Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn



Like dokumenter
Sendt: 23. november :21 Postmottak ASD Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Sosionomenes arbeid påsse

Høringsuttalelse - Høring om arbeid og omsorg - Forslag til lovendringer med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver

Østfold. Arbeids- og sosialdepartementet Velferdspolitisk avdeling Postboks 8019 DEP 0030 Oslo

BARNEOMBUDET. Høring om endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn

Høringssvar til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger ved syke barn etter folketrygdloven kapittel 9

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 ( )

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Sendt: 10. desember :33 Postmottak ASD Emne: Nytt høyringssvar til 15/2989 Høringssvar pleiepenger.

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Verdal kommune Rådmannen

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Deres ref. Vår ref. Dato NP/JLOB Pleiepenger Kristiansand

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

ME-pasienters møte med Nav

Høringsfråsegn om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

samhandlingen mellom kommuner og

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: X66 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Høringssvar til endringer i Helse- og omsorgstjenesteloven for å bedre pårørendes situasjon (styrket pårørendestøtte)

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Møteplass for mestring

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

1. Innledning Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på høring forslag til ny forskrift om gradering av pleiepenger.

Fastsettelse av faste satser for utgiftsdekning og veiledning om godtgjøring etter særlige grunner for nærstående verger

Det vil etter formannskapets møte bli avviklet møte i klageorganet.

Bergfløtt Behandlingssenter

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

12/ Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Bodø, oktober, Demensplan Per Kristian Haugen

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Helse og omsorgstjenesten

Forebygging av feilbehandling og overgrep mot ME syke

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R )

Endringer i retten til pleiepenger etter folketrygdloven kapittel 9

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet Kommunestyret

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Pårørendes roller og rettigheter

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

En guide for samtaler med pårørende

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/15 Kommunestyret

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901

Bakgrunn for ME-mammaene felles erfaringer

Bårliskogen avlastningssenter

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

Serviceerklæring -Opphold i sykehjem

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014

Lovverkets muligheter og begrensninger

Alvorlige syke med CFS/ME

1. Organisasjonen Hjernebarna Norge

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO

Psykiatrisk Ambulanse

Samling for barn med dysmeli 0-2 år og deres pårørende

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Transkript:

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Ref https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--utkast-til-endringer-i-regleneom-rett-til-pleiepenger-ved-syke-barn-etter-folketrygdloven-kapittel-9/id2439102 Norges ME-forening er en pasientorganisasjon med 3000 medlemmer. Foreningen har medlemmer over hele landet og er organisert i 13 fylkeslag. Sykdommen ME, ofte benevnt CFS/ME, er en alvorlig multisystem-sykdom med mange og ofte alvorlige symptomer. På gruppenivå har pasienter med ME betydelig lavere funksjonsnivå enn pasienter med andre kroniske sykdommer som for eksempel kreft, depresjon eller revmatoid artritt, se Helsedirektoratets veileder for CFS/ME side 12 (1). Alvorlig syke MEpasienter har et funksjonsnivå som kan sammenlignes med kreftpasienter i siste stadium av sykdommen. Høringsinnspillet fra ME-foreningen tar utgangspunkt i situasjonen til familier med MEsyke barn/unge og deres behov for bistand for å kunne ivareta sine syke barn og samtidig beholde kontakten med arbeidslivet. Kommentarene vil i noen grad berøre regjeringens forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte), siden disse forslagene bør ses i sammenheng. Vi tar imidlertid sikte på å levere et eget høringssvar til forslaget om styrket pårørendestøtte. ME-foreningen setter stor pris på at regjeringen ønsker å bedre forholdene for familier med store pleie- og omsorgsoppgaver. Situasjonen i familier med ME-syke barn og ungdommer er alvorlig, både på det menneskelige og det økonomiske planet. Det er en stor belastning for pårørende å ha langvarig alvorlig syke barn. Påkjenningen forsterkes av at de pårørende ofte får store økonomiske problemer, fordi barnas pleiebehov gjør at foreldrene ikke kan la dem være alene hjemme, og foreldrene dermed ikke kan være i (heltids) lønnet arbeid. Familiene opplever dagens pleiepengeordning som komplisert og at NAV tolker regelverket svært strengt. Selv om barna er totalt avhengige av foreldrenes tilstedeværelse, blir søknader om pleiepenger avslått. Manglende forutsigbarhet er også en betydelig tilleggsbelastning i en allerede svært vanskelig situasjon. Det er dessuten, i hvert fall for ME-syke barn og unge, nesten umulig å få hensiktsmessig hjelp og avlastning fra det kommunale hjelpeapparatet. ME kjennetegnes først og fremst av en utpreget belastningsintoleranse/trettbarhet. Alle belastninger på kropp og/eller sanseapparat ut over den enkelte pasients tålegrense utløser symptomsøkning og eventuelt langvarig sykdomsforverring, og tålegrensen kan være svært lav. Symptomene er sterkt funksjonshemmete og ofte smertefulle. Denne belastingsintoleransen, også kalt PEM (Post Exertional Malaise) er et veldokumentert kjernesymptom ved ME, se referanselisten. Å unngå overbelastninger er for de fleste ME-syke den viktigste faktoren for å bli friskere, eller i hvert fall unngå å bli sykere (2). Tunge løft og lange gåturer er selvsagt belastninger, men det er også lys, lyd, bevegelser, det å måtte konsentrere seg, det å stå oppreist og så videre. Sosialt samvær og samtaler med andre mennesker kan være svært krevende, siden den syke må konsentrere seg, samtidig som andre lager både lyd og bevegelse. Fremmede personer er mer krevende å forholde seg til enn kjente. Det er vanlig at ME-syke tidvis har sterke kognitive problemer. Alle former for endringer i Side 1 av 5

daglige rutiner innebærer stor belastning for det syke barnet, for ikke å snakke om belastningen ved å oppholde seg blant ukjente som ikke forstår belastningsintoleransen og hvordan symptomene kan øke drastisk (og forsinket) etter enhver form for belastning og stimuli. Det er derfor viktig at omsorgen for ME-syke barn ytes av få og faste personer, i hjemmet, stille og avslappet i rolige omgivelser. Foreldre eller andre nære pårørende er de som er best kvalifisert til å yte slik omsorg. Samværet med offentlig(e) hjelper(e) krever mye krefter og vil være til fortrengsel for samvær med pasientens familie og venner. De fleste offentlige hjelpetilbud innebærer kontakt med personer som ikke har inngående kjennskap til sykdommen og de spesielle behov ME-syke barn har. Dette fører lett til overbelastning og symptomforverring for ME-syke. ME-syke barn har også en tendens til å mobilisere krefter de egentlig ikke har når utenforstående er til stede. Avlastning som gjør barnet sykere er ikke reell avlastning; foreldrene vil ikke bli mer uthvilt eller klare å opprettholde en bedre tilknytning til jobben på den måten, i hvert fall ikke på lengre sikt. ME-sykes svært begrensede kapasitet gjør at de ofte mister kontakt med familie og venner; også med den nærmeste familien. Mer eller mindre hus- eller sengebundne MEsyke lever i det hele tatt svært begrensede liv, hvilket kan gi psykiske utfordringer i tillegg til sykdommen. Inntektssikring gjennom 100 % pleiepenger eller annen full inntektskompensasjon for nære pårørende er derfor eneste ordning som ivaretar MEsyke barns daglige pleie- og omsorgsbehov på en fullgod måte. Det er ikke automatikk i at ME-syke barn/unge blir innlagt på sykehus, heller ikke for de sykeste. Det finnes heller ikke sykehusplasser eller pleieplasser som er tilstrekkelig tilrettelagt for ME-pasienter med tanke på skjerming mot lyd og lys, eller med rutiner tilpasset ME-syke. Sykehusinnleggelse utgjør i seg selv en overbelastning som absolutt bør unngås. Det er derfor mange barn med ME som får diagnose utenfor sykehusene, for eksempel av barnelege med offentlig avtale. Innleggelse på sykehus eller institusjon er som forklart ikke et alternativ til pleie i hjemmet. Fordeler med den foreslåtte endringen Mange ME-syke barn og unge har et omfattende og kontinuerlig pleiebehov som ofte er flerårig, i mange tilfeller varig. Barn som er hus- eller sengebundne og ikke makter å finne mat eller å gå på toalettet uten bistand, ofte med store kognitive utfordringer i tillegg, kan ikke overlates til seg selv. Målgruppe-utvidelsen som følger av at det er barnets behov for pleie og omsorg som skal være utslagsgivende, vil derfor være av avgjørende betydning for ME-syke barn/unge. Utvidet aldersgrense til 18 år er tilsvarende viktig. Mange ME-syke trenger pleie og assistanse jevnlig hele døgnet, uavhengig av alder. Forenkling av regelverket er veldig positivt, særlig hvis dette innebærer kortere saksbehandlingstid og større forutsigbarhet enn i dagens ordning. Dette er svært viktig for familier i krevende situasjoner. I dag er det stor usikkerhet knyttet til hvorvidt man får innvilget pleiepenger selv om legen mener dette er nødvendig og denne usikkerheten lever man med kontinuerlig. Dagens praksis innebærer at man risikerer å gå uten inntekt i både uker og måneder. I tillegg kan man måtte søke for neste periode før forrige periode er innvilget, ettersom saksbehandlingstiden kan variere fra noen få Side 2 av 5

dager til over tre måneder. Utfordringen er å sikre at forutsigbarheten virkelig blir bedre, jfr problemstillingene vi tar opp senere i brevet. At de syv karensdagene fjernes er en velkommen endring. Større mulighet for gradering vil også være en fordel, særlig i faser hvor den syke er i bedring og kan ha nytte av andre former for oppfølging. Vi er også enige i at pleiepengeretten bør knyttes opp til hvert enkelt barn og følge dette. Barn kan ikke velge å samkjøre sin sykdom med søsken, like lite som de kan velge å bli friske. Utfordringer med den foreslåtte endringen Departementet har stort fokus på å opprettholde foresattes tilknytning til arbeidslivet. Vi ser selvsagt den samfunnsøkonomiske betydningen av dette. På samme måte forstår vi behovet for å redusere kompensasjonssatsen etter et års uttak og å tidsbegrense ytelsen til et gitt antall år. Det er mange fordeler med å opprettholde tilknytningen til arbeidslivet. Når man har et alvorlig sykt barn oppleves denne tilknytningen likevel ikke som det viktigste. Foreldrenes primære behov er å vite at deres barn får tilstrekkelig omsorg. Det er en svært stor belastning for foreldre å vite at dette ikke er tilfellet. Stadige bekymringer bidrar til helsemessige utfordringer hos de pårørende. De foreslåtte utvidelsene av pleiepengeordningen er svært positiv, men den totale tidsbegrensningen på 5 år er for kort for veldig mange ME-syke. Så mange som 20 % forblir svært syke over lang tid (mer enn 25 år), og enda flere vil trenge løpende tilsyn i mer enn fem år. Det trengs altså en løsning for å dekke omsorgsbehovet for barn og unge med ME som fortsatt er syke etter fem år. Etter hva vi kan se av Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat om styrket pårørendestøtte i helse- og omsorgstjenesteloven, er omsorgslønn tematisert, men det foreslås ikke å styrke denne. Det er altså ikke grunn til å tro at omsorgslønn vil kunne gi en tilnærmet reell kompensasjon for tapt inntekt, heller ikke sammen med eventuell hjelpestønad. At «kommunene har ansvar for å gi familier nødvendig avlastning og tjenester» hjelper lite når de syke barna blir enda sykere av å måtte forholde seg til offentlige hjelpetilbud. Tvert imot blir dette en enkel løsning for kommunen, som tilbyr standard hjelpe- og avlastningstjenester, og som, når familiene må avslå tilbudet, hevder at «familien har fått tilbud men ønsker ikke hjelp». Krav om at legeerklæringer må komme fra spesialisthelsetjenesten vil ekskludere veldig mange ME-syke barn og unge fra ordningen. Helsedirektoratets veileder skriver at «Barn og unge anbefales å få utredning og diagnose stilt av spesialist i barnesykdommer». Men det kreves ikke kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det kreves heller ikke «kontakt med sykehus eller helseinstitusjon». Naturlig nok, siden sykehusinnleggelser normalt sett bør unngås for ME-syke. Enkelte sykehus har overhodet ikke noe tilbud til ME-pasienter. De sykehusene som har tilbud, tilbyr i de fleste tilfeller ikke noen form for oppfølging når diagnosen er stilt. De fleste sykehus avviser derfor henvisninger angående ME-syke barn som allerede har fått diagnose. Mange ME-syke barn får diagnose av leger uten tilknytning til spesialisthelsetjenesten. I hovedsak forventes det at oppfølging gjøres lokalt, av fastlege, av andre i primærhelsetjenesten eller av barnelege med offentlig avtale. Side 3 av 5

Vi er prinsipielt helt enige med departementet om at barn med såpass alvorlig sykdom at de trenger pleiepenger bør ha både initiell kontakt med og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten, og at denne tjenesten bør være tilknyttet landets sykehus. Det er et skrikende behov både for ambulerende enheter som kan komme hjem til disse pasientene, og for poliklinikker som kan følge opp de pasientene som er i stand til å møte opp der. I praksis fungerer det dessverre ikke slik for de fleste barn med ME. Det må ikke legges sten til byrden ved å stille krav som de syke barna ikke har mulighet til å oppfylle. For ME-syke barn/unge tar det lang tid å komme inn til spesialist eller sykehus. Det er i dag ca. 1 års ventetid på utredning ved de fleste sykehusene i Norge. Det må sikres fullgod omsorg for svært syke barn og unge også i den perioden de venter på utredning. Den naturlige løsningen er at foreldrene i den perioden er hjemme med sykt barn, men da vil det bare være fastlegen som har undersøkt barnet. Vi ser også utfordringer knyttet til forslaget om at NAV skal bestemme graderingen av pleiepenger. Dette kan resultere i mange krevende klagesaker der etaten har feiltolket, fått feil inntrykk, ikke lest fakta grundig nok etc. En eventuell gradering av pleiepengene bør avgjøres av barnets lege i samarbeid med pårørende og med pasienten. I mange tilfeller kan det også være tjenlig å involvere de pårørendes arbeidsgivere. I tillegg til barnets behov, bør foreldrenes mulighet for å arbeide fra hjemmet bli tatt i betraktning. Det er viktig å komme fram til gode og fleksible løsninger som ivaretar hele familiens behov. Spørsmål Er det slik at når man etter de første 8 ukene får innvilget pleiepenger etter utvidet spesialisterklæring, så løper ordningen automatisk til dagene på dagkontoen (alle fem årene) er oppbrukt? Hvis ikke, hvordan blir de formelle oppfølgingskravene? Endringsforslag og forutsetninger Barnets oppfølgende lege bør skrive alle legeerklæringer i forbindelse med pleiepengesøknader, i hvert fall for ME-syke barn/unge. Oppfølgende lege kjenner pasienten best og vil forhåpentligvis ha nær kontakt med den syke, gjerne gjennom hjemmebesøk etc. For ME-syke er fastlegen (evt. også barnelege) vanligvis den oppfølgende legen. Barnets oppfølgende lege bør også bestemme graderingen, ut fra barnets tilstand og etter dialog med barnets omsorgspersoner/den som skal være hjemme. Både fastleger og spesialister bør ha tillit som når de sykemelder voksne. Når legen skriver i sin erklæring at barnet er for sykt til å være alene hjemme og trenger en foresatt hos seg, virker det urimelig at Nav bestemmer noe annet. Pleiepenger bør altså fungere på samme vis som sykemelding for voksne, og med samme kontrollfunksjon. Legens arbeidssted bør være uvesentlig. En barnelegespesialist utenfor sykehus kan være like kompetent som en som jobber på et sykehus. Sykehusinnleggelse er som nevnt ikke bra for ME-syke, det er ikke automatikk i at de henvises til spesialist ved sykehus og de færreste følges opp av spesialisthelsetjenesten. Side 4 av 5

Det bør vurderes om man i spesielle tilfeller skal kunne utvide pleiepengeperioden til mer enn fem år. Pårørende må kunne opprettholde et forsvarlig økonomisk livsgrunnlag, enten ved pleiepenger, ved at kommunen gir tilstrekkelig høy omsorgsstønad eller ved at kommunen tilbyr nok hjelp og bistand som er tilpasset de spesielle utfordringene til ME-syke. Det siste er svært vanskelig, så primærløsningen bør være å sikre et forsvarlig økonomisk livsgrunnlag for nære pårørende. Angående overgangsordning Det er veldig bra at tidligere pleiepengemottakere skal få full «dagkonto» uten at det ses hen til tidligere pleiepengeperioder gitt etter gamle regler. Det bør heller ikke stilles krav om «kontakt med spesialisthelsetjeneste på sykehus» for disse barna. Tilsvarende gjelder for ME-syke barn/unge som lenge har hatt diagnose, men ikke tidligere har fått pleiepenger. Her bør det holde med en legeerklæring fra oppfølgende lege. Det er vanskelig for ME-syke å komme til på sykehus, og de har heller ikke godt av å måtte reise dit. Noter og henvisninger 1. Se Nasjonal veileder Pasienter med CFS/ME Utredning, diagnostikk, behandling, pleie og omsorg (OBS se hovedutgaven, ikke kortversjonen) her. 2. Se for eksempel ME-foreningens brukerundersøkelse av mai 2012. Mvh, Olav Osland Generalsekretær ME-foreningen Oslo, 9.12.15 Side 5 av 5