Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 1
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra grunneier Reidun Holmen, representert ved Rolf Erik Holmen, kartlagt biologisk mangfold på eiendom med gnr/bnr 29/1 i forbindelse med søknader om utskillelse av tomter. Tomten ligger ved Bruset på Hvalstad i Asker kommune. Naturverdiene er forholdsvis lave på store deler av arealet. De største verdiene knytter seg til to middels store asketrær som akkurat kvalifiserer som naturtypen store gamle trær med utformingen ask. Av rødlistearter ble det registrert forholdsvis mye alm og noen få ask. Begge står oppført som nær truet (NT) på den norske rødlista. Ingen svartelistearter ble registrert, men det er et forholdsvis stort potensial for å finne noen. Den fremmede arten vinterkarse (LE, lav risiko) ble registrert. BioFokus-notat 2015-19 Tittel Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune Forfatter Kim Abel Dato 04. juni. 2015 Antall sider 16 sider Refereres som Abel, K. 2015. Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. BioFokus-notat 2015-19. ISBN 978-82-8209-431-3. Stiftelsen BioFokus. Oslo Nøkkelord Biologisk mangfold Naturtyper Rødlistearter Svartelistearter Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Grunneier Reidun Holmen representert ved Rolf Erik Holmen Omslag Oversiktsbilde av de søndre deler av undersøkelsesområdet. Foto: Kim Abel ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-431-3 Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 22 95 85 98 E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no
Innledning/oppdrag Eiendom med gnr/bnr 29/1 ligger ved Bruset på Hvalstad i Asker kommune, nærmere bestemt Brusethagen 9. Grunneieren til tomta ønsker å skille ut tre tomter på eiendommen og i den forbindelse ble BioFokus kontaktet for å skaffe til veie informasjon om naturverdiene i området som søkes utskilt. Oppdragsgiver er Reidun Holmen representert ved Rolf Erik Holmen. Kim Abel BioFokus har gjennomført både feltarbeid og rapportering. Figur 1: Kartet viser området som søkes utskilt (grønt omriss) med planlagt boligmasse tegnet inn. Denne rapporten beskriver i korte trekk hva som er gjort, samt resultater fra registreringsarbeidet. Konsekvenser av tiltak er ikke vurdert. 4
Generell metodedel I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Slike områder kalles prioriterte naturtyper. Levesteder for rødlistearter. Forekomster av svartelistearter. Feltmetodikk Feltarbeidet foregikk som en befaring gjennom området. Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel den 19.mai 2015. En viktig presisering er at BioFokus kun har sett på de biologiske verdiene på registreringstidspunktet. Registreringer på andre tider av året vil medføre en viss forskjell i hva som blir fanget opp. Dette har nødvendigvis ikke så stor påvirkning på naturtypenivå, men i enkelte tilfeller vil arter kunne være utslagsgivende for om et område skal kartlegges som en naturtype eller for hvilken verdi den skal ha. Registrering såpass tidlig som 19.mai gjør at det er noe begrenset hva en klarer å fange opp av karplanter, og spesielt markboende og vedboende sopp. Annen tilgjengelig data I tillegg til gjennomført feltarbeid er tilgjengelige databaser gjennomsøkt for informasjon om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Miljødirektoratet 2015) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2015). Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske og geografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. 5
Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 og brev fra DN av 03.06.1999 om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder. Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Kålås et al. 2010). I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker BioFokus erfaring og skjønn for å verdisette. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven legger føringer for hvor hvordan naturens mangfold skal ihensyntas ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 6
8. (kunnskapsgrunnlaget) "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet." Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Kålås et al. 2010), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken & GBIF Norge 2015) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2015). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN (Halvorsen et al. 2008). 9. (føre-var-prinsippet) "Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak." Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) "En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for." God oversikt over foreslåtte tiltak, også gjennom anleggsperioden, er en forutsetning for å vurdere samlet belastning på en god måte. Det er også viktig å kjenne til hvilke konsekvenser etterbruken får for det mangfoldet som finnes. Økosystemvurderinger er komplekse og krever god oversikt over enkeltarters økologi og samspillet mellom arter og øvrig naturmiljø. 7
Resultater Beskrivelse av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet kan grovt sett deles i to hvor den søndre halvdelen består av åpen eng/skroteplass. Her ligger det noe hageavfall og noen få rester av gamle jordbruksredskaper. Det er enkelte stubber etter grove trær som er hugget for noen få år siden. Små deler av arealet består av grunnlendt mark, men stort sett det meste består av frodig eng, muligens del av et beite for en god del år siden. I dag er arealet preget av gjengroing og med nitrofile og trivielle arter i feltsjiktet. Arter registrert er mye bringebær og skvallerkål, og med enkelte innslag av bl.a. hengeaks, gjeldkarve, perikum sp., skogstorkenebb, gjerdevikke og løkurt. Den nordre delen består av noe som trolig ar vært et åpent beite/hagemark, men som i dag er under sterk gjengroing. Det er mye oppslag av bl.a. ung og tynn lønn, alm, lind, hassel, hegg og noe ask. Noe større trær finnes sparsomt og spredt i form av alm, ask, bjørk, lind, samt noe gran og furu, men først og fremst i den øvre delen mot det åpne området i sør. Noen få ask når opp i størrelser rundt 60 cm i brysthøydediameter. Feltsjiktet er sparsomt med mye bar jord. Under befaringen var det hvitveis som dominerte partier og med noe storkonvall, engsoleie, blåveis, kratthumleblom, fingerstarr, vårkål, skvallerkål og gjerdevikke. Figur 2: Det åpne området i sør sett fra øst mot vest. 8
Figur 3: Enkelte grove trær i venstre kant av bildet, men hovedsakelig dominert av ungt oppslag av løv. Prioriterte naturtyper Det forelå ingen eldre registreringer fra Naturbase i området. Feltarbeidet avdekket en ny naturtype bestående av to store asketrær (lokalitet 595 i Figur 4). De lå akkurat over grenseverdien i størrelse for å bli registrert. 9
Figur 4: Oversikt over undersøkelsesområde (blått omriss). Registrerte naturtyper er markert med gult. 10
Lokalitetsbeskrivelser Ny lokalitet 552, Breivika II Naturtype: Store gamle trær, utforming ask Verdi: Lokalt viktig (C-verdi) Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den 19.05.2015 i forbindelse med forundersøkelser til reguleringsplan for eiendommen på oppdrag fra grunneier. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Hvalstad ved tidligere Bruset gård i Asker kommune. Her ligger det to grove asketrær i gjengroende hagemark/beitemark rett på nordsiden av en liten, men markert kolle. Berggrunnen er kalkrik, men dekket av løsmasser i form av brunjord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen ligger akkurat over inngangsverien for å kartlegges som store gamle trær med utformingen ask. Vegetasjonstypen hører nærmest under lågurt-edellauvskog, men bærer også tydelig preg av å være en tidligere hagemark/beitemark under sterkt gjengroing. Det er mye bar jord og noe sparsomt med feltsjikt. Hvitveis dominerer, men med noe innslag av storkonvall, engsoleie, blåveis, kratthumleblom, fingerstarr, vårkål, skvallerkål og gjerdevikke. Artsmangfold: Ingen spesielle arter registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Den vestre aska er 215 cm i brysthøydeomkrets og den østre er 205 cm. Trærne bærer noe preg av å ha stått mer lysåpent til, men er nå omgitt av oppvoksende kratt og skog. Det vestre treet har ikke noe spesielt grov sprekkebark (under 2 cm) og de nederste grenene er tidligere kuttet. Det er ingen synlig hulheter, men det er trolig begynnende råte ved de avkuttede grenene. Det er forholdsvis lite død ved i kronen. Det østre treet har middels grov sprekkebark med partier over 2 cm. Det er noe død ved i kronen hvorav en større gren. Begge trærne er tydelig svekket av askeskuddsyken og har dårlig bladvekst. Fremmede arter: Ingen registrert. Skjøtsel og hensyn: Trærne må ikke beskjæres unødvendig. Døde grener som detter ned bør bli liggende på stedet, eller flyttes til et egnet, solfylt sted i nærheten. Den døde veden er viktig for en lang rekke arter av spesielt insekter og sopp. Verdivurdering: I henhold til forslaget til faktaark for store gamle trær scorer lokaliteten lavt på sprekkebark, vedmuld, størrelse og rødlistearter, samt høyt på nærhet til andre lokaliteter med samme treslag (allé 300 meter nord). Samlet verdi tilsier da verdien lokalt viktig (C-verdi). 11
Figur 5: De to asketrærne. Vestre tre til venstre og østre tre til høyre. 12
Rødlistearter Gjennom denne undersøkelsen ble de to rødlisteartene ask og alm (begge nær truet, NT) registrert. Alm forekom forholdsvis rikelig i den nordvendte lisida, mens ask forekom sparsomt. På Artskart foreligger det ingen andre rødlistearter fra området. Potensialet for å finne flere rødlistearter vurderes som lavt da skogen til en stor del består av ung skog, samt at de tidligere engene er preget av gjengroing og næringsoppbygging. Fremmede arter/svartelistearter I denne undersøkelsen ble det registrert en fremmed art på den søndre halvdelen og det er vinterkarse, men området er ikke nøye undersøkt med tanke på fremmede arter. Vinterkarse står oppført i kategorien LE (lav risiko). Den ble funnet på en liten haug med gamle fyllmasser. Ingen svartelistearter ble registrert, men det er et forholdsvis stort potensiale for å finne noen i området. Figur 6: Vinterkarse på en haug med fyllmasse. 13
Oppsummering Naturverdiene er forholdsvis lave på store deler av arealet. De største verdiene knytter seg til to middels store asketrær som akkurat kvalifiserer som naturtypen store gamle trær med utformingen ask. De er imidlertid svekket grunnet askeskuddsyken og det er usikkert om trærne vil overleve angrepet. Av rødlistearter ble det registrert forholdsvis mye alm og noen få ask. Begge står oppført som nær truet (NT) på den norske rødlista. Ingen svartelistearter ble registrert, men det er et forholdsvis stort potensial for å finne noen. Den fremmede arten vinterkarse (LE, lav risiko) ble registrert. 14
Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning. 2007. Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. http://www.dirnat.no/content.ap?thisid=500031188&language=0 Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., et al. 2008. Naturtyper i Norge - et nytt redskap for å beskrive variasjonen i naturen. 1, s.1-17. http://www.artsdatabanken.no/themearticle.aspx?m=52&amid=3903 Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S., et al. 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Lindgaard, A. og Henriksen, S. 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. s.1-112. Miljødirektoratet. 2015. Naturbase. http://kart.naturbase.no/ Artsdatabanken & GBIF Norge. 2015. Artskart. Internettportal for artssøk. http://artskart.artsdatabanken.no/ 15
ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-431-3 BioFokus-notat 2015-19 Artsdatabanken & GBIF Norge. 2015. Artskart. Internettportal for artssøk. 16