HANDLINGSPLAN 2010-2013 Vedtatt på landsmøtet i Tromsø 4. - 6. juni 2010 1
Norges Døveforbund (NDF) er stiftet 18. mai 1918, og er en av landets eldste interesseorganisasjoner for funksjonshemmede. NDF er en partipolitisk og religiøst nøytral interesseorganisasjon, som skal arbeide for å bedre døves og tunghørtes situasjon på alle områder i samfunnet. Målet for organisasjonens virksomhet er å oppnå bedring av den enkeltes livsstandard og levekår, og full samfunnsmessig likestilling. NDF er primært tegnspråkbrukernes organisasjon og arbeider for å styrke tegnspråkets stilling på alle områder i samfunnet. Ut fra medlemmenes ulike behov har tegnspråk og tegnstøttet kommunikasjon sin naturlige plass innen organisasjonsarbeidet. (NDFs forbundslov, 2) NDF arbeider for å fjerne barrierer, ved å gjøre mest mulig informasjon tilgjengelig visuelt, via tegnspråk og tekst. Vi ønsker et samfunn som er tilgjengelig for alle, uten diskriminering, direkte eller indirekte. NDF har halvparten av landets døve som medlemmer. For de fleste av NDFs medlemmer er derfor døvheten noe som har vært der mesteparten av livet, eller hele livet, og den vil følge dem resten av livet. For oss er det et mål at samfunnet skal bygges slik at det er mulig å delta fullt og helt, også for døve og tunghørte. Et viktig redskap er tospråklighet i norsk og tegnspråk. NDF ønsker å være en støttespiller for alle hørselshemmede, både døve og tunghørte, og vil at alle skal sikres reell tilgang til å lære både tegnspråk og norsk så tidlig som mulig. Høreapparater og cochleaimplantat (CI) løser ikke alle problemer. NDF har derfor et sterkt engasjement i å sikre gode skole- og fritidstilbud på tegnspråk, som et middel til best mulig utvikling for hver enkelt, faglig, personlig og sosialt. NDF er en sterk organisasjon med store oppgaver, men med en liten administrasjon. Vi har derfor valgt å fokusere handlingsplanen for perioden 2010-2013 på områdene rettigheter, kultur og organisasjon. Med utgangspunkt i disse delmålene arbeider NDF for tiltak som er nedfelt på de følgende sidene i handlingsprogrammet. 2
1. RETTIGHETER NDF arbeider for et samfunn der døves rett til deltakelse er selvsagt. Det skal arbeides interessepolitisk for å nå målet om full deltakelse. Rettigheter er et virkemiddel for å nå målene, og en generell styrking av døves rettigheter vil sikre økt deltakelse. Tilgjengelighet er stikkord for å bryte ned barrierer. All ny teknologi må bidra til å fremme, og ikke svekke, døves deltakelse i samfunnet. Tilgjengelighet sikres med økte rettigheter. 1.1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Loven styrkes med rett til varer, tjenester og informasjon. Det inkluderer tolketjeneste, tekst og tolk på TV, teksting av norske kinofilmer, og visuell informasjon i samferdselssektoren. Å ikke få tolk når det er bestilt skal defineres som diskrimineringsgrunnlag. NDF og lokallagene overvåker aktivt loven og melder fra til Likestillingsog diskrimineringsombudet ved mistanke om lovbrudd. 1.2 FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen og tilleggsprotokollen ratifiseres av staten Norge. NDF tar en aktiv rolle i rapporteringen av oppfølging av konvensjonen i Norge. 1.3 Tegnspråk NDF arbeider for at norsk tegnspråk innlemmes i den nye språkloven. Universell utforming forutsetter at offentlig informasjon på internettet skal være tilgjengelig også på tegnspråk. Språkrådet oppfordres til å prioritere informasjon om tegnspråk og holdningsskapende arbeid. NDF arbeider for å få tilbake studier i tegnspråk på universitets- og høyskolenivå for førstespråksbrukere. Tegnspråkfaget forankres og styrkes i et språkvitenskapelig forskningsmiljø. 3
1.4 Samferdsel Prinsippfesting av at informasjon som gis auditivt også gis visuelt. Fortsatt utbygging av visuelle tjenester ved transportknutepunkt, og under selve reisen. 1.5 Barn, ungdom og skole NDF satser på rekruttering av og tilbud for barn og unge. NDF arbeider for at tegnspråk ikke lenger blir sett på som et erstatningsspråk, men som et språk som bidrar til barnets utvikling uansett grad av hørselstap. Alle barn med hørselshemming skal ha tilgang til å lære både norsk og tegnspråk. Rettighetene som ligger i paragrafene 2-6 og 3-9 i Opplæringsloven skal gjøres reelle, ved at kvaliteten og utbredelsen av undervisning på tegnspråk heves. Skoler som har hørselshemmede elever må tilby hørende elever tegnspråk som fag. Tegnspråk må tilbys som valgfag i ungdomsskolene. 1.6 Teknologi SMS varsling til nødnumrene (110, 112 og 113) må implementeres. Alle hørselshemmede (ikke bare de under 26 år eller i arbeid) skal kunne få siste versjon av bildetelefon/programvare. Bildetelefontjenesten bygges videre ut. 1.7 Tolking Endringene som er foreslått i Tolkeutredningen 2008 gjennomføres. Retten til tolk 24 timer i døgnet, som fastslått i Lov om folketrygd 10-5 til 10-7, gjøres reell. Tolketjenesten blir døgnåpen med turnusordning. Tolketjenesten via bildetelefon bygges videre ut. Kvalitet på tolking bedres, ved at grunnutdanningen blir bedre, og det tilbys etterutdanning og videreutdanning. Ny forankring for tolkefaget i Oslo. Utvidet rett til tolking i utlandet. 4
1.8 Arbeidsliv Årsaker til at døves yrkesdeltakelse er lavere enn for hørende må kartlegges. Det reelle omfanget av arbeidsledighet blant døve må fastslås, og tiltak som kan bedre situasjonen utarbeides, for at døve skal kunne delta i arbeidslivet på samme måte som hørende. Holdnings- og informasjonskampanje rettet mot opplæringskontor og arbeidsplasser. 5
2. ORGANISASJON NDF er en organisasjon i endring, og må være tilpasset en tid med andre utfordringer enn tidligere. Det er økt behov for samkjøring, effektivisering, spesialisering og enhetlig profilering, samt styrking av hver enkelt tillitsvalgt sin kompetanse og motivasjon. 2.1 Internasjonal virksomhet NDF er en aktiv internasjonal medspiller, og fortsetter sitt engasjement i WFD, EUD og DNR. NDF faser ut de nåværende bistandsprosjektene på Madagaskar og i Palestina i 2011, med sikte på å bygge opp kompetanse og ressurser til nye prosjekter mot slutten av handlingsplanperioden. 2.2 Døveforeningene samkjøring og samarbeid Styrke interessepolitisk arbeid lokalt med sentrale samlinger og kompetanseheving. Døveforeningene igangsetter tettere samarbeid med sine kommuner og fylkeskommuner. Døveforeningene samarbeider med lokale aktører der det er naturlig, og samarbeider med hverandre om kurs, kultur, og større arrangementer. 2.3 Utvikling av organisasjonen NDF får ny visuell profil og presentasjon. Kurstilbudet skal ha økt fokus på organisasjonsmessige forandringer og kompetanseheving for tillitsvalgte, samtidig som satsingen på organisasjonskurs fortsetter. NDFs faste utvalg er foreldreutvalg, seniorutvalg, arbeidslivsutvalg og NDFU. For å løse enkeltsaker skal ad hoc utvalg brukes i større grad, sammen med engasjement av ressurspersoner. 6
3. KULTUR Døvekulturen er mangfoldig, med base i vårt felles språk, tegnspråket. Norges Døveforbund skal arbeide for å skape møteplasser der språket får blomstre og leve. På bakgrunn av språkmeldingen, og vedtak som følge av denne, skal NDF arbeide for å styrke tegnspråklige møteplasser, både sentralt, og lokalt i regi av døveforeningene. 3.1 Døves Kulturdager Døves Kulturdager fortsetter som årlig høstarrangement. Kulturdagene styrkes som møteplass for amatørteatrene, og samtidig skal det innenfor rammene siktes mot videreutvikling av innholdet i arrangementet. Det utarbeides manualer for gjennomføring av kulturdagene i samarbeid med lokale arrangører (2010, 2011 og 2012) og Teater Manu. 3.2 Lokale kulturaktiviteter NDF utvikler nye mål for kulturtilskuddene slik at de blir mer målrettet mot lokal aktivitet og mot sikker finansiering av aktivitetene. Døveforeningene skal få mulighet til å tilby medlemmene kursing i kulturaktiviteter og interessante og utfordrende kulturelle møteplasser, gjerne i samarbeid med Teater Manu. Amatørteatervirksomheten styrkes med bidrag fra NDF og Teater Manu. NDF søker å styrke kompetansen og virksomheten i samarbeid med Teater Manu. 3.3 Likemannsarbeid NDF arbeider for å kunne tilby attraktive møteplasser for mennesker som ønsker å delta i et tegnspråklig fellesskap, men som likevel trenger en eller annen form for bistand eller veiledning for å komme inn. Dette gjelder spesielt hørselshemmede som ikke tidligere har vært del i et tegnspråklig miljø. 7