Miljøvernavdelingen Båtservice Mandal AS Postboks 113 4502 MANDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/2291 24.02.2016 Gismerøya gnr. 40 bnr. 706 og 603 - tillatelse til utfylling i sjø Vi viser til søknad om utfylling i sjø datert 22.09.2015 og utfyllende informasjon datert 14.01.2016. Fylkesmannen gir tillatelse til utfylling i sjø ved gnr. 40 bnr. 706 og 603 - Gismerøya i Mandal kommune. Det er satt vilkår til tillatelsen, blant annet vilkår om tiltak for å overvåke spredning av forurensede partikler. Saksbehandlingen er gebyrbelagt. Sakens bakgrunn Tiltakshaver ønsker å fylle ut stein i sjø for å innvinne land utenfor sin eiendom. Sjøområdet omfattes av områdereguleringen fra Mandal kommune hvor industriområdet på Gismerøya etter planen skal utvides. Aktuell fyllmasse vil være sprengstein som per i dag har ligget på tomta siden opparbeidelsen. Noe masser kommer fra andre steder på Gismerøya som er sprengt ut før. Det er ønsket at tilgjengelige masser også fra andre steder kan brukes til utfylling. Søknaden gjelder fylling/dumping i henhold til vedtatt reguleringsplan med tilhørende utfyllinger mot nord og øst. Det vil i første omgang bli dumpet ca. 10 000 kubikkmeter masse, noe som vil gi et område på opptil 800 kvadratmeter tomt, med en dybde på i overkant av 10 m. Båtservice har søkt Miljødirektoratet om bruk av masser fra Vestnes i forbindelse med at de har behov for større utendørs lagringsplass på et område av den eksisterende del av tomten. Denne massen skal være egnet som et mellomlag. Båtservice ønsker å opparbeide en større del av plassen foran bygget slik at den blir plan og slett og ser da at disse massene er egnet til dette formålet. I dag er det mye grove steiner og området er ikke egnet for bruk. Høring Søknaden er sendt offentlige berørte etater. Norsk Maritimt Museum (NMM) har tidligere foretatt arkeologiske undersøkelser under vann i forbindelse med områderegulering for Gismerøya. Undersøkelsens rapport er datert 11. oktober 2010 og det ble ikke påvist kulturminner under vann vernet etter loven på det aktuelle utfyllingsstedet. Kulturminner er påvist på nordvestsiden av Gismerøya. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: 37 01 75 00 E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Nettside: www.fylkesmannen.no Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Orgnr. 974762994
Mandal Kommune uttaler i sin oversendelse til Fylkesmannen at tiltaket synes å være i tråd med reguleringsplanen for Gismerøya. Søknaden er også oversendt Mandal Bydrift, da tiltaket ligger nær inntil deres eiendom. Fiskeridirektoratet region Sør har gått igjennom tilsendte dokumentasjonen. Utfyllingen vil ikke komme i konflikt med fiskeinteressene i området. Fiskeridirektoratet uttaler videre at tiltaket må gjennomføres på en så skånsom måte som mulig. Det må gjennomføres spredningshemmende tiltak slik at tiltaket medfører minimalt med partikler i suspensjon og slik at arbeidene ikke medfører skade på naturmangfoldet eller forringer miljøtilstanden til vannforekomsten. Andre tilbakemeldinger er ikke mottatt. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Ved tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning/miljøgifter gis det tillatelse med hjemmel i 11 i forurensningsloven (særskilt tillatelse til forurensende tiltak) da tiltak som kan medføre fare for forurensning er forbudt, jf. 7 i forurensningsloven (plikt til å unngå forurensning). I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper, jf. 16 i forurensningsloven (vilkår i tillatelse). Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om mudring og dumping ( Veileder for håndtering av sedimenter TA-2960/2012, håndteringsveilederen). I tillegg har de utarbeidet en veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann (TA-2229/2007) samt at tiltak skal vurderes iht. naturmangfoldloven og vannforskriften. Det er ikke dokumentert særlige forurensede sedimenter. Partikler fra sprengstein kan også ha uønskede effekter på det marine organismer. Vi gir ikke tillatelse til utfylling av en teoretisk beregnet mengde av oss innenfor reguleringsområdet over et lengre tidsrom. Forurensning Totalt vil den planlagte utfyllingen berøre et bunnareal på 1 500 m 2. Det er tatt analyser av de forurensede sedimentene da COWI AS foretok en sedimentundersøkelse. Det ble funnet lite miljøgifter i sedimentene, men innholdet av tributyltinn (TBT) ble påvist i tilstandsklasse III, markert forurenset, jf. Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Tørrstoffinnholdet viser at sedimentene har et lavt vanninnhold og er kompakte. Analyse av partikkelstørrelsen viser at sedimentene er relativt grove. Dette skyldes antakelig forekomst av skjellsand i området. Innholdet av organisk karbon er lavt. Nivået av tungmetaller tilsvarer tilstandsklasse I (bakgrunn). Det ble påvist PAH-forbindelser i tilstandsklasse I og II, og enkeltstoffer ble påvist i klasse III og IV. Sum PAH 16 er imidlertid i tilstandsklasse I og II. Det ble påvist lavt innhold av PCB (tilstandsklasse I) i ett av prøvepunktene. Med bakgrunn i at sedimentene ved Gismerøya er kompakte, relativt grove og med et likt eller lavere innhold av miljøgifter enn i nærliggende område (Strømsvika), ansees risikoen av utførende konsulent for partikkelspredning ved utfylling å være relativt liten. Det kan derfor Side 2 av 7
vurderes at tiltak med utfylling i sjøen gjennomføres uten noen spesielle avbøtende tiltak, så fremt utfyllingen skjer med rene steinmasser. Det er svært viktig å hindre partikkelspredning ettersom organiske miljøgifter som regel er bundet til partikler (er hydrofobe). I tillegg er spredning av finpartikler fra tilført sprengstein i seg sjøl uønsket da det påvirker marine organismer. Dersom det er mye strøm i området, vil partikler kunne spres over et stort område. Forurenset sjøbunn er et problem rundt byer ved kysten. Fylkesmannen mener allikevel at tiltaket kan gjennomføres etter denne tillatelsen med vilkår uten å representere noen stor fare for forurensning av området. Noe partikler i sjøen kan inntreffe, men om tiltaket gjennomføres utenom de mest sårbare tidspunktene, vil påvirkningen på sårbare områder bli liten. Det skal etableres kontroll med partikkelspredningen slik at sårbare områder nevnt i avsnittet under ikke blir utsatt for høyt partikkelinnhold i vannmassene. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. I henhold til håndteringsveilederen til Miljødirektoratet bør bakgrunnsverdiene måles i tiltaksområdet over en periode på minimum en uke forut for tiltaket. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Referanseverdien settes som gjennomsnittlig eller medianverdi fra hele perioden referansemålingen er foretatt. Den mest konservative verdien bør benyttes. Rutine for, samt plassering av, turbiditetsmålinger fremlegges Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. Dersom nivået overskrides må arbeidene stanses inntil målinger viser nivå under grenseverdi. Av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon, er det en hovedregel at tiltak i sjø ikke tillates i perioden 15. mai til 15. september. I denne perioden er også den biologiske produksjonen i vannmassene stor, og det er lite ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. For fisk er månedene fra februar til mai lite gunstige å gjennomføre tiltak i. Med bakgrunn i avstand til registrerte gyte- og oppvekstområdet og de avbøtende tiltak som det er satt vilkår om, mener vi at utfylling kan tillates også på våren. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Dette er et generelt krav som stilles i tillatelser ved tiltak i sjø. Dvs. at tiltakshaver skal dokumentere overholdelse av vilkårene i tillatelsen. Våre vurderinger iht. naturmangfoldloven og vannforskriften Vedtaket er vurdert etter prinsippene i 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven setter krav til bakgrunnskunnskap for vedtak etter særlover som forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Den eksisterende kunnskapen om området og dets biologiske mangfold anser vi for å være tilstrekkelig i forhold til sakens karakter. Vi har lagt Miljødirektoratet sin Naturbase og Fiskeridirektoratet sin kartløsning til grunn. I tillegg har vi vurdert notat fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) datert 20. desember 2010. Notatet beskriver området rundt Gismerøya som i stor grad preget av steinfyllinger, både nye og gamle. På fyllingene vokste noe tare og trådformete alger men stort sett var det lite vegetasjon på steinene. En av fyllingene var helt uten påvekst som tyder på at den er helt ny. Bunnen nedenfor fyllingene bestod stort sett av Side 3 av 7
sand, men med noe løsere mudder innimellom. Enkelte steder var det også noen små og store stein på sandbunnen. Det ble observert gravehull på sand- og mudderbunnen som viser at det er liv nede i sedimentene. Flere flerbørstemarker, muslinger og krepsdyr lager slike gravehull i sedimentene. Det var ingen ålegrasenger eller myke mudderbunner i området rundt Gismerøya. Det ble heller ikke observert ålegras i buktene nord for Gismerøya. Vi anser at kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven 8, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom disse kildene. Samlet beskriver kartløsningene og undersøkelsene det biologiske mangfoldet i området godt. I kunnskapsgrunnlaget skal også effekten av påvirkninger vurderes. Mulige effekter av de arbeidene som det er søkt om er kjent gjennom erfaring med liknende tiltak. Partikkelspredning av både forurensede partikler og finpartikler fra tilført sprengstein kan volde tilslamming av nærområder og forverre vannmassene for blant annet fisk i en periode. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, tillegger vi mindre vekt av de grunner som er nevnt over, nemlig at kunnskapen er tilstrekkelig. Kunnskapen omfatter både naturmangfoldet på stedet og de effekter en utfylling vil kunne ha. Prinsippet skal vurderes selv om kunnskapen er tilstrekkelig. Vi tillater allikevel tiltaket, men med vilkår om hvordan utfyllingen skal utføres slik at faren for skade reduseres. Prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10, er relevant for inngrep av denne typen i sjøbunnen. Sjøområdene rundt Mandal har belastning også fra industri, småbåthavner og annen type inngrep. Det er tidligere fylt ut store mengder stein på sjøbunnen. Naturlig sjøbunn bør ikke ukritisk dekkes til med steinmasser. Imidlertid vil ikke utfyllingen, etter vår mening, forringe eller ødelegge sårbare områder. Det er heller ikke observert slike i umiddelbar nærhet og sjøbunnen er påvirket av tidligere utfyllinger. Notatet fra NIVA nevner at i den innerste bukta var det fin sandbunn med tydelig biologisk aktivitet og at dette området vil få de største konsekvensene ved en utfylling både på grunn av tildekking av et mulig artsrikt samfunn og mulighet for spredning av miljøgifter ved oppvirvling av sedimenter. Denne bukta er ikke gjenstand for det tiltaket som det her er søkt om. Videre vurderer NIVA konsekvensene ved tildekking regnes likevel som små ettersom bunnområdet ikke skiller seg ut fra områdene rundt og det er begrensede arealer som skal tildekkes. Fra videofilm tatt under undersøkelsen ser det ut til å være mye sand i sedimentene, og dersom det er tilfelle vil sedimentene inneholde begrenset med miljøgifter. Det viser rapporten fra COWI AS i 2015 er tilfellet. Vi tillegger derfor prinsippet om samlet belastning mindre vekt for dette tiltaket. Eventuell påvirkning i vannmassene er forbigående og holdes på et begrenset område når vilkårene følges. Prinsippene i 11 og 12 er imidlertid aktuelle. Tiltakshaver skal, i henhold til naturmangfoldloven 11, dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade som tiltaket volder. Turbiditetsmåler er et vanlig krav for å kontrollere effekten av siltgardin, men kan, etter vår mening, også brukes til overvåking som nevnt over. Krav om tildekking er også aktuelt å nevne her i de tilfeller hvor man har forurenset sjøbunn. Side 4 av 7
Naturmangfoldloven 12 sier at man skal bruke miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tidspunktet vi har satt vilkår om og avbøtende tiltak som overvåking er å anse som slike driftsmetoder. Vi anser ikke vilkårene for å være urimelig ut fra tiltakets omfang. Dette er en løsning som isolert sett er det beste for miljøet. Miljøvernavdelingen anser det som tilstrekkelig med siltgardin som barriere samt overvåking for å hindre uønsket partikkelspredning. Det er imidlertid viktig at turbiditetsmåler er plassert før arbeidene starter. Blant annet kan, som nevnt over, sprengstein inneholde nåleformede partikler som er lite gunstig for fisk. Vi anser ikke tiltaket som så stort at det påvirker miljøtilstanden i vannforekomsten. Vi viser i denne sammenheng til vannforskriften 12 første ledd bokstav a). Vi anser vilkårene i 12 andre ledd bokstav a, b og c som oppfylt, jf. vurderingene over. Etter vår vurdering vil ikke dette konkrete tiltaket innvirke på om miljømålet for vannforekomsten nås eller ikke. Andre forhold Søker er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt, herunder sjøvannsinntak og andre installasjoner. Søker er også selv ansvarlig for å innhente andre tillatelser som er nødvendige. Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Vi bemerker at søknaden er behandlet etter forurensningsloven og at søker også må innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk, blant annet plan- og bygningsloven. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort før tiltaket finner sted. Aktuelle etater samt berørte parter mottar kopi av dette vedtaket. Tillatelse Med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, gir Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder tillatelse til utfylling i sjø ved Gismerøya, gnr. 40 bnr. 706 og 603 i Mandal kommune. Vilkår for tillatelsen: 1. Det kan fylles ut inntil 10 000 m 3 rene masser (sprengstein) i det omsøkte området. Tenneledninger og annet ikke naturlig materiale fra sprengning skal fjernes før utfylling. 2. Siltgardin skal brukes under utfylling. Siltgardinet skal så langt det er mulig omslutte hele utfyllingsområdet og kontrolleres for funksjon. 3. Det skal etableres kontroll med partikkelinnhold i vannmassene, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til sårbare områder. Dvs. at det skal være en kontroll med eventuell partikkelforurensning. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. Bakgrunns verdier bør måles i tiltaksområdet over en periode på minimum en uke forut for tiltaket. Referanseverdien settes som gjennomsnittlig eller medianverdi fra hele perioden referansemålingen er foretatt. Den mest konservative verdien bør benyttes. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Side 5 av 7
Turbiditeten skal måles i jevnlige dybdeintervaller fra vannoverflaten og ned til sjøbunnen. Rutine for drift av turbiditetsmåler, inkludert hva som skal gjøres ved overskridelse av grenseverdi, fremlegges Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. Plassering av turbiditetsmålere skal også legges fram for Fylkesmannen før tiltaket iverksettes. 4. Det skal tilstrebes at masser som brukes til utfylling skal være fri for partikler og nitrogenforbindelser. Masser som benyttes til utfylling skal være i tilstandsklasse I-II, jf. veileder TA-2229/2007 om klassifisering av miljøgifter i vann og sediment utgitt av Miljødirektoratet. Stein med fare for innhold av sulfidholdige bergarter skal ikke benyttes. 5. Den best tilgjengelige teknologien/metoden må benyttes i utførelsesfasen både mhp. metode, kontroll og overvåkning, jf. BAT-prinsippet ( Best Available Technology ). 6. Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 06.12.1996 nr. 1127. Alle avvik skal loggføres. 7. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidene stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltaket kan berøre miljøet negativt. 8. Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. 9. Før tiltaket iverksettes skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart samt hvem som er ansvarlig entreprenør. 10. Tiltaket skal ikke skje i tidsrommet 15. mai til 15. september. Unntak i perioden kan tillates ved dokumentert liten partikkelspredning. 11. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. 12. Tillatelsen er gjeldende i 3 år f.o.m. vedtaksdato. Ansvarsforhold Tiltakshaver, Båtservice Mandal AS, er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere med mer. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensingsloven. Side 6 av 7
Denne avgjørelsen kan etter 29 i forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Gebyr På bakgrunn av de opplysninger som søker har gitt i søknaden, vurderer vi tiltaket plassert under gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften 39-3, jf. 39-4 (ny tillatelse). Det betyr at søker skal betale et gebyr på kr. 10 000 for saksbehandlingen. Gebyrsatsen er redusert med hjemmel i 39-10 grunnet tidsbruken under saksbehandling. Faktura med innbetalingsblankett vil ettersendes vedtaket. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Et vedtak om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker etter at brev er mottatt, jf. forurensningsforskriftens 41-5. Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Med hilsen Ørnulf Haraldstad (e.f) miljøverndirektør Bjørn Wattne Østerhus senioringeniør Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Bjørn Wattne Østerhus, tlf: 38 17 62 04 Kopi til: Kystverket Sørøst Postboks 1502 6025 ÅLESUND Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Mandal Havn KF Postboks 905 4509 MANDAL Norsk maritimt museum Bygdøynesveien 37 0286 OSLO Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Mandal kommune Postboks 905 4509 MANDAL Side 7 av 7