TLM Det skal klarlegges hvilken status de ulike kommunale kaiene skal ha. Kaier som få benytter og som kommunen ikke har bruk for, bør vurderes nedlagt, eller solgt 43

TILTAK DRIFT DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer 2015 2016 2017 2018 TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer 2015 2016 2017 2018 TLM Anlegg Nytt Kloakkrenseanlegg 12 000 000 DELMÅL 3.2: Bærekraftig bruk og vern av naturressurser Bevare og forvalte livskraftige bestander av elg, hjort, rådyr og småvilt i et langsiktig perspektiv. Et miljø fritt for forurensing, skadelige stoffer og forsøpling for å ivareta helse og trivsel, arter og økosystemer. Motorferdsel i utmark begrenses til nødvendig nyttekjøring, med hensyn til friluftsliv og natur mangfold. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser Satsingsområder 2014 2017 Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Miljø er en av hovedutfordringene som vil bli behandlet i kommuneplanens samfunnsdel/handlingsplan. Følgende tema bør omtales: «Miljøstatus Hemne» Biologiske mangfold Sammenhengende inngrepsfrie områder Lokale klimatiltak for å redusere konsekvensene av klimaendringene Motorferdsel i utmark Strategier for å integrere miljøhensyn i all kommunal drift og forvaltning Videreføres TLM Følgende tema har fokus: «Miljøstatus Hemne» Biologiske mangfold Sammenhengende inngrepsfrie områder Lokale klimatiltak for å redusere konsekvensene av klimaendringene Motorferdsel i utmark Strategier for å integrere miljøhensyn i all kommunal drift og forvaltning Tiltak for å redusere forurensnings og forsøplingsproblematikken i kommunen Tiltak for å redusere forurensnings og forsøplingsproblematikken i kommunen 44

Kommunen skal bidra aktivt til et redusert energiforbruk i sin virksomhet. Det skal benyttes de minst miljøskadelige energikilder, som til en hver tid er tilgjengelig for kommunen, i kommunens virksomhet. Ved nybygg, og oppgradering av eksisterende bygg, skal de mest miljøriktige løsningene vurderes benyttet. Kommunen arbeider kontinuerlig med reduksjon av energiforbruk i drift. Nyeste og økonomisk mest fordelaktige løsningene blir valgt i alle prosjekter. Videreføres. TLM Hemne kommune skal ha et bevisst forhold til energiøkonomiserende tiltak i hele sin daglige virksomhet, og arbeide aktivt til et redusert energiforbruk. Det skal benyttes de minst miljøskadelige energikilder, som til en hver tid er tilgjengelig for kommunen, i kommunens virksomhet. Ved nybygg, og oppgradering av eksisterende bygg, skal de mest miljøriktige løsningene vurderes benyttet. Hemne kommune skal ha et bevisst forhold til energiøkonomiserende tiltak i hele sin daglige virksomhet. Slettes, og flettes inn i ovenforstående punkt. Gjeldende praksis. TLM Energiforbruk og utslippskrav skal vurderes opp mot alle anskaffelser i kommunen. Energiforbruk og utslippskrav skal vurderes opp mot alle anskaffelser i kommunen. Hemne kommune skal legge til rette for produksjon av fornybar energi, eksempelvis vannkraft(småkraft), bioenergi og vindkraft der dette er formålstjenlig NVE er myndighet på de fleste felt her. (Kommunen behandles sakene etter Plan og B loven, og dette omtales høyere opp i dokumentet) TLM OHU Næring deltar sammen med tekniske tjenester TILTAK DRIFT DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser 2015 2016 2017 2018 TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser 2015 2016 2017 2018 45

Delmål 3.3: En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder Tilrettelegging for samlokalisering av private småbåthavner og fortetting av eksisterende naustområder. En forsvarlig og rasjonell fiskeforvaltning for bevaring av livskraftige bestander. Ved vurdering av akvakulturetableringer i sjø skal det tas særskilt hensyn til langsiktighet i planleggingen for gyteområder for villfisk, fritidsbebyggelse og friluftsliv. Stimulering av allmennhetens tilgjengelighet til strandsone, langs innsjøer og vassdrag. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder Satsingsområder 2014 2017 Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 TILTAK DRIFT DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder 2015 2016 2017 2018 TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder 2015 2016 2017 2018 46

VI ORGANISASJONEN HEMNE Gjennom vårt valg av visjon og verdigrunnlag ønsker vi å sette et tydelig fokus på muligheter, mestring og mangfold for den enkelte i samfunnet vårt, med solid forankring i vår kommunale organisasjon: 1. Lederplattform: «På lag mot felles mål» Brukerorientering Åpenhet og tillit Mål og resultatstyring Utviklingsorientering HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL1. Lederplattform: «På lag mot felles mål» Satsingsområder 2014 2017 Digital post til innbyggerne. Flere elev pcer i ungdomsskolen Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Regjeringens digitaliseringsprogram og KS sin digitaliseringsstrategi slår begge fast at digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon mellom forvaltningen og innbyggerne, og at digital samhandling skal være førstevalget i og mellom forvaltningsnivåene Tas ut. Nye elev pcer anskaffet i 2014. Samme antall som tidligere Kritisk for organisasjonen at vi greier å utvikle/beholde vår ledere i forhold til det vi står overfor mtp kommunereform mm. Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Legge til rette for digital post til innbyggerne. Gjennomføres innen 2016. Fylkesmannens skjønnsmidler for 2014 dekker innføringskostnadene (kr. 114.300, eks. mva.) for dette prosjektet. Prosjektet er derfor allerede satt i gang. Tiltaket medfører imidlertid økte ESA vedlikeholdskostnader på kr. 21.000, eks. mva. Motivere og utvikle ledere gjennom årlige ledersamlinger i planperioden.. Felles mottak lokalisert i 1.etg. rådhuset. Samlokalisering av mottak, pol. sekr., arkiv og øk.avd. under felles ledelse. Etablere rutiner som gjør saksbehandlernes hverdag mer forutsigbar. Utredning om mottak avlevert juni 2014. Etableres ved ferdigstillelse rehab. av rådhus. Motivere og utvikle ledere gjennom årlige ledersamlinger i planperioden.. 47

TILTAK DRIFT DELMÅL 1. Lederplattform: «På lag mot felles mål» 2015 2016 2017 2018 SENTRALADMINISTRASJON IKT Digital post til innbyggerne (overf. fra 2014) 21 000 21 000 21 000 21 000 TILTAK INVESTERING DELMÅL1. Lederplattform: «På lag mot felles mål» 2015 2016 2017 2018 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere Vi behandler våre medmennesker med respekt Et godt arbeidsmiljø preget av ærlighet, åpenhet og inkludering Helhetlig organisasjonsutvikling gjennom fokus på fag og endringskompetanse Kontinuerlig videreutvikling av etisk kompetanse Langsiktighet i rekrutteringen av nye medarbeidere HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere Satsingsområder 2014 2017 Fra 2013/2014 skal alle enhetene ha etablert kompetanseutviklingsplan og de overordnede planene på kommunenivå, skal være bindeleddet mellom Kommuneplanens samfunnsdel og de enhetlige planene. Planene blir grunnlag for fremtidig kompetanseheving, organisering av kompetanse og rekruttering Fra barnehagene: Kompetanseutvikling o Styrke Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Alle enheter har dette på plass per 1.1.2014, med unntak av Sentraladministrasjonen, TLM og Kultur. Disse får prioritet i 2015. Utfordrende å kjøre utviklingsprosesser med tanke på manglende økonomi (felles kurspott er tatt vekk) og små personellressurser. Gjør at det tar lengre tid. Videreføres derfor. Sentraladm /enhet PO Fra 1.1.2016 skal alle enhetene ha etablert kompetanseutviklingsplan og de overordnede planene på kommunenivå, skal være bindeleddet mellom Kommuneplanens samfunnsdel og de enhetlige planene. Planene blir grunnlag for fremtidig kompetanseheving, organisering av kompetanse og rekruttering Vi vil jobbe for å bedre de ansattes arbeidsvilkår og redusere sykefravær, spesielt med fokus på arbeidstidsordninger og grunnbemanning Videreføres BHG styrke ledelseskompetanse, Relassjonskompetanse og kommunikasjon og samarbeid i 48

ledelseskompetansen. o God relasjonskompetanse, kommunikasjon og BHG barnehagene. lærende barnehageorganisasjon Styrke personalets kompetanse i å lese /tolke barn. Utvikle felles pedagogisk plattform i forhold til de yngste. Kompetanseheving og veiledning til ansatte i barnevernstjenesten skal prioriteres. Organisasjonen og kompetansen skal videreutvikles og tilpasses tjenestespekteret i kontoret. Vi skal opparbeide kompetanse innenfor startlånsordningen og være aktiv på området Videreføres Barnevern Kompetanseheving og veiledning til ansatte i barnevernstjenesten skal prioriteres. Mottatte statlige midler benyttes i 2015/2016. Viser til utarbeidet kompetanseutviklingsplan Nytt Barnevern Barnevern Barnehage Lederutdanning for to ansatte gjennomføres høsten 2014 og vår 2015 Tverrfaglig kompetanseheving og erfaringsdeling mellom barnevern og barnehage på halvårlige møter med ped.ledere, styrere og Barnevernstjenesten. Videreføres NAV Organisasjonen og kompetansen skal videreutvikles og tilpasses tjenestespekteret i kontoret Videreføres NAV Vi skal opparbeide kompetanse innenfor startlånsordningen og være aktiv på området. TILTAK DRIFT DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere 2015 2016 2017 2018 SENTRALADM FELLES ipads administrasjon 30 000 30 000 30 000 30 000 TILTAK INVESTERING DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere 2015 2016 2017 2018 49

3. Et aktivt lokaldemokrati Vi henter aktivt inn tilbakemeldinger på vår virksomhet Kommunen søker gjennomsiktighet for sin praksis gjennom meroffentlighet Sørger for tilstrekkelig og oppdatert informasjon om kommunens virksomhet og tjenestetilbud Sikrer alle innbyggerne en reell mulighet til innflytelse og medbestemmelse gjennom gode medvirkningsprosesser Støtter opp om lokalt initiativ Gode og tilgjengelige rutiner for saks behandling HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati Satsingsområder 2014 2017 Vurdere interkommunalt samarbeid på de områder kommunen ser det som nyttig. Samarbeidet søkes med færre kommuner. Kommunen kan også gå utenfor regionen for eksempel mot Aure Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Nye områder stilles i bero inntil det er avklart om og eventuelt i hvilken geografisk retning Hemne kommune søker kommunesammenslåing. Sentraladministrasjonen Nye områder stilles i bero inntil det er avklart om og eventuelt i hvilken geografisk retning Hemne kommune søker kommunesammenslåing. Felles kostnadsfordelingsmodell legges til grunn for samarbeid innenfor regionen IKTsamarbeid i regionen vurderes fortløpende. Agdenesmodellen er vedtatt og brukes Kommunen har valgt å si nei til IKTsamarbeidet i Orkdalsregionen og inntil videre satse på egne tjenester Sentraladministrasjon Agdenesmodellen er vedtatt og brukes i forbindelse med kostnadsfordeling for samarbeid innenfor regionen Kompetansenettverk videreføres og utvikles Kompetansenettverk skole / barnehge fungerer godt. Lite aktivitet i de øvrige nettverkene i Orkdalsregionen Ipad's til folkevalgte ble anskaffet etter valget i 2011. Utstyret har en avskrivningsperiode på 4 år det ble forutsatt nyanskaffelser etter valget i 2015. Selve kostnaden til valg og annen opplæring til de folkevalgte, er innlagt i det konsekvensjusterte budsjettet. (det Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Kompetansenettverk videreføres og utvikles Nye Ipad s til folkevalgte etter kommunestyrevalget i 2015. Utstyret leases 50

forutsettes leasing driftstiltak) Opplæring folkevalgte etter kommunestyrevalget 2015, Rådmann Enhetene Opplæring av folkevalgte etter kommunestyrevalget 2015. Noe av opplæring skjer i regi av KS, men kommunen har også egen opplæring i bl.a budsjett, regnskap, rutiner omkring saksbeh. m.m. TILTAK DRIFT DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati 2015 2016 2017 2018 POLITIKK Ipad til nye folkevalgte gte SENTRALADMINISTRASJON Prosjektstilling ny kommunestruktur 85 000 85 000 85 000 85 000 400 000 400 000 400 000 400 000 TILTAK INVESTERING DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati 2015 2016 2017 2018 4. Langsiktig målstyring Løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling Et plangrunnlag med mål og verdi messig forankring i kommuneplanen Et helhetlig mål og resultatstyrings system med kontinuerlig evaluering Langsiktighet og forutsigbarhet for vår strategiske planlegging gjennom an vendelse av årshjulet med aktiviteter knyttet til styring og rapportering HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL. 4. Langsiktig målstyring Satsingsområder 2014 2017 I kommunens helhetlige mål og resultatstyringssystem er videreutvikling en kontinuerlig prosess. Rapporteringssystemene skal utvikles Fullt trykk på arealdel i 2014. Praktisk øvelse med nødetatene planlegges i 2014. For øvrig fortsetter en med teoretiske og praktiske øvelser annenhvert år. Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Videreføres Sentraladministrasjon I kommunens helhetlige mål og resultatstyringssystem er videreutvikling en kontinuerlig prosess Fanges opp av punktet over I gang og videreføres Sentraladministrasjon Fullt trykk på arealdel i 2015 I sitt beredskapsplanverk har Hemne kommune vedtatt at det skal avholdes øvelse to ganger iløpet av kommunestyreperioden. Det planlegges en praktisk 51

Ny rullering av planverket skjer i 2015. Møte beredskapsrådet minimum en gang pr. år. System for kvalitetssikring løftes og kravene til enhetene skjerpes i 2014. Systemet skal være implementert i løpet av året Utvikle tjenesterapportene og deltakelse av rådmannen ute på enhetene 1 gang pr. år med fokus på blant annet tjenestekvalitet. Sette mål for bedre tjenestekvalitet og ta disse inn i lederavtaler. Ha et kontinuerlig fokus på utviklingsprosesser og ledelse gjennom etablerte møtearenaer, utviklingssamtaler, lederavtaler og årlige lederkonferanser. Alle får tilbud om utviklingssamtale. Implementering av tiltak i 2014 og 2015. Over i drift 2015 2016. Reformen skal være implementert i 2016 Sentraladministrasjon Sentraladministrasjonen «storøvelse» med nødetatene involvert i perioden januarmars 2015. Ifølge våre rutiner skal planverk innen beredskapsområdet rulleres. Det planl. full gjennomgang av planverket innen området i 2015. Anskaffelse av nødstrømsaggregat til rådhuset. Kommunen er sårbar ved lengre tids bortfall av strøm og elektronisk komm. Bl.a drfites legesenter/helsesenter fra servere plassert i rådhuset. Det er anslått kostnad til innkjøp og innstallering på ca 200.000,. Videreføres Rådmann Møte beredskapsrådet minimum en gang pr. år. Gjennomført Gjennomført I gang og videreføres Sentraladministrasjon Alle enheter Sentraladministrasjon Samhandlingsreformen: Over i drift 2015 2016. Reformen skal være implementert i 2016. Effektivisere og trygge rutiner innen personal og lønnsområdet, fra papir til elektronisk/digital melding ved stillingsendringer inkl. nye ansatte og ansatte som slutter 52

TILTAK DRIFT DELMÅL 4. Langsiktig målstyring 2015 2016 2017 2018 SSENTRALADMINISTRASJON IKT leie 280 000 280 000 280 000 280 000 Microsft lisenser SENTRALADMINISTRASJON IKT korrigering av IKT budsjettet 70 500 70 500 70 500 70 500 TILTAK INVESTERING DELMÅL 4. Langsiktig målstyring 2015 2016 2017 2018 5. Økonomistyring Budsjettdisiplin etablert i organisasjonskulturen gjennom periodevis kontroll Samsvar mellom inntekter og utgifter Skape økonomisk handlingsrom gjennom avsetning i fond Evne til prioritetsvridning HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 5. Økonomistyring Satsingsområder 2014 2017 Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet 20152018 Rente og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene Årlig netto driftsresultat bør være på min. 3 %. Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Med utgangspunkt i eierskapsmeldingen skal kommunen gjennom eierskapsstrategi vurdere formålet med eierskap. Kommunens binding av kapital i aktuelle selskaper skal vurderes opp mot eierskapsstrategi og alternativ avkastning. Videreføres Rådmann Rente og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene Videreføres Rådmann Årlig netto driftsresultat bør være på min. 3 %. Videreføres Rådmann Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Videreføres Rådmann Med utgangspunkt i eierskapsmeldingen skal kommunen gjennom eierskapsstrategi vurdere formålet med eierskap. Kommunens binding av kapital i aktuelle selskaper skal vurderes opp mot eierskapsstrategi og alternativ avkastning. 53

TILTAK DRIFT DELMÅL 5. Økonomistyring 2015 2016 2017 2018 5 454 318 5 454 318 SENTRALADMINISTRASJON Endring av 5 582 959 5 454 318 amortiseringstid KLP SENTRALADMINISTRASJON Red ramme 282 584 413 557 ALLE ENHETER Justering lønnsposter 400 000 400 000 POLITIKK Red ramme 217 781 232 781 BAKKELY BARNEHAGERed ramme 191 309 430 586 413 557 413 557 400 000 400 00 232 781 231 781 430 586 430 586 GRØTNES BARNEHAGE Korrigert ramme GRØTNES BARNEHAGE Red ramme SODIN SKOLE Red ramme SVANEM BARNEHAGE. Red ramme VINJE BARNEHAGE Red ramme VINJEØRA SKOLE/SFO Red ramme HELSESTASJON Red ramme PO Red ramme PO Besparelse stillinger åpen omsorg NAV Besparelse tilsvarende100% stilling NAV Red ramme TLM Red ramme KULTUR Besparelse tilsvarende 0,5% stilling KULTUR Red ramme FINANS Ekstraordinært skjønn ifm stor 487 067 487 067 487 067 487 067 30 000 30 000 30 000 30 000 1 407 871 1 875 931 1 875 932 1 8 75 931 166 122 380 212 380 212 380 212 241 683 550 224 550 224 550 224 10 000 10 000 10 000 10 000 133 273 133 273 133 273 133 273 1 576 244 1 990 670 1 990 670 1 990 670 1 000 000 1 990 670 1 990 670 1 990 670 600 000 600 000 600 000 600 000 51 601 51 601 51 601 51 601 231 485 621 884 621 884 621 884 240 000 240 000 240 000 240 000 330 000 30 000 30 000 30 000 1 800 000 utgiftsbelastnng flyktninger FINANS Økt utbytte 400 000 400 000 400 000 400 000 FINANS Økte skatteinntekter 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 FINANS Avsetning disposisjonsfondet 2 670 300 1 264 019 1 394 160 1 516 674 FINANS Refinansiering av lån 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 TILTAK INVESTERING DELMÅL 5. Økonomistyring 2015 2016 2017 2018 54

6. Arbeidsmiljøfremmede tiltak Arbeidsmiljø forhold til ansatte / brukere Sikkerhet i forhold til ansatte / brukere Verdisikring kommunale bygg TILTAK DRIFT DELMÅL 6. Arbeidsmiljøfremmede tiltak 2015 2016 2017 2018 TILTAK INVESTERING DELMÅL 6. Arbeidsmiljøfremmede tiltak 2015 2016 2017 2018 55

I ØKONOMISKE RAMMER 2015 2018/NØKKELTALL ( 2013) Befolkningsutvikling Pr. 1.1.2014 er det registrert 4224 innbyggere i Hemne kommune (SSB). Befolkningsutviklingen gjennom de siste 13 årene viser en svak nedgang, som imidlertid har vært avtakende fra 2006. Nærmere beskrevet er folketallsutviklingen et resultat av netto utflytting og tilvekst i form av innvandring og fødselsoverskudd. I samme periode ser vi 19 % reduksjon i antall familier med barn i alderen 05 år (NIBRrapport 2013). Derav ser vi at behovet er stort for å satse på trivsel og muligheter for unge i etablererfasen og barnefamilier. Blant kommunens målsettinger for planperioden er et tydelig fokus på gode oppvekstvilkår og helse for barn og unge, med et tverrfaglig fokus gjennom en samlet innsats for den enkelte. Når vi skuer fremover mot år 2025, antar SSB en økning av eldre i befolkningen med 32 %. Med en klart forbedret helse for denne gruppen, ser vi betydningen av å føre en mer aktiv involvering i utviklingen av nye strukturer for samfunnsdeltakelse Figur: Alderssammensetning i Hemne kommune 2013 56

Figur: Framskriving av folketall 2014 2030 Av framskrivningen ser vi at folketallet øker noe i perioden fram til 2030. Figur: Befolkningsprognose fram til 2030 fordelt på alder Befolkningsframskrivingen gir et bilde av alderssammensetningen i befolkningen fram i tid. Usikkerhetsfaktorene er imidlertid mange. Likevel framgår det tydelig at andelen eldre vil øke betydelig fram til 2030 spesielt alderen 80 89 år. (Kilde SSB) 57

Økonomiske nøkkeltall Regnskap 2013 Landet 1612 Hemne Kostragruppe 02 Sør Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsresultat i prosent av brutto 2,9 2,3 3,8 2,4 2,3 driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger 49806 53471 45163 47417 48205 Langsiktig gjeld i prosent av brutto 196,3 205,6 225,3 202 196,6 driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av 27,4 15,2 23,6 14,7 12,7 brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger 29745 54156 60427 46985 38562 Oversikten nedenfor viser utviklingen i driftsinntekter/ driftsutgifter over en 5 årsperiode. Utviklingen viser tydelig av Hemne kommune er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger for å komme i regnskapsbalanse. De siste års vedtatt handlingsplaner for viser tydelig at kommunen må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene. 350 000,00 Oversikt over driftsinntekter/driftsutgifter over en 5 års periode 300 000,00 250 000,00 Totale driftsutgifter Totale driftsinntekter 200 000,00 2009 2010 2011 2012 2013 Netto resultatgrad over tid Hemne kommune har som satsingsområde at vi skal oppnå 3 %, det har vi ikke oppnådd. 2009 2010 2011 2012 2013 Netto resultatgrad i % 1,6 % 3,9 % 1,7 % 0,9 % 2,88 % 58

Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner (renter og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: 2009 2010 2011 2012 2013 Renteutgifter 8 069 6 747 6 823 6 566 6 578 Renteinntekter 4 220 3 687 4 486 4 066 4 240 Utbytte av aksjer og andeler 7 510 8 078 8 243 8 345 8 409 Netto renteutgifter/inntekter 3 661 5 018 5 906 5 845 6 071 Avdrag på lån 7 682 7 571 7 809 8 443 8 828 Utlån/mottatte avdrag 630 87 68 73 26 Netto avdragsutgifter 8 312 7 658 7 741 8 516 8 854 Sum eksterne finanstransaksjoner 4 651 2 640 1 835 2 672 2 783 Rente og avdragsbelastningen i forhold til driftsinntektene: 2009 2010 2011 2012 2013 Rente og avdragsbelastning 1,7 % 0,9 % 0,65 % 0,9 % 0,9 % Satsingsområde: Rente og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Utviklingen i kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er i tillegg til skatt den delen av inntektene til kommunen som kalles frie inntekter Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter. Skattens andel av kommunens samlede inntekter ble redusert fra 45 % til 40 % i 2011 og dette ble videreført i 2012 og 2013. Skatteøret er holdt på samme nivå som i 2012 dvs. 11,6 % for personlige skatteytere Regnskap 2013 Revidert Budsjett 2013 Vedtatt budsjett 2012 Regnskap 2012 Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning 122 370 125 973 125 973 121 842 Skatt inkl. naturressurskatt 88 008 89 978 89 978 82 209 Sum frie inntekter 210 378 215 951 215 951 203 810 Ser vi kommunens skatteinntekter og rammetilskudd samlet viser regnskap 2013 at vi kom negativt ut med 5,5 millioner kroner i inntektssvikt. 59

KOSTRASTATISTIKKEN 2013 og 2014 EIENDOMSSKATT Nytt i forbindelse med KOSTRA er at kommunene har rapportert inn data om eiendomsskatt også for inneværende år, ikke bare for siste avsluttede regnskapsår. Oversikt over inntekter fra eiendomsskatt for 2014 foreligger imidlertid først neste år. Totalt 330 (av totalt 428) kommuner skrev ut eiendomsskatt i 2013. Tallet har økt til 341 kommuner i år. Antall kommuner som benytter de forskjellige utskrivningsalternativene i medhold av eiendomsskatteloven 3 fordeler seg slik: 60

Situasjonen i dag på arbeidsgiverområdet ( alternativt legge ved arbeidsgiverrapporten??? Alderssammensetning arbeidsstokken Utvikling legemeldt sykefravær medarbeiderundersøkelsen 61

SENTRALADMINISTRASJONEN Sentraladministrasjonen i Hemne kommune består av Rådmann med stabsfunksjoner og Fellestjenester. I tillegg til å utøve stabs og støttefunksjoner, har sentraladministrasjonen en overordnet myndighet i forhold til enhetene, og er også knutepunkt mot kommunens politiske styringssystem. Netto driftsutgifter for administrasjon og styring, i kroner per innbygger = (netto driftsutgifter for funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og 130 Administrasjonslokaler Regnskap 2013 1612 Hemne Kostragruppe 02 Sør Trøndelag Landet uten Oslo Landet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 5973 6043 4033 4036 3792 Netto driftsutgifter til administrasjon i perioden 2001 2013 Andel av netto rammen til fordeling i 2013 62

BRUKERUNDERSØKELSE INTERNE TJENESTER Side Snitt Hemne Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Resultat for brukerne 4,8 4,8 4,8 4,8 Respektfull behandling 5,1 5,1 5,1 5,1 Brukermedvirkning 4,5 4,5 4,5 4,5 Tilgjengelighet 4,3 4,3 4,3 4,3 Informasjon 4,4 4,4 4,4 4,4 Generelt 4,6 4,6 4,6 4,6 Snitt totalt 4,6 4,6 4,6 4,6 ØKONIMISK RAMME År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 72 021 55 096 65 953 872 66 379 512 67 693 766 68 878 015 Sum driftsinntekter 24 877 9 073 14 453 948 14 268 823 14 268 823 14 268 823 Netto vedtatt av kommunestyre 47 143 46 023 51 499 924 52 110 689 53 424 943 54 238 943 63

BARNEHAGENE I Hemne er det fire kommunale barnehager som er geografisk spredt i kommunen I tillegg er det tre private barnehager i sentrum av kommunen. Det tilbys plasser i alderen 16 år Barnehagene i Hemne skal fremme læring, sosial kompetanse, livsglede og skaperkraft. Barna skal få grunnleggende kunnskap gjennom dagliglivets hendelser og samvær, lek og strukturerte aktiviteter. Netto driftsutgifter til funksjon 201 Førskole, 211Styrket tilbud til førskolebarn og 221 Førskolelokaler og skyss, per innbygger 15 år i kroner Regnskap 2013 1612 Hemne Kostragruppe 02 Sør Trøndelag Landet uten Oslo Landet Netto driftsutgifter per innbygger 15 år i kroner, barnehager 134720 116611 124596 118852 120137 Netto driftsutgifter per innbygger 15 år sett i perioden 2007 2013 Andel av netto rammen til fordeling i 2013 (alle de kommunale barnehagene) Barnehagene 6 % Sentraladministrasjon Barnehagene Skolene Helsestasjon Legetjenesten Pleie og omsorg Barnevern NAV Tekniske tjenester Kultur 64

KOSTRATALL BRUKERE (Fellestall for alle private og kommunale barnehager i Hemne) Barnehage 2014 90 enheter(kommune) er med i snittet for Norge (Alle bhg i Hemne minus Regnbuen) Snitt Barnehage Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Resultat for brukerne 5,3 5,1 5,5 3,8 Trivsel 5,4 5,2 5,6 4,4 Brukermedvirkning 5,0 4,8 5,3 3,7 Respektfull behandling 5,5 5,4 5,7 4,5 Tilgjengelighet 5,6 5,4 5,8 4,2 Informasjon 5,0 4,8 5,4 3,9 Fysisk miljø 5,2 4,7 5,4 3,8 Helhetsvurdering 5,4 5,2 5,6 4,1 Snitt totalt 5,3 5,1 5,5 4,1 KOSTRAINDIKATOR: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 100 % 22,8 35,4 2012 100 % 21,8 34,2 2011 100 % 21,2 34,2 Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune er en av de få kommunene som har 10 timers åpningstid i alle barnehager. Vi ser at Kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet har helt andre tall. Dette medfører økte driftskostnader og er en utfordring med hensyn til bemanning. KOSTRAINDIKATOR: Leke og oppholdsareal per barn i barnehage, alle barnehager (m2) Enhet: Kvadratmeter År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 6,3 7,1 5,6 2012 6,4 6,3 5,5 2011 6,2 6,2 5,5 Kommentar til Kostraindikator: 65

Vi ser her at leke og oppholdsarealet pr. barn i barnehagene i Hemne har gått noe ned fra 6,4 i 2012 til 6,3 i 2013. Dette er lavere enn for snittet for kommunegruppe 02, men noe høyere enn snittet for landet utenom Oslo. Arealet i de kommunale barnehagene er utnyttet maksimalt. KOSTRAINDIKATOR: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 86,2 85,4 88,4 2012 89,3 83,8 87,1 2011 100 81,7 86,7 Kommentar til Kostraindikator: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning har gått ned fra 89,3 % i 2012 til 86,2 % i 2013. Vi ligger noe høyere enn Kommunegruppe 02 og litt lavere enn snittet for landet. Dette er bekymringsfullt, men 3 fagarbeidere startet høsten 2013 på desentralisert Barnehagelærerutdanning ØKONOMISK RAMME BARNEHAGENE Bakkely barnehage Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 5 294 5 542 4 942 803 4 703 526 4 703 526 4 703 526 Sum driftsinntekter 1 077 885 807 001 807 001 807 001 807 001 Netto vedtatt av kommunestyre 4 216 4 656 4 135 802 3 895 525 3 896 525 3 896 525 Grøtnes barnehage Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 5 399 6 874 6 047 898 6 053 898 6 053 898 6 053 898 Sum driftsinntekter 1 151 1 130 855 249 195 713 195 713 195 713 Netto vedtatt av kommunestyre 4 247 5 743 5 192 649 5 858 185 5 858 185 5 858 185 Svanem barnehage Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 4 624 4 692 4 621 954 4 407 864 4 407 864 4 407 864 Sum driftsinntekter 1 059 708 780 322 780 322 780 322 780 322 Netto vedtatt av kommunestyre 3 564 3 984 3 841 632 3 627 542 3 627 542 3 627 542 Vinje barnehage Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 2 859 3 084 3 241 045 2 932 504 2 932 504 2 932 504 Sum driftsinntekter 625 548 595 311 595 311 595 311 595 311 Netto vedtatt av kommunestyre 2 234 2 536 2 645 734 2 337 193 2 337 193 2 337 193 66

SKOLENE /PPT I Hemne er det tre grunnskoler. Alle skolene har egne skolefritidsordninger. PPtjenesten skal i tett samarbeid med barnehager og skoler bidra til et godt oppvekst og læringsmiljø for alle barn og unge. PPT har etter opplæringsloven ansvar for utredning av barn under opplæringspliktig alder, elever i grunnskolen og voksne som kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Netto driftsutgifter til funksjon (202 Grunnskole, 215 Skolefritidstilbud, 222 Skolelokaler, 223 Skoleskyss), Regnskap 2013 1612 Hemne Kostragruppe 02 Sør Trøndelag Landet uten Oslo Landet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 615 år 121183 97483 114244 98916 100469 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor i perioden 2001 2013 Andel av netto rammen til fordeling i 2013 ( alle skolene) 67

Elevtallsutvikling for skolene i Hemne kommune 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 Svanem skole 40 37 33 34 31 Vinjeøra skole 38 37 36 33 31 Sodin skole 449 439 429 427 420 Totalt 527 513 498 494 482 Tallene framkommer som følge av ant. elever på hvert trinn pr. i dag, og tall fra folkeregisteret over alle fødte barn folkeregistrert i Hemne kommune pr. februar 2014. (Minoritetsspråklige barn uten fødselsnummer født 2009 eller senere er ikke med i tallgrunnlaget) KOSTRA tall for brukere. Fellestall for alle skolene i Hemne. KOSTRA indikator Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innb.6 15 år Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 106,2 99,3 96,9 2012 106,9 100,4 97,3 2011 105,2 100,6 97,5 Kommentar: Hemne kommune har høy dekningsgrad sammenlignet både med kommunegruppe 02 og med landsgjennomsnitt. Det skyldes blant annet at kommunen gir grunnskoletilbud til minoritetsspråklige elever i asylmottak. Kommunen gir også tilbud til elever i fosterheim. Dekningsgraden må sees i sammenheng med netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring. KOSTRA indikator Andel innbyggere 6 9 år i kommunal SFO Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 52,5 44,0 61,8 2012 49,7 43,3 61,6 2011 48,7 43,2 61,3 Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune har høy dekningsgrad for barn i SFO sammenlignet med kommunegruppe 02. Vi ligger derimot noe under landssnittet. Vi ser en kraftig prosentvis økning for barn som benytter SFO. 68

KOSTRA indikator «Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor» Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 25,8 23,1 24,4 2012 26,7 23,4 24,7 2011 26,2 23,7 24,9 Kommentar: Andelen årsverk i Hemne kommune ligger over både kommunegruppe 02 og landsgjennomsnitt. Vi har en svak nedgang i perioden. Dette må ses i sammenheng med nedskjæringer og elevtallsutvikling. KOSTRA indikator Andel lærere med universitets/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 76,9 86,3 87,1 2012 78,4 87,1 87,4 2011 80,7 87,0 86,4 Kommentar: Andelen lærere med høyere utdanning i Hemne er noe lavere enn sammenligningsgruppene. En av grunnskolens utfordringer er å skaffe godt kvalifisert undervisningspersonale. ØKONOMISK RAMME SKOLENE Sodin skole Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 47 772 46 216 43 952 742 43 484 682 43 484 682 43 484 682 Sum driftsinntekter 7 421 5 017 5 067 846 5 067 846 5 067 846 5 067 846 5 Netto vedtatt av kommunestyre 40 350 41 198 38 884 896 38 416 836 38 416 836 38 416 836 69

Svanem skole Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 6 546 6 508 6 363 127 6 363 127 6 363 127 6 363 127 Sum driftsinntekter 561 313 320 621 320 621 320 621 320 621 Netto vedtatt av kommunestyre 5 985 6 1955 6 042 6 042 6 042 6 042 Vinjeøra skole Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 4 858 247 Sum driftsutgifter 5 358 5 165 4 854 247 4 858 247 4 858 247 Sum driftsinntekter 751 286 293 297 293 297 293 297 293 297 Netto vedtatt av kommunestyre 4 607 4 878 4 560 950 4 560 950 4 560 950 4 560 950 70

PLEIEOG OMSORG Tjenesten skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer igjennom et helhetlig og tverrfaglig samarbeid, der det det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Vi bygger på følgende mål og visjoner: Selvstendighet, Verdighet, Trygghet og Livskvalitet Boliger og tjenester skilles Omsorgstjenesten gir trygghet og tillit hos den enkelte ved å gi rett hjelp til rett tid Omsorgstjenesten gir et helhetlig og samordnet tilbud som imøtekommer individuelle behov Omsorgstjenesten holder høy faglig kvalitet Det er innarbeidet en felles ideologi som ivaretar selvstendighet og et verdig liv Omsorgstjenesten stiller krav til brukerne og er en pådriver for å styrke egenomsorgskapasiteten hos den enkelte Hjelp til selvhjelp og mestring er viktig, samt omsorg, trygghet og forståelse. Vår oppgave er derfor å opprettholde og / eller øke livskvaliteten til de beboerne som til enhver tid har tjenester hos oss. Alle som trenger det, skal få gode og forsvarlige helse og sosialtjenester uavhengig av alder, inntekt og diagnose. Pleie og omsorgstjenesten administreres fra lokalene ved Hemne helsesenter som er et knutepunkt for all kontakt med de ulike tjenestene. Netto driftsutgifter Funksjonene 234 Aktivisering ogservicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser,253 helse og omsorgstjenester i institusjon,254 helse og omsorgstjenester til hjemmesboende,261 Institusjonslokaler. Regnskap 2013 1612 Kostragruppe Sør Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie og omsorgtjenesten 15635 18417 13609 15561 15296 Netto driftsutgifter til pleie og omsorgtjenesten i perioden 2001 2013 71

Andel av netto rammen til fordeling i 2013 KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Andel beboere i kommunal institusjon av mottakere av pleie og omsorgstjenester Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 10,00 19,10 18,00 2012 10,90 19,00 18,00 2011 11,80 19,00 18,10 Kommentar til Kostraindikator: Det er lav dekningsgrad av sykehjemsplasser. På tross av dette er det alltid flere ledige plasser. Det er aktiv bruk av korttids og avlastningsopphold, og vi har mange omsorgsboliger med bemanning geografisk nært institusjonen. KOSTRAINDIKATOR: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 100 95,9 93,7 2012 100 84,9 81,1 2011 100 83,6 80,7 Kommentar til Kostraindikator: Kommunen tilbyr enerom med eget bad/wc til alle institusjonsbeboere. ØKONOMISK RAMME PLEIE OG OMSORG Regnskap Budsjett 2013 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 72 781 78 467 80 388 512 79 974 186 79 974 186 79 974 186 Sum driftsinntekter 12 562 8 155 8 769 076 8 769 076 8 769 076 8 769 076 Netto vedtatt av kommunestyre 60 219 70 312 71 619 436 71 205 110 71 205 110 71 205 110 72

HELSE Tjenesten skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Helsestasjonen skal drive helsearbeid med vaksinasjon, helsekontroll og helseopplysning til barn/unge og deres foreldre fra de er i mors mage til de fyller 18 år. Målet er å forebygge sykdom, feilutvikling, skade og ulykke og bidra til bedre helse for målgruppen. Netto driftsutgifter til funksjonene 232 Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste, 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial og 241 Diagnose, behandling, re/habilitering, omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten. Regnskap 2013 1612 Kostragruppe Sør Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2368 2915 2195 2160 2134 Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i perioden 2001 2013 73

HELSESTASJON Andel av netto rammen til fordeling i 2013 KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 109 89 85 2012 115 93 81 2011 115 90 82 Kommentarer til Kostraindikator: Tallene viser at det er meget god dekning på hjemmebesøk til nyfødte. Over 100 % betyr at vi i noen ganger utfører to hjemmebesøk til samme familie. Familier har ulike behov. Dette er et viktig forebyggende tiltak KOSTRAINDIKATOR: Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2 3 års alder. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 113 98 96 2012 102 97 92 2011 111 102 100 Kommentarer til Kostraindikator: Tallene viser at helsestasjonen har god oppfølging av våre små barn. Det er og et krav i følge veileder for helsestasjonsarbeidet at alle barn skal ha tilbud om helseundersøkelse i 2 til 3 års alder. 74

KOSTRAINDIKATOR: Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere 13 20 år. Enhet: Timer År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 4 Ikke tall per 1.7.2014* Ikke tall per 1.7.2014* 2012 4 Ikke tall per 1.7.2013* Ikke tall per 1.7.2013* 2011 3,9 Ikke tall per 1.7.2013* Ikke tall per 1.7.2013* Kommentarer til Kostraindikator: Tallene viser at helsestasjonen har god oppfølging av våre små barn. Det er og et krav i følge veileder for helsestasjonsarbeidet at alle barn skal ha tilbud om helseundersøkelse i 2 til 3 års alder. * Betyr at en eller flere kommuner ikke har levert data, slik at snitt ikke kan beregnes. ØKONOMISK RAMME HELSESTASJON År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 3 302 3 479 3 629 183 3 629 183 3 629 183 3 629 183 Sum driftsinntekter 395 210 312 555 312 555 312 555 312 555 Netto vedtatt av kommunestyre 2 906 3 268 3 316 628 3 316 628 3 316 628 3 316 628 LEGETJENESTEN Andel av netto rammen til fordeling i 2013 75

ØKONOMISK RAMME LEGETJENESTEN År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 13 318 10 117 X Sum driftsinntekter 4 054 1 031 X Netto vedtatt av kommunestyre 9 263 9 085 X X _I fra 2015 er denne enheten foreslått fjernet og flyttet til andre enheter hvor utgiftene hører hjemme. 76

BARNEVERN Barnevernets hovedoppgave er å gi hjelp og støtte til barn og unge som har det vanskelig. Det innebærer at barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Barnevernet skal gi hjelp i henhold til lov om barneverntjenesten til barn, unge og familier som oppholder seg i kommunen. Hemne kommune er pr i dag ikke tilknyttet noen barnevernvakt. Ved behov for akutt hjelp eller støtte på kveldstid, i helger og under høytider, ringes Alarmtelefon for barn og unge: Netto driftsutgifter (Funksjonene 244 Barnevernstjeneste, 251 Barnevernstiltak ikke plassert av barnevernet og 252 Barnevernstiltak plassert av barnevernet. Regnskap 2013 1612 Kostragruppe Sør Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter per innbygger 017 år, barnevernstjenesten 6698 7454 7052 7194 7298 Netto driftsutgifter til barneverntjenesten i perioden 2001 2013 77

Andel av netto rammen til fordeling i 2013 BARNVERN DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 Nasjon 2010 Brukere KOSTRATALL BRUKERE Tilfredsstillende faglig kvalitet KOSTRAINDIKATOR: Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 017 år Enhet: Stk Antall undersøkelser med fristoverskridelser 4 8 År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 4,4 4,0 3,9 2012 4,2 3,7 3,5 2011 3,4 3,5 3,2 Kommentar til Kostraindikator: Bevisst satsning over år. God fagkompetanse gir en bedre bevissthet og kunnskap rundt hva som er hensiktsmessige tiltak og godt forebyggende arbeid. God fagkompetanse gjør at tjenesten i større grad blir robust i forhold til det å støtte og veilede familier i endringsarbeid KOSTRAINDIKATOR: Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 88 74 78 2012 100 Ikke tall per 1.7.2013* 80 2011 95 78 80 Kommentar til Kostraindikator: 78

Alle barn med tiltak skal ha tiltaksplan. Dette er også et lovkrav. Alle barn vi har tiltak på har også dette i Hemne. Tallene viser tiltaksplaner som på registreringstiltaket ikke har fått evaluert sin tiltaksplan. Målet er at vi til enhver tid har evaluerte og oppdaterte tiltaksplaner for samtlige barn med tiltak. Det jobbes kontinuerlig i forhold til bedring av våre interne rutiner. KOSTRAINDIKATOR: Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 22,2 33,2 27,3 2012 10 Ikke tall per 1.7.2013* 24,3 2011 19 33 26,5 Kommentar til Kostraindikator: Viser til kommentarer for 2013. Målet er at undersøkelser skal gjennomføres innenfor fristen på 3 måneder. I særlige tilfeller kan barneverntjenesten beslutte utvidet undersøkelse. Dette gjøres da med en beslutning, som foreldre/foresatte får skriftlig, med begrunnelse for utvidelsen av undersøkelsestiden. * Betyr at en eller flere kommuner ikke har levert data, slik at snitt ikke kan beregnes. ØKONOMISK RAMME BARNEVERN År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2014 2015 2016 2017 Sum driftsutgifter 10 573 11 206 11 790 790 11 790 790 11 790 790 11 790 790 Sum driftsinntekter 4 418 4 402 4 402 198 4 402 198 4 402 198 4 402 198 Netto vedtatt av kommunestyre 6 155 6 804 7 388 592 7 388 592 7 388 592 7 388 592 79

NAV Kommunale tjenestene under NAV: Tjenester i.h.t. Sosiallovgivningen Økonomisk sosialhjelp Økonomisk rådgivning Rusarbeid Oppfølging/tiltak Introduksjonsordningen for flyktninger Bostøtte og tilskudd gjennom Husbanken Kommunale boliger Parkeringstillatelser, transport/drosjekuponger, administrasjon av tolketjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp), viser driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntekter (inneholder bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter) er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Regnskap 2013 1612 Kostragruppe Sør Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2066 år 2339 1975 2808 2975 3320 Netto driftsutgifter sosialtjenesten i perioden 2001 2013 80

Andel av netto rammen til fordeling i 2013 KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 2,5 Ikke tall per 1.7.2014* 2,5 2012 2,3 Ikke tall per 1.7.2013* 2,3 2011 2,4 2,4 2,4 Kommentar til Kostraindikator: Vi ligger på snittet her. KOSTRAINDIKATOR: Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektsinntektskilde Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 41,3 Ikke tall per 1.7.2014* 44,9 2012 43,4 Ikke tall per 1.7.2013* 43,9 2011 37 32,8 42,5 Kommentar til Kostraindikator: Vi har personer som har vanskelig for å komme i arbeid og som ikke fyller vilkårene i Folketrygdloven for ytelser. KOSTRAINDIKATOR: Andel sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 36 Ikke tall per 1.7.2014* 86??? 2012 26,3 Ikke tall per 1.7.2013* 32,9 2011 38 22 33 81

Kommentar til Kostraindikator: Forholdsvis høy andel her har bl.a. sammenheng med at personer ikke fyller kravene til ytelser i Folketrygdloven og vil måtte har økonomisk sosialhjelp som ytelse. Vi følger opp personer med rusutfordringer, men dette er ofte et langsiktig arbeid. I tillegg personer som vi arbeider med å få inn i et arbeidsforhold. * Betyr at en eller flere kommuner i Kostragruppe02 ikke har levert data, slik at snitt ikke kan beregnes. ØKONOMISK RAMME NAV År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 9 199 9 403 9 047 469 9 047 469 9 047 469 9 047 469 Sum driftsinntekter 1 784 1 010 1 200 040 1 200 040 1 200 040 1 200 040 Netto vedtatt av kommunestyret 7 415 8 393 7 847 429 7 847 429 7 847 429 7 847 429 82

TEKNISK, LANDBRUK, MILJØ Under området hører bolig, vann/avløp/renovasjon, brann/feiing, leie og utleie, vei, miljø/friluft og planer. Andel av netto rammen til fordeling i 2013 År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Årsgebyr for feiing 468 435 397 og branntilsyn Årsgebyr avfallstjenesten. Selvkostområde Selvkostgrad 3 063 100 2 514 100 2 593 100 Årsgebyr for avløpstjenesten. Selvkostområde Selvkostgrad 1 862 94 3 784 100 3 563 101 Årsgebyr for vannforsyning. Selvkostområde. Selvkostgrad 4 125 97 3 610 98 3 210 97 KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker med 3 ukers frist etter PBL Enhet: Dager År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 19 Ikke tall per 1.7.2014* Ikke tall per 1.7.2014* 2012 30 17 19 2011 21 20 19 83

Kommentar til Kostraindikator: Det behandles normalt i overkant av 200 byggesaker etter PBL hvert år. Etter omorganiseringen er kommunen kapabel til å håndtere søknadene løpende. KOSTRAINDIKATOR: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning Enhet: Dager År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 73 Ikke tall per 1.7.2014* Ikke tall per 1.7.2014* 2012 25 69 66 2011 90 74 66 Kommentar til Kostraindikator: Saksbehandlingstiden varierer stort men antallet saker. Lang saksbehandlingstid indikerer mange saker, men og større inntekt til kommunen. Oppmåling er væravhengig, og på vinteren utføres det få oppdrag. Dette gir utslag i gjennomsnittlig saksbehandlingstid. I 2012 hadde kommunen færre oppmålingssaker enn tidligere år. Dette har gitt seg utslag i redusert saksbehandlingstid. I 2013 økte omfanget saker betydelig. KOSTRAINDIKATOR: Forsyningssikkerhet vann fra vannverkene. Enhet: Prosent av kalenderåret År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 100 Ikke tall per 1.7.2014* Ikke tall per 1.7.2014* 2012 100 Ikke tall per 1.7.2013* Ikke tall per 1.7.2013* 2011 100 N/A N/A Kommentar til Kostraindikator: TLM har meget høy fokus på driftsoppfølgingen av vannverkene og forsyningsnettet. Hemne har fremdeles store utfordringer med utskifting av gamle eternitt rør i kommunen. Gjennomsnittlig alder på kommunale vannrør er 25 år og eldre, noe som ligger på linje med de kommuner det sammenlignes med. Den største utfordringen med hensyn på forsyningssikkerheten ar produksjonskapasiteten til Eidsneset vannverk. Prosjekt med ny kapasitet ferdigstilt i 2014. Et annet problemområde er lekkasjer på ledningsnettet. Dette gjelder særlig ledningsnettet tilknyttet Stamnesdalen vannverk. Betydelige ressurser legges ned i lekkasjesøk og utbedring hvert år. Ofte er det lekkasjer på private ledninger som forårsaker leveranseproblemene. KOSTRAINDIKATOR: E.coli. Andel innbyggere tilknyttet kommunale vannverk, med tilfredsstillende prøveresultater. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 100 Ikke tall per 1.7.2014* 99,4 2012 100 Ikke tall per 1.7.2013* 98,8 2011 100 N/A 98,2 84

Kommentar til Kostraindikator: TLM har meget høy fokus på driftsoppfølgingen av vannverkene og forsyningsnettet. Store ressurser legges ned i kvalitetsoppfølging og drifting av renseanlegg. Dette området har høyeste prioritet. Ingen tilfelle av E.coli registret i Hemne. KOSTRAINDIKATOR: Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og PBL. Enhet: Dekar År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2012 37 Ikke tall per 1.7.2014* Ikke tall per 1.7.2014* 2012 26 Ikke tall per 1.7.2013* Ikke tall per 1.7.2013* 2011 28 N/A N/A Kommentar til Kostraindikator: Det er et nasjonalt mål at avgangen av dyrka jord til andre formål enn landbruk skal begrenses. Nasjonalt når Norge ikke målet på maksimalt 5000 dekar pr. år, og Landbruksdepartementet har oppfordret kommunene til større innsats for å nå målet. Hemne kommune har betydelig tørre avgang av landbruksareal enn de kommunene det sammenlignes med. KOSTRAINDIKATOR: Kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbygger Enhet: Boligenheter pr 1000 innbygger År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 34 22 21 2012 34 22 20 2011 34 23 21 Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune eier alle kommunalt disponerte boliger. Sett i forhold til de kommuner det sammenlignes med, er eierandelen på mellom 85 % og 92 %. Søkermassen til kommunale boliger er høyere i Hemne en i sammenlikningsgrunnlaget. TLM har en stor utfordring med å holde akseptabel standard på flere av boligene, siden det er bergrensinger i midler til formålet. Prosjektet med salg av boliger er startet i 2014. Dette vil redusere indikatoren betydelig, slik at vi nærmer oss nivået til de kommuner vi sammenligner oss med. * Betyr at en eller flere kommuner ikke har levert data, slik at snitt ikke kan beregnes. ØKONOMISK RAMME TEKNISKE TJENESTER År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 87 598 86 934 90 044 899 90 162 770 90 555 642 90 609 491 Sum driftsinntekter 61 923 61 121 62 445 417 63 970 478 65 083 021 65 508 725 Netto vedtatt av kommunestyre 25 675 25 812 27 599 482 26 192 292 25 472 621 25 100 766 85

KULTUR Under dette området finnes tjenestene kulturskole, bibliotek, fritidsklubb, idrett og museum. Netto driftsutgifter Funksjonene 231 Aktivitetstilbud barn og unge, 370 bibliotek, 373 kino, 375 museer, 377 kunstformidling, 380 idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, 383 musikk og kulturskoler, 385 andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg, 386 kommunale kulturbygg. Regnskap 2013 1612 Kostragruppe Sør Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Enhet : Kroner 2681 1925 1954 1906 1948 Netto driftsutgifter til kultursektoren i perioden 2001 2013 Andel av netto rammen til fordeling i 2013 86

DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 Nasjon 2010 Brukere Fornøyde brukere Elevplasser på venteliste i kulturskolen.49 stk. 41 stk. KOSTRATALLBRUKERE Indikator: Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole av antall barn i alderen 615 år. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 2013 13,9 25,2 15,5 2012 12,8 25,9 15,6 2011 14,7 26,1 15,6 Forsiktig økning for Hemne. Dårligere enn kommunegruppe 02. En uttalt målsetting fra statlige myndigheter er at alle som ønsker det skal få et tilbud om plass i kulturskolen og et målsatt snitt på 30 prosent. Tall fra GSI 2013: Elever under grunnskolealder 23 I grunnskolealder 81 Over grunnskolealder 68 Kommentar: Kulturskolen tilbyr disiplinen musikk fra livets begynnelse og har derfor forholdsvis mange Elever under grunnskolealder. Dette er en viktig rekrutteringsarena. Mange av kulturskolens elever fortsetter etter at de begynner på vg skole. Derfor forholdsvis stor andel over grunnskolealder. Medlemmer i voksenkorps er også tilknyttet kulturs ØKONOMISK RAMME KULTUR År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Sum driftsutgifter Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 8 811 10 488 12 027 369 12 227 369 12 227 369 12 227 369 Sum driftsinntekter 1 270 936 795 887 795 887 795 887 795 887 Netto vedtatt av kommunestyre 7 540 9 551 11 231 482 11 431 482 11 431 482 11 431 482 87

VIII Rådmannens konsekvensjustert budsjett Rådmannens kommentarer Status og utfordringer Som organisasjon er Hemne kommune inne i en god utvikling; Vi produserer tjenester som folk stort sett er fornøyd med, og det er en positiv energi i forhold til å forbedre oss der vi ikke er gode nok. Rådmannens ledergruppe har drøftet begrepet god økonomistyring. Hva innebærer det? Har vi god økonomistyring? Tidligere har vi satt likhetstegn mellom god økonomistyring og god budsjettdisiplin. Vi er enige om at dette blir for snevert. Etter vårt syn kan vi si at vi har god økonomistyring når: Vi har god budsjettdisiplin etablert i organisasjonskulturen og gjennom periodevis kontroll Når inntekter samsvarer med utgifter Når vi har økonomisk handlefrihet gjennom avsetning på fond Når det er evne til prioritetsvridning Punkt 1 er under kontroll. Punkt 2. og 3. er ikke på plass. Vi har større driftsutgifter enn driftsinntekter. Avviket har økt fra i fjor. Fond tappes jevnt og trutt uten at kommunen greier å få til nye avsetninger som monner. Punkt 4. er delvis på plass, men handlingsrommet i forhold til prioritetsvridning reduseres hvert år. Med evne til prioritetsvridning forstår vi evne til å flytte penger fra en sektor i «nedgang» f.eks. fra barn og unge når barnetallet synker, over til en sektor i «oppgang» f.eks. eldreomsorg når det blir flere eldre. Det innebærer også en vurdering av ikke lovpålagte oppgaver opp mot lovpålagte oppgaver. Det går en grense for hvor mye kommunen kan redusere nivå på lovpålagte tjenester. Konklusjon: Hemne kommune har for tiden ikke god økonomistyring. Næring På næringsområder er satsingen knyttet til stilling som næringskonsulent, tilskudd til Hemne næringshage og Tjeldbergodden utvikling. Det er utviklet indikatorer som kan hjelpe oss til å måle om vi lykkes med næringssatsingen. Et annet moment er hvorvidt vi har konkrete nok mål med næringssatsingen. I 2014 behandlet kommunestyret forvaltningsrevisjonsrapport på næringsområdet. Konklusjonen i rapporten var nettopp at mål må konkretiseres og at indikatorer må utvikles. En mulig realisering av Taftøy næringspark på grensen mellom Aure og Hemne, er det største og viktigste prosjektet som for tiden er under arbeid. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Aure og Hemne kommuner. Området er på mellom 550 og 700 DA og er regulert til industriformål. Det er i privat eie. Et erverv av området skal i første omgang søkes gjennom en frivillig avtale forutsatt finansiering av kjøp og godkjenning av de respektive kommunestyrer. Forhandlingene om pris er i sluttfasen. Pr i dag er det ingen aktuelle aktører som viser interesse for området. Kultur Enheten er godt strukturert og arbeider godt med å utnytte de begrensede ressursene som er til rådighet. Nye lokaler til kulturskole, fritidsklubb og administrasjon er under bygging og det meldes om at prosessen går etter planen. Enheten har små ressurser som ikke er bundet opp i tjenestene og dermed sårbar for reduksjon i ressurser. Skole Antall skoleelever i Hemneskolen fortsetter å gå ned. Rådmannen fortsetter å redusere lærerårsver i takt med elevnedgangen. Dette kan ikke gjøres slavisk da muligheten begrenses av maksimum krav til gruppestørrelse. Økt timetall / nye fag er faset inn uten økning i årsverk noe som totalt sett innebærer en ytterligere reduksjon. Vi ligger allikevel rundt landsgjennomsnittet når det gjelder lærertetthet. 88

Når det gjelder Svanem skole, viser elevtallet også en nedgang. Skolen hadde 50 elever i 2009. Framskrevet vil den ha 40 elever i 2014/15. Elevtallsutviklingen ved skolene gjenspeiler det faktum at kommunen er inne i en demografisk endring med færre unge og flere eldre. Jevnfør statistikk lagt fram på budsjettkonferansen som viser en nedgang fra 2004 til 2014 i aldersgruppen 015 år på ca. 150. Vi får dermed økte strukturkostnader ved at hver enhet blir forholdsmessig dyrere å drifte. Kommunens inntekter blir i tillegg redusert på grunn av at barn / unge er den gruppen som er gitt høyest verdi i inntektssystemet. Kommunestyret har bestilt en skolebruksplan noe som blant annet også vil handle om struktur. Barnehager Kommunen har 5 barnehager i det vi definerer som sentrum. 2 offentlige og 3 private. Enhetene er små. Det kan stilles spørsmål om vi har en dyr struktur og at det også her kan være formålstjenlig å utrede om en større enhet som kan huse de kommunale barnehagene, kan være mer kostnadseffektive. Det er også naturlig å stille spørsmål til de private barnehagene om de kan være interessert i dette. En eventuell «storbarnehage» trenger ikke være driftet i offentlig regi. Her er ingen svar gitt, men det kan etter rådmannens oppfatning være nyttig å se på alternativet. Særlig også sett i lys av at de kommunale barnehagene i sentrum både har et oppmagasinert vedlikeholdsbehov. Det kan reises spørsmål om kommunen etter hvert også har behov for å utrede en «barnehagebruksplan» på samme måte som på skolesiden.. Pleie og omsorg Pleie og omsorgstjenesten i kommunen har pr. i dag kapasitet til å dekke de behov som eksisterer. Det er også kapasitet til å ta en vekst i antall eldre. Det er tatt beslutning om å bygge ytterligere 6 boliger for funksjonshemmede, og det er kjøpt en bolig som skal huse dagsenter for demente (lovpålagt fra 2015). Det arbeides med ytterligere tiltak i forhold til å fase inn samhandlingsreformen blant annet frisklivssentral og hverdagsrehabilitering. Selv om sektoren omfattes av nasjonal og lokal vekst og prioritering, er det ikke til å unngå at også denne sektoren må ta del i kommunens behov for utgiftsreduksjon. Etter rådmannens oppfatning bør vi her se på innslagspunktet for pleie og omsorgstjenester. Vi skiller oss ut i forhold til sammenlignbare kommuner ved at mange brukere får få timer. De med stort behov får tilsvarende den bistand og de timer de har behov for. Det kan tenkes at vi har et lavere innslagspunkt for hjelp enn det loven stiller som minstekrav. Begrunnelsen for dette er faglig og god; det er en god investering i forebygging og det kan tenkes at denne prioriteringen fører til lavere hjelpebehov senere i alders eller sykdomsforløp og / eller at det bidrar til læring i forhold til egen mestring. Situasjonen er allikevel slik at rådmannen ser det som nødvendig at ressursbruken blir vurdert. En eventuell reduksjon / vridning av ressurser må baseres på individuelle vurderinger, det må fattes enkeltvedtak og vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Helsestasjon Helsestasjonen utgjør en liten enhet som utelukkende har forebyggende oppgaver. Selv om ressursene som brukes i Hemne kommune ikke er lave sett i forhold til andre kommuner, så må vi ta i betraktning at enheten har betydelige oppgaver knyttet til beboere ved asylmottaket. Korrigert for dette, er ikke enhetens ressursbruk større en den må være for å utføre lovpålagte oppgaver. Legetjenesten Kommunen har nå 5 fastleger og 1 turnuskandidat. Det bør være tilstrekkelig kapasitet både til å dekke en eventuell vekst i behov og tilreisende. Når det gjelder offentlige oppgaver, består disse i sykehjemslege, helsestasjon og samfunnsmedisin (smittevernlege, miljørettet helsevern og medisinsk faglig rådgiving til kommunen, herunder oppfølging av folkehelseloven). I 2014 kjøper kommunen samfunnsmedisinsk kompetanse fra Fosen Helse IKS på Ørlandet. Dette har fungert godt. Det primære ønsket er imidlertid å få til et samarbeid i Orkdalsregionen (SiO) om denne funksjonen. Dette har vist seg å være et langt lerret å bleke. Rådmannen har rettet forespørsel til Fosen Helse IKS om å kjøpe tjenester også i 2015. 89

Barnevern Kommunen er forspent med et velfungerende barnevern. Dette er en tjeneste som er underlagt stor oppmerksomhet fra statlige myndigheter. Vi har nå 5,5 fagårsverk som dekker Hemne og Snillfjord. Vi har i to omganger fått tildelt øremerkede midler til stillinger. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at en nedbemanning vil ha som konsekvens at finansiering av et årsverk vil bli trukket inn av Fylkesmannen. Med dagens bemanning ligger vi på grensen / litt over det Fylkesmannen i SørTrøndelag anser for å være minimumsbemanning ved en barneverntjeneste. De 5,5 årsverkene er besatt av 5 personer i hel stilling. NAV Kommunen har et velfungerende NAVkontor sammen med Snillfjord kommune. Kontoret har etter rådmannens syn en ressurssituasjon som er godt tilpasset oppgavene. Det utøves i tillegg stor grad av fleksibilitet i forhold til anvendelse av ressurser. Kontoret er i ferd med å «sette» seg etter flere år med innkjøring, og det kan fortelles flere suksesshistorier til tross for at NAV som tjeneste på nasjonalt nivå er utskjelt til dels ufortjent. Tjenesten er inne i et generasjonsskifte når det gjelder ansatte og dette må gå sin gang. Enhet for teknisk, miljø og landbruk (TLM) Rådmannen har inntrykk av at organisasjonen «TLM» stort sett har «satt seg». Det har lyktes oss å ta et generasjonsskifte og å rekruttere gode medarbeidere med høy kompetanse og som jobber godt sammen. Når det gjelder driftssiden, kan vi si at situasjonen er kritisk. Standarden på kommunale bygg, uteanlegg, veger, bruer og kommunaltekniske anlegg er til dels dårlig. Noe av dette er vi i ferd med å rette på gjennom prosjekt som det er bevilget penger til. Andre områder (uteanlegg) krever tøff prioritering. Det er allikevel et stort etterslep når det gjelder det generelle vedlikeholdet. Det er etablert skriftlig rutine for vedlikehold av uteanlegg. Prioriteringen framover nå er å få opp en drifts og vedlikeholdsplan for kommunale bygg og anlegg. Vedtak om salg av kommunale boliger er under effektuering og vil bli ytterligere fulgt opp i 2015. Driftsstaben er også redusert de siste åra. En ytterligere reduksjon på TLMsiden vil gjøre at situasjonen vil bli vanskelig å håndtere for rådmannen både på forvaltningssiden og driftssiden. Overordnet blikk Det er vedtatt at alle kommuner skal utrede en eventuell sammenslåing med annen (andre) kommuner. Prosessen har startet, og vil intensiveres ut over i 2015. Investeringer Ved forrige budsjett ble det lagt en ambisiøs investeringsplan. Rådmannen har som følge av kommunestyrets krav til kvalitetssikring av bygge og anleggsplanlegging, vært nødt til å investere mer tid i planleggingsfasen av hvert prosjekt. Det har ført til at det har tatt lengere tid å komme til gjennomføringsfasen. Følgende prosjekt er under arbeid. Det er inngått kontrakt med arkitekter og skisseprosjekt er snart klare: Sodin skole Rådhus I tillegg har vi kommunaltekniske anlegg. Konsekvenser av lån må inn i budsjettet for 2015 hvis de skal realiseres. TTF er ikke prioritert i perioden. Pleie og omsorg melder om et stort behov for boliger til unge funksjonshemmede med behov for døgnbaserte tjenester. Rådmannens oppfatning er at kommunen må være svært nøktern med å ta inn nye investeringsprosjekt. Mulige prioritetsvridninger / besparelser oppsummert: Vurdere ikkelovpålagte oppgaver herunder hele rekken av tilskudd. Vurdere bemanningsreduksjoner. Strukturendringer utrede skole og barnehage Ta nye oppgaver innenfor budsjett. 90

Prioritering av tiltak drift: Ingen prioriteringer. Nye tiltak må tas innenfor budsjett. Utfordringen er å redusere driftsbudjettet og få plass til driftskonsekvenser av vedtatte investeringer. Prioritering investering: Følge opp og avslutte bevilgede prosjekt: Sodin skole Rådhus TTF Kommunaltekniske anlegg: renseanlegg Vesseøra, kloakk etc. settes opp uprioritert da de dekkes av selvkost. Her forholder rådmannen seg til de enhver tid faglig begrunnede prioriteringer fra enhetsleder TLM. En bør imidlertid fortløpende vurdere den samlede økning av kommunale avgifter. Rådmannens framlegg til konsekvensjustert budsjett må sees på som et uferdig arbeidsdokument som skal formes i arbeidsmøter sammen med formannskapet. Torger Aarvaag Rådmann 91

Det økonomiske opplegget for 2015 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 ble lagt fram 8 oktober. Her er noen hovedtrekk. Regjeringen vil sørge for en god og forutsigbar kommuneøkonomi som gir grunnlag for å videreutvikle velferdstilbudet til innbyggerne. I kommuneproposisjonen for 2015 la Regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i størrelsesorden 4½ til 5 mrd. kroner i 2015. Det ble varslet at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst 1 i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst, om lag samme vekst som i perioden 2008 2014. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Regjeringens budsjettopplegg for 2015 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015. Videre vil 125 mill. kroner av veksten i frie inntekter gis som kompensasjon til fylkeskommuner som taper mer enn 200 kroner per innbygger på systemvirkningene av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene. Størrelsen på kompensasjonen er økt i tråd med merknaden fra et flertall i kommunal og forvaltningskomiteen under Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2015. Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2014 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 7,1 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til 5,3 mrd. kroner. Veksten blir høyere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2014 i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Det skyldes at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nå er nedjustert med 0,9 mrd. kroner, jf. pkt. 3.1. Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør i overkant av 75 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten. Skatteinntekter er kommunesektorens andel av skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, samt eiendomsskatt i de kommuner som har innført det. Størrelsen på skatteinntektene avhenger blant annet av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd bevilges på Kommunal og moderniseringsdepartementets budsjett under kap. 571 og 572. Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør 5 pst. av de samlede inntektene. Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 13,5 pst. av de samlede inntektene. Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige og utgjør 4,6 pst. av de samlede inntektene. Veksten i frie inntekter i 2015 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det lagt til grunn beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som indikerte at kommunesektoren ville få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserte seg blant annet på SSBs befolkningsframskrivinger fra juni 2012 og viser den isolerte effekten på kommunesektorens utgifter av endringer i befolkningens størrelse og sammensetning. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen. 92

SSB publiserte nye befolkningsframskrivinger i juni 2014. Beregninger utført av departementet tyder på at anslaget for 2015 blir redusert med 0,6 mrd. kroner, til 2,5 mrd. kroner. Av dette anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene. Reduksjonen kan i all hovedsak henføres til at det tidligere var forventet en vekst i antall barn i barnehagealder, mens de nye framskrivningene tyder på en nedgang. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2015 kompenseres kommunesektoren med 0,1 mrd. kroner for slike endringer, jf. tabell 3.2. Tiltakene er nærmere omtalt under programkategori 13.70, tabell 6.18. Nærmere om frie inntekter Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2015 bygger blant annet på om lag 0,8 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,3 pst. lønnsvekst fra 2014 til 2015. Fra 2015 skal uføretrygd skattlegges som lønn. Dagens uføre får omregnet uførepensjonen slik at verdien av ytelsen etter skatt er om lag uendret. Reformen innebærer økte skatteinntekter til det offentlige. Deler av dette tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2015 er fremmet i Prop. 1 LS (2014 2015) Skatter, avgifter og toll 2015. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det varslet at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2015 settes ned med 0,15 prosentpoeng til 11,25 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt ned med 0,05 prosentpoeng til 2,60 pst. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,7 pst. i 2015, regnet fra anslag på regnskap for 2014. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2015 på 3 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,7 pst. Dette utgjør vel 5,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2014 er nedjustert med 0,9 mrd. kroner. Helse og omsorgstjenesten Satsing på helsestasjons og skolehelsetjenesten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 vil Regjeringen fortsette å styrke helsestasjons og skolehelsetjenesten samt jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med styrking av disse tjenestene. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen på 180 mill. kroner i 2014 som ble særskilt fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kommune. Midlene i 2015 foreslås fordelt etter samme nøkkel og vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2014 2015) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2014 2015) for Helse og omsorgsdepartementet. Satsing på rusfeltet og psykisk helse Regjeringen vil styrke tilbudet til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 er 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med en satsing på kommunale tjenester til personer med rus og/eller psykiske lidelser. Midlene foreslås særskilt fordelt til kommunene og fordeles likt ved en fordelingsnøkkel for rus og en for psykisk helse. Midlene knyttet til rus foreslås fordelt etter sosialhjelpsnøkkelen, mens helsenøkkelen legges til grunn for fordelingen av satsingen på psykisk helse. Fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2014 2015) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2014 2015) for Helse og omsorgsdepartementet. Brukerstyrt personlig assistanse Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om endringer i pasient og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L (2013 2014) Endringer i pasient og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse) og Innst. 294 L (2013 2014). Endringene gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 mill. kroner i 2015, økende til 93

500 mill. kroner i 2016. Kommunesektoren kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 300 mill. kroner i 2015. Se også omtale i Prop. 1 S (2014 2015) for Helse og omsorgsdepartementet. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013 2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013 2014), jf. Innst. 11 S (2013 2014), ble ordningen med investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser betydelig styrket. Både den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet og den maksimale godkjente anleggskostnaden ble økt. Regjeringen har med disse endringene sørget for at staten tar et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten. Også for 2015 foreslår Regjeringen å øke den maksimale godkjente anleggskostnaden. Bevilgningsforslaget for 2015 innebærer en tilsagnsramme på 3 982,5 mill. kroner. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Se også omtale i Prop. 1 S (2014 2015) for Helse og omsorgsdepartementet Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslår Regjeringen at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i 2015. Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere, og at denne utgiften dermed faller bort. Dette vil skape større økonomisk forutsigbarhet og mindre byråkrati for kommunene. Uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMFutgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Det foreslås derfor at kommunerammen reduseres med 5 674,7 mill. kroner i 2015. Se også omtale i Prop. 1 S (2014 2015) for Helse og omsorgsdepartementet. Barn og unge Mer fleksibelt barnehageopptak Regjeringen vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med dette. Satsingen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. Se også omtale i Prop. 1 S (2014 2015) for Kunnskapsdepartementet. Foreldrebetaling i barnehagen Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager med 100 kroner reelt per måned, til 2 580 kroner fra 1. januar 2015. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Regjeringen vil også innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og foreslår å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7 pst. av familiens samlede person og kapitalinntekt. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. august 2015. Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressursene som kommunene allerede bruker på moderasjons og fritaksordninger. Forslag om endringer i forskrift om foreldrebetalingen i barnehagen vil bli sendt på høring høsten 2014. Se også omtale i Prop. 1 S (2014 2015) for Kunnskapsdepartementet Kompetansesatsing i skolen og barnehagen Nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået til elevene i norsk skole er å satse på kompetansen til lærerne. Regjeringen gjennomfører derfor et lærerløft. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere innenfor strategien Kompetanse for kvalitet ytterligere. Styrkingen innebærer en økning på 1 500 nye studieplasser til videreutdanning. Økningen fordeles med 500 nye plasser i vikarordningen og 1 000 nye plasser i stipendordningen. Budsjetteffekten av forslaget utgjør 144 mill. kroner i 2015. Totalt vil det være 5 050 plasser til videreutdanning for lærere i 2015 innenfor strategien. Dette er 3 200 flere plasser enn budsjettforslaget for 2014 fra Regjeringen Stoltenberg II ga rom for. 94

Høy kvalitet i barnehagetilbudet er viktig for Regjeringen, og kompetansen til personalet er avgjørende for kvaliteten. Regjeringen vil derfor styrke satsingen på kompetanseheving i 2015 og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner. Samlet foreslås det bevilget 275 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene. Se også omtaler i Prop. 1 S (2014 2015) for Kunnskapsdepartementet. Rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole og svømmeanlegg. Fra 2009 til 2014 er 11 mrd. kroner av rammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner av investeringsrammen i 2015. Se også omtale i Prop. 1 S (2014 2015) for Kunnskapsdepartementet. Samferdsel Fornying og opprusting av fylkesveiene I Nasjonal transportplan 2014 2023 ble det foreslått å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til fornying og opprusting av fylkesveinettet. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er 200 mill. kroner av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter knyttet til denne satsingen. Dette kommer i tillegg til 780 mill. kroner i budsjettet for 2014 og gir totalt en bevilgning på om lag 1 mrd. 2015kroner. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 (2014 2015) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2014 2015) for Samferdselsdepartementet. Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2014 foreslo Regjeringen å videreføre rentekompensasjonsordningen for fylkesveier. I tillegg til satsingen på opprusting av fylkesveiene gjennom fylkeskommunenes frie inntekter, foreslår Regjeringen at rentekompensasjonsordningen videreføres i 2015 og at investeringsrammen økes med 50 pst., fra 2 mrd. kroner til 3 mrd. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2014 2015) for Samferdselsdepartementet. Tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesvei m.m. Fylkeskommunene påføres merutgifter når forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse veitunneler for fylkesvei og kommunal vei i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesvei m.m.) iverksettes. Nasjonale føringer som fører til merutgifter vil bli kompensert. Kompensasjonen for 2015 er på 272 mill. kroner som bevilges over rammetilskuddet til fylkeskommunene. Oppfylling av kravene i forskriften skal utføres etter en tidsplan og skal være fullført innen utgangen av 2019. Merutgiftene for å oppfylle kravene i forskriften vil variere fra fylke til fylke, både pga. variasjon i antall tunneler og fordi noen tunneler allerede oppfyller sikkerhetskravene i forskriften. Det er derfor foretatt en fylkesfordeling av kompensasjonen for merutgiftene fordelt på samlet lengde tunnelløp i aktuelle fylker som krever sikkerhetstiltak etter forskriften. Fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 (2014 2015) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2014 2015) for Samferdselsdepartementet. Inntektsforutsetninger Handlingsplanen vil alltid være preget av usikkerhet når det gjelder den generelle økonomiske utviklingen, regjeringens økonomiske politikk, befolkningsutviklingen i størrelse og alderssamensetning, lønnsog prisstigning samt utviklingen i finansmarkedene. Om lag 85 % av kommunesektorens inntekter fastsettes indirekte av Stortinget, først og fremst via dets vedtak for skatteopplegget og via bevilgninger over statsbudsjettet. Resterende fastsettes lokalt, først og fremst i form av brukerbetalinger og andre salgs og leieinntekter. Sett i lys av dette er regjeringens og Stortingets opplegg 95

for kommuneøkonomien den viktigste forutsetningen for kommunens rammebetingelser, og mer eller mindre bestemmende for volumet og kvaliteten på kommunens samlede tjenestetilbud til innbyggerne. På denne bakgrunn vil lønns og prisveksten som forutsettes i statsbudsjettet også legges til grunn for kommunens budsjett. Videre vil rentefremskrivningene i finansmarkedet være retningsgivende for kommunens renteforutsetninger. Finansieringen av kommunen kommer fra flere inntektskilder. Kort kan vi nevne følgende hovedområder: Skatteinntekter, inntekter fra brukerbetaling, utleie og kommunale avgifter, renteinntekter,, statlige rammetilskudd, øremerkede statstilskudd, øvrige statstilskudd, ulike særinntekter SUM FRIE INNTEKTER RAMMETILSKUDD Rammetilskudd er overføringer fra Staten til kommunene. Dette tilskuddet har til hensikt å bidra til at alle kommuner har de samme forutsetninger for å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud, samt ivareta regionalog distriktspolitiske målsettinger Det er KS modellen er benyttet til beregning av kommunens inntekter i perioden. Modellen for 2015 er satt opp ut fra forslag til statsbudsjettet for 2015 og forusetninger som framkommer i Grønt Hefte for 2015. R 2012 R 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Sum rammetilsk eks inntektsutj 108 477 110 737 116 564 112 733 112 733 112 733 112 733 Inntektsutjevning budsjettert 13 365 11 633 14 647 12 439 12 439 12 439 12 439 Sum rammetilsk./selskapsskatt 121 842 122 370 131 311 125 173 125 173 125 173 125 173 Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Forklaring Rammetilskuddet er, i tillegg til skatt, den delen av inntektene til kommunen som kalles frie inntekter. Tabellen viser de ulike delene rammetilskuddet er satt sammen av, og den vesentlige endringen fremover er knyttet til innbyggertilskuddet. Forklaring innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet tilføres kommunen pr innbygger, og for 2014 utgjør dette kr 22 816 pr innbygger. For 2015 er beløpet satt 22 425. Se tabell nedenfor hvilke forutsetninger som erlagt til grunn. Forklaring Inntektsutjevning Omfordeling fra kommuner med høye skatteinntetker til kommuner med lave skatteinntekter Inntektsutjevningen skjer ved at kommuner med skatteinntekter under kandsgjennomsnittet blir kompensert for deler av avviket til landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får tilsvarende trekk 96 Forklaring Utgiftsutjevning Omfordeling for å korrigere for variasjoner i utgiftsbehov Utgiftutjevningen baserer seg på ulike kriterier som skal gjenspeile hvor dyr den enkelte kommune er å drive, og omfordeler midler mellom kommunene i forhold til dette. Dette er for å sikre utjevningen av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet

Kr pr innbygger: Innbyggertilskudd (grunnlag) 20 887 21 786 22 816 22 649 (korrigert i 2015 for RNB 2014 og Stortingets budsjettsaldering 2014) Nettovirkning utenfor overgangsordning Refordeling skjønn, endr i veksttilskudd og distriktstilskudd 42 Nettovirkning endringer utenfor overgangsordning 48 Uttrekk kommunal medfinansiering 1 072 Øvrige oppgaveendringer og korreksjoner mm 42 Realvekst i rammetilskudd 482 Lønns og prisvekst innbyggertilskudd 403 Innbyggertilskudd i perioden 20 887 21 786 22 816 22 425 SKATTEANSLAG 2014: Skatteinngangen i Hemne viser ved utgangen av september en mindreinntekt på kr. 2 212 301 (2,42 %). Ved å legge budsjettert skatteinngang siste 3 måneder til grunn, vil skatteinngang 2014 bli kr. 89 215 699 mot budsjett kr. 91 428 000 Dersom vi legger erfaringstall fra siste 5 år til grunn for siste 3 måneder, vil skatteinngang 2014 bli kr. 87 076 703 mot budsjett 91 428 000. Differansen her vil være kr. 4 351 297 (4,76 %). Prognosemodell fra KS legger til grunn 2,4 % økning i skatteinngang fra 2013 til 2014. Skatteinngangen for 2013 var kr. 88 250 250. Skatteinngang basert på KS prognosemodell blir da kr. 90 368 256 mot budsjett kr. 91 428 000. Differansen her er kr. 1 059 744. Både skatteinngang basert på budsjettall og erfaringstall er lavere enn prognosemodell fra KS. I tillegg ligger også prognosemodellen fra KS vel 1 million under budsjett. Med bakgrunn i dette, antas budsjett 2014 å ligge for høyt i forhold til reelle tall. 2015: Skatteinngangen for 2013 var kr. 88 250 250. Prognosen fra KS bygger på 2,4 % vekst fra 2013 til 2014. Skatteinngang for 2014 vil da bli kr. 90 368 256. Videre forutsettes vekst på 4,7 % fra 2014 til 2015. Skatteinngang 2015 vil basert på prognosemodellen bli kr. 94 615 564. Den kommunale skatteøren er satt ned fra 2015 med 0,5 % til 11,2 for å oppnå målet om at skatteandelen utgjør 40 %. 2 013 økning kroner 2014 økning kroner 2015 kr 90 368 Kr. 88 250 250 2,40 % kr 2 118 006 256 4,70 % kr 4 247 308 kr 94 615 564 Budsjett 2014 kr 91 428 000 4,70 % kr 4 297 116 kr 95 725 116 Virkelig med budsjettall siste 3 mnd kr 89 215 699 4,70 % kr 4 193 138 kr 93 408 837 Virkelig med erfaringstall siste 3 mnd kr 87 076 703 4,70 % kr 4 092 605 kr 91 169 308 KS prognosemodell antyder et skatteanslag på 93,3 millioner kroner. Rådmann har i sitt konsekvensjusterte budsjett lagt opp til et skatteanslag tilsvarende KS prognosemodell, dvs 93,3 mill kroner. 97

EIENDOMSSKATT Inntektspotensialet som har ligget i full utnyttelse av eiendomsskatt har vært diskutert i forbindelse med flere budsjettrunder. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettprosessen for 2011 å utvide eiendomsskatteområdet til å omfatte hele Hemne kommune, inkludert fritidseiendommer f.o.m. 2012. Økte kommunale inntekter skal prioriteres brukt til investeringer og infrastrukturtiltak som kommer alle innbyggere i Hemne kommune til gode. Kommunestyret ga rådmann fullmakt til å disponere totalt 4 millioner til prosjektet. Prosjektkostnaden skulle dekkes inn av fremtidige eiendomsskatteinntekter i 2012. Fra 2013 vedtok kommunestyre å avsette 1 millioner kroner av de ekstra eiendomsskatteinntektene i påvente av planlagte investeringer og infrastrukturtiltak. Dette ble ikke videreført i 2014. I perioden er det innarbeidet følgende fra rådmann: Eiendomsskatt Hemne Eiendomsskatt Aure Eiendomsskatt Hitra R 2012 R 2013 2014 2015 2016 2017 2018 10 756 10 201 14 13 504 13 504 13 504 13 504 454 6 123 6 068 6 123 6 123 6 123 6 123 6 123 308 294 308 308 308 308 308 Fra 2014 ble inntekt fra eiendomsskatten økt til 14,4 millioner kroner i forbindelse med innlemming av flere bedrifter i ordningen. I budsjettvedtaket for 2014 ble bunnfradraget endret til 250 000. Inntekten ble imidlertid satt for høyt i 2014, så Inntekten er korrigert for 2015 sett i forhold til beregnet skattegrunnlag i 2014. KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Hemne kommune kjøper og selger konsesjonskraft tilsvarende en mengde på 15 Gvh pr, år. Inntekten er justert ned etter siste avtale for 2015. Dette innebærer mindre inntekter på Hemne kommune tilsvarende 1 mill kroner. MOMSKOMPENSASJON Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdikompensasjon fra investeringsregnskapet regnes som inntekt i investeringsregnskapet. 98

INTEGRERINGSTILSKUDD FLYKTNINGER For bosetting av flyktninger mottar kommunen Integreringstilskudd i 5 år. I tillegg mottas særskilt tilskudd for enslige mindreårige t.o.m. året de fyller 20 år. Tilskudd 2014 2015 2016 2017 2018 Tidligere bosetting 140.000 Integreringstilskudd Integreringstilskudd 675.000 400.000 350.000 Bosetting 2012 Integreringstilskudd 1.066.000 975.000 560.000 490.000 490.000 Bosetting 2013 Integreringstilskudd 825.000 830.000 675.000 400.000 400.000 Bosetting 2014 Integreringstilskudd 825.000 830.000 675.000 675.000 Bosetting 2015 Integreringstilskudd 825.000 830.000 830.000 Bosetting 2016 Integreringstilskudd 825.000 825.000 Bosetting 2017 Sum 2.706.000 3.000.000 3.240.000 3.220.000 3.220.000 Ser vi hele budsjettområdet under ett når det gjelder bosatte flykninger vil vi få følgende driftsbelastning 2014 2015 2016 2017 2018 Driftsbelastning 2 773 875 2 617 421 2 617 421 2 397 421 2 397 421 VERTSKOMMUNETILSKUDD I forbindelse med statlig mottak mottar kommunene vertskommunetilskudd som motregnes våre utgifter. Med bakgrunn i kapasitetssituasjonen i mottakssystemet vil antall plasser ved Jarlen mottak bli redusert med 30 plasser fra 31.12.14. Dvs ned til 180 plasser. Dette utgjør ca 200 000 i mindre inntekt til kommunen. Konsekvensjustert budsjettet er justert i henhold til dette. Ser vi hele budsjettområdet under ett når det gjelder mottaket, vil vi få følgende budsjetterte driftsbelastning. Driftsbelastning (netto) 2013 Årsbudsjett 2015 2016 2017 2018 2014 142 834 201 222 385 346 385 346 385 346 385 346 UTBYTTE Utbytte i 2012 kom på 8,3 millioner kroner. Inntekten ble i sin helhet ført inn i driftsbudsjettet. I kommunestyrevedtak 41/13 har Hemne kommune gitt sin tilslutning til at Trønderenergi AS utsteder et obligasjonslån ved nedsettelse av egenkapital. Hemne kommunes andel av nedsettelse av egenkapital er på 37 millioner kroner. Dette innebærer at utbytte fra Trønderenergi ble redusert. Imidlertid regnes det nå 7% rente på obligasjonslånet fram til neste renteregulering som er satt 27 juni 2023. I vedtatt budsjett for 2014 ble restutbytte satt for høyt. I 2015 er utbytte og renteinntekter justert i henhold til regnskapstall for 2014. Dette innebærer redusert inntekt på 2,7 millioner kroner i budsjett 2015. 99

Utgiftsforutsetninger For å få til et virkelighetsforankret budsjett skal rådmann gjennom sitt arbeid med budsjettet ha fanget opp konsekvenser av bl. a. følgende: Riktig lønnskostnad Nye avtaler m.m Årseffekt av vedtak gjort i inneværende år Tiltak vedtatt kun for 2013 som skal ut fra 20142017 Feilretting/ompostering Kommunesektoren kompenseres for anslått pris og lønnsvekst (deflator) på 3 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammene for 2015. Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris og lønnsvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflator. Lønnsveksten fra 2014 til 2015 anslås til 3,3 pst. Anslaget på samlet pris og lønnsvekst for kommunesektoren framkommer gjennom i statsbudsjettet gjennom deflator. LØNNSVEKST, PENSJON OG ARBEIDSGIVERAVGIFT Følgende ligger til grunn for budsjettforslaget: Lønnsdata er hentet direkte fra lønnssystemet. I Statsbudsjettet for 2015 er det lagt inn en årslønnsvekst på 3.3 %. Denne er videreført som grunnlag for lønnsbudsjettet i Hemne. Grunnlaget for pensjonsberegningen for 2015 er gjort utfra et estimert pensjonsgrunnlag pr 31.12.14. AFP kostnadene er beregnet ut fra at kommunen har valgt 50 % utjevning i forbindelse med innføring av seniorpolitiske tiltak. Ved en gjennomgang med KLP får vi opplyst at Hemne kommune isolert sett har tjent på denne ordningen.. Endringer i alderssammensetning blant medarbeiderne i Hemne kommune tilsier at en må vurdere om å gå over til 100 % utjevning fra og med 2015/2016. Vi har valgt å beholde 50 utjevning i 2015. Prosentsats for fellesordningen pensjon KLP settes til 18.43% Dette inkl reguleringspremie og 0,5 % AFP. Prosentsats for pensjon sykepleierordningen KLP settes til 18,36% Prosentsats for pensjon KLP ordfører settes til 18,43%. Prosentsats for pensjon KLP hovedtillitsvalgte setts til 22,8 %. Prosentsats for pensjon SPK settes til 11,55 %. Arbeidsgiveravgift 6,4 % 100

RENTER/AVDRAG Renter løpende lån er beregnet ut fra dagens markedsrente på eksisterende lån i henhold til vår låneprotokoll. I Tillegg har vi omgjort et lån hvor fastrenteavtalen utløper mars 2015 over til flytende rente etter dagen rentevilkår. LÅNEGJELD Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom långivere Tekst Regnskap pr. 31.08.2014 Regnskap pr. 30.04.2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Kommunens samlede lånegjeld 213 986 101 216 524 782 214 022 708 197 896 048 Fordelt på følgende kreditorer: KLP Kommunekreditt fast rente 3,4 % 16 077 000 16 077 000 16 359 000 16 923 000 KLP Kommunekreditt fast rente 3,57 % refinansiert 30 602 037 31 045 545 31 045 545 31 932 561 Kommunalbanken flytende rente 2,25 % 12 766 260 13 332 830 13 564 650 14 859 790 Kommunalbanken fast rente 3,4 % 10 698 300 10 698 300 10 936 040 11 411 520 Kommunalbanken 2,85 % 18 120 480 18 120 480 18 497 990 0 KLP fast rente 4,84 % 33 924 000 33 924 000 34 438 000 35 466 000 KLP flytende rente 2,44 % refinansiert 38 609 972 39 288 647 39 967 322 42 682 022 Husbanken fast rente1,99 % 14 120 000 14 120 000 15 842 976 23 250 120 Husbanken flytende rente 2,485% 39 068 052 39 917 980 33 371 185 21 371 000 PREMIEAVVIK Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til. Positivt premieavvik inntektsføres samme år og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år Negativt premieavvik utgiftsføres med en gang og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år Dersom man har et positivt premieavvik vil denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over 7 år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. 101

Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Hemne kommune har tidligere valgt og ikke fordele premieavviket over 7 år. Det er kommunestyret som gjør endelig vedtak om dette. Eventuell endring av amortiseringstid gjelder årets premieavvik oppstått i år 2014, amortisert første gang år 2015. Dette kan amortiseres over 7 år etter de siste regelendringene.. Man kan redde et regnskapsunderskudd med en slik inntekt, men det betyr at likvidbeholdningen til kommunen svekkes. Årets premieavvik (positivt) i 2014 er nå beregnet til å bli 6.1 millioner kroner, opprinnelig budsjettert med 8,4 millioner kroner og skal utgiftsføres i 2015. I henhold til vedtak forrige planperiode blir det nå fremmet sak om eventuell endring av amortiseringstid i budsjettet for 2015 (nytt tiltak) ØVRIGE DRIFTSUTGIFTSPOSTER Rådmannen har valgt å beholde de enkelte driftspostene art 12 (eks lønn) på dagens nivå. Dette vil stramme inn på handlingsrommet for enhetene. Imidlertid har vi for å synligjøre hva en prisvekst på disse artene (12) vil si, lagt inn et tiltak som utgjør totalt 2,2 millioner kroner. DIFFERANSEN MELLOM TIL FORDELING DRIFT OG FORDELT DRIFT VISER Regnskap 2012 Regnskap 2013 Årsbudsjett 2014 2015 2016 2017 2018 Til fordeling drift 226 189 233 441 248 444 243 077 442 243 795 978 244 520 702 245 085 361 Sum fordelt drift 222 456 231 554 248 444 258 506 721 258 633 563 257 927 642 257 305 787 Mer/mindreforbruk 3 732 1 887 0 15 429 279 14 837 585 13 406 940 12 220 426 Plan Plan Plan Plan Her er noen utvalgte punkter på endringer som er foretatt i det konsekvensjusterte budsjettet: Med bakgrunn i kapasitetssituasjonen i mottakssystemet vil antall plasser ved Jarlen mottak bli redusert med 30 plasser fra 31.12.14. Dvs ned til 180 plasser. Dette utgjør ca 200 000 i mindre inntekt til kommunen. Konsekvensjustert budsjettet er justert i henhold til dette. Tilskudd private barnehager er økt med 1 mill kroner sett i forhold til regnskap 2014 og økning i %sats fra 96 % til 100%. Dyrere kommunale plasser Kontrollutvalgets budsjettforslag for 2015 er innarbeidet. Fra 2014 ble inntekt fra eiendomsskatten økt til 14,4 millioner kroner i forbindelse med innlemming av flere bedrifter i ordningen. I budsjettvedtaket for 2014 ble bunnfradraget endret til 250 000. Inntekten ble imidlertid satt for høyt i 2014, så inntekten er korrigert for 2015 sett i forhold til beregnet skattegrunnlag i 2014. Utbytte i 2012 kom på 8,3 millioner kroner. Inntekten ble i sin helhet ført inn i driftsbudsjettet. I kommunestyrevedtak 41/13 har Hemne kommune gitt sin tilslutning til at Trønderenergi AS utsteder et obligasjonslån ved nedsettelse av egenkapital. Hemne kommunes andel av nedsettelse av egenkapital er på 37 millioner kroner. Dette innebærer at utbytte fra Trønderenergi ble redusert. Imidlertid regnes det nå 7% rente på obligasjonslånet fram til neste renteregulering som er satt 27 juni 2023. I vedtatt budsjett for 2014 ble restutbytte satt for høyt. I 2015 er utbytte og renteinntekter justert i henhold til regnskapstall for 2014. Dette innebærer redusert inntekt på 2,7 millioner kroner i budsjett 2015. 102

Kommunal medfinansiering i samhandlingsreformen avvikles fra 2015. Rammetilskuddet reduseres tilsvarende Reduksjon oppvekst 3 stillinger 4 årsverk redusert på skole fra 1.1.2015, ca 2,0 mill 2,5 årsverk på Sodin fra 1.8.2014. Ytterligere 0,5 årsverk fra 1.1.2015 0,75 årsverk fra Svanem og Vinjeøra fra 1.8.2014. Ytterligere 0,25 årsverk fra 1.1.2015. 2,9 årsverk redusert på bhg fra 1.1.2015, ca 1,2 mill 1 årsverk i Grøtnes fra 1.2.2014. 1 årsverk i Grøtnes fra 1.8.2014. 0,5 årsverk i Bakkely fra 1.8.2014. 0,4 årsverk på Svanem fra 1.8.2014. Korreksjon fra fast til flytende rente på et lån i KLP. Gir mindreutgift på 500 650 000 i perioden. Hemne kommune kjøper og selger konsesjonskraft tilsvarende en mengde på 15 Gvh pr, år. Inntekten er justert ned etter siste avtale for 2015. Dette innebærer mindre inntekter på Hemne kommune tilsvarende 1 mill kroner. Rammetilskuddet er redusert med 1,1 mill kroner som følge av endringer i distriktstilskudd Sør Norge 103

IX Vedlegg 104

Øvrige obligatoriske skjema Økonomisk oversikt drift Regnskap 2013 DRIFTSINNTEKTER Årsbudsjett 2014 2015 2016 2017 2018 Brukerbetalinger 8 242 977 8 984 053 8 928 568 8 269 032 8 269 032 Andre salgs og leieinntekter 26 698 760 28 101 602 28 022 102 29 969 967 31 082 510 Overf. med krav til motytelser 42 322 589 23 425 886 22 274 636 22 274 636 22 274 636 Rammetilskudd fra staten 122 370 960 131 211 000 127 372 000 125 572 000 125 572 000 Andre statlige overføringer 7 948 771 5 908 057 6 002 057 6 242 057 6 222 057 Andre overføringer 7 640 621 7 002 270 7 002 270 7 002 270 7 002 270 Skatt på inntekt og formue 85 670 275 89 078 000 94 823 000 94 823 000 94 823 000 Eiendomsskatt 10 536 904 14 454 879 13 504 879 13 504 879 13 504 879 Andre dir. og indir. skatter 2 886 047 2 937 687 2 937 687 2 937 687 2 937 687 8 269 032 31 508 214 22 274 636 125 572 000 6 222 057 7 002 270 94 823 000 13 504 879 2 937 687 Sum driftsinntekter 314 317 905 311 103 434 310 867 199 310 595 528 311 688 071 312 113 775 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 172 579 813 173 090 620 174 251 704 172 371 704 172 371 704 172 665 704 Sosiale utgifter 39 188 369 36 927 747 35 200 124 35 736 071 36 800 325 37 940 574 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. 70 612 447 68 386 349 69 303 912 69 394 912 69 881 162 69 631 162 Kjøp av tjenester erstatter komm. 32 137 076 31 045 270 33 628 628 33 628 628 33 628 628 33 628 628 Overføringer 26 720 620 21 291 353 17 097 672 17 097 672 17 097 672 17 097 672 Avskrivninger 12 047 831 13 437 951 14 373 674 14 536 954 14 536 954 14 536 954 Fordelte utgifter 20 646 060 22 370 289 23 801 139 23 801 139 23 801 139 23 801 139 Sum driftsutgifter 332 640 096 321 809 001 320 054 575 318 964 802 320 515 306 321 699 555 Brutto driftsresultat 18 322 191 10 705 567 9 187 376 8 369 274 8 827 235 9 585 780 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinnt., utbytte og eieruttak 12 649 272 11 837 552 9 439 984 9 494 062 9 418 266 Mottatte avdrag på lån 244 321 65 000 65 000 65 000 65 000 Sum eksterne finansinntekter 12 893 593 11 902 552 9 504 984 9 559 062 9 483 266 Finansutgifter Renteutg., prov. og andre finansutg. 6 577 778 6 928 967 5 976 735 6 567 542 6 182 335 Avdragsutgifter 8 828 523 8 951 000 7 622 498 8 507 233 8 071 920 Utlån 270 007 161 000 161 000 161 000 161 000 Sum eksterne finansutgifter 15 676 308 16 040 967 13 760 233 15 235 775 14 415 255 Resultat ekst. finansieringstrans. 2 782 715 4 138 415 4 255 249 5 676 713 4 931 989 Motpost avskrivninger 12 047 831 13 437 951 14 373 674 14 536 954 14 536 954 Netto driftsresultat 9 057 076 1 406 031 931 049 490 957 777 730 AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbr. 3 732 509 Bruk av disposisjonsfond 10 915 759 500 000 500 000 500 000 500 000 Bruk av bundne fond 5 945 137 4 811 905 2 520 125 1 748 916 1 748 916 Bruk av likviditetsreserve 0 Sum bruk av avsetninger 20 593 405 5 311 905 3 020 125 2 248 916 2 248 916 Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 1 709 355 2 625 000 Dekning av tidl. års regnsk.merforbr 0 Avsetninger disposisjonsfond 3 968 504 2 670 300 1 264 019 1 394 160 Avsetninger til budne fond 3 971 212 1 208 874 1 280 874 1 475 864 1 632 486 Avsetninger til likviditetsreserve 0 Sum avsetninger 9 649 071 3 905 874 3 951 174 2 739 883 3 026 646 Regnskapsmessig mindreforbruk 1 887 258 0 0 0 0 9 313 310 65 000 9 378 310 5 928 470 7 656 170 161 000 13 745 640 4 367 330 14 536 954 583 844 500 000 2 119 165 2 619 165 1 516 674 1 686 335 3 203 009 0 105

Økonomisk oversikt investering Regnskap 2013 Åsbudsjett 2014 2015 2016 2017 2018 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom 32 823 7 958 000 5 000 000 Andre salgsinntekter 0 Refusjoner 175 609 Statlige overføringer 170 000 Andre overføringer 500 000 Renteinntekter og utbytte 37 349 977 Sum inntekter 38 228 409 7 958 000 0 5 000 000 0 0 INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter 127 580 Sosiale utgifter 17 495 Varer og tj. i kommunal egenprod. 11 958 500 24 258 000 17 300 000 25 000 000 Kjøp av tj. som erst. egenprod. 0 Overføringer 2 136 694 Renteutgifter og omkostninger 0 Fordelte utgifter 0 Sum utgifter 14 240 268 24 258 000 17 300 000 25 000 000 0 0 FINANSUTGIFTER Avdragsutgifter 920 318 1 190 900 1 160 850 1 175 800 1 294 100 Utlån 43 550 000 7 000 000 7 000 000 Kjøp av aksjer og andeler 616 126 717 000 808 100 Dekn. av tidl. års udekket merforbr. 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 1 709 355 2 625 000 Avsetninger til bundne fond 1 917 444 Avsetninger til likviditetsreserven 0 Sum finanstransaksjoner 48 713 243 11 532 900 8 968 950 1 175 800 1 294 100 1 718 500 1 718 500 Finanseringsbehov 24 725 102 35 790 900 26 268 950 21 175 800 1 294 100 1 718 500 FINANSIERING Bruk av lån 16 184 593 11 317 000 25 108 100 20 000 000 Mottatte avdrag på utlån 3 615 016 1 190 900 1 160 850 1 175 800 1 294 100 Salg av aksjer og andeler 0 Bruk av tidl. års udisp. Mindreforbr. 0 Overføringer fra driftsregnskapet 1 709 355 2 625 000 Bruk av disposisjonsfond 3 150 000 Bruk av ubundne investeringsfond 66 138 4 500 000 Bruk av bundne fond 0 Bruk av likviditetsreserve 0 Sum finansiering 24 725 102 35 790 900 26 268 950 21 175 800 1 294 100 1 718 500 1 718 500 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 106

Bruk/avsetninger til fond (Vedtatt busdjett) DISPOSISJONSFONDET Avsetning 2014 2015 2016 2017 2018 Fellesutg. EDB(finansiering nytt utstyr/programvare) Avsetning generelt 2 670 300 1 264 019 1 394 160 1 516 674 Avsetning samhandlingsreformen SUM 2 670 300 1 264 019 1 394 160 1 516 674 Bruk 2014 2015 2016 2017 2018 Næringshage 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 Kommuneplan 250 000 250 000 250 000 250 000 250 000 SUM DRIFT 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 Forklaring Disposisjonsfond avsettes i drift, kan benyttes både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet 107

BUNDNE DRIFTS FOND Avsetning 2014 2015 2016 2017 2018 Renteinntekter bundne fond 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 Viltfond 22 617 22 617 22 617 22 617 22 617 Avløp 214 059 315 259 Feiervesen 194 990 137 553 90 202 SUM avsetning 122 617 122 617 317 607 474 229 528 078 Bruk 2014 2015 2016 2017 2018 Vannverk 2 549 465 586 084 Feiervesen 42 038 Avløp 101 237 Bruk av barnehagefondet 350 000 350 000 350 000 350 000 350 000 Kulturadm prosjekt 0517 jentegruppe 33 975 33 975 33 975 33 975 33 975 Støydemping barmehagene 0 SUM bruk 3 076 715 970 059 383 975 383 975 383 975 NÆRINGSFOND Avsetning 2014 2015 2016 2017 2018 Erstatningskraft 570 570 570 570 570 570 570 570 570 570 SUM avsetning 570 570 570 570 570 570 570 570 570 570 Bruk 2014 2015 2016 2017 2018 Næringshage 250 000 Kysten er klar 200 000 Hemneportalen 56 250 + 80 000 Ironman 234 000 =820 250 820 250 820 250 820 250 820 250 Kommuneplan 210 000 210 000 36 845 36 845 210 000 SUM bruk 1 030 250 1 030 250 857 095 857 095 1 030 250 KRAFTFOND Avsetning 2014 2015 2016 2017 2018 Konsesjonskraft 587.687 587.687 587.687 587.687 587.687 SUM avsetning 587.687 587.687 587.687 587.687 587.687 Bruk 2014 2015 2016 2017 2018 Stilling næringskons 507 846 507 846 507 846 507 846 507 846 Kommuneplan 197 094 197 094 SUM bruk 704 940 704 940 507 846 507 846 507 846 108

INVESTERINGSFOND Avsetning 2014 2015 2016 2017 2018 SUM avsetning Bruk 2014 2015 2016 2017 2018 Rådhus 8 200 000 (rebud) Friluftsbarnehage 4 500 000 SUM bruk 12 700 000 Forklaring Bundne driftsfond avsettes og brukes i drift som giver har bestemt Forklaring Ubundne/bundne investeringsfond avsettes/brukes i investeringsregnskapet FOND GJENSTÅENDE IKKE DISPONERT Konto Investeringsfond Saldo pr. 31.12.2013 Disponert Til disp. 253080101 Generelt ubundet investeringsfond 6 536 360,13 4 769 545,00 1 766 815,13 253080180 Nytt kommunehus 8 290 872,42 8 200 000,00 90 872,42 253080410 Boligbygging 356 162,99 356 162,99 253080411 Rehabilitering av ekst. boligmasse 1 122 767,41 1 122 767,41 253080920 Innfridd lån TrønderEnergi 14 250 277,00 14 250 277,00 253 Ubundne investeringsfond 30 556 439,95 12 969 545,00 17 586 894,95 Konto Driftsfond Saldo pr. 31.12.2013 Disponert Til disp. 256080101 Generelt disposisjonsfond 10 662 667,75 7 189 539,91 3 473 127,84 256080102 Dispfond Momskomp. fra investering 5 712 331,95 5 712 331,95 256080150 Kommunehus 38 196,55 38 196,55 256080170 Planarkiv 58 750,00 58 750,00 256080181 EDBanlegg 1 064 353,19 1 064 353,19 256080198 Ungdomsråd 31 699,86 31 699,86 256080370 Opplæringsplan pleie og omsorgsavdelingen 125 000,00 125 000,00 256080383 Kulturskolen 3 000,00 3 000,00 256080410 Kommunale bygninger 1 356 000,00 1 356 000,00 256080520 Tradisjonskalender 66 546,98 66 546,98 256080521 Tilskudd bygdebok 43 000,00 43 000,00 256 Disposisjonsfond (ubundne) 19 161 546,28 7 189 539,91 11 972 006,37 109

Disponering til andre formål enn det som er vedtatt av kommunestyret krever nytt vedtak Konto Driftsfond Saldo pr. 31.12.2013 Disponert Til disp. 251 Bundne driftsfond 15 763 217,94 15 763 217,94 0,00 251 Bundne driftsfond, gavefond 1 694 501,69 1 694 501,69 0,00 255 Bundne kapitalfond 2 492 812,04 2 492 812,04 0,00 Sum bundne fond 19 950 531,67 * *Disse fondene er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av Kommunestyret 110

Tilskuddoversikt Diverse tilskudd fra Hemne kommune 2015 (Konsekvenjustert budsjett) Oversikt over tilskudd som Hemne kommune yter til eksterne mottakere: (Enkeltvedtak utover budsjett er ikke tatt med) Småbeløp på noen tusen kroner, er ikke tatt med. Forbehold om at det finnes tilskudd vi ikke har oversikt over. Konto Tjene Ansv Prosj Beløp 2013 Beløp 2014 Beløp 2015 13500 3250 4320 Kysten er klar, deltakeravgift 200 000 200 000 0 14719 3250 4320 Hemne Næringsforum 450 000 500 000 500 000 14700 3250 4320 Hemne Næringshage 250 000 250 000 250 000 14712 3250 4380 Hemne Næringshage 250 000 250 000 250 000 14719 3250 4380 Turistinformasjonen 0 0 40 000 Fra eiendomsskatt før fordeling Tjeldbergoddengruppen 27 000 27 000 27 000 " Tjeldbergodden Utvikling 150 000 150 000 150 000 11950 3250 4320 Midt Norsk Olje og Gass K67/09 115 000 0 0 11950 3250 4320 Norskehavsrådet 15 000 15 000 20 000 11950 3250 4320 Kystkommuneorganisasjon 15 000 18 500 18 500 SUM næring 1 472 000 1 410 500 1 255 500 Diverse landbruk: 14719 3290 4570 Allskog BA skogbruksleder 15 000 15 000 14719 3290 4570 Forsøksringen 35 000 35 000 14700 3292 4560 LIST, avløsertilskudd 44 000 44 000 14700 3291 4570 Hemne Veterinærkontor 103 100 103 100 14725 3290 4570 Tilskudd til private skogsveier 55 000 55 000 14700 3600 5410 Gjengroing, rydding 32 400 32 400 SUM landbruk 284 500 284 500 0 Kommunale sysselsettingstiltak: Psykiatritilskudd 14721 2730 4320 0305 VTAplasser 324 000 324 000 324 000 14721 2730 4320 0540 Kommunale plasser ASVO 505 000 505 000 564 472 14721 2730 4320 0541 SUM 421 000 621 000 621 000 1 250 000 1 450 000 1 509 472 Leie av kunstgressbanen KIL Hemne fotball 91 000 91 000 91 000 14700 3800 5410 Driftsavtale med KIL Hemne Ånesøyan 221 000 221 000 221 000 111

Diverse tilskudd fra Hemne kommune 2015 Kultur ( Konsekvensjuastert budsjett) Oversikt over tilskudd som Hemne kommune yter til eksterne mottakere: (Enkeltvedtak utover budsjett er ikke tatt med) Småbeløp på noen tusen kroner, er ikke tatt med. Forbehold om at det finnes tilskudd vi ikke har oversikt over. Konto Tjene Ansv Prosj Beløp 2013 Beløp 2014 Beløp 2015 Tilskudd lag/organisasjoner: 14719 3850 5530 Kultur 108 273 108 273 108273 Idrett inkl lysløyper og idr.råd Ksak 14719 3800 5440 124/09 161 220 161 220 161220 14719 2310 5530 Barn/unge 47 632 47 632 47632 14719 3850 5510 Forsamlingshus 46 759 46 759 46759 14722 3730 5590 Kino 38 071 38 071 58071 14719 3850 5590 HJFF Betel 17 000 17 000 17000 14719 3850 5590 Hellandsjøen Båtforening 0 0 10000 14719 3850 5590 Hemne Båtforening 20 000 20 000 20000 14719 3850 5590 Tilskudd 17. mai 19 221 19 221 19221 14722 3850 5590 Tilskudd kulturformål (div. mottakere) 50 693 50 693 50693 14722 3800 5440 Tilskudd til idrettsrådet Ksak 124/09 5 000 5 000 5000 14722 3850 5590 Idrettsstipend Fsak 31/13 15 000 15 000 15000 SUM lag/org 528 869 528 869 558 869 Diverse annet: 13700 2310 5000 (5590) 0501 Sommerjobb for ungdom 66 100 66 100 66100 13700 2310 5000 0515 Aktiv sommer 64 956 64 956 64956 13700 2340 5000 0546 Hemne Frivilligsentral 340 000 340 000 340000 13700 3862 5520 Magerøya 75 000 75 000 75000 14719 2330 5590 Mental Helse 61 500 61 500 61500 14719 2330 5590 Krisesenteret 215 675 215 675 215675 14719 2330 5590 Senter mot incest og overgrep 15 000 15 000 15000 14719 3920 5800 Tilskudd tros og livssynssamfunn 78 000 78 000 78000 11400 3850 5590 Arenareklame KIL/Hemne Ksak 49/11 4 500 4 500 0 SUM annet 920 731 920 731 916 231 SUM Alle tilskudd Kultur 1 449 600 1 449 600 1 475 100 Sum miljøkonsulent (Avtl med KIL) 312 000 312 000 312 000 Sum Næring 1 457 000 1 392 000 1 237 000 Sum Landbruk 0 0 0 Sum Sysselsettingstiltak 1 250 000 1 450 000 1 509 472 Sum Kultur 1 449 600 1 449 600 1 475 100 Sum Alle tilskudd 4 468 600 4 603 600 4 533 572 112

Ikke prioriterte drifts og investeringstiltak Driftstiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Budsjettversjon H, HL,SP,FRP 200 000 2 250 000 2 486 250 2 486 250 R01 Rådmann NÆRING Finansieringsandel Inkluderingsprosjektet 50 000 0 0 0 Kommunalt næringsengasjement (4380) 50 000 0 0 0 NÆRING Informasjon ved kommunegrensen 100 000 0 0 0 Kommunalt næringsengasjement (4380) 100 000 0 0 0 NÆRING Rullering av Strategisk næringsplan 50 000 0 0 0 Kommunalt næringsengasjement (4380) 50 000 0 0 0 NÆRING Turistinformasjon 50 000 0 0 0 Andre næringsog sysstilskudd (4320) 50 000 0 0 0 NÆRING Red tilskudd næringsforum 250 000 500 000 500 000 500 000 Andre næringsog sysstilskudd (4320) 250 000 500 000 500 000 500 000 POLITIKK Opplæring folkevalgte 80 000 0 0 0 Kommunestyre/formannskap (1000) 80 000 0 0 0 POLITIKK Red ramme alternativ 171 400 186 400 186 400 186 400 Kommunestyre/formannskap (1000) 171 400 186 400 186 400 186 400 Tilfeldige utg./innt. (1980) 0 0 0 0 SENTRALADMINISTRASJON Ledersamlinger 100 000 100 000 100 000 100 000 Andre utg. sentraladm. (1800) 100 000 100 000 100 000 100 000 SENTRALADMINISTRASJON Heve/senkebord arbeidspulter 30 000 30 000 30 000 30 000 Rådmannskontoret (1200) 30 000 30 000 30 000 30 000 SENTRALADMINISTRASJON IKT Avsetning til IKT fond 350 000 350 000 350 000 350 000 Fellesutg. EDB (1810) 350 000 350 000 350 000 350 000 SENTRALADMINISTRASJON IKT Økte kursmidler (overf. fra 80 000 80 000 80 000 80 000 2014) Fellesutg. EDB (1810) 80 000 80 000 80 000 80 000 SENTRALADMINISTRASJON Kompensasjon prisvekst 2 200 000 2 200 000 2 200 000 2 200 000 Andre utg. sentraladm. (1800) 2 200 000 2 200 000 2 200 000 2 200 000 SENTRALADMINISTRASJON Ordning av arkiv pleie og omsorg 147 500 0 0 0 2014 Andre utg. sentraladm. (1800) 147 500 0 0 0 SENTRALADMINISTRASJON Personalmeldinger 28 000 9 500 9 500 9 500 113

Rådmannskontoret (1200) 28 000 9 500 9 500 9 500 R02 Bakkely barnehage BAKKELY BARNEHAGE Red rammealternativ 176 309 415 586 415 586 415 586 Bakkely barnehage (2701) 176 309 415 586 415 586 415 586 R14 Sodin skole SKOLENE SFO Økt foreldrebetaling 500 000 500 000 500 000 500 000 SFO Sodin (2111) 500 000 500 000 500 000 500 000 SODIN SKOLE Organisering og planlegging av støtteteam for 421 184 601 692 601 692 601 692 elever med store adferdsvansker Sodin skole (2101) 421 184 601 692 601 692 601 692 SODIN SKOLE Red ramme alternativ 1 237 871 1 705 931 1 705 931 1 705 931 Kommunal PPtjeneste (2010) 154 825 261 870 261 870 261 870 Sodin skole (2101) 1 083 046 1 444 061 1 444 061 1 444 061 SFO Sodin (2111) 0 0 0 0 SODIN SKOLE Undervisningsmateriell/ inventar og utstyr 50 000 50 000 50 000 50 000 introduksjonsprogrammet 2013 2014 Voksenopplæring i skoleverket (2940) 50 000 50 000 50 000 50 000 SODIN SKOLE Valgfag på ungdomstrinnet 481 354 481 354 481 354 481 354 Sodin skole (2101) 481 354 481 354 481 354 481 354 SODIN SKOLE Videreutdanning Kompetanse for kvalitet 2014 180 508 0 0 0 2015 Sodin skole (2101) 180 508 0 0 0 R16 Svanem barnehage SVANEM BARNEHAGE Red ramme alternativ 151 122 365 212 365 212 365 212 Svanem barnehage (2704) 151 122 365 212 365 212 365 212 R17 Svanem skole og SFO SVANEM SKOLE Red ramme 43 737 43 737 43 737 43 737 Svanem skole (2103) 43 737 43 737 43 737 43 737 SVANEM SKOLE Red ramme alternativ 0 0 0 0 Svanem skole (2103) 0 0 0 0 SVANEM SKOLE Utstyr for elever med funksjonsnedsettelse. 10 000 0 0 0 2013 2014 Svanem skole (2103) 10 000 0 0 0 SVANEM SKOLE Økte kurs/kompetanseutgifter 43 966 23 966 0 0 Svanem skole (2103) 43 966 23 966 0 0 114

SVANEM SKOLE: Økte utgifter til leirskole 40 000 15 000 40 000 15 000 Svanem skole (2103) 40 000 15 000 40 000 15 000 R18 Vinjeøra barnehage VINJE BARNEHAGE Red ramme alternativ 226 683 535 224 535 224 535 224 Vinje barnehage (2702) 226 683 535 224 535 224 535 224 R19 Vinjeøra skole og SFO VINJEØRA SKOLE Red ramme alternativ 0 0 0 0 Vinjeøra skole (2102) 0 0 0 0 VINJEØRA SKOLE : Innkjøp av nettbrett i forbindelse med 0 5 000 0 0 spes.pedundervisning Vinjeøra skole (2102) 0 5 000 0 0 VINJEØRA SKOLE : Kompetanseheving 0 20 000 0 0 Vinjeøra skole (2102) 0 20 000 0 0 R06 Helsestasjon HELSESTASJON hjemmekonsulent 50 % stilling. 2013 2014 306 869 286 869 286 869 281 869 Helsestasjon (3110) 306 869 286 869 286 869 281 869 HELSESTASJON inventar og utstyr 2014 50 000 0 0 0 Helsestasjon (3110) 50 000 0 0 0 HELSESTASJONny stillingshjemmel 50% helsesøster 2013 2014 362 822 332 822 332 822 332 822 Helsestasjon (3110) 362 822 332 822 332 822 332 822 R11 Pleie og omsorg PO Red ramme alternativ 1 614 125 2 042 304 2 042 304 2 042 304 Hemne helsesenter, felles (3700) 185 781 199 634 199 634 199 634 Hemne helsesenter, felles (3700) 360 175 484 850 484 850 484 850 Aktivitetsenteret (3743) 0 0 0 0 Hjemmesykepleien, felles (3750) 939 408 1 191 278 1 191 278 1 191 278 Hjemmesykepleien, felles (3750) 75 561 113 342 113 342 113 342 TTF, felles (3820) 53 200 53 200 53 200 53 200 PO Forebyggende hjemmebesøk 0 0 0 0 Hjemmesykepleien, felles (3750) 0 0 0 0 PO Fysioterapitjenesten Fysioterapeut 2015 536 782 536 782 536 782 536 782 Fysioterapitjenesten (3220) 536 782 536 782 536 782 536 782 PO Hemne helsesenter Aktivitetstiltak 2015 474 248 474 248 474 248 474 248 Hemne helsesenter, felles (3700) 474 248 474 248 474 248 474 248 115

PO Hjemmesykepleien Dosepakning 2016 0 350 000 350 000 350 000 Hjemmesykepleien, felles (3750) 0 350 000 350 000 350 000 PO Hjemmesykepleien Håndholdte terminaler 2016 0 369 047 25 000 25 000 Hjemmesykepleien, felles (3750) 0 369 047 25 000 25 000 PO Innføringsprosjekt Hverdagsrehabilitering 205 047 48 809 48 809 48 809 Hjemmesykepleien, felles (3750) 205 047 48 809 48 809 48 809 PO Kompetanseheving / rekruttering 2015 300 000 300 000 300 000 300 000 Hemne helsesenter, felles (3700) 300 000 300 000 300 000 300 000 PO Velferdsteknologi 2015 300 000 400 000 400 000 400 000 Fysioterapitjenesten (3220) 300 000 400 000 400 000 400 000 PO Ordning av arkiv 2015 125 936 0 0 0 Hemne helsesenter, felles (3700) 62 968 0 0 0 Hjemmesykepleien, felles (3750) 62 968 0 0 0 R15 Barnevern BARNEVERN ØKTE UTGIFTER TIL 221 160 221 160 221 160 221 160 FOSTERHJEMSGODTGJØRING Barneog ungdomsvern (3600) 221 160 221 160 221 160 221 160 BARNEVERN ØKTE UTGIFTER TIL LØNN FOSTERHJEM 221 160 221 160 221 160 221 160 Barneog ungdomsvern (3600) 221 160 221 160 221 160 221 160 R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM ADM Adresseprosjekt, Pålegg fra Kartverket. 2013 2014 1 000 000 0 0 0 Tekniske formål adm. (6000) 1 000 000 0 0 0 TLM Anlegg Fjellsikring Nordlivegen 2012 2013 2014 225 000 0 0 0 Private veger (7600) 225 000 0 0 0 TLM Anlegg Rehabilitering av eternitt ledninger, økt ramme. 200 000 200 000 200 000 200 000 2010 2011 2012 2013 2014 Kommunale vannverk (6210) 200 000 200 000 200 000 200 000 TLM Anlegg Vedlikehold kommunale kaier 2012 2013 2014 50 000 50 000 50 000 50 000 Kommunale kaier (7100) 50 000 50 000 50 000 50 000 TLM Anlegg Økt ramme for vedlikehold av kommunale veier 800 000 800 000 800 000 800 000 2012 2013 2014 Kommunale veger (7610) 800 000 800 000 800 000 800 000 TLM Brann Brannfaglig opplæring, dekning av tapt 0 500 000 0 0 arbeidsfortjeneste. Økning på fond. 2013 2014 Brannvern (6500) 0 500 000 0 0 TLM Brann Varmesøkende (IR) kamera for brannvesnet. HMS 60 000 0 0 0 tiltak 2013 2014 116

Brannvern (6500) 60 000 0 0 0 TLM Bygg Avsetningt til vedlikehold/standardheving av 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 000 000 kommunale bygg og boliger 2010 2014 FDV Kommunale bygg (4140) 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 000 000 TLM Bygg Brannalarmanlegg Hemne samfunnshus 300 000 0 0 0 FDV Kommunale bygg (4140) 300 000 0 0 0 TLM Bygg Gjenninnføre hallleie 2014 80 000 80 000 80 000 80 000 FDV Kommunale bygg (4140) 80 000 80 000 80 000 80 000 TLM Bygg Hemne helsesenter, garderobe for betjening i kjeller 175 000 0 0 0 2011 2012 2013 2014 FDV Kommunale bygg (4140) 175 000 0 0 0 TLM Bygg Innleie til plenslått 300 000 300 000 300 000 300 000 FDV Kommunale bygg (4140) 300 000 300 000 300 000 300 000 TLM Bygg Nye ramper og trapper Trygdebolig 3 øvre rekke. 760 000 0 0 0 Sikkerhetstiltak. 2013 2014 FDV Kommunale bygg (4140) 760 000 0 0 0 TLM Bygg Takutbedring fellesareal og røykerom for pasienter 1 050 000 0 0 0 ved helsesentret 2013 2014 FDV Kommunale bygg (4140) 1 050 000 0 0 0 TLM Bygg Ventilasjon fellesrom TTF 2011 2012 2013 2014 760 000 0 0 0 FDV Kommunale bygg (4140) 760 000 0 0 0 TLM ByggTeleslynger i kommunale bygg. Jrf KRF møte 24.05.12 100 000 0 0 0 2013 2014 FDV Kommunale bygg (4140) 100 000 0 0 0 TLM Digitalisering av tekisk arkiv 2014 2 000 000 70 000 70 000 70 000 Byggesak (6002) 2 000 000 70 000 70 000 70 000 TLM Geodata Videreutvikling 3Dmodell kartløsning og lisenser 150 000 50 000 50 000 50 000 2010 2011 2012 2013 2014 Oppmåling (6001) 150 000 50 000 50 000 50 000 TLM Red ramme 194 935 770 334 770 334 770 334 FDV Kommunale bygg (4140) 125 935 516 334 516 334 516 334 Ymse jordbruksformål (4570) 69 000 69 000 69 000 69 000 Grøntanlegg (5410) 0 185 000 185 000 185 000 Private veger (7600) 0 0 0 0 R08 Kultur KULTUR MUS Stilling Museumsstyrer 50% 270 760 270 760 270 760 270 760 Hemne bygdemuseum (5200) 270 760 270 760 270 760 270 760 KULTUR BIB Økning av personellressurs med 100 % stilling fra 440 773 440 773 440 773 440 773 117

og med 2015 Bibliotek og boksamlinger (5100) 440 773 440 773 440 773 440 773 KULTUR KULTilskudd til større kulturarrangement fra 2015 200 000 200 000 200 000 200 000 Tilskudd kulturformål (5530) 200 000 200 000 200 000 200 000 KULTUR Red ramme alternativ 300 000 0 0 0 Kulturskolen (2900) 300 000 0 0 0 Kulturadministrasjon (5000) 0 0 0 0 Idrettsformål (5440) 0 0 0 0 Forsamlingshus (5510) 0 0 0 0 Tilskudd kulturformål (5530) 0 0 0 0 Andre kulturformål (5590) 0 0 0 0 KULTUR USK Økning av stillingsressurs med 30% fom 2015 147 344 147 344 147 344 0 Kulturadministrasjon (5000) 147 344 147 344 147 344 0 KULTUR fibertilkobling nytt kulturbygg 12 000 12 000 12 000 12 000 Kulturskolen (2900) 6 000 6 000 6 000 6 000 Kulturadministrasjon (5000) 2 400 2 400 2 400 2 400 Fritidsklubben (5460) 3 600 3 600 3 600 3 600 R99 Finansområdet FINANS Avsetning disposisjonsfondet alternativ 2 421 877 1 114 449 1 244 590 1 367 104 Disposisjonsfond (9400) 2 421 877 1 114 449 1 244 590 1 367 104 Investeringstiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen R01 Rådmann RADMANN IKT Skoleportal 220 000 0 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 RÅDMANN Nødstrømsaggregat kommunehuset 200 000 0 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM Anlegg Prøveboring ny kilde Staurset vannverk 1 630 000 0 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Anlegg Gangbru Ånesøyan 2014 3 000 000 0 0 0 118

Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Anlegg Høydebasseng Stølan. Inspeksjon fra Mattilsynet. 10 400 000 0 0 0 2013 2014 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Anlegg Kloakk StretetSkeiet Støa 2011 2012 2013 2014 5 070 000 0 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Anlegg Kloakk boligfelt Haugen Sør: Ombygging til 0 3 650 000 0 0 sepratsystem 2011 2012 2013 2014 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Anlegg KloakkHaugen boligfelt vest: Ombygging til 0 0 2 000 000 0 sepratsystem 2011 2012 2013 2014 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Anlegg Skråningsstabilisering kommunal vei Stølan 2013 2 700 000 0 0 0 2014 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Anlegg Utbedring av Hoksdal bru, kommunal vei 2013 2014 3 700 000 0 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Anlegg Utbedring av Lenes bru, kommunal vei 2013 2014 0 2 250 000 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Bygg Riving av Kirkebakken og opparbeidelse av 2 300 000 0 0 0 parkeringsplass, Heim Kirke 2013 2014 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Bygg 6 omsorgsboliger med bistand fra 2010 2011 2012 0 0 30 700 000 0 2013 2014 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 100 000 0 TLM Bygg Branngarasjen. 3 nye isolerte porter. 300 000 0 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Bygg ENØK Vinjeøra Barnehage 2012 2013 2014 450 000 0 0 0 119

Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Bygg Ny ambulanseinngang legesentret 3 650 000 0 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Bygg Ny rømningsvei Hemnehallen, brannsikkerhet 2013 950 000 0 0 0 2014 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Bygg Rådhus 2012 2013 2014 0 0 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Bygg Ventilasjonsanlegg ved Bakkely Barnehage. HMS 560 000 0 0 0 tiltak. 2012 2013 2014 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Flomsikring 9 680 000 0 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Kjøp av grunn Taftøyan 6 500 000 0 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 TLM Miljø Oppryddingstiltak Bugen Verft 2012 2013 2014 11 700 000 0 0 0 Renter og avdrag 0 0 0 0 Andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 120

Kontrollutvalgets budsjettforslag 121

122

123

124

Fellesrådets budsjettforslag 125

126

127

128