Forelesning 1: Hva er et fengsel?



Like dokumenter
Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019

Innføring i sosiologisk forståelse

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2008/2009

Forelesning 5: Fengselets lidelsesproduksjon og fangenes tapsliste

Studieplan 2011/2012

Årsstudie i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk

Studieplan 2010/2011

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Om muntlig eksamen i historie

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2015/2016

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Forelesning 4: kort norsk straffehistorie

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Studieplan 2016/2017

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Studieplan 2012/2013

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

Studieplan 2008/2009

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2011/2012

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2016/2017

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

Betjenter og fanger, makt og motstand

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2014/2015

Om filosofifagets egenart

Emneplan Småbarnspedagogikk

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Eksamensoppgave i PSY2016/PSYPRO4316 Personlighetspsykologi II

Programområde samfunnsfag og økonomi

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Studieåret 2016/2017

Studieplan 2015/2016

Pedagogikk grunnleggende enhet

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Grønn kriminologi. Øvingsoppgaven og eksamensbesvarelse

Læringsutbytte og vurderingskriterier

Transkript:

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no

Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på maksimum 2400 ord (om lag 6 sider). Innholdsfortegnelse, noter og litteraturliste kommer i tillegg. 8. november kl. 14:00 til 13. november kl. 14:00 Besvarelsen skal leveres både elektronisk i Fronter, og i papirutgave. Emnet bruker gradert bokstavkarakterskala fra A til F. Husk Blues Factory 2. oktober.

Krim 2904: hvorfor? Å se fengselet i sin sosiale sammenheng, fengsel forstått som et sosialt fenomen. Du vil få kunnskaper om bruk av fengsel i forhold til omfang, begrunnelser for å benytte fengsel som straff og erfaringer fra fanger, betjenter og andre ansatte. Du vil lære å se fengsel som del av det samfunnet det inngår i. I tillegg får du kjennskap til aktuelle diskusjoner om fengselsstraffens bakgrunn og virkninger.

Ny emnebeskrivelse Dette emnet gir en innføring i pønologi. Pønologi er den delen av kriminologifaget som omhandler fengsler og andre statlige former for straff, herunder straffens filosofi, ideologiske fundament og konkrete gjennomføring i ulike situasjoner i inn- og utland. Vi fokuserer på fengsel som en konkret form for statlig institusjon i en bredere sosial kontekst. Fengselet introduseres som en konkret arena for straffegjennomføring, og også som en del av velferdsstatens kontroll- og hjelpeapparat.

Ny emnebeskrivelse, forts Ulike sider av tilværelsen i fengsel tas opp, med fokus både på de som bor og de som jobber i institusjonene. Undertemaer som tas opp, er relevante lover og regler, etiske aspekter ved bruk av fengselsstraff, det gjensidige forholdet mellom makt og motstand, og det idehistoriske grunnlaget for fengselets ulike rehabiliteringstiltak. Bruken av fengsel blir drøftet både i historisk sammenheng, og i nåtidig norsk og internasjonal kontekst.

Ny emnebeskrivelse, forts Hva henger seneste tiårs økning i fangetall i den vestlige verden sammen med, og vil den fortsette? Hvorfor bruker fengsel relativt lite i Norge, og hva skiller våre institusjoner fra fengsler i andre land? Hvorfor bruker vi i det hele tatt innesperring som straff, og hva kunne være alternativer? Du vil få kunnskaper om bruk av fengsel i forhold til omfang og fangebefolkningens oppbygging, ulike begrunnelser for å benytte fengsel som straff, og erfaringer fra fanger, betjenter og andre ansatte. Du vil, kort sagt, lære å se fengsel som del av det samfunnet det inngår i.

Kunnskapsmål Du skal: Kjenne til sentrale pønologiske begreper, teorier og forskningsfunn. Kjenne de viktigste pønologiske klassikerne og kunne relatere dem til dagens debatter i faget. Kjenne til de grunnleggende forståelsesformene og analysemåtene innen faget.

Ferdighetsmål Du skal: Kunne anvende pønologiens sentrale begreper til å diskutere ulike faglige spørsmål. Kunne gjengi hovedtrekk i sentrale pønologiske teorier og sentrale hovedfunn fra studier i inn- og utland. Kunne reflektere kritisk og analytisk over fengselets posisjon blant statens maktformer og drøfte historisk og nåtidig bruk av fengselsstraff i forhold til ulike pønologiske perspektiver, herunder materielle, sosiale, kulturelle og ideologiske forhold som ligger bak valget av denne form for straff, og straffens utforming i dagliglivet i institusjonene.

Ferdighetsmål, forts Du skal Kunne identifisere interessante pønologiske problemstillinger ved bestemte kasuser og diskutere dem i små grupper og i plenum. Kunne beskrive og tolke forskjellige sider ved fengselsstraffen på ulike måter, avhengig av ulike teoretiske og metodiske forutsetninger.

Generell kompetanse Du skal: Kunne skille mellom kunnskap og meninger, og ha et aktivt forhold til dette skillet i skriftlige fremstillinger så vel som i muntlig debatt. Øves i faglig argumentasjon og diskusjon i en plenumssituasjon. Utvikle en god akademisk samtalekultur med respekt, åpenhet og toleranse for andres meninger.

Semesterets fokusskifter Hva er et fengsel? Fengslene og fangene i tall Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser Kort norsk fengsels- og kriminalomsorgshistorie Fengselets lidelsesproduksjon og fangenes tapsliste Fanger og betjenter, makt og motstand Hverdagslivet i fengsel

Hva er et fengsel? Kjenner du eksempler på institusjoner som ligner på fengsler, men ikke er det?

Dette er et fengsel

Er dette et fengsel?

Dette er et fengsel

Dette er et fengsel

Dette er et fengsel

Er dette et fengsel?

Er dette et fengsel?

Er dette et fengsel?

Er dette et fengsel?