Intro. The medium is the message. Marshall McLuhan



Like dokumenter
MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

DAB+ Svaret er overføring, særinteresser og lite annet.

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

INF1040 Digital representasjon

Markedskrefter i endring


Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Smarte Regioner. Harald Yndestad. Fjordkonferansen:

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Mediekonvergens. Den klassiske konvergensmodellen. En offisiell versjon. Jon Hoem forelesning Medieteknologi con vergere

Bruk av digitale tekster; bildebøker og bildebok-apper i barnehagens språkarbeid

P4 Radio Hele Norge ASA

Digitale kompetanse et begrep i endring

1.8 Binære tall EKSEMPEL

Bruk av sosiale medier

Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning

Smart Grid og Smarte Regioner

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Årsplan norsk fordypning 2018/2019

Pressestøtten i Norge

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com

SOSIALE MEDIER ADVANCED

Årsplan i norsk for 8. klasse EMNE:

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Qosmio: Hør forskjellen

Sosial og digital kommunikasjon. En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

NYE MEDIER NYE LESEMÅTER

Digitalisering av radiomediet i Norge

Læringsmål i digitale ferdigheter

Digital og/eller analog skoledag?

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Det fysiske laget, del 2

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Digidel-arena Nord-Norge

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Årsplan norsk fordypning 2017/2018

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Medievaner og holdninger

Avislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene. Knut-Arne

Det Digitale Nettsamfunnet

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

JEG KAN.. 1.trinn. IT-plan for elever ved Rørvik skole

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019

Digital mobbing - sosiale medier

Medievaner blant publikum

Interaktive utfordringer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Kommunikasjons- virkemidler

Karriereveiledning i en digital verden

Informasjonsorganisering. Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2007

MUS Interaktiv Musikk

Programmering i ActionScript 3.0 Flash CS3 Professional

DV - CODEC. Introduksjon

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Medievaner og holdninger

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Transkript:

Intro The medium is the message Marshall McLuhan

Hva handler emnet om? 1) Overskrifter de siste ukene: Norsk «Counter-Strike»-sensasjon Pokerfeberen herjer på nett DVD-Jon hacket Google Video Google truer rikets sikkerhet Web-tv redder Bokbadet Chatte-blotter var pappaen hennes

Hva handler emnet om? 2) Spiller 15 timer daglig Spilte seg ihjel SV driver valgkamp i «World of Warcraft» Eksplosiv økning i blogger Først ute med PodCasting Bruker en millard på internett disse artiklene handler om en verden som nærmest var sci.fi i 95

Hva handler emnet om? 3) 1200 1100 1000 900 850 910 957 979 1004 992 1069 1042 1048 1065 1052 800 700 600 500 400 300 200 58 100 45 0 11/95. I dag: 1 414 000 husstander på nett 2 049 000 husstander totalt, dvs. 70% 140 194 198 248 2/96. 10/96. 2/97. 6/97. 10/97. 333 381 423 488 563 621 615 Mer historisk info: http://www.tns-gallup.no/ 702 2/98. 6/98. 10/98. 2/99. 6/99. 9/99. 10/99. 11/99. 03/00. 08/00. 09/00. 10/00. 11/00. 01/01. 02.01. 03.01. 04.01. 05.01. 06.01.

Hva handler emnet om? 4) digitale medier har gått fra nisje til allmennhet i løpet av svært kort tid eks: tv brukte 50 år på å nå 50 mill. www brukte 4! emnet er ment å gi noen verktøy for å kunne jobbe i dette feltet! Først: Ulike perspektiver man kan ha

Perspektiver på utviklingen 1) makro-forhold teknologiske betingelser og utvikling mikro-forhold sosio-kulturelle forhold område-spesifikke forhold

Perspektiver på utviklingen 2) teknologiske betingelser og utvikling teknologiske forutsetninger teknologisk utvikling og innovasjon utbredelse tilgjenglig teknologi

Perspektiver på utviklingen 3) makroforhold politiske beslutninger lovregulering bevilgninger militære/sikkerhetsforhold næringsutvikling globalisering

Perspektiver på utviklingen 4) mikroforhold handler om konkrete aktører/grupper som tar tids- og kontekstavhengige beslutninger tilfeldigheter?

Perspektiver på utviklingen 5) område-spesifikke forhold avgrensede områder hvor digitale medier spiller en mer eller mindre sentral rolle massemedia /underholdning bedrifter og organisasjoner undervisning utvikling i forhold til genrer bransjeforhold behov hos produsenter og/eller konsumenter utvikling følger en intern logikk

Perspektiver på utviklingen 6) sosio-kulturelle forhold hvem er de menneskene/miljøene som får prege utviklingen? ideologiske/idéhistoriske betingelser gruppetilhørighet og dertil relatert kultur

Perspektiver på utviklingen 7) dette er ikke adskilte egenskaper ved mediene eller knivskarpe kategorier men representerer ulike perspektiver og nivåer på det vi snakker om betegner forhold ved utviklingen som spiller sammen og av og til mot hverandre jfr. fildeling

Eksempel internett teknologi: pakkesvitsjing makro: kald krig, forskning mikro: ARPA, Robert Kahn, Vint Cerf område: universitets-, forskningsmiljø sosio-kulturelt: 60-tall/hackerkultur

Den digitale plattform Machines take me by surprise with great frequency. Alan Turing

Hva betyr digital 1) digitus = finger (tenk telle på fingrene) finger forutsetter mellomrom mellom fingre (tenk diskrete enheter) digitalisering betyr (i denne sammenheng): å representere noe ved hjelp av et begrenset sett av symboler innenfor et digitalt system (tenk tall fra 0-9) konvertere, lagre og behandle disse symbolene elektronisk ved hjelp av datamaskin

Hva betyr digital 2) informasjon representert innenfor et digitalt system kan i prinsippet oversettes til et annet digitalt system uten informasjonstap 20 i titallsystemet kan representeres som 10100 i det binære tallsystemet og 14 i hexadesimalsystemet bit = binary digit, dvs. et tall representert ved 0 eller 1 byte = 8 bit, dvs. max 256 i titallsystemet og ff i 16-tallssystemet

Eksempel: bilde 1)

Eksempel: bilde 2) Hvert felt får en fargeverdi basert på slags gjennomsnitt.

Eksempel: bilde 4) høyere oppløsning gir bedre detaljer

Eksempel: bilde 5) oppløsning handler om hvor mye informasjon som blir med digitalisering betyr alltid tap av informasjon i forhold til analog kilde komprimering kan gi ytterligere informasjonstap (mp3 mye dårligere enn vinyl!) god komprimeringsteknologi er verdt mye!

Oppløsning i ulike informasjonstyper bilde/video etc: antall punkter og mulige farger lyd: antall bit og frekvens For lyd og video er også komprimering kritisk 3d: polygoner hva med tekst?

Moores lov og betydningen av minne jo høyere oppløsning, jo mer minne kreves til lagring og kraftigere prosessorer til behandling jfr. Moores lov org.: "Antall transistorer vil fordobles omtrent hver 24. måned. ofte: Nye brikker med dobbel hastighet og dobbel kapasitet hvert andre år. Moores lov er en praktisk forutsetning for utviklingen av digitale medier

Mediebegrepet Kringkastet fjernsyn er et eksempel på et medium hvor all intelligensen befinner seg på opprinnelsesstedet. Nicholas Negroponte i Leve digitalt

Hva mener vi med media? begrepet ofte brukt upresist eksempel: hvorfor ble cd-rom betraktet som eget medium mens 3 disketter ikke ble det? kan man f.eks. sammenligne bok og cd-rom? problemet er at vi ofte snakker om helt forskjellige ting

Media er alltid en forkortelse 1) massemedia nyhetsmedia multimedia lagringsmedia distribusjonsmedia presentasjonsmedia kommunikasjonsmedia

Media er alltid en forkortelse 2) betyr sammenligning av bok og cdrom at et massemedium sammelignes med et lagringsmedium? på en måte, men ikke helt bok er også lagringsmedium og CD-ROM ble oppfattet som noe mer enn det

Definisjon av media etymologisk: det i midten normal bruk: media of communication = mellomledd i kommunikasjon Media = det man kommuniserer med og via med alt det som det impliserer og inkluderer

Media og (den svært enkle) kommunikasjonsmodellen budskap sender -------------------- kanal -------------------- mottaker media refererer som regel til det som skjer/er i midten

Eksempel brevmediet: budskap sender ------------- kanal -------------- mottaker person koder budskapet i brevs form og sender det ut via posten (kanal) til mottaker brevet inneholder budskapet innholdet delvis styrt av genrer og konvensjoner

I noen tilfeller inkluderer også media sender og mottaker media i betydningen massemedia handler om en institusjonalisering av alle ledd i kommunikasjonskjeden både sendere og og mottagere kan identifiseres utfra kjente roller og handlings-/bruksmønstre budskapet er formet av genrer og konvensjoner det er en stabil konfigurasjon av det som skjer i midten teknisk og kanalmessig

Radio budskap bla, bla... sender -------------------- kanal -------------------- mottakere

Eksempel radio: radio er også en organisasjon/ bedrift radio handler også om hvordan vi er som brukere og hva vi hører på (jfr. kanal 24 s kvinneradio) radio er distribusjon gjennom eteren radio er Tivoli design-radio radio er nyheter, musikk, prate-show radio er ikke endret mye teknisk, og selv DAB er gammel teknologi

Så hva med bok og cd-rom? multimedia ble sett på som bedre/annet enn bok lyd, video og animasjon i tillegg til tekst hype rundt interaktivitet og hypertekst men skulle institusjonaliseres lik boka samme sendere og mottakere og distribusjonskanaler innholdsmessig en utvikling av bok-genrer cd-rom skulle dermed både være bok og ikke være bok cd-rom betraktes ironisk nok som et mislykket medium på tross av at spill publiseres på cd-rom og varianter spillomsetningen i år estimert til ca 5-600 mill tilsvarer omsetning av sakprosa for voksne i 04

Karakteristikker ved digitale medier Doing with Images makes Symbols! Alan Kay, User Interface: A Personal View

Karakteristikker ved digitale medier bruker den digitale plattformen gjerne multimediale remedierer andre medier gjerne nett-tilknyttet jfr. også Packer og Jordan om nye medier

Bruker den digitale plattformen utnytter datamaskinen som tallbehandler interaktiv dataskjerm el. som presentasjonsmedium

Gjerne multimediale integrasjonen av og samspillet mellom flere informasjonstyper i digitale uttrykksformer åpner for nye muligheter og genrer

Remedierer andre medieformer digitale medier låner/tar opp i seg egenskaper og former fra tidligere medieformer immediacy: gjøre mediet usynlig (tenk et enkelt fotografi) hypermediacy: viser mediet fram som en del av det medierte (tenk foto-kollasje)

Gjerne nett-tilknyttet for kommunikasjon mellom brukere for hypertekst/hypermedia for distribusjon og lagring

Jfr. også Packer og Jordan om nye medier integration integrasjon av former i et hybrid-uttrykk interactivity manipulere medieopplevelsen og kommunikere med andre hypermedia linking av media kan gi en personlig sti under bruk immersion suspense of disbelief / jfr. immediacy narrativity = nye, ikke-lineære narrative former

Ulike måter å forstå digitale medier på 1. forstått som basert på digital plattform + konvergens mellom trad./ny media og telekom 2. forstått som nye elektroniske medier med vekt på hva som skiller ny mediekonfigurasjon + nye genrer = ny mening om verden 3. lik første bil som hesteløs kjerre variant med 2 som framtid og 1 som nåsituasjon bygger på en remedieringstankegang