Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv
NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs, trepartsavtale med Rusbehandling Midt Norge og Stjørdal kommune. Det er et lavterskeltilbud om pedagogisk veiledning for pårørende til rusmiddelavhengige. Der pårørende kan ta kontakt på eget iniativ om sine problemer og bekymringer i hverdagen Vi tilbyr individuell veiledning, på telefon, ved frammøte og veiledning i grupper. Samarbeid med Rusbehandling Midt Norge, lærings og mestringssenteret om å arrangere 3 temakvelder i Stjørdal i høst
Hvordan ivareta bruker og pårørende perspektivet i Ruspolitisk handlingsplan? En viktig forutsetning for å kunne legge gode planer for gode tiltak, er at de som planene og tiltakene er rettet mot, blir hørt på et tidlig stadium i prosessen.
Rusmisbruk kan sees på som et fjell som vokser inn i himmelen. Kun toppen er synlig for allmennheten/samfunnet. Bare den som står nært ser hele fjellet Ved åfjerne hindringer som står i veien for fjellet, er det lettere åse bunnen av det
Når vi tenker at rusmisbruk er et samfunnsproblem, må vi ikke glemme at problemet kan være usynlig for samfunnet i mange år. Pårørende kan leve i denne situasjonen, mens samfunnet ikke ser det før misbruket utgjør toppen av fjellet. Hvis vi kunne fjerne noen hindringer slik at det blir lettere å oppdage fjellet tidligere ville det kanskje ikke bli nødvendig åklatre helt til topps for åbli sett og årope om hjelp. Når man ser fasongen på fjellet er det også lettere å forstå at ved åskyte inn tiltak i bunnen, er det lettere å treffe med noen av tiltakene, enn om man skyter mot toppen.
Pårørende er med på å muliggjøre hverdagen og skjule problemet i mange år. De står på natt og dag for at den rusavhengige skal ha det greit og for åskjule problemomfanget for omverden. For samfunnet og misbruker er pårørende en støttende og økonomisk uvurdelig ressurs som stiller opp og står på i årevis uten noen form, for kompensasjon. De bidrar til at bare en liten del andel av rusmiddelavhengige kommer på samfunnets værstinglister, når det gjelder vold, kriminalitet og belastning på helsevesenet. Planfestede tiltak for pårørende og miljøet rund rusmiddelbrukerne er samfunnsmessige god investering, ved at det i tillegg til åstyrke de som bærer belastningene i hverdagen, også indirekte bidrar til åpenhet om problemet og letter innsyn til problem på tidlig stadium.
Tilbakemelding fra pårørende og rusmiddelavhengige sier hvor viktig det er med lavterskeltilbud der man kan gå uten å måtte gå lange byråkratiske veier. Hvor viktig det er med et sted ågåmed sine bekymringer og problemer, før de får utviklet seg til psykisk og fysisk sykdom, sykefravær i jobb, og andre samfunnsmessige og individuelle effekter denne belastningen kan få. Veien blir lettere ågåved at man får veiledning, støtte og råd for hvordan mestre hverdagen sin og los hjelp gjennom et, for mange uoversiktlig system, om de har behov for det. Noen sier også at lavterskeltilbud ofte er nok. Behovet for videre hjelp blir mindre eller forsvinner. Pårørende som har stått i en problematisk og uforutsigbar livssituasjonen over mange år, sier de kunne ha taklet misbrukeren og sitt eget liv på en annen måte og også vært til større støtte og hjelp for misbrukeren hvis lavterskeltilbudet hadde eksistert på et tidligere tidspunkt.
Jeg mener, ut fra de erfaringer som er gjort at det er viktig bygge opp tilbudet til de ressurser som omgir misbrukeren. Pårørende, som foreldre /barn/partnere/venner/kollegaer er personer som står nær misbrukeren i hverdagen, og som har best mulighet til åfange opp rusmiddelbruk på et tidlig stadium, før det får utviklet seg til stor misbruksproblematikk. Ved ålegge til rette for at det finnes tilbud på lavterskel nivå i samfunnet, som brukere og pårørende kan oppsøke ved behov uten ågåveien via legesøknad og ventetid mener jeg at det forebyggende arbeidet hadde hatt større mulighet for ånåfram til målgruppene tidlig i misbruksfasen. Øke kompetanse om pårørendes belastninger på samfunnsnivå kan bidra til større forståelse for deres hverdag og bidra til å redusere tabuproblematikken rundt dette emnet. Lettere å snakke om problemet og lettere å søke hjelp.
En målbar følge av innsats mot pårørende, kan være redusert sykefravær i arbeidslivet. Over 90% av de jeg har spurt, har oppgitt at de har hatt sykefravær fra jobb som følge av belastninger i hverdagen. De oppgir også at de som oftest oppgir nakke/skulder/ryggsmerter som årsak til arbeidsgiver. Bare 2 personer har oppgitt den egentlige grunnen, og da fikk de beskjed om at det kun er egen sykdom som gir rett til sykepenger. Ærlighet lønner seg???
Formålet med rusarbeidet i kommunen: Gjennom forebyggende, kompetansehevende, rehabiliterende og omsorgsbaserte tiltak skal kommune bli et område med færre rusavhengige og god livskvalitet for alle rusavhengige og deres pårørende. Rusarbeidet i kommunene bør gjenspeile de nasjonale strategier og kommuneplanens føringer, og kan ha følgende delmål: Inngå avtaler med frivillige organisasjoner, eller opprette egne lavterskel tiltak som driver forebyggende og selvhjelpsrelatert virksomhet i henhold til prioriterte områder. Tidlig intervensjon overfor gravide rusmiddelavhengige og familier med barn og ungdommer Sammenhengende tiltakskjeder, både innen forebygging, rehabilitering og skadereduksjon Tilgjengelige og kvalitativt gode tjenester for misbruker og pårørende Styrke og videreutvikle samhandling på systemnivå, både internt og eksternt Økt kompetanse på rus, rusens skadevirkninger på person og dens omgivelser Det rusforebyggende arbeidet i kommunene er av avgjørende betydning for ånå nasjonale mål om reduksjon av sosiale og helsemessige skader ved rusmiddelbruk. Mangelfulle eller dårlig målrettete forebyggingstiltak fører til økt behov for oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere.
Forebygging som virkemiddel til å redusere rusmiddelavhengighet og enkle veier inn i hjelpeapparatet, fokus på reduksjon av tabuer, øke kompetansen i samfunnet, fokus på selvhjelps arbeid Kommunen bør legge til rette for og inngå avtaler med frivillige organisasjoner om selvhjelpstiltak og lavterskeltilbud til rusmiddelavhengige og pårørende. Dette er kostnadseffektive tiltak for kommunene i tillegg til at forskningsresultater viser at det nytter.
Det er gjort enkelte beregninger på hva en rusavhengig koster samfunnet. Anslag fra Helsedirektoratet viser at en ungdom som begynner med sprøytemisbruk i 16 årsalder har kostet samfunnet 19 millioner kroner i en alder av 40 år. Tapt arbeidsfortjeneste er ikke med i denne beregningen. I tillegg kommer sykmeldinger for familiemedlemmer, for ikke å snakke om de menneskelige omkostningene i disse situasjonene. Det er derfor viktig, både menneskelig og samfunnsøkonomisk, åsatse på forebygging og tidlig intervensjon.
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen vil få betydning for kommunens arbeid på rusfeltet. Også her vektlegges bl. a. tidlig intervensjon. I kommunens arbeid med rullering av planen, bør særlig denne reformen være sentral.
Konklusjon Sats på : Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene, der også frivillige organisasjoner har en naturlig plass/rolle. Lavterskeltilbud som en fast del av behandlings/oppfølgingstilbudet i kommunen. Der det inngås forpliktende samarbeidsavtaler Kompetanseheving innad i kommunen, blant behandlingspersonell og fastleger. Dette kan gjøres ved samarbeid mellom forvaltningsnivåer og frivillige organisasjoner, som har kompetanse på området. Mer fokus på mulighetene som ligger i selvhjelp. Legge til rette for igangsetting av selvhjelpsgrupper Bygg opp tiltak for vedlikehold av søylene rundt misbrukeren. Disse kan også hindre at bruk utvikles til misbruk.