Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett



Like dokumenter
Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Perspektiver på nettutvikling -behovet for nett, marked og fleksibilitet

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

Balansekraft barrierer og muligheter

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Neste generasjon sentralnett

Skagerrak 4. IEEE PES Oslo, 12. november 2015

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Balansekraft, kabler og effektkjøring

Nettutvikling i sør og øst mot Anders Kringstad 9 mai 2017

Nettutviklingsplan Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag mai 2007

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Ålesund 13. oktober Tafjord Kraftnett AS

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Et kraftsystem i endring - hvordan ivareta sikker systemdrift

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Grønn handel. Bente Hagem, Europadirektør i Statnett Oslo, 16.november 2016

Framtidas nett i Norge og Europa. NTVA Oslo 4. desember Erik Skjelbred direktør samfunnskontakt

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Kraftsituasjon Presseseminar

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

The new electricity age

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Behov for (elektrisk) energilagring

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Skagerrak 4. Ny likestrømsforbindelse mellom Danmark og Norge

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Norge som batteri i et klimaperspektiv

REMAP-lunsj, Arendalsuka MARKEDET FOR OPPRINNELSESGARANTIER HVA SELGES OG HVA KJØPES? Berit Tennbakk

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

Verdiskaping, energi og klima

01/12/2012. FOU som virkemiddel

Statnett. Presentasjon av oppdatert investeringsplan 2012

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Analyser av elsertifikatmarkdet

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

Småkraftdagene - Mars 2017

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Leverandørenes kvalitets- og HMS-styring Statnetts krav og oppfølging. LUEN-seminar Alta 17. november 2011 Ole-Edvard Pedersen

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Storskala laststyring. CenSES energi og klimakonferanse 2015 Knut Styve Hornnes, Dr.ing Statnett

REMAP-lunsj, Arendalsuka MARKEDET FOR OPPRINNELSESGARANTIER HVA SELGES OG HVA KJØPES? Berit Tennbakk

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Vannkraft i et klimaperspektiv

ELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Fremtidens teknologi

Utvikling av priser og teknologi

Transkript:

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014

2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000 km med høyspentlinjer, 150 stasjoner og 4 likestrømsforbindelser Vi er ansvarlig for å opprettholde balanse mellom forbruk og produksjon til enhver tid Leveringskvalitet: 99,96 % Maks produksjon: 26 167 MW 100 % fornybar kraft

Source: Fraunhofer (2013): "Levelized cost of electricity renewable energy technologies", IEA (2013): "World Energy Outlook 2013", NREL (2012) - IEA Wind Task 26: The Past And Future Cost Wind Energy. 3 Fremtiden er usikker 160 140 120 Solar / MWh 100 80 60 40 Wind Oil 120 $/bbl 20 US Shale Gas 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020

men elektrisk! Karmøy [+ 115 MW] Goliat [50 MW] El. ferry [900 kw] Direct heater [300 W] Elektrisk kraft er en forutsetning for verdiskapning og markedsutvikling Oljesektoren Transport Industri Alminnelig forsyning Økt etterspørsel etter forsyningssikkerhet Samfunnet er mer avhengig av IKT og kommunikasjon Elektrisitet er energibæreren for en fornybar framtid 4

Fra å bygge sentralnett til å utvikle kraftsystem Et mer integrert og intelligent fremtidig kraftsystem Kilde: IEAs scenario for 2050 (IEA ETP 2014) 5

Virkemidler for å realisere neste generasjon kraftsystem 1. Neste generasjon sentralnett 2. Videreutvikle markedene Større deltagelse fra forbrukssiden Tilrettelegge for mere fleksibilitet Flow based algoritme Automatiske reserver 3. Ny teknologi Real time styring 4. Utvikle standarder Tydelig premissleverandør for utviklingen Krav til kommunikasjonsløsninger / AMS All utvikling må sees i et systemperspektiv Behov for tydelig koordinering for å ivareta forsyningssikkerhet og en samfunnsøkonomisk optimal utvikling 6

7 22. aug importerte vi de første 31 MW over SK4 Anlegget er fortsatt i testperioden 500 kv med ny omformerteknologi (VSC) er verdensrekord

1 14:50: Energinet mister 400 kv-linje mot Tyskland Energinet ønsker å kjøpe 500 MW på Skagerak. I tillegg har mye vind falt pga. for mye vind (!) Vi har gode reguleringsressurs er i Sør-Norge og reduserer eksporten mot Norge momentant Energinet kjøper norsk regulerkraft Pga. kritikaliteten i situasjonen avviker vi fra rampingregler (max. 30MW/min). 2 Eksempel 1: Storm 28.okt 2013 800 600 400 200 0-200 -400-600 -800 MW 15:43: Storebælt faller Energinet ønsker å øke kjøpet 400 MW til på Skagerak Situasjonen er fremdeles god i Sør-Norge så vi godkjenner økningen. Igjen avviker vi fra rampingreglene (Endrer flyten på ca 5min) 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Faktisk flyt Skagerak Faktisk flyt NorNed Elspot flyt Skagerak Elspot flyt NorNed 8 3 MW 5 21:09: NorNed faller Taket på likeretterhuset ødelegges. Vi får plutselig 700 MW ekstra effekt i Sør-Norge. Snittet mot Sverige går fullt. Må aktivere nedregulering i Sør- Norge. 4 Kl. 17-19: Vindkraften og Storebælt er tilbake Energinet kan avslutte kjøpet på Skagerak. Energinet kan selge 450 MW på SK1-3. Stabil frekvens i hele perioden takket være gode regulerkraftressurser i Norge I perioden 14:50 til 18:00: Jevnlig kontakt Energinet har problemer med å oppdatere planer om fremtidig flyt på SK1-3. Vi har jevnlig kontakt på telefonen for å unngå misforståelser. Vi kan få problemer hvis kjøpet på Skagerak blir avsluttet uten at vi får koordinert med oppreguleringen i Sør-Norge. t

Eksempel 2: Storm 5-6. des 2013 Vindmøllene i Danmark gikk til stopp Ny oppreguleringsrekord i regulerkraftmarkedet Norge står for det meste av oppreguleringene i Norden 80 % av forbruket på Jylland dekkes av regulerkraft fra synkronsystemet 4000 3500 3000 Kjøp av regulerkraft til DK1 fra synkronsystemet: MW 2500 2000 1500 80% 1000 500 0 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Volum regulerkraft til DK1 fra synkronsystemet Forbruk i DK1 9

10 Eksempel 3: Flyt mellom Norge og Danmark 6.-7. oktober 2010 Forbruk, produksjon og overføring til Norge 6. og 7. oktober 2010 Forbruk Jylland Vindproduksjon Jylland Morgen kaffe? Borgen? Overføring Norge - Jylland

11 Eksempel 4: Historisk har Norge importert fra Danmark i tørrår Kullkraften fra våre naboland har historisk vært vår sikkerhet mot tørrår og lave vannmagasiner I fremtiden vil kullkraften være borte, mens kraftforbruket i Norden vil øke Usikker fremtid for svensk og finsk kjernekraft?

12 Norden må øke sin "sammentænkning"! Mer nett og mellomlandsforbindelser Økt handel i og ut av Norden Markeder som er tilpasset nordiske behov Norden må koordinere EU-arbeidet Tilstrekkelig insentiver til å investere i fleksibilitet Bedre markedsdesign Smartere teknologi Økt utnyttelse av nettet Økt forsyningssikkerhet Økt fleksibilitet fra markedet