1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9 - Råolje 14 009-24,0 - Naturgass 19 364-9,0 - Kondensater 480-3,8 - Skip og plattformer 128-63,8 - Fastlandseksport (trad. varer) 34 022 4,6 Januar - november 2015 Verdiendring fra jan.- nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt alle varer 776 647-6,7 - Råolje 185 803-29,7 - Naturgass 208 085 3,8 - Kondensater 5 053-32,9 - Skip og plattformer 7 356 15,1 - Fastlandseksport (trad. varer) 370 350 4,7 Fisk, kjemiske råvarer og maskiner økte eksportverdien i november- Handelsbalansens overskudd på vei ned Sammenlignet med november 2014, falt samlet vareeksport med 6,9 prosent i november og i årets elleve første måneder er det en nedgang på 6,7 prosent. Lavere pris for råolje trekker ned, til tros for 1,4 prosent økning i volumet. Verdien av naturgasseksporten gikk ned med 9 prosent til tross for 6,1 prosent økning i eksportert volum. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det, sammenlignet med november 2014 en økning på 4,6 prosent. For de elleve første månedene i år er det økning på 4,7 prosent. November hadde 21 virkedager i år, mens det i november i fjor var en virkedag mindre. I oktober var det motsatt, og ser man de to månedene samlet var det vel en prosent økning fra de samme to månedene i 2014. NOK Milliarder 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer 2013 2014 2015
2 Figuren over viser utviklingen fra måned til måned i norske kroner. Kronen har imidlertid blitt kraftig devaluert fra 2014 til 2015. Regner vi om den månedleige eksportverdiene til amerikanske dollar (USD), ser vi et helt annet bilde. Da er det et fall i eksportverdien på 17,4 prosent fra november i fjor. Dette viser at norske produkter er blitt billigere og bidrar til å senke inflasjonen i andre land. Konkurransekraften er styrket, men det meldes allerde om kapasitetsbegrensninger (Norges Banks regionale barometer). For å utnytte den bedrede konkurransevnen er det derfor nødvendig at investteringene i økt kapasitet også tar seg opp. USD Milliarder 6 Fastlandseksport - varer i USD 5 4 3 2013 2014 2015 Tilsvarende utvikling for norsk råolje og naturgasseksport viser også at nedgangen er moderert en del når en regner i kroner istedenfor USD. Fra november 2014 er det en nedgang i eksportverdien for disse to gruppene på 33,5 prosent regnet i USD og 15,8 prosent regnet i NOK. Fra november 2013 til november 2014 er det en nedgang på 55,1 prosent i eksportverdien regnet i USD og 36,3 prosent regnet i NOK. RÅOLJE- OG NOK Milliarder NATURGASSEKSPORTEN RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN USD Milliarder i USD 10 46 26 JAN MAR MAI JUL SEP NOV 2013 2014 2015 0 JAN MAR MAI JUL SEP NOV 2013 2014 2015 Varegruppene i eksporten Ser vi på de enkelte varegrupper var det foruten undergrupper innen verkstedprodukter, spesielt matvarer (fisk) og kjemiske produkter som viste markert økning i eksportverdien, sammenlignet med november i fjor. Fra januar-november 2014 til januar-november i år økte verdien av fiskeeksporten med 6,6 prosent, etter økning på 12,0 prosent i november. Gode priser for laks drar fortsatt eksportverdien opp, og så langt i år har lakseeksporten økt med 7,9 prosent i verdi. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har falt med 15,0 milliarder kroner eller 24,3 prosent så langt i år, sammenlignet med samme periode i fjor.
3 Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i januar-oktober en økning i den øvrige fastlandseksporten på 33,0 milliarder kroner eller 11,6 prosent sammenlignet med januar-november i fjor. Kjemiske produkter har så langt i 2015 økt eksportverdien med 13,0 prosent eller 5,4 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities har en eksportøkning på 7,2 milliarder eller 11,0 prosent de elleve første månedene av 2015. Den store undergruppen metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) økte alene eksportverdien med 9,0 prosent eller 3,3 milliarder kroner, etter at eksportverdien for oktober og november var på linje med fjoråret. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette bidrar også til store svingninger i den månedlige eksporten fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den aktuelle undergruppen (varer av metaller) har eksporten økt med 3,0 milliarder kroner eller 39 prosent så langt i år. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i 2015 en økning i eksportverdien på 13,4 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), har økt eksporten med 23 prosent. Det er 6,2 prosent økning for møbler men 2,8 prosent nedgang for klær. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har økt eksportverdien med 16,2 prosent i årets elleve første måneder, sammenlignet med året før. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip, plattformer er økningen 11,5 milliarder kroner eller 16,0 prosent. Det er undergruppene industrimaskiner som har økt mest i år. For denne hovedgruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned. Det er eksportert en oljeplattform til en verdi av 3,3 milliarder hittil i år (i august), mens det ikke var slik eksport i 2014. Eksporten av nye skip utgjør så langt i år 2,4 milliarder kroner (opp 19 prosent fra i fjor) og brukte skip 1,7 milliarder (ned 60 prosent). Figuren viser utviklingen innen undergruppene i så langt i 2015, sammenlignet tilsvarende periode i 2014. Mrd. Kr. 30 25 20 15 10 5 0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - november 2014-2015 2014 2015
4 Oljepris og antall eksporterte fat Kilde: SSB - 16. november 2015 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2014, var det i årets elleve første måneder en økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler utenom Sør-Amerika, der det var 1,6 prosent nedgang. Til Europa var det 0,4 prosent økning, til Asia 14,6 prosent, til Nord-Amerika 10,4 prosent, til Afrika 22 prosent og til Oceania 33 prosent økning. Kina ble i januar 2013 passert av Sør Korea, som det viktigste norske markedet i Asia, men i juli 2013 gjenerobret Kina førsteplassen og beholdt den ut 2013. I starten av 2014 tok Korea igjen førsteplassen, men allerede i februar gjenerobret Kina den, da eksporten til Kina fortsatte å øke, mens det har vært markert nedgang for Sør-Korea. I januar 2015 gjentok mønsteret seg og Sør Korea passerte igjen Kina. Allerede i februar snudde det igjen og rekkefølger for største eksportmarkeder i Asia er så langt i 2015, Kina, S-Korea, Singapore og Japan. Endringen for disse fire landene er henholdsvis opp 21 prosent, opp 15 prosent, opp 6,5 prosent for Singapore og uendret for Japan. Eksporten til Brasil startet 2015 med nedgang, men fortegnet har variert, og så langt i år er det nedgang på 2,1 prosent. Eksporten til USA har økt med 11,7 prosent og eksporten til Canada har økt med 17,5 prosent. Import og handelsbalanse Vareimporten økte med 12,6 prosent i november sammenlignet med november 2014, og så langt i år er økningen 9,5 prosent. Sammenlignet med de elleve første månedene av 2014 har importen fra europeiske land økt med 4,4 prosent. Fra Asia økte den med 32 prosent (opp 14,3 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var nedgang på 6,3 prosent. Importen fra Nord-Amerika økte med 4,5 prosent og importen fra Sør-Amerika økte med 15,5 prosent. Fra Oceania har importen falt med 0,2 prosent så langt i 2015. Importen fra Kina økte med 20,8 prosent (16,4 prosent utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 5,8 milliarder kroner eller 11,3 prosent til 56,6 milliarder kroner hittil i 2015. I november økte kjøretøyimporten med 16,9 prosent eller 827 millioner kroner. I 2015 var importen spesielt stor i april da det ble importert en oljeplattform til 16,8 milliarder kroner fra Sør Korea. Samlet har Norge så langt i 2015 et overskudd i varehandelen med utlandet på 214,0 milliarder kroner, ned 32,8 prosent, fra samme periode i 2014.
5 Figuren under viser at importen nå øker sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Nå faller handelsbalansen raskt. I november 2013 var overskuddet 41,6 milliarder kroner. Nå i november er det redusert til 16,2 milliarder kroner (begge uten skip). Handelsunderskuddet for fastlandsøkonomien har i samme periode økt fra 11,5 milliarder kroner til 17,6 milliarder. Dette tilsier at tiden igjen er inne for å rette oppmerksomhet mot denne viktige størrelsen i norsk økonomi. Handelsbalansen www.innovasjonnorge.no Kilde: Statistisk sentralbyrå Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 11 fylker hadde eksportøkning i november 2015, sammenlignet med samme måned i 2014. Størst prosentvis økning hadde Nord- Trøndelag (53%), Østfold (30%), Hordaland(22%) og Akershus (21%). Deretter fulgte Finnmark (17%), Oslo (16%), Møre og Romsdal (11%), Buskerud(9%), Nordland (9%), Vestfold (8%) og Hedmark (3%). Det var 8 fylker som hadde lavere eksportverdi i november 2015. Disse var Vest-Agder (- 3%), Oppland (-4%), Troms (-4%). Telemark (-8%), Sør-Trøndelag (-11%), Rogaland (- 21%), Sogn og Fjordane (-25%) og Aust-Agder (-26%). Sammenligner vi de elleve første månedene av 2015 med samme periode i fjor er det 11 fylker som har økning i eksportverdien. Det er Nordland (29%), Buskerud(21%), Østfold 17%), Vest-Agder (16%), Oslo (14%), Møre og Romsdal (12%), Hordaland(12%), Hedmark (11%), Akershus (7%), Sør-Trøndelag (7%) og Troms (5%). Det var uendret eksportverdi for Oppland (0,0%). Følgende 7 fylker har nedgang i eksporten så langt i år; Finnmark (- 1,5%), Aust-Agder (-3%), Vestfold (-9%), Nord-Trøndelag (-15%), Telemark (-16%), Sogn og Fjordane (-19%) og Rogaland (-29%). Nord-Trøndelag skiller seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Den sterke nedgangen i Rogaland i år skyldes at eksporten av raffinerte petroleumsprodukter så langt i år har falt med 52 prosent fra samme periode i fjor (falt med 13,1 milliarder kroner). For bearbeidede varer har fylket så langt i år en økning på 3,3 prosent. For Hordaland er det 4,7 prosent økning i eksportverdi for raffineriene (Mongstad), mens bearbeidede varer har økt med hele 16,6 prosent (opp 2,6 milliarder kroner) så langt i år.
6 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar - november 2015 Prosent endring fra januar-november året før Nordland Buskerud Østfold Vest-Agder Oslo Møre og Romsdal Hordaland Hedmark Akershus Sør-Trøndelag Troms Oppland Finnmark Aust-Agder Vestfold Nord-Trøndelag Telemark Sogn og Fjordane Rogaland 0,0 28,9 21,1 17,4 16,1 13,6 11,7 11,6 11,4 7,2 6,8 5,2-1,5-3,3-9,4-15,0-16,3-19,4-28,7-50 0 50 100
7 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - november 2014-2015 NOK Millioner Hordaland 57149 Møre og Romsdal Vest-Agder Rogaland Nordland Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Buskerud Telemark Sogn og Fjordane Oslo Akershus Oppland Troms Nord-Trøndelag Finnmark Aust-Agder Hedmark 34446 30931 30314 28114 19489 15578 13385 12662 12144 9045 8291 6876 5620 5620 5242 5215 4097 3780 2014 2015 0 20000 40000 60000 80000
8 Fylkesfordelt eksport november 2015 Prosent endring fra november året før Nord-Trøndelag Østfold Hordaland Akershus Finnmark Finnmárku Oslo Møre og Romsdal Buskerud Nordland Vestfold Hedmark Vest-Agder Oppland Troms Romsa Telemark Sør-Trøndelag Rogaland Sogn og Fjordane Aust-Agder -3,2-3,7-4,2 29,7 21,9 20,5 16,5 15,6 11,4 9,2 8,5 8,2 3,0-8,2-11,0-20,8-25,4-26,3 52,5-60 -10 40 90
9 Fylkesfordelt eksport for varegrupper Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-november 2014 til januar-november 2015, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 13,5 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). Fastlandseksport etter fylke og varegruppe, januar-november 2015 Mill. kroner 2014M11 2015M11 Endring 0 Hele landet Varer i alt 353704 370350 4,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 65853 70797 7,5 % Fisk 60934 64982 6,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 15590 16614 6,6 % Brenselsstoffer 70183 53512-23,8 % tobakk 202078 229427 13,5 % 01 Østfold Varer i alt 11401 13385 17,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 795 947 19,1 % Fisk 63 58-7,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1918 2000 4,3 % Brenselsstoffer 10 10 tobakk 8678 10428 20,2 % 02 Akershus Varer i alt 6412 6876 7,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 294 326 10,9 % Fisk 1 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 208 150-27,9 % Brenselsstoffer 7 7 tobakk 5903 6393 8,3 % 03 Oslo Varer i alt 7297 8291 13,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 407 401-1,5 % Fisk 29 24-17,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 672 537-20,1 % Brenselsstoffer 3 9 200,0 % 6214 7343 18,2 %
10 tobakk 04 Hedmark Varer i alt 3392 3780 11,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 109 145 33,0 % Fisk 4 1-75,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1303 1466 12,5 % Brenselsstoffer 2 2 tobakk 1978 2168 9,6 % 05 Oppland Varer i alt 5621 5620 0,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 22 35 59,1 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 373 188-49,6 % Brenselsstoffer 17 15 tobakk 5209 5382 3,3 % 06 Buskerud Varer i alt 10460 12662 21,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 34 30-11,8 % Fisk 2 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 739 515-30,3 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk 9687 12115 25,1 % 07 Vestfold Varer i alt 21507 19489-9,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 452 331-26,8 % Fisk 4 2-50,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 678 841 24,0 % Brenselsstoffer 11955 8762-26,7 % tobakk 8422 9554 13,4 % 08 Telemark Varer i alt 14513 12144-16,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 66 77 16,7 % Fisk 15 16 6,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 672 728 8,3 % Brenselsstoffer 481 280-41,8 % tobakk 13294 11060-16,8 % 09 Aust-Agder Varer i alt 4239 4097-3,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 221 279 26,2 % Fisk 4 0-100,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 148 182 23,0 %
11 Brenselsstoffer 0 0 tobakk 3870 3636-6,0 % 10 Vest-Agder Varer i alt 26640 30931 16,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 153 202 32,0 % Fisk 137 138 0,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 163 190 16,6 % Brenselsstoffer 4 13 tobakk 26322 30526 16,0 % 11 Rogaland Varer i alt 42529 30314-28,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2952 3185 7,9 % Fisk 2537 2389-5,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1457 1724 18,3 % Brenselsstoffer 25316 12173-51,9 % tobakk 12804 13231 3,3 % 12 Hordaland Varer i alt 51210 57149 11,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 8375 10663 27,3 % Fisk 8239 10481 27,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1068 911-14,7 % Brenselsstoffer 26268 27503 4,7 % tobakk 15498 18073 16,6 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt 11226 9045-19,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 4419 2203-50,1 % Fisk 4396 2145-51,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 349 386 10,6 % Brenselsstoffer 1 20 tobakk 6458 6437-0,3 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt 30833 34446 11,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 15007 15771 5,1 % Fisk 14287 15050 5,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1005 1403 39,6 % Brenselsstoffer 10 7-30,0 % tobakk 14811 17266 16,6 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt 14588 15578 6,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 7887 9668 22,6 % Fisk 7729 9504 23,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 315 227-27,9 %
12 Brenselsstoffer 0 0 tobakk 6385 5682-11,0 % 17 Nord-Trøndelag Varer i alt 6167 5242-15,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1899 2138 12,6 % Fisk 1880 2119 12,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 436 507 16,3 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 3831 2596-32,2 % 18 Nordland Varer i alt 21815 28114 28,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 8726 9882 13,2 % Fisk 8524 9754 14,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 849 727-14,4 % Brenselsstoffer 1 3 tobakk 12239 17501 43,0 % 19 Troms Romsa Varer i alt 5340 5620 5,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 4550 4804 5,6 % Fisk 4516 4726 4,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 70 73 4,3 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 719 743 3,3 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt 5292 5215-1,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 3511 3631 3,4 % Fisk 3507 3624 3,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1707 1228-28,1 % Brenselsstoffer 0 285 tobakk 75 71-5,3 %