Budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016 Svelvik kommune

Budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016 Svelvik kommune

Innhold Vedtak... 3 Innledning... 4 Skatt og rammetilskudd 2012-2015... 5 Innbyggertilskudd... 5 Utgiftsutjevning... 5 Saker med særskilt tildeling... 5 Skatteinntekter... 6 Eiendomsskatt... 7 Disponibel ramme 2013... 7 Disponering av økt budsjettramme 2013... 7 Befolkningsutvikling... 9 KOSTRA-tall Svelvik kommune... 11 Forskriftsrapporter... 16 Investeringsbudsjett 2013-2016... 22 Sektorbudsjetter... 32 Helse og sosial... 48 Samfunnsutvikling, kultur og tekniske tjenester... 56 Økonomi, personal og interne tjenester... 65 Budsjett pr. virksomhet... 68 Vedlegg 1... 78 2

Vedtak 1. Kommunestyret vedtar rammene for driftsbudsjettet for år 2013 slik de fremgår av vedlagte hovedoversikter. 2. Bevilgningene til de enkelte sektorer og virksomheter er rammebevilgninger. Den enkelte sektor og virksomhet skal holde seg innenfor vedtatt budsjettramme og innrette seg deretter. 3. Kommunestyret vedtar det fremlagte investeringsbudsjett for år 2013 slik det fremgår av investeringsbudsjettets hovedoversikter. Investeringstiltak skal ikke iverksettes før de er fullfinansierte. 4. Det tas opp lån på kr. 15.795.000,- til finansiering av investeringer i 2013. 5. Driftstilskudd for år 2013 opplistet i vedlegg 1. Rådmannen gis fullmakt til å prisjustere tilskudd i henhold til statsbudsjettets deflator for kommunesektoren. 6. Kommunal skatteøre for inntekts- og formueskatt i Svelvik kommune settes lik de maksimalsatser Stortinget vedtar. 7. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3, skal det skrives ut eiendomsskatt i hele Svelvik kommune i 2013. a. Generell skattesats for samtlige skattepliktige eiendommer settes til 2 o/oo. b. Eiendomsskatten faktureres i 3 terminer 8. Inntektsgrense for moderasjon i oppholdsbetaling barnhager settes til 2,5G og reguleres årlig. 9. Tilskudd til private barnehager følger statlige regler. 10. Endringer i gebyrer og avgifter legges frem for kommunestyret etter fremleggelse av statsbudsjett i oktober. Rådmannen gis fullmakt til å justere gebyrer og avgifter med kommunal deflator. 11. Gebyrer for saker etter matrikkelloven økes med 10% i 2013 og 10% i 2014. 12. Startlån (etableringslån) for 2013 tas opp med en ramme inntil kr.20.000.000,-. 13. Det fremlegges tilleggssak for kommunestyret i desember 2012 med vurdering av budsjett for Svelvik kirkelige fellesråd etter fremleggelse av statsbudsjettet. 3

Innledning Svelvik kommune er i en meget vanskelig økonomisk situasjon og har et akkumulert underskudd på 17,6 millioner kroner som skulle vært nedbetalt ved utgangen av 2012, men som tidligst vil være nedbetalt i 2013. Høyt investeringsnivå over mange år med påfølgende stor gjeld og høye finanskostnader og store demografiske endringer har ikke ført til omlegginger av tjenestetilbudet. Dette har vært hovedårsakene til at kommunen har havnet i en svært presset situasjon økonomisk. I 2010 ble det innført eiendomsskatt i Svelvik kommune for å kunne nedbetale det akkumulerte underskuddet. En fremtidig bærekraftig økonomi forutsetter allikevel at det foretas omprioriteringer mellom tjenesteområder. Tjenestetilbudet innen pleie- og omsorgssektoren vil i årene fremover kreve økede bevilgninger, ikke minst som følge av samhandlingsreformen. Fokus i budsjett for 2013 er at alle sektorene må tilpasse aktiviteten til de angjeldende budsjettrammer. Rådmannen har innenfor de økonomiske rammebetingelser som Svelvik kommune må forholde seg til ikke sett at det er mulig å fremsette forslag om nye kostnadskrevende satsinger. Statens skisserte økonomiske opplegg for kommunesektoren for 2013 viser en svak økning i de frie inntektene, men hensyntatt veksten i befolkningen blir mesteparten av denne veksten spist opp. Samtidig har kommunesektoren en stor utfordring knyttet til økende pensjonsutgifter i årene som kommer og som må dekkes opp innenfor driftsbudsjettets rammer. Kommunestyret i Svelvik skal i 2012 vedta ny kommuneplan som vil være styrende for de prioriteringer som virksomhetene skal forholde seg til og utarbeide sine handlingsplaner ut fra. Samtidig vil rådmannen påpeke at den befolkningsveksten som det legges opp til i kommuneplanen ikke vil gjøre at behovet for effektivisering og omstillinger bortfaller. Fokuset på effektiv drift og omstillinger vil være sterkt også i årene fremover. KOSTRA-tallene for Svelvik kommune viser med tydelighet at det er pleie- og omsorgssektoren som bør styrkes i årene fremover og ikke minst en utbygging av en velfungerende omsorgstrapp med flere lette tiltak som kan være med å utsette behovet for de aller mest kostnadskrevende omsorgstilbudene. Svelvik kommune har for budsjett 2013 valgt å ha en langt tidligere budsjettprosess enn vanlig, slik at sektorene og virksomhetene i større grad skal klare å foreta de nødvendige omprioriteringer innen budsjettåret begynner. Rådmannen er av den oppfatning at det innenfor dagens struktur ikke er rom for store omprioriteringer mellom tjenesteområdene og har lagt til grunn sektorenes rammer i 2012 for 2013-budsjettet. 4

Skatt og rammetilskudd 2012-2015 1000 kr 2012 2013 2014 2015 2016 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 136 577 140 147 140 359 140 880 140 880 Utgiftsutjevning -2 643-2 713-2 715-2 717-2 718 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) 1 230 - - - - Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) 1 580 1 580 1 580 1 580 1 580 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 1 090 1 090 1 090 1 090 1 090 Skjønn til skattesvake kom i Sør-Norge (2009) Ekstra skjønn tildelt av KRD desember 2011 Feil inntektsutj 2007/Komp Fysioterapautmidler 09 Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB2011 159 Sum rammetilsk uten inntektsutj 137 993 140 105 140 313 140 833 140 832 "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning 14 269 14 525 14 525 14 525 14 525 Sum rammetilskudd 152 262 154 630 154 839 155 359 155 357 Rammetilskudd - endring i % 8,6 1,6 0,1 0,3-0,0 Skatt på formue og inntekt 131 780 134 144 134 144 134 144 134 144 Skatteinntekter - endring i % 4,51 1,79 - - - Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) 8 000 8 000 8 000 8 000 - Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 292 042 296 774 296 983 297 503 289 501 Innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet fordelt mellom kommunene med et likt beløp pr. innbygger, etter at tilskudd som er gitt en særskilt fordeling er trukket ut. For 2013 er tilskuddet pr. innbygger anslått til kr. 21.433,-. Utgiftsutjevning Utgiftsutjevningsordningen er basert på at det er forskjeller mellom kommunene i forhold til beregnet utgiftsbehov. Basert på et sett med objektive kriterier beregnes det en indeks på utgiftsbehovet for den enkelte kommune. Indeks på 1 betyr at utgiftsbehovet er på gjennomsnittet, mens en indeks på over 1 betyr et utgiftsbehov over gjennomsnittet og indeks under 1 betyr at utgiftsbehovet er lavere pr. innbyggere enn i gjennomsnittet for norske kommuner. I 2013 får Svelvik kommune et trekk på kr. 2.713.000,- fordi tjenestene i teorien er billigere å drifte enn en gjennomsnittskommune Svelvik kommune har en befolkningsutvikling, flere eldre og færre barn/unge, som fører til et trekk i forhold til gjennomsnittskommunen. Fra 2010 har Svelvik kommune gått fra et tilskudd på 1,7 millioner kroner til et trekk i rammetilskuddet med 2,7 millioner kroner som følge av befolkningsendringene. Saker med særskilt tildeling I statsbudsjettet for 2013 er det to tilskudd som er gitt som særskilte tildelinger. Dette er: 5

Kr. 1.320.000,- til Kvalifiseringsprogrammet for nyankomne flyktninger Kr. 260.000,- til fysioterapi Tildelingene er en del av det ordinære rammetilskuddet, men det må særskilt redegjøres for at midlene er benyttet til det angitte formål. Skatteinntekter SVELVIK faste år 2012-priser for årene 20121-2015 Inngangsdata 2012 2013 PROGNOSE 2014 2015 2016 Skatteprognose - kr pr innb. på landsbasis 23 476 23 898 23 898 23 898 23 898 (2005 til 2008 inkl selskapsskatt) Skatteprognose for kommunen - 1000 kr 131 780 134 144 134 144 134 144 134 144 Skatteprognose for kommunen - kr pr innbygger 20 024 20 383 20 383 20 383 20 383 (fra 2005 inkl selskapsskatt) Prognose av skattenivå i forhold til landgj.snitt 85,3 % 85,3 % 85,3 % 85,3 % 85,3 % Prognose inntektsutj tilskudd 2012 2013 2014 2015 2016 Ny symetrisk inntektsutjevning - kr pr innb: 2 071 2 108 2 108 2 108 2 108 Kompensasjon knyttet til lavt skattenivå - kr pr innb 387 394 394 394 394 Finansiering av inntektsutjevning pr innb. -290-295 -295-295 -295 Netto inntektsutjevning pr innb. 2168 2207 2207 2207 2207 Inntektsutjevnede (netto) tilskudd i 1000 kr 14 269 14 525 14 525 14 525 14 525 (trekk hvis negativt beløp) Skatter i kr pr innb 20 024 20 383 20 383 20 383 20 383 Endr. i prosent 3,1 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skatteutjevning netto i kr pr innb 2 168 2 207 2 207 2 207 2 207 Endr. i prosent 6,3 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sum skatt og netto skatteutjevning i kr pr innb 22 193 22 591 22 591 22 591 22 591 Endr. i prosent 3,4 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andel av skatt og netto skatteutjevning i forhold til skatt pr innbygger 94,5 % 94,5 % 94,5 % 94,5 % 94,5 % Gj.skatt kr pr innb i landet 23 476 23 898 23 898 23 898 23 898 Endr. i prosent 3,2 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skatter i 1000 kr 131 780 134 144 134 144 134 144 134 144 Skatteutjevning netto i 1000 kr 14 269 14 525 14 525 14 525 14 525 Sum skatt og skattutj. netto i 1000 kr 146 049 148 669 148 669 148 669 148 669 Endr. i prosent 4,8 % 1,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skatteinntektene til Svelvik kommune er stipulert til kr. 134.144.000,- i 2013, noe som er en vekst på 1,8% i forhold til revidert anslag for 2012. Skatteinntektene i Svelvik, før inntektsutjevning, ligger på ca. 85,3 % av landsgjennomsnittet. For Svelvik kommune med lave skatteinntekter er det utviklingen i skatteinntektene på landsbasis som i stor grad bestemmer inntektsnivået. Innretningen på kompensasjonsordningene gjør at en økning i Svelvik med 1,0 millioner kroner i samlede skatteinntekter kun vil gi en økning i inntektene med kr. 50.000,-. For at økte skatteinntekter skal utgjøre en reell forskjell må Svelvik kommune heve skatteinntektene til over 90 % av landsgjennomsnittet. 6

Eiendomsskatt Statsbudsjettet for 2012 ga kommunene anledning til å skattlegge all eiendom i kommunen, men med mulig unntak for næring. Eiendomsskatten skrives ut minimum med 2 promille av grunnlag og maksimalt 7 promille av grunnlaget. Skattøre kan maksimalt økes med 2 promille pr. år. Eiendomskatten i Svelvik kommune skrives for 2013 ut med 2 promille og gir følgende inntekter: Boliger og fritidseiendom kr. 7.170.000,- Næring kr. 830.000,- Rådmannen legger fortsatt til grunn at eiendomsskatten skal fjernes i 2014, men har ikke i fremlagt forslag til økonomiplan for perioden 2013-2016 funnet rom for å fjerne den. Disponibel ramme 2013 Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er basert på 2012-priser og veksten i rammetilskudd, inntektsutjevning og skatteinntekter utgjør 6,8 millioner kroner fra 2012 til 2013. Avsetning til akkumulert underskudd fra tidligere år i budsjett 2012 var på kr. 11.000.000,- og det forutsettes at denne kan reduseres med 2,0 millioner kroner i 2013. Dette betyr at disponibel ramme i 2013 øker med 8,8 millioner kroner i forhold til faste 2012- priser. Disponering av økt budsjettramme 2013 Pensjonskostnader - kr. 2.000.000,- Pensjonsutgiftene, som belastes driftsregnskapet, har vært økende for Svelvik kommune i flere år og prognosene fra KLP tilsier en økning i utgiftene i 2013 med ca. 2,0 millioner kroner. Avvikling av stortingsvalg kr. 350.000,- Basert på tidligere års erfaring avsettes det kr. 350.000,- til gjennomføring av stortingsvalg i 2013. Ekstra klasse ved Svelvik ungdomsskole kr. 450.000,- Det ble avsatt kr. 450.000,- i budsjett 2012 for en ekstra 8-klasse ved Svelvik ungdomsskole. Helårseffekt av dette i 2013 betyr at det må avsettes ytterligere kr. 450.000,-. Fosterhjemsplasserte barn kr. 2.500.000,- Utdanningssektoren har betalingsansvaret for tilbud i skole til fosterhjemsplasserte barn. Dette er langsiktige plasseringer i fosterhjem som vil generere kostnader i mange år fremover og erfaringene fra 2011 og 2012 viser at budsjett for kjøp av skoleplasser i andre kommuner må økes. 7

Helse og sosial kr. 2.000.000,- Barnevernstjenesten har i dag et kostnadsnivå som gjør det sannsynlig at det må suppleringer til i løpet av 2013. I tillegg vil Samhandlingsreformen kreve nødvendige kostnadskrevende tiltak. Kr. 2 000 000.- settes av til disse formål og benyttes etter interne prioriteringer. Administrasjon personalrådgiver(e), controller, rådmann, leder fellestjeneste kr. 1.500.000,- Etter OU-prosess i 2012 ble det besluttet å styrke personalfunksjonen med 1 årsverk og i tertialrapport 1/2012 vedtok kommunestyret opprettelse av en stilling som controller i administrasjonen som et ledd i arbeidet med å få kontroll over den økonomiske situasjonen. Rekruttering av ny rådmann vil i en overgangsperiode føre til økte lønnskostnader i administrasjonen. Til sammen forventes det at dette i 2013 vil gi økte lønnskostnader i 2013 på 1,5 millioner kroner. 8

Befolkningsutvikling Svelvik kommune hadde en vekst på 87 personer eller 1,3% fra 2011 til 2012, mens det for årene 2007-2012 har vært en vekst på 115 personer eller 1,8%. Det har vært store demografiske endringer i Svelvik fra 2007 med en relativt stor nedgang i aldergruppen 0-19 år og en tilsvarende stor økning i aldersgruppen 67-79 år og aldergruppen 80 år+. Aldersgruppen 0-19 år er den gruppen som gir størst uttelling i inntektssystemet og nedgangen fra 2007 med 116 personer eller 6,7% gir et årlig inntekstap på mellom 8 og 10 millioner kroner, samtidig som tjenestetilbudet i form av barnehager og skoler er opprettholdt. Aldersgruppen 67 år+ har økt kraftig fra 2007 til 2012. Den samlede veksten har vært på 145 personer eller 19,1%. Veksten er i sin helhet kommet innen aldersgruppen 67-79 år, mens 9

det har vært relativt stabilt i aldersgruppen over 80 år. Utviklingen i aldersgruppene 67-79 år medfører en økning i etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester og vil på sikt føre til en økning i behovet for sykehjemsplasser hvis ikke de hjemmebaserte tjenestene bygges ut. For Svelvik kommune er den store utfordringen at de demografiske endringene med kraftig nedgang i de yngre aldersgruppene og en vekst i de eldre aldersgruppene fører til en relativ nedgang i overføringene fra staten gjennom inntektssystemet, mens strukturen og kostnadene på tjenestetilbudet opprettholdes. 10

KOSTRA-tall Svelvik kommune Alle kommuner i Norge er forpliktet til årlig å rapportere inn om sin tjenesteproduksjon og dette systemet som kalles KOSTRA (KommuneStatRapportering) gir et grunnlag for å sammenligne kostnadsnivå, dekningsgrader og effektivitet på tvers av kommuner. Selv om man skal benytte tallene med varsomhet, gir tallene en indikasjon på hvor det er muligheter for å hente ut rasjonaliseringsgevinster. Gruppe Gruppe Gruppe Utvalgte nøkkeltall, kommuner 2009-2011 Svelvik Svelvik Svelvik 07 07 07 2011 2010 2009 2011 2010 2009 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0 2,1-0,6 2,6 2,2 1,6 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,2 1,9-0,6 2,2 2,4 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 202,5 203,4 203 194,1 184,1 176,4 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter -1,2 2,4 1,3 21,5 22,4 22,1 Frie inntekter i kroner per innbygger 40 584 34 143 32 783 39 785 32 456 31 013 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 42 214 42 977 44 368 40 426 36 621 33 367 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 114 537 17 778 21 034 103 025 12 942 11 217 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 95 360 92 426 88 439 85 294 82 222 77 762 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 1 567 1 509 1 410 1 732 1 623 1 578 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 10 791 10 860 10 605 11 494 11 083 10 720 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 416 2 046 2 852 2 072 2 044 1 970 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 11 420 8 334 6 633 5 942 5 575 5 026 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 4 385 4 210 3 699 3 626 3 435 3 364 Netto driftsresultat for kommunesektoren anbefales å ligge på +/-3 % for at økonomien skal være bærekraftig, slik at investeringer kan delfinansieres ved hjelp av fond og uforutsette utgifter kan dekkes inn. Svelvik kommune har en langsiktig gjeld på 202,5 % av brutto driftsinntekter ved utgangen av 2011, noe som tilsvarer en netto lånegjeld pr. innbygger på kr. 42.214,-. Tilsvarende tall for referansekommunene (KOSTRA-gruppe 7) er 194,1 % eller kr. 40.426,- pr. innbygger. Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år til drift av barnehager ligger kr. 11.512,- over referansekommunene. Med 339 innbyggere i aldersgruppen 1-5 år utgjør dette 3,9 millioner kroner pr. år i merkostnader i forhold til referansegruppen. Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år ligger kr. 10.066,- over referansekommunene. Med 849 innbyggere i aldersgruppen 6-15 år utgjør dette 8,5 millioner kroner i merkostnader i forhold til referansegruppen. Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester per innbygger ligger kr. 703,- under referansegruppen og med 6581 innbyggere utgjør dette 6,5 millioner kroner. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år til barnevernstjenesten ligger kr. 5.478,- over referansegruppen og dette utgjør 7,8 millioner kroner pr. år. En usikkerhet i forhold til 2011-tallene er hvor stor andel for de enkelte kommuner som er knyttet til engangsutbetalinger som følge av kompensasjonsordningen for tidligere barnevernsbarn. Veksten i Svelvik kommune fra 2010 til 2011 var på kr. 3.086,- per innbygger 0-17 år og av dette utgjorde kompensasjonsordningen kr. 2.000,-. 11

Svelvik Svelvik Svelvik 2011 2010 2009 Gruppe 07 2011 Gruppe 07 Gruppe 07 2010 2009 Barnehager Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 13,8 2,7 3,2 16,4 2,5 2,2 Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 5900 961 1152 6742 839 719 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 12171 11484 11487 11989 11856 12069 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 145919 139337 144132 141124 135848 128298 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 32,6 28,9 33,7 30,4 29,3 30,1 Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) 15839 16277 15872 12073 11958 10944 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 6,1 6,1 5,5 5,3 5,3 5,5 Svelvik kommunes utgifter til barnehager ligger fortsatt høyere enn referansegruppen selv om differansen har blitt mindre i 2010 og 2011. Som det fremgår av tabellen over er det i stor grad forskjellen i utgifter til lokaler som er utslagsgivende. Svelvik kommune bruker kr. 15.839,- pr. barn i kommunale barnehager til lokaler, mens referansekommunene har en årlig utgift på kr. 12.073,- pr. barn. Svelvik kommune har et leke- og oppholdsareal pr. barn som er 15 % høyere enn det referansekommunene har. Svelvik Svelvik Svelvik 2011 2010 2009 Gruppe 07 2011 Gruppe 07 Gruppe 07 2010 2009 Grunnskole Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter 28,8 34 33,2 27,5 32,7 32,6 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), i prosent av samlede netto driftsutgifter 22,5 26,9 26,1 21,8 26,2 26,2 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter 0,6 0,5 0,6 0,4 0,5 0,5 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent av samlede netto driftsutgifter 5,3 6,1 6,2 4,5 5,2 5,1 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter 0,4 0,4 0,4 0,7 0,8 0,8 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 95360 92426 88439 85294 82222 77762 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år 74458 73163 69503 67862 65996 62433 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år 5676 4042 4127 3513 3021 3076 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år 17432 16618 16414 13971 12998 12203 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år 1364 1188 1037 2115 2069 1942 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98,5 100,2 99,8 97,5 97,8 97,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,4 9,9 7,5 7,9 7,4 7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 4,8 5,3 4,5 4,9 4,6 4,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 12 11,3 6,6 9,2 8,3 7,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn 12,2 13,7 11,8 10,2 10,2 9,4 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 20,1 19,7 14,9 16,3 15,3 14,3 Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år ligger kr. 10.066,- over referansekommunene. Med 849 innbyggere i aldersgruppen 6-15 år utgjør dette 8,5 millioner kroner i merkostnader i forhold til referansegruppen. Av differansen på kr. 10.066,- pr. innbygger 6-15 år er kr. 3.461,- knyttet til skolelokaler og kr. 2.163,- knyttet til skolefritidsordningen. Dette er et uttrykk for at størrelsen på skolene i stor grad er kostnadsdrivende. Et annet trekk ved grunnskolen i Svelvik er at en langt større andel av elevene får spesialundervisning enn det elevene i referansekommunene får. I Svelvik var det i 2011 9,4 % av elevene som fikk spesialundervisning, mens det i referansekommunene var 7,9 %. 12

20,1 % av lærertimene i Svelvik blir benyttet til spesialundervisning, mens det for referansekommunene er en andel på 16,3 %. Dette betyr at andelen lærertimer til spesialundervisning ligger 23 % høyere enn hos referansekommunene. Svelvik Svelvik Svelvik Gruppe Gruppe 07 Gruppe 07 Barnevern 2011 2010 2009 07 2011 2010 2009 Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, konsern 2 455 1 835.. 1 405 1 331.. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern 11 420 8 334 6 633 5 937 5 577 5 026 Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet, konsern 118 816 96 894.. 83 318 86 111.. Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 6,3 5,4 3,8 4,2 3,7 3,6 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,6 5,7 4,6 4,7 4,4 4 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 5,1 4,4 3,6 3,7 3,5 3,1 Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244), konsern 37 221 26 049.. 30 886 29 862.. Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 22,7 30,8 29,4 23,1 24,2 23,7 Andel undersøkelser som fører til tiltak (funksjon 244) 50,6 59,6 32,5 45,3 49 47,3 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (funksjon 251), konsern 19 857 30 294.. 28 378 28 885.. Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (funksjon 252), konsern 397 839 235 935.. 294 774 274 587.. Utgiftene til barnevern har i Svelvik kommune øket kraftig de senere årene og i 2011 var utgiftene pr. innbygger 92 % høyere enn hos referansekommunene. Andel barn med undersøkelsessak 35 % høyere og andel barn med barnevernstiltak 38 % høyere enn hos referansekommunene. Lavere andel barn med undersøkelse eller tiltak enn hos referansekommunene. Lavere utgifter pr. barn i opprinnelig familie, men langt høyere utgifter pr. barn utenfor opprinnelig familie. Svelvik Svelvik Svelvik Gruppe Gruppe 07 Gruppe 07 Kommunehelse 2011 2010 2009 07 2011 2010 2009 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 1567 1509 1410 1732 1623 1578 Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 3,7 4,2 3,9 4,2 4,8 4,9 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år 7309 7148 6958 5334 5226 5027 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 1696 1671 1611 1489 1442 1363 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 48 68 35 113 99 116 Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 1083 1002 939 1207 1121 1079 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 10 10 8,6 8,6 8,6 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,4 7,5 7,5 7,6 7,7 7,8 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,21 0,2 0,22 0,36.. 0,36 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,39 0,37 0,4 0,32.. 0,3 Årsverk leger pr 1000 plasser i institusjon 5,3 5,3 5,3 8,8.. 8,8 Årsverk fysioterapeuter pr 1000 plasser i institusjon 10,3 10,3 10,3 8,2.. 7,8 Svelvik kommune bruker færre ressurser på kommunehelsetjeneste enn referansekommunene. Netto driftsutgifter til helsestasjonstjeneste pr. innbygger 0-5 år og 0-20 år langt høyere enn hos referansekommunene, noe som kan sees som et utrykk for at nedgangen i antall barn og unge ikke er reflektert i en tilsvarende reduksjon i tjenestens omfang. Antall legetimer i institusjon 42 % lavere enn hos referansekommunene. 13

Svelvik Svelvik Svelvik 2011 2010 2009 Gruppe 07 2011 Gruppe 07 Gruppe 07 2010 2009 Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 25,3 30,6 29,5 28 32,9 33 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over 300911 312058 282185 296263 285282 272630 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 78383 83166 84760 92420 91030 89238 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 59 65 64 74 74 74 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole 31 36 36 44 45 45 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet 28 29 28 30 29 28 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 242024 247611 233875 308138 297196 290076 Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg 492680 460553 520270 607403 534096 585666 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,41 0,42 0,37 0,44 0,42 0,43 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 28 27 26 19.. 18 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. 69 61 72 69.. 72 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 318 305 333 322.. 328 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 144199 155092 146255 182361.. 167968 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 21,2 22,1 20,6 17,7.. 17,6 Andel innbyggere 67-79 år som er beboere på institusjon 1,2 1,9 0,9 1,5.. 1,8 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 16,9 15 15,6 12,7.. 12,6 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,21 0,2 0,22 0,36.. 0,36 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,39 0,37 0,4 0,32.. 0,3 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 713820 684620 661220 848179 803730 804113 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 7,4 5 4,1 8,2.. 7,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,3 3,2 2,7 4,5.. 4,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 6 5,4 4,8 9,8.. 8,6 Svelvik kommune bruker langt mindre på pleie- og omsorgstjenester enn referansekommunene. Brutto driftsutgifter pr. mottager av kommunale pleie- og omsorgstjenester var 27 % lavere i Svelvik kommune i 2011 enn hos referansekommunene. For å bringe Svelvik kommune opp på et nivå tilsvarende gjennomsnittet for referansekommunene måtte pleie- og omsorgssektoren blitt tilført 12,7 millioner kroner. Lavere andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning enn referansekommunene. Svelvik kommune hadde i 2011 en andel på 59 % av de ansatte med fagutdanning, mens tilsvarende tall for referansekommunene var på 74 %. Svelvik kommune har en høy institusjonsandel, 21,2 % i forhold til antall eldre over 80 år, mens referansekommunene har en andel på 17,7 %. Brukere utenfor institusjon får et lavere antall timer pr. uke enn gjennomsnittet for referansekommunene, 6 timer pr. uke i Svelvik kommune mot 9,8 timer i referansekommunene. KOSTRA-tallene for Svelvik indikerer at det i for stor grad satses på institusjonsbasert omsorg, mens den hjemmebaserte omsorgen er nedprioritert for å finansiere institusjonsomsorgen. 14

Svelvik Svelvik Svelvik Gruppe Gruppe 07 Gruppe 07 Formålsbygg 2011 2010 2009 07 2011 2010 2009 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 3894 3901 3747 3626 3312 3076 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 5,3 5,6 5,4 4,2 4,3 4,2 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 5,1 5,6 5,4 4 4,2 4,1 Samlet areal på formålsbyggene kommunen leier i kvadratmeter per innbygger 0,2.... 0,1 0,1 0,1 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 11 15 22 56 56 82 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 456 417 435 513 489 456 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutgifter 12,3 41,9 72,1 55,8 55,2 45,3 Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger 329 302 320 300 256 249 Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler per kvadratmeter 705 508 738 646 595 583 Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger 588 611 534 367 308 298 Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 7,3 7,1 7,2 4,3 4,3 3,9 Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 2249 2173 2214 1846 1740 1660 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 21,5 20,9 20,9 15,6 15,8 15,4 Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger 342 362 349 621 595 495 Svelvik kommune har langt større arealer pr. innbygger tilgjengelig i sine formålsbygg enn det referansekommunene hadde i 2011. 5,3 kvm. pr. innbygger i Svelvik tilsvarer et areal som er 26 % større enn det referansekommunene disponerer. Store arealer til relativt sett få innbyggere medfører også at avsetning til vedlikehold blir langt mindre enn det referansekommunene avsetter. Skolelokaler og barnehagelokaler er de som relativt sett er dyrest for Svelvik kommune, mens institusjonslokalene ligger langt under det referansekommunene bruker. Oppsummering KOSTRA-tallene viser gjennomgående at barne- og ungdomssektoren er sterkt prioritert i Svelvik kommune og at de demografiske endringene som har vært på 2000-tallet i liten grad har vært gjenspeilet i tildelingene til de ulike tjenesteområdene. Med en så presset økonomisk situasjon som Svelvik kommune har er det tvingende nødvendig å få utgiftene til barnevern, barnehager og skoler ned mot gjennomsnittet for referansekommunene. For barnehager og skoler er det i stor grad strukturen med mange små enheter som er kostnadsdrivende. 15

Forskriftsrapporter Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Tall i 1000 kroner Midl. budsjett 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -134 144-134 062-126 104 Ordinært rammetilskudd -154 630-147 915-140 977 Skatt på eiendom -8 000-8 000-7 828 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 Andre generelle statstilskudd -6 586-6 586-5 529 Sum frie disponible inntekter -303 360-296 563-280 438 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -1 250-1 250-1 351 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 11 110 11 110 10 320 Avdrag på lån 11 500 11 500 11 987 Netto finansinntekter/-utgifter 21 360 21 360 20 956 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 9 000 11 000 0 Til ubundne avsetninger 0 0 0 Til bundne avsetninger 0 0 2 606 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -150-150 -2 780 Bruk av bundne avsetninger 0 0-852 Netto avsetninger 8 850 10 850-1 025 FORDELING Overført til investeringsbudsjettet 0 0 528 Til fordeling drift 273 150 264 353-259 980 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 273 150 264 353 260 280 Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-) 0 0 300 16

Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på områder Tall i 1000 kroner Midl. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Områdenes driftsutgifter Rådmannsfunksjonen inkl stab 16 052 14 555 13 615 Sentrale avsetninger 19 417 17 417 3 082 Barnehager 869 869 2 095 Berger barnehage 4 579 4 579 5 000 Ebbestad Barnehage 7 183 7 183 7 530 Svelvik Barnehage 4 852 4 852 5 108 Tangen Barnehage 6 697 6 697 7 108 Berger skole 7 837 7 837 8 158 Ebbestad skole 10 396 10 396 10 835 Tangen skole 7 716 7 716 7 862 Tømmerås skole 10 611 10 611 10 734 Svelvik ungdomsskole 19 832 19 382 18 591 Familietjenesten 35 136 35 136 39 829 Sosialtjenesten 12 832 12 832 13 795 Svelvik sykehjem 27 347 25 347 26 543 Hjemmetjenesten 21 777 21 777 22 721 Kultur og publikumservice 5 728 5 728 5 978 Plan bygg og forvaltning 3 078 3 078 3 865 Kommunalteknisk drift 6 782 6 782 5 972 VAR-området -8 100-8 100-9 652 Eiendomsforvaltning 15 095 15 095 13 647 Administrasjonstjenesten 0 0-2 Folkevalgte organer 1 996 1 646 2 486 Revisjon 595 595 554 Overformynderi 321 321 271 Kirke og trossamfunn 2 930 2 930 2 854 Private barnehager 6 500 6 500 6 853 Opplæringstjenester 9 112 6 612 9 700 Eksterne helsetjenester 5 625 5 625 5 481 Regionalt samarbeid og næringsutvikling 1 931 1 931 1 471 Brann- og ulykkesberedskap 5 231 5 231 5 345 Drammen IKT 4 194 4 194 4 676 Felles inntekter/utgifter -1 000-1 000-900 Finansposter 0 0 0 Årsoppgjørsdisposisjoner 0 0 0 Avskrivninger 0 0 0 Pensjonsføringer 0 0-928 Sum fordelt på områder 273 150 264 353 260 280 17

Vedlegg 2 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Midl. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Alle tall i 1000 kroner INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 15 795 23 008 19 632 Fratrekk art 690, 790 0 0 0 Utlån og forskutteringer 20 000 20 000 13 819 Avdrag på lån 3 000 2 000 1 530 Avsetninger 0 0 0 Årets finansieringsbehov 38 795 45 008 34 980 FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler -35 795-42 008-24 358 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0-3 921 Tilskudd til investeringer 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -3 000-2 000-2 893 Andre inntekter 0 0-220 Sum ekstern finansiering -38 795-44 008-31 392 Overføring fra driftsbudsjettet 0-1 000-528 Bruk av avsetninger 0 0-3 061 Sum finansiering -38 795-45 008-34 981 Udekket / Udisponert 0 0 0 18

Midl. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Alle tall i 1000 kroner Fordeling på prosjekter EDB-felles 2970 2847 4033 Elevmaskiner 600 700 468 Eiendomsskatt 0 0 350 Folkevalgte PC 0 0 340 Ny gravlund 0 0 490 Menighetshuset - oppgradering 0 0 518 Ballplass Tømmerås skole 0 0 57 Lærebøker kunnskapsløftet 0 0 62 Sikkerhetsarbeid dammer 0 1768 50 Vannfors.Hella 0 0 127 Oppgradering nett 3000 2750 2550 Bil VAR-området 300 160 0 Blindevannsverket UV anlegg 0 225 1500 Oppgradering nett Vårvn og Sverstadvn 0 0 2255 Hellumvannet 150 150 0 Sankedammen 0 900 0 Husvannmålere til alle 400 400 341 BIKS Vannforsyning 0 225 0 Web-basert kartinnsyn 0 52 0 Parkklipper 0 330 0 Svelvik sykehjem - oppgradering VV-bereder 0 350 0 Tilstandsvurdering kommunale bygninger 500 500 0 Bemannede boliger - Lille Åsgata 0 500 0 Vekstpakke - infrastruktur 0 1000 0 Sanering nett Ødegårdsgrenda 0 0 304 Bokerøya 0 998 50 Sanere nett 1400 5500 0 Oppgradering gatelys 300 58 0 Internkontrollsystem 0 0 50 Påkostninger av bygninger 800 540 223 Bil samferdsel 0 0 363 Berger skole 0 0 283 Støa barnehage 0 0 1397 Asfaltering 0 0 163 Bil eiendom 250 0 183 Skiløyper 0 0 11 Intern byggeledelse 400 0 0 Trafikksikkerhetsprogram 1000 700 121 Asfaltering 600 0 29 Ventilasjonsanlegg Ebbestad skole 0 0 26 Adressering 0 0 144 Strøapparat 0 0 19 Ny skilting 0 0 15 Oppgardering Eikdammen 0 205 0 Varmekabler i takrenner 0 0 17 Riving Solkroken 0 0 87 Fossekleiva - nytt tak 0 0 15 Fossekleiva - oppgradering 625 0 0 Kløfta 100 100 0 Universell utforming 0 110 17 Traktor kantklipper 0 0 500 Bil - park og friluft 0 0 363 Traktor 0 500 900 Kommunal veigrunn 300 300 347 Snøfreser - eiendom 0 120 0 Renholdssoner 0 220 0 Egenkapitalinnskudd 800 0 686 Salg av eiendom 0 0 178 Ny avfallsåndtering, nedgravd løsning 110 0 0 Drenering rådhuset og rehabilitering etter fuktskader 700 0 0 Digitalisering av tegninger eiendomsmasse 100 0 0 Renholdsmaskiner idrettshaller og ungdomsskole 240 0 0 Brannsikring serviceboliger Eikveien 150 0 0 Sum fordelt på prosjekter 15 795 22 208 19 629 19

Budsjettvedlegg 3 Økonomisk oversikt - Drift Midl. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -17 859-17 859-17 335 Andre salgs- og leieinntekter -28 965-28 965-31 535 Overføringer med krav til motytelse -30 871-30 871-38 759 Rammetilskudd -154 630-147 915-140 977 Andre statlige overføringer -6 586-6 586-5 529 Andre overføringer -80-80 -269 Inntekts- og formuesskatt -134 144-134 062-126 104 Eiendomsskatt -8 000-8 000-7 828 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 Sum driftsinntekter -381 134-374 337-368 336 0 DRIFTSUTGIFTER 0 Lønnsutgifter 187 752 185 752 187 501 Sosiale utgifter 46 926 44 629 47 345 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 41 295 39 295 42 654 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon 46 382 43 882 41 179 Overføringer 31 379 31 379 29 885 Avskrivninger 22 000 0 21 728 Fordelte utgifter -2 731-2 731-452 Sum driftsutgifter 373 004 342 207 369 841 0 Brutto driftsresultat -8 130-32 130 1 506 0 EKSTERNE FINANSINNTEKTER 0 Renteinntekter og utbytte -1 250-1 250-1 351 Mottatte avdrag på lån -80-80 -146 Sum eksterne finansinntekter -1 330-1 330-1 497 0 EKSTERNE FINANSUTGIFTER 0 Renteutgifter og låneomkostninger 11 110 11 110 10 320 Avdrag på lån 11 500 11 500 11 987 Utlån 0 0 211 Sum eksterne finansutgifter 22 610 22 610 22 518 0 Resultat eksterne finanstransaksjoner 21 280 21 280 21 020 0 Motpost avskrivninger -22 000 0-21 728 Netto driftsresultat -8 850-10 850 798 0 BRUK AV AVSETNINGER 0 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -150-150 -2 780 Bruk av bundne fond 0 0-852 Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 Sum bruk av avsetninger -150-150 -3 632 0 AVSETNINGER 0 Overført til investeringsregnskapet 0 0 528 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 9 000 11 000 0 Avsatt til disposisjonsfond 0 0 0 Avsatt til bundne fond 0 0 2 606 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 Sum avsetninger 9 000 11 000 3 134 0 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 300 20

Budsjettvedlegg 4 Økonomisk oversikt - Investering Midl. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom 0 0-3 747 Andre salgsinntekter 0 0-220 Overføringer med krav til motytelse 0 0-1 134 Statlige overføringer 0 0 0 Andre overføringer 0 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 Sum inntekter 0 0-5 101 UTGIFTER Lønnsutgifter 0 0 213 Sosiale utgifter 0 0 26 Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 15 795 22 208 12 939 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon 0 0 759 Overføringer 0 0 5 010 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 Sum utgifter 15 795 22 208 18 946 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 3 000 2 000 1 530 Utlån 20 000 20 000 13 819 Kjøp av aksjer og andeler 0 0 686 Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 Avsatt til bundne fond 0 0 0 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 23 000 22 000 16 034 Finansieringsbehov 38 795 44 208 29 880 FINANSIERING Bruk av lån -35 795-41 208-24 358 Salg av aksjer og andeler 0 0-174 Mottatte avdrag på utlån -3 000-2 000-1 760 Overført fra driftsbudsjettet 0-1 000-528 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0-3 061 Bruk av bundne fond 0 0 0 Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 Sum finansiering -38 795-44 208-29 880 Udekket / Udisponert 0 0 0 21

Investeringsbudsjett 2013-2016 Svelvik kommune er meldt inn i ROBEK-registeret og må ha Fylkesmannens godkjenning av budsjettet for 2013. En av hovedutfordringene for Svelvik kommune er en høy netto lånegjeld og dermed høye finanskostnader. Utgangspunktet for investeringsbudsjettet er at det, eksklusive vann- og avløpsinvesteringer, bør være lavere enn de årlige minsteavdragene på lånene som beløper seg til ca. 12 millioner kroner. Prosjekt 2013 2014 2015 2016 Område Kommunal veigrunn 300 0 0 0 Plan, bygg og forvaltning Trafikksikkerhetsprogram 1 000 500 500 500 Plan, bygg og forvaltning Gatelys, oppgradering armaturer 300 200 200 200 Tekniske tjenester, drift Asfaltering 600 500 0 0 Tekniske tjenester, drift Oppgradering Eikdammen 0 2 000 0 0 Tekniske tjenester, drift Gravemaskin 8 tonn (drift og VA) 0 600 0 0 Tekniske tjenester, drift Opprustning Lallaparken og Elias Kræmmers plass 0 150 0 0 Tekniske tjenester, drift Strøapparat lastebil 0 0 200 0 Tekniske tjenester, drift Snøscooter friluft 0 200 0 0 Tekniske tjenester, drift Berger IL, tilskudd løypemaskin 0 250 0 0 Tekniske tjenester, drift Parkklipper 0 250 0 0 Tekniske tjenester, drift Intern byggeledelse 400 400 400 400 Eiendom Universell utforming 0 110 110 110 Eiendom Påkostninger (oppgradering) av bygninger 800 800 1 200 1 200 Eiendom Biler til eiendom 250 250 250 250 Eiendom Renholdsmaskiner til idretshaller og ungdomsskole 240 120 0 0 Eiendom Utelager ungdomsskole 0 250 0 0 Eiendom Utredning - tilstandsvurdering kommunale bygninger 500 300 0 0 Eiendom Berger barnehage, nytt tak, renner og nedløp 0 700 0 0 Eiendom Ny avfallshåndtering, nedgravd løsning 110 110 0 0 Eiendom Drenenring rådhuset og rehabilitering etter fuktskader 700 700 700 0 Eiendom Digitalisering av tegninger eiendomsmassen 100 100 100 0 Eiendom Bemannede boliger Lille Åsgate 0 0 0 10 000 Eiendom Oppgradering Fossekleiva 625 625 0 0 Eiendom Bil VA 0 0 250 0 Vann og avløp Dam Hellumvannet 150 2 000 0 0 Vann og avløp Dam Kløfta 100 150 2 000 0 Vann og avløp Dam Sankedammen 0 5 000 0 0 Vann og avløp Oppgradering nett 3 000 3 000 6 000 3 000 Vann og avløp Prosjekt husvannmålere 400 400 0 0 Vann og avløp Sanering nett 1 400 4 000 2 000 3 000 Vann og avløp Ny bil avløpsnett 300 0 0 0 Vann og avløp Kjerneinvesteringer IKT 1 200 1 200 1 200 1 200 D-ikt Applikasjonsinvesteringer IKT 1 200 1 200 1 200 1 200 D-ikt Egne investeringer IKT 570 570 570 570 D-ikt Egenkapitalinnskudd KLP 800 800 800 800 Administrasjon Egne investeringer IKT 600 1 000 1 000 1 000 D-ikt Overrislingsanlegg Serviceboliger Eikveien 150 0 0 0 Helse og sosial Sum investeringer 15 795 28 435 18 680 23 430 22

6610 Plan bygg og forvaltning Kommunal veigrunn Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 300 0 0 0 Kommentarer: Første del vedtatt av kommunestyret 17.11.2010. Prosjektperiode 2011-2013. Prosjektmidler i prosjektperioden, Kr 300.000,-/ år. Prosjektet består i matrikulering av umatrikulert offentlig kommunal veigrunn. 6620 Drift Trafikksikkerhetsprogram Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 1 000 500 500 500 Kommentarer: Årlig behov som benyttes til å finansiere egenandeler, og egne prosjekt innenfor kommunens trafikksikkerhetsarbeide. I perioden er det bl.a. to viktige trafikksikkerhetsprosjekter tilknyttet gang- og sykkelveg, og et prosjekt med egenandel tilknyttet Ebbestad skole og barnehage i 2014. Prosjektliste gjennomføres iht. vedtatt Trafikksikkerhetsplan. 6620 Drift Gatelys oppgradering av armatur Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 300 200 200 200 Kommentarer: Utskiftning av gamle armaturer til ny teknologi. Gir bedre lys og økt trafikksikkerhet med mindre effektforbruk. Kommunen sparer energi på tiltaket. 6620 Drift Asfaltering Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 600 500 0 0 Kommentarer: Asfaltering av grusveier. Asfalterte veier trenger mindre vedlikehold og løpende drift. Aktuelle veier er Skoglyveien og parkeringsareal ved JUVE-næringspark (2013), Nordliveien/Fjordgløttveien/Fjellveien (2014). Asfaltering gjøres etter VA-tiltak i veien. 6620 Drift Oppgradering Eikdammen Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 2 000 0 0 Kommentarer: Prosjekteringsmidler i 2012. Damanlegget tilhører ikke vannverksdriften og tiltak må betales utenfor selvkostregimet på VA. Dam ved Eikdammen har behov for oppgradering. Iht VTA 23

(vassdragteknisk ansvarlig) er det behov for 250 kr i utredning og prosjekteringskostnad. Kostnad for tiltaket estimeres til 2 000 kr i 2014. 6620 Drift Gravemaskin 8 tonn (drift og VA) Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 600 0 0 Kommentarer: Kommunen har i dag en avtale med Menighetsrådet om felles bruk av gravemaskin (3,5 ton). Det er en utfordring med å planlegge sambruk av gravemaskin med kirken da de har et ujevnt behov samtidig som maskinen har for dårlig kapasitet for kommunens oppgaver. Det blir vanskelig å planlegge jobber, noe som gjør at effektiviteten blir dårligere. Per i dag er det ikke driftmidler til å leie maskiner for nødvendige driftsoppgaver. Det er forutsatt kjøp av brukt maskin. 6620 Drift Opprustning Lallaparken og Elias Kræmmers plass Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 150 0 0 Kommentarer: I ønskelisten for budsjettet fra 2008 ligger det inne opprusting av parker (Lallaparken, Åge Bryhns plass og Elias Kræmmers plass) på 100 000,-,. Sentrumsparkene begynner å bli nedslitte og det trengs oppgraderinger på særlig skiferplasser og plantefelter. Budsjett summen er prisjustert til 150 000 kr. 6620 Drift Lastebil strøapparat Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 0 200 0 Kommentarer: Utskiftning pga alder. Brukes ved strøing og salting av veier. 6620 Drift Snøscooter friluft (løypekjøring nærmiljø) Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 200 0 0 Kommentarer: Snøscooter som benyttes til løypekjøring ved skoler og nærmiljøanlegg der løypemaskinen ikke kan brukes. Snøscooteren benyttes også til løypekjøring tidlig på sesongen, før det er nok snø til løypemaskinen. Nåværende scooter er gammel og gir stadig større reparasjonsog vedlikeholdskostnader. 24

6620 Drift Berger IL tilskudd løypemaskin Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 250 0 0 Kommentarer: Søknad i forbindelse med spillemiddelsøknad. Utskifting av gammel løypemaskin. Foreslått som spleiselag mellom Svelvik- og Sande kommune sammen med spillemidler og egenfinansiering. 6620 Drift Tiltak: Ny parkklipper Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 250 0 0 Kommentarer: Driftsavdelningen er avhengig av to store parkklippere. En ble byttet ut i 2012, den andre er fra 2001 med stadig økende behov for reparasjoner/vedlikehold. 6622 Eiendomsforvaltning Intern byggeledelse Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 400 400 400 400 Kommentarer: Egen administrasjon synliggjøres i investeringene. Beløpet fordeles på de enkelte prosjektene inneværende år. Overføring av lønnsbudsjett fra Drift til Investering. 6622 Eiendomsforvaltning Universell utforming Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 110 110 110 Kommentarer: Ny lovgivning på området gir økte krav til eier av offentlige bygg til å tilpasse arealene slik at samtlige innbyggere sikres adgang. Midlene er tenkt å bruke på teleslynger til hørselshemmede, rullestolsramper, automatiske døråpnere, skilting etc. Ikke behov for nye midler i 2013. 6622 Eiendomsforvaltning Påkostninger (oppgradering) av bygninger Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 800 800 1 200 1 200 Kommentarer: Kommunens bygninger har et stort behov for oppgradering. Til løpende oppgradering av bygninger er det et estimert behov på med minst 800 000 kr/år. 25

6622 Eiendomsforvaltning Tiltak: Biler til eiendom Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 250 250 250 250 Kommentarer: Vaktmestertjenesten har i dag for få biler. Dette medfører at det blir mye bringing og henting av mannskaper og utstyr. For å effektivisere vaktmestertjenesten er det nødvendig med effektive transporter mellom kommunen bygg og anlegg. Når rett antall biler er oppnådd må det startes utbytting av de som er eldst. Derfor må dette være en fast investering for å unngå at bilene blir så gamle at driftsutgiftene blir uforholdsmessig høye. 6622 Eiendomsforvaltning Tiltak: Innkjøp av renholdsmaskiner til idrettshaller og ungdomsskolen Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 240 120 0 0 Kommentarer: Kommunens idrettshaller er fullbookede og har få muligheter til renhold av hallgulv. Eksisterende maskiner går sakte, og har et dårligere arbeidsmiljø til operatørene. På ungdomsskolen er det store gulvarealer som med fordel kan rengjøres med maskiner. Dette fremmer et bedre arbeidsmiljø. 6622 Eiendomsforvaltning Ungdomsskole utelager Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 250 0 0 Kommentarer: Til oppbevaring av kanoer og andre ting som brukes av ungdomsskolen er det ønskelig med mulighet for lagring. 6622 Eiendomsforvaltning Utredning tilstandsvurdering kommunale bygninger Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 500 300 0 0 Kommentarer: Det er ikke nok ressurser innefor eiendomsforvaltningen i kommunen for å gjøre nødvendige tilstandsvurderinger i våre bygg (ref. Vurdering av den overordnede eiendomsforvaltningen Svelvik kommune August 2011 utført av Buskerud kommunerevisjon). Arbeidet er startet opp i 2012 og planlagt videreført i kommende år. 26

6622 Eiendomsforvaltning Berger barnehage nytt tak, renner og nedløp Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 700 0 0 Kommentarer: Berger barnehage har problemer med vanninntrenging og isbygging grunnet dårlig ventilert takkonstruksjon. Det er gjort flere tiltak de senere årene uten å komme til en løsning på dette. Det vurderes som nødvendig å legge et nytt ståltak, med nye takrenner og nedløp, på barnehagen for å løse problemet. 6622 Eiendomsforvaltning Ny avfallshåndtering Nedgravd løsning Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 110 110 0 0 Kommentarer: Etablering av nye nedgravde løsninger i samarbeid med RfD. Tilfredsstiller krav fra forsikringsselskap ift. Brannsikkerhet, brukervennlighet og estetikk. Kommunal egeninnsats består i gravearbeider i forbindelse med montering. RfD bekoster utstyret ferdig montert. 6622 Eiendomsforvaltning Rådhuset drenering rådhuset og rehabiliteringer etter fuktskader 2012 Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 700 700 700 0 Kommentarer: Rådhuset har skader på flere plasser grunnet dårlig drenering. Det har resultert i fukt og skader på gulv u-etasjens lokaler. Tiltaket innbærer utbedring av dreneringen samt rehabilitering av etasjen. 6622 Eiendomsforvaltning Digitalisering av tegninger eiendomsmassen Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 100 100 100 0 Kommentarer: Det er et stort behov for kommunen å få på plass et eiendomsarkiv. Nåværende system innebærer at anleggsdokumentasjon delvis ligger ute på byggen og delvis i sentrale arkiver. For å spare lagerplass og systematisere arkivet, er det ønskelig å digitalisere dokumentasjonen. 27

Eiendomsforvaltning Bemannede boliger Lille Åsgate Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 0 0 10 000 Kommentarer: Utvikling av barnehagetomt. Utrednings og prosjekteringskostnad i 2013(finansiert i budsjett 2012 med 500 000kr). Utførelse i 2017(?). 6622 Eiendomsforvaltning Oppgradering Fossekleiva Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 625 625 0 0 Kommentarer: Utvikling/oppgradering av Fossekleiva museum og kultursenter iht. tidligere vedtak. 6621 VAR området Bil VA Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 0 250 0 Kommentarer: Utskiftning av bil til kommunens rørleggere, grunnet alder. 6621 VAR området Dam Hellumvannet Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 150 2 000 0 0 Kommentarer: Prosjekteringsmidler i 2012. Tiltak utredes av VTA. Vi avventer svar fra NVE etter reviderte flomberegninger før endelig kostnad kan beregnes. 6621 VAR området Dam Kløfta Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 100 150 2 000 0 Kommentarer: Prosjekteringsmidler i 2012/13. Tiltak utredes av VTA. Vi avventer svar fra NVE etter reviderte flomberegninger før endelig kostnad kan beregnes. 28

6621 VAR området Dam Sankedammen Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 0 5 000 0 0 Kommentarer: Dammene i Svelvik kommune er i behov av oppgradering og vedlikehold for å bevare sikkerheten kring dem. Sankedammen har et pålegg om utbedring fra NVE. Tiltak utredes i samarbeid med felles VTA (VassdragTeknisk Ansvarlig) i regi av GVD ( Godt Vann Drammens regionen) og Norgips. 6621 VAR området Oppgradering nett Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 3 000 3 000 6 000 3 000 Kommentarer: Kommunens vannledningsnett har årlig behov for å fornyes. Ca 40-50 % av produsert vann lekker ut før det når abonnentene. Der er mange stålledninger som bør skiftes til plast i nær fremtid. Kostnaden for reparasjoner av vannlekkasjer er økende for hvert år. Følgende tiltak er planlagt i perioden: Nordre Brennagate (2013), Nyveien (2014), Furusvingen (2015), Søndre Brennagate (2016) 6621 VAR området Prosjekt husvannmålere Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 400 400 0 0 Kommentarer: Det er vedtatt at alle boliger i Svelvik kommune skal ha vannmålere før 2015. Prosjektet er i gang og vannmålere kjøpes inn etter hvert som pålegg om montering sendes til abonnentene. 6621 VAR området Sanering nett Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 1 400 4 000 2 000 3 000 Kommentarer: Det eksisterer eiendommer som slipper ut urenset- eller gråvann ut i bekker og vassdrag. Det er planlagt prosjekter for å få flere eiendommer tilknyttet det offentlige nettet. På mange plasser i kommunen er det felles ledninger for både overvann og avløp, hvilket skaper kapasitetsproblemer på nett og renseanlegg. Dette bør saneres løpende. 29

6621 VAR området Ny bil avløpsnett Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 300 0 0 0 Kommentarer: Denne bilen benyttes av avløpsavdelingen. Bilen er planlagt byttet ut i 2013. Et godt vedlikehold av pumpestasjoner og avløpsnettet er avhengig av denne bilen. 8810 Drammensregionen IKT Applikasjonsinvesteringer D-ikt Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 1 200 1 200 1 200 1 200 Kommentarer: Dette er hovedsakelig investering i programvare og utføres av D-ikt på oppdrag fra basisorganisasjonene. 8810 Drammensregionen IKT Applikasjonsinvesteringer D-ikt Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 1 200 1 200 1 200 1 200 Kommentarer: Dette er hovedsakelig investering i programvare og utføres av D-ikt på oppdrag fra basisorganisasjonene. 8810 Drammensregionen IKT Egne investeringer D-ikt Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 570 570 570 570 Kommentarer: For eksempel rullering av digitalt utstyr og fibertrekk. Utføres på oppdrag fra basisorganisasjon. 30

8810 Drammensregionen IKT Rulleringsordning pc er skole Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 600 1 000 1 000 1 000 Kommentarer: PC er til alle elever i åttendeklasse og fortetting av PC er på mellomtrinnet. 9950 Pensjonsføringer Egenkapitalinnskudd KLP Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 800 800 800 800 Innbetaling av egenkapitalinnskudd til Kommunal Landspensjonskasse (KLP). 9950 Brannsikring Serviceboliger Eikveien Konsekvens 2013 2014 2015 2016 (i kroner) 150 0 0 0 31

Sektorbudsjetter Ved utarbeidelse av sektorenes budsjetter for 2013 og langsiktige mål og tiltak for økonomiplanperioden 2013-2016 har utkast til samfunnsdelen av kommuneplanen brukt i prioriteringene. Svelvik kommune er i en meget vanskelig økonomisk situasjon og det er utfordrende for sektorene å forfølge de målsetningene som trekkes opp i kommuneplanens samfunnsdel, samtidig som de økonomiske rammene skal holdes. Det er trukket ut noen essensielle elementer fra kommuneplanens samfunnsdel som sektorene skal fokusere særskilt på i 2013 og som er fornuftig faglig sett, samtidig som det gir en bedret økonomisk situasjon på sikt. Sykefravær 16,0 % 14,0 % 13,2 % 13,5 % 12,0 % 10,0 % 9,1 % 11,4 % 11,7 % 11,0 % 10,1 % 9,7 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 3,2 % 5,0 % 1,6 % 2,0 % 8,0 % 7,3 % 5,9 % 5,9 % 3,2 % 3,1 % 3,2 % 2,0 % 2,1 % 2,4 % 1,5 % 1,9 % 2,1 % 1,8 % 2,3 % 1,5 % Fraværs prosent Fraværs-prosent <17 dager Fraværs-prosent >17 dager 0,0 % Svelvik kommune hadde i 2011 et sykefravær på 9,7% og hvor virksomhetene varierte fra 3,2% fravær til 13,5% fravær. Fraværet er fordelt på 2,3% korttidsfravær og 7,4% langtidsfravær. Totalt utgjorde sykefraværet 8480 arbeidsdager i 2011 eller ca. 33 årsverk. For 2011 er det satt et mål om å redusere det samlede sykefraværet i kommunen til 9 %, noe som vil utgjøre en besparelse på 2,5 årsverk. Økonomistyring Sektorenes budsjettrammer er knappe og videreføring av deflatorjusterte 2012-rammer er det som i stor grad legges til grunn. For mange virksomheter betyr dette at aktivitetsnivået i 2012 må justeres ned frem mot 2013 for at budsjettet skal balansere. Dette betyr at sektorene samlet sett må prioritere sine budsjettrammer og legge frem forslag som kan bringe budsjettet i balanse. 32

Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid Rådmannen vil fokusere på tidlig innsats og forebygging som hovedprinsipp for de sektorplaner og virksomhetsplaner som skal utarbeides i etterkant av kommunestyrets budsjettvedtak. Dette gjelder for alle virksomheter og sektorer og noen hovedpunkter vil være: Å hjelpe de som trenger det mest ved å styrke arbeidet for å bedre levekår og gi barn og unge en trygg oppvekst God brukerkontakt og dialog om utforming av tjenestene God tverrfaglig samhandling innad i kommunen med eksterne samarbeidspartnere. Gjennomføre samhandlingsreformen i tråd med Stortingets forutsetning ved å bygge ut tiltak og tjenester som kan forebygge helseproblemer. Brukere skal i større grad få muligheter til å få behandling lokalt uten innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Styrke det forebyggende arbeidet innen hver tjeneste og samlet for kommunen Utvikle videre folkehelsearbeidet i kommunen Organisasjonskart Rådmann Kommunalsjef utdanning Kommunalsjef helse og sosial Kommunalsjef samfunnsutvikling, kultur og tekniske tjenester Kommunalsjef økonomi, personal og interne tjenester Barnehager (57,8) Svelvik ungdomsskole (34,7) Fagstab (5,9) Pleie, omsorg og rehabilitering (80,1) Kultur (9,7) Personal (2,0) Tømmerås skole (27,06) Berger skole (13,6) Familietjenesten (44,5) NAV (4,4) Tekniske tjenester (39,0) Controller (1,0) Ebbestad skole (19,65) Tangen skole (13,5) Samfunnsutvikling (1,0) Interne tjenester (6,5) 33

Utdanning Kort situasjonsbeskrivelse Barnhagene og grunnskolen har de siste årene vært igjennom omfattende vurderinger, effektivisering og nedskjæringer i kommunens budsjetter. Dette samtidig som timetallene til elevene økes og i barnehagene er det gjennomført omfattende brukertilpasninger med blant annet utvidet åpningstid og ferietilbud. Skolene mener at de driftes på et minimum av ressurser i forhold til de lovpålagte oppgaver. Dette begrenser mulighetene for å gjennomføre ytterligere grep som gir de store gevinster innenfor dagens enheter og driftsrammer. Barnehage: Ni av ti ledere og styrere har godkjent utdanning, dette er bedre enn tidligere. Andelen assistenter med relevant utdanning er lav. Barnehagene har bedre plass enn de fleste, men er små målt mot de største. Bemanningen er marginalt dårligere enn før (Kommunebarometret, 2012). Alle styrerne, styrerassistenter og virksomhetsleder gjennomførte styrerutdanning våren 2012 i samarbeid med KS og Høgskolen i telemark. Skole : Svelvik har tradisjonelt ganske gode avgangskarakterer, her er nasjonale prøver og grunnskolepoeng indikatorer. For nasjonale prøver er bildet mer sprikende. På 5. trinn har elevene prestert bra over flere år helt i toppsjiktet nasjonalt. På 8. trinn er ikke resultatene tilsvarende gode. Det er mest nærliggende er å tro at prestasjonene på 8. trinn kan bli mye bedre, gitt at elevene klarer seg såpass bra på 10. trinn. Tall over gjennomføring, dvs. de som går direkte fra grunnskolen til videregående opplæring ligger på 92, 6 % (Svelvik) i Vestfold (97,1) og nasjonalt (96, 6%)(skoleporten, 2012). Arbeidet for å motvirke frafallet må starte i grunnskolen, derfor angår dette også kommunen. Her vil tidlig innsats være viktige tiltak. (Kommunebarometret, 2012) Elevundersøkelsen gir kommunen veldig gode skussmål. Trivselen er høyere enn gjennomsnittet, og det er til dels svært lite mobbing. Seks av ti ansatte i SFO har relevant utdanning, som er bra (Kommunebarometret, 2012). Voksenopplæringen ble lagt innenfor sektoren Utdanning 1. juli 2012. 34

Sykefravær Virksomhet Fraværsprosent (jan april 2012) Berger skole 12,6 % 7,2 % Berger barnehage 21,3 % 8,6 % Ebbestad skole 5,4 % 6,7 % Ebbestad 4,7 % 17,4 % barnehage Tangen skole 10,8 % 14,7 % Støa barnehage 10,4 % 11,5 % Tømmerås skole 1,0 % 8,6 % Svelvik barnehage 3,9 % 5,2 % Svelvik ungdomsskole 6,8% 5,9 % Fraværsoversikt hele året (2011) Tidlig innsats/forebygging Som landet (8,42%) ellers har man økende andel barn med behov for spesialundervisning i Svelvik (9,94%) og i denne situasjonen er det viktig å se på forebygging og tidlig innsats. Generelt ønsker man å skifte tyngden over omfanget av spesialundervisning til å bli størst på de første årstrinnene (1. 4.klasse) og ikke sent i utdanningsløpet som det er i dag (Kunnskapsdepartementet). Det er viktig slik at det blir rom for å øke rammene for tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning. Utfordringene løses ikke alene med vedtak om spesialundervisning, selv om dette forblir et viktig tiltak. Hele sektoren må satse på økt effekt av tiltak gjennom tidlig identifisering og tidlig tilrettelegging ved behov for bistand. Det krever en kompetanseheving generelt i sektoren og en bevisst holdning for at tiltakene får den effekten vi ønsker. Her kan det nevnes tiltak som spesialpedagogiske team som arbeider både i barnehage og skole. Det bør fortsatt legges vekt på tettere samarbeid med foreldre, PPT og andre hjelpeinstanser. Det er sentralt at samarbeidet starter allerede i barnehagen for så å følges opp i skolen. Arbeidet med systemtiltak bør fortsette å videreutvikles på alle nivå. Økonomistyring I Kommunestyret 18. juni 2012 sak 35/ 12 gjorde kommunestyret følgende vedtak: 1. Som skoleeier ønsker kommunestyret at det utarbeids felles mål og overordnede strategier for utvikling og styrking av Svelvik-skolen. Kommunestyret ga følgende føringer: a. Rådmannen bes starte en prosess som skal resultere i en fireårig plan med felles mål og overordnede strategier for skolene i Svelvik. b. Kommunestyret forutsetter en prosess med brev involvering av elever, foreldre, lærere, skoleledere, politikere og organisasjonene. c. Omsorg- og oppvekstutvalget skal være styringsgruppe for prosessen og oppnevner prosjektgruppe og eventuelle referansegrupper. d. Plan legges frem for endelig behandling av kommunestyret etter innstilling fra omsorgog oppvekstutvalget i desember 2012. 2. Rådmannen bes legge fram konkrete og tallfestede forslag til innsparing og effektivisering 35

i Svelvik skolen ved behandling av budsjett 2013. Det forutsettes bred involvering i prosessen. Svelvik skal starte en prosess for å ivareta kommunestyrets vedtak i sak 35/12 slik det forutsettes i punkt 1. a-d. Sektoren hadde i løpet av juni møter hvor målsettingen var å involvere virksomhetslederne i forhold til innsparingstiltak i skolesektoren. I disse møtene kom det frem forslag som: Barnehage: (Salderingsforslag for barnehagene våren 2012, Konsekvensutredning basert på idemyldring i ledergruppa og i virksomheten og tilbakemelding fra barnehagen). Innledning: Utgangspunkt for tiltak i barnehagene er preget av en ganske omfattende effektivisering og brukertilpasning de siste 2 årene. Dette begrenser mulighetene for å gjennomføre ytterligere grep som gir de store gevinster innenfor dagens enheter og driftsrammer. Gjennomførte tiltak 2010 og 2011: Etablerte ca 30 nye plasser og endret driftsform ved 10 av 14 avdelinger - 2010 Redusert grunnbemanning med 25% per avdeling reduksjon 3 årsverk Tiltak 1 og 2 medførte gjennomsnittlig kostnadsreduksjon per plass for alle avdelinger med ca 30% (2010) Utvidet åpningstiden med 45 min /dag. Utvidet fra 07.00 16.30 til 06.45 17.00 (2011) Innført matservering i alle barnehager selvkost (januar 2012) Tiltakene 3 og 4 har ikke medført reduksjon av kostnader, men har gjort barnehagene mer brukervennlige, og det synes som at antall brukere i andre kommuner er nedadgående grunnet tiltakene. Tiltakene er gjennomført innenfor bevilget ramme. Bortfall av særtilskudd til barn m/nedsatt funksjonsevne 2011 er ikke kompensert i barnehagenes budsjettramme hverken for 2011 eller 2012 (ca 1, 5 mill) Beskrivelse av mulige Nr tiltak 2012 1. 1 styrer - 2 barnehager Slå sammen en stor og en liten barnehage Enhetene vil da ha en størrelse på 130 plasser (= 140 150 barn avhengig av ant. deleplasser) 2. Arealeffektivisering i den enkelte barnehage Det vil bli gjennomført en gjennomgang av mulig ledige arealer i hver barnehage ut fra godkjenning og vedtatt norm for arealer (Barn pr m2) Alternative tiltak kan være stenging av ledige arealer eller inntak av flere barn (må ses i sammenheng med bemanning) Konsekvensbeskrivelse Lovmessig krav til styrer ved hver barnehage. (100% adm ved 42 barn) Tiltaket vil kreve styrerassistent ved hver barnehage Tidsbruk til avklaringer, samarbeid og koordinering vil øke. Innsparingen vil således bli minimal. Konsekvensen er ikke tilfredsstillende utredet til å gi gode tall i forhold til mulige innsparinger Barnehagenes utforming med forholdsvis store fellesarealer gjør at avstengning av rom vanskelig lar seg gjennomføre Økonomisk konsekvens beskrives ut fra øket foreldrebetaling for inntak av 4 flere barn i dagens lokaler og driftsformer. Gj.førings tidspunkt Ikke anbefalt Forventet innsparing Kr 0,- Anslag! Kr 100.000,- 36

3. Færre barn m/plass i andre kommuner Beregnet kostnad 2013 er ca 1,1 mill kroner! Virksomhetsleder vil kontakte alle foresatte og kartlegge årsak til at de ønsker plass i andre kommuner, og forsøke å iverksette tiltak som gjør at de ønsker å benytte plass i egen kommune. 4. Friluftsbarnehage færre faste enheter Kan stenge avdelinger og erstatte med lavvo, MEN barnegruppa må ha en base Organisering av kontinuerlig utegruppe/uteavdeling muliggjør utvidelse innenfor eksisterende bygningsmasse. 5. Fjerning av styrkingsressurs -Frem til fjerning av særtilskudd 1. januar 2011 fikk barnehagene 10% av ordinært tilskudd til styrkingstiltak for barn med nedsatt funksjonsevne. Da tilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet fra 2011 ble det ikke kompensert i budsjettrammen. Med reduserte rammer er det ikke rom for opprettholdelse av denne ressursen. -Ressurser til barn med enkelt-vedtak etter opplæringsloven er videreført. Denne posten er mer enn doblet i løpet av 2 år. Utvidelse av åpningstid og stor grad av harmoni mellom søknader og ledig kapasitet har gitt en nedgang i antall brukere i andre kommuner. Innsparing er oppgitt i forhold til budsjettert beløp 2012. Det er ikke kalkulert innsparinger i forhold til reduksjon av dagens antall brukere i andre kommuner. Nedleggelse av enheter eller avdelinger som skal erstattes med friluftsavdelinger vil kreve en omfattende og tidkrevende prosess i forkant. Begrunnelse for dette er at driftsformen ligger så langt fra ordinær driftsform at dette ikke automatisk kan betraktes som en ordinær omdisponering av personalet innen barnehageformålet. Driftsformen er utfordrende i forhold til spesielt store snømengder og kulde. Utfordrene i forhold til samarbeid og samhandling stordriftsfordelene I et utvidelsesperspektiv kan dette være et realistisk lavkostnadstilbud å vurdere. Tiltaket er iverksatt fra 1. mai på den måten at ressursen benyttes som vikarressurs frem til 1. august, og fjernes helt etter denne dato. Tiltaket innebærer en svekkelse av mulighetene innen Intensjonsprogrammet God Oppvekst, hvor tidlig innsats er en vesentlig målsetting. Reduksjon er 360% stilling 5 mnd. virkning 2012 og 12 mnd. virkning 2013. Januar 2012 Kr 400.000,- Kr? 5 mnd virkning: Kr 450.000 12 mnd virkning: Kr 1.140.000,- 37

6. Større enheter Erstatningstilbud for Bergerog Svelvik barnehager 7. Avvikle sommertilbud. Barnehagene har tidligere avviklet 4 uker sammenhengende ferie i forbindelse med 3 stengte uker på sommeren. 8. Vurdere økning av delingstallet 26/4 til 28/4 9. Vurdere virksomhetsstrukturen Barnehagene ble organisert som egen virksomhet fra 1 januar 2011. Det er ikke et ønske om endring av dette. 10 Fjerning av vikarbudsjett: iverksatt! Barnehagene er i likhet med øvrige virksomheter fratatt mulighet for vikarbruk i arbeidsgiverperioden. Må ses i et langsiktig perspektiv ikke fokus i forhold til 2013 Tiltaket med 4 uker stengt og sommertilbud ved 1 barnehage gir ingen økonomisk gevinst. Ordningen skaper mange praktiske utfordringer og uthuling av bemanning i høsthalvåret når personalet i sommertilbudet skal ta ut sin ferie. Her kan det bli en ekstrautgift. Ønskes tilbake til 3 uker stengt uten sommertilbud! Ingen konsekvens i forhold til dagens pedagognorm Pedagogisk konsekvens øket behov for organisering i smågrupper, og øket aleneansvar og merbelastning for alle arbeidstakere. Vil kreve fysiske tilrettelegginger i bl.a. garderober Foreløpig ikke konsekvensutredet godt nok! Omorganisering av administrativ ressurs vil ikke gi en økonomisk innsparing Med innførte effektiviseringstiltak/endret delingstall barn/voksen og utvidet åpningstid er vaktsystemet meget sårbart i forhold til sykdom. Korte perioder eller enkeltdager takler barnehagene allerede i dag, men sykdom for flere personer over perioder på 16 dager vil innebære en stor belastning for de ansatte. For å redusere konsekvenser og forhindre øket sykefravær vil barnehagene etterstrebe å styrke sin bemanning gjennom eksterne aktører: Praksisplasser, NAV, språkpraksis Kr 0 Kr? Kr? (ca kr 25.000 /plass) Kr 0 5 md virkning Kr 136.000 12mnd virkning Kr 327.000 38

11 Privatisere barnehager Spørsmålet om privatisering blir reist med jevne mellomrom. For også å ha vurdert konsekvenser av dette beskrives 2 alternative muligheter. Konsekvensbeskrivelse er i forhold til dagens ramme for drift av kommunale barnehager. 12 Endret driftsform ved de siste 4 avdelingene Berger og Svelvik avdelinger for barn over 3 år. 13 Ikke inntak av nye lærlinger. Per d.d. er det 2 lærlinger i barnehagene Innsparelser beskrives for 2 alternativer: Alt. 1) Privatisering av alle barnehager: Tilskudd utbetales etter nasjonale satser = kr 31.136.000,- Krever oppsigelse av ca 70 ansatte Alt. 2) Privatisering av 3 av 4 barnehager (Beholde Støa) Tilskudd utbetales etter kostnader ved Støa barnehage Grunnet høye kapitalkostnader fordelt på få plasser vil kostnad per plass øke. Krever oppsigelse av ca 50 ansatte Endring av driftsform innen barnehagenes fysiske rammer vil kreve nedleggelse av 10 plasser ved hver barnehage (20 plasser) Konsekvens av dette vil være: innsparing av 4 årsverk, barnehagene vil ikke ha kapasitet til å ta imot tilflyttinger eller ivareta barn som ikke har en rettighet, men likevel ønsker en barnehageplass. oppsigelse av 4 faste ansatte + oppsigelse av barnehageplass til mer enn 20 barn. Netto årlig kostnad for en lærling er ca 100.000. Kommunen vil ikke kunne tilby lærlingeplasser til kommende fagarbeidere i Barne- og ungdomsfaget Alt 1: Merutgift på kr 7.012.000,- Alt. 2: Merutgift på kr... Økning kostnad per plass: Over 3 år: kr 15.500 Under 3 år: kr 29.000 5 mnd virkning Kr 450.000 12 mnd virkning Kr 1.130.000 Tapt foreldrebeta ling for 20 plasser er fratrukket på begge alt. Kr 0 Budsjett 2013 Rammeoppnåelse Som tertialrapport 1 beskriver synes det som barnehagevirksomheten vil gå med et underskudd på ca 1 mill kroner i 2012. Ut fra skisserte tiltak ser det ut som at barnehagevirksomheten vil få en helårsvirkning av gjennomførte tiltak 2012 som gjør at vi i 2013 vil nå budsjettramme for 2012. 39

Skole: Salderingsforslag fra skolene der man har gjennomført interne møter og tilbakemeldinger i samarbeid med utdanningsforbundet. Virksomhet Tiltak Salderingstiltak i kroner Berger skole Ebbestad skole Svelvik ungdomsskole Ikke starte arbeid med miljøsertifisering ved ungdomsskolen. Legge ned skolebibliotekene ved Tømmerås og ungdomsskolen - Elevene får bruke folkebiblioteket, og det spares dermed på lønn og innkjøp av bøker. Fjerne time(r) til Oppfølgingstjeneste tillagt rådgiver på ungdomsskolen jmf kommunestyrevedtak (2t/u) Avslutte ordningen med gratis frukt og grønt i ungdomsskolen - Regjeringen har bevilget penger til gratis frukt- og grønt i ungdomsskolen Slå sammen fire 8.klasser til tre. Det opprettes fire 8.klasser med til sammen 97 elever fra aug 2012 ( 24-24-25-24 elever ). Slås disse sammen til tre klasser neste skoleår, vil vi få 32-32-33 elever i klassene. Dette vil føre til lavere lærer-tetthet og svært lite veiledningstid og tid til oppfølging per elev fra læreren. Legge ned Alternativ ungdomsskole - 100.000 kr 1t/u 30 000 kr 2t/u 60 000 kr 180 000 kr 250.000,- Vanskelig å tallfeste, da vi ikke vet hvilke elever som skal gå her i 2013. Ut fra tallene i 2011 og 2012 vil det ikke være en besparelse å legge ned tilbudet. Tangen skole Stenge gammel fløy Innsparing: 200m2 x 350= 70.700,- Tømmerås skole Legge ned skolebibliotekene ved Tømmerås Stenging av base 7 konsekvensen er da at Spesialpedagogisk base («Pusterommet») må legges ned. 50.000,- Innsparingen på stenging av base 7 er beregnet til kr. 77.000,- pr. år. (230 m2 x 350,- kr 40

Tilbakemeldinger og innspill fra skolene til budsjett 2012 og Økonomiplan 2013: Arealeffektivisering 2012: Tiltak Konsekvensbeskrivelse Besparing SKOLE Redusere bassengets åpningstid fra 6 til 2 måneder Stenge skolerommet i Ebbestadhallen ANDRE AREALER Flytte kulturskolen til Tømmerås skole og stenge underetasjen på rådhuset Leie ut kontorplass i underetasjen på rådhuset, f eks til prestekontoret eller eksterne leietakere Stenge samfunnshuset Stenge to kirker Naturbarnehage Det vil bli gitt svømmeopplæring bare til de elever som ikke kan svømme. Det blir tettere befolket i skole-bygningen og dermed færre rom til annen organisering av undervisingen og til møter. Kulturskolen har undervisning av sine elever når den ordinære skoledagen er slutt. Dette gir en god utnyttelse av arealer. Gir besparelser på kirkens leie av kontorplass i dag, ev inntekter fra eksterne leietakere. Vurderes i andre sammenhenger 41 330.000 kr 35.000 kr 50.000 kr Salderingsforslag 2013: Tiltak Konsekvensbeskrivelse Besparing Kutte lærlingeordning Virksomhetene har utgifter til dette som ikke dekkes av refusjoner, både i forhold til lønn og veiledning. Innføre leie av Gir inntekter 35.000 kr kommunale bygninger til aktivitet for voksne Stenge SFO i 4 uker om sommeren De ansatte kan avvikle ferie om sommeren, og det spares vikarutgifter på bemanning og 50.000 kr Bedre utnyttelse av kontorresurser Oppsigelse av lisenser til programvare Legge ned skolebibliotekene ved Tømmerås og ungdomsskolen Nedleggelse av ulike programmer renhold. Kontorkonsulentene kan utføre kontorfaglige fellesoppgaver selv om de er lokalisert til skolene. Slik overføring av oppgaver bør kunne føre til redusert bemanningsbehov på rådhuset. Vokal, LIKT, Salaby, PULS mm Elevene får bruke folkebiblioteket, og det spares dermed på lønn og innkjøp av bøker Miljøsertifisering tar mye tid Trivselslederprogrammet bundet til juni 2014? 100.000 kr 15.000 kr

Skolene har over en lang periode måttet stå i harde økonomiske prioriteringer. Som det kommer frem i virksomhetenes budsjetter er mye av kostnadene knyttet til personal og sosiale utgifter. Øvrige kostnader er bundet til utgifter til elevene, og drift av bygninger. Kommunens driftsutgifter per elev er 89.399,- i Vestfold 81.646,- og nasjonalt er tallet 87.965,- Skolene har derved lite handlingsrom allerede. Små kutt lokalt er selvsagt alltid mulig, men vil ikke bidra til en vesentlig endring i kostnader og er derved ikke anbefalt. Gitt at skolestrukturen og rammene ikke endres, står man igjen med få alternativer til reell innsparing. Endring i bemanning vil være økonomisk effektivt, men gå utover kvaliteten på tilbudet til elevene og på grensen til det lovpålagte. Tabellen viser hvor mye av det totale driftsbudsjettet lønnsmidler utgjør: Skoler Sum lønn m/ sosiale utgifter Årsbudsjett (2012) (brutto) Berger skole 9 060 9 423 96,2 % Ebbestad skole 11 563 12 013 96,3 % Svelvik 21 107 22 107 95,5 % ungdomsskole Tangen skole 8 930 9 187 97,2 % Tømmerås skole 15 163 15 681 96,7 % Det totale driftsbudsjettet eksklusive lønn til skolene utgjør 2,2 millioner. Lønnsutbetaling ifht, drift i % ved skolene Tjenester og kvalitet Mål og tiltak: MÅL TILTAK Generelt Gi et godt tverrfaglig tilbud til barn og unge som trenger spesiell støtte og hjelp. Arbeide forebyggende med barn og unge Sørge for at Svelvik når målene i God oppvekst programmet innen tidsfrist (2018) Samordne og tilrettelegge for fleksibel bruk av ressurser til tiltak overfor sårbare barn og unge i en sektor (oppvekstsektoren). Lage rutiner som sikrer at tiltakene overfor hjelpetrengende barn og unge er i henhold til lovverk, er effektive og forsvarlige. Evaluere plan Det du gjør, gjør det helt samarbeid om barn, unge og voksne i Svelvik Legge til rette for økt samarbeid mellom barnehagene, skolene og hjelpeinstansene PPT, helsestasjonen, barnevernet og skole- og barnehageadministrasjon. Videreutvikle samarbeidet med andre kommuner og fylkeskommunen innenfor God oppvekst - programmet. 42

Barnehage Opprettholde kapasiteten i barnehagetilbudet full barnehagedekning. Øke kvaliteten i barnehagene, iht. statlige forventninger og satsingsområder Lage rutiner som sikrer kommunale og private barnehager mulighet for videre drift, også etter ny finansieringsordning. Lage plan for vekst innenfor barnehage. Tenke større enheter ved vekst. Lage Strategi- og Kvalitetsplan for barnehagene. Gjennomføre kompetansehevingstiltak i barnehagene, spesielt overfor assistent-/fagarbeidergruppa. Sikre høy kompetanse på barns normalutvikling hos alle ansatte. Fokusområde 2012/2013 er Den livsviktige leken som omhandler vennskap og forebygging av mobbing. Sikre hjelpetiltak for barn Kartlegge behov og muligheter innenfor dagens rammer, m/særskilte behov jfr. målsetting om samt vurdere alternative tiltak. tidlig innsats. Aktiv bruk av andre hjelpeinstanser: PPT, barneverntjenesten, helsestasjon Skole Bidra til økt læring og utvikling blant elevene Lage Strategi og Kvalitetsplan i Svelviksskolen. Gjennomføre kompetansetiltak blant ansatte i skolen. Bruke kartleggingsverktøy som VOKAL for å få bredere oversikt og gode muligheter til å følge opp resultater, både på individ- og gruppe nivå. Satsing på lesing Ungdomsskolen i Ta i bruk elementer i Vurdering for læring Svelvik skal være på nasjonalt nivå i Lage målsettinger i strategi- og Kvalitetsplan eksamensresultater Innføring av valgfag på ungdomstrinnet som følge av Ny ved utgangen av ungdomskolemelding Motivasjon, Mestring og grunnskolen. muligheter (St. meld 22). Delta i NY GIV der elever som sliter faglig får intensivopplæring, for å tette kunnskapshull mot slutten av ungdomsskolen. Dette som et tiltak for økt gjennomføring i grunnskolen. Resultatene på nasjonale prøver for alle skolene i Svelvik skal ligge på nasjonalt nivå Lage målsettinger i Strategi og kvalitetsplan Systematisere veilednings- og dokumentasjonsarbeidet. Ta i bruk Vurdering for læring som strategi med framovermeldinger som for at å gi mestringopplevelser hos elevene. 43

Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn og unge skal være slik at de lærer seg å snakke, lese og skrive norsk godt nok til å få utbytte av ordinær undervisning raskest mulig. Sørge for at elevene utvikler gode sosiale relasjoner og utvikler god sosial kompetanse tilpasset sitt aldersnivå Voksenopplæringen Sørge for å imøtekomme økende behov for voksenopplæring i kommunen. Fast undervisningsrom for voksenopplæringen. Logos- sertifisering av lærer i skoleåret 2012/2013 Gi søkere til norsk- opplæring et best mulig tilbud. 2 kurs i 2013 Ivareta lovpålagt informasjonsplikt Etablere en organisering og et tilbud som sikrer god inngang og oppfølging i norsk skole. Etablere helhetlige og systematiske rutiner som gir gode muligheter for utvikling av språkferdigheter i norsk. Gjennomføre kompetanseheving innenfor feltet blant personalet som arbeider med minoritetsspråklige barn. Gjennomføre sosiale tiltak som bidrar til å nå målsettingen Følge tiltak og intensjon i skolens mobbeplan Sørge for god ledelse av elevene, både individuelt og i klasse/gruppe Opprettholde arbeidet med veileding/integrering. Delaktig i arbeidet med å tilrettelegge for et stabilt fast og godt egnet undervisningssted for voksenopplæringen i Svelvik Sørge for at ansatte i voksenopplæringen får nødvendig oppdatering i jobben sin i form av kurs etc. Voksenopplæringen har et sterkt behov for kompetanse i test-verktøy og lærer meldes opp til kurs. Vurdere jevnlig progresjon og utbytte av undervisning vi kjøper fra andre kommuner. Arrangere diverse kurs for voksne, f. eks.: datakurs for ulike grupper voksne(betalende selvfinansierende) Informere om voksnes rett til opplæring i lokale medier og brosjyremateriell. Revidering av planen for voksenopplæring (2009 2012) Ny revidert plan for voksenopplæringen i løpet av 2013 PP-tjenesten Holde saksbehandlingstiden innenfor tidsfristen for kortest mulig 1.gangs utredning av barn og unge Tettere på for tidlig innsats øke innsatsen med henblikk på tidlig innsats/intervensjon snu graf av innsats Utvikle samarbeidet videre med PPT Gå igjennom rutiner og årshjul sånn at dette samsvarer med PPT i Drammen PP- tjenesten skal være en viktig veileder og kompetansegiver til barnehager og skoler. Hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å bedre legge for elever med særlige 44

Budsjett Konto Konto tekst Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 1 0 Lønn ink. sosiale utgifter 98 064 96 919 97 369 10 1-2 Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon 5 222 4 907 4 907 30 3 Kjøp av tjenester som erstatter egenprod 8 892 6 682 9 182 40 4 Overføringsutgifter 8 467 6 976 6 976 50 5 Finansugifter og -transaksjoner 115 0 0 1 Sum driftsutgifter 120 759 115 483 118 433 60 6 Salgsinntekter -9 097-10 651-10 651 70 7 Andre refusjoner -6 597-8 652-8 652 71 7 Refusjon sykelønn -5 221-2 948-2 948 80 8 Overføringsinntekter -154-56 -56 90 9 Finansinntekter og -transaksjoner -1 721 0 0 2 Sum driftsinntekter -22 789-22 307-22 307 Sum utdanning 97 970 93 177 96 127 Måltall Barnehage Måleindikator Status 2011 Måltall 2012 Måltall 2013 Antall plasser under 3 år 91 91 91 Antall plasser over 3 år 176 176 176 Antall belagte plasser 240 241 260 Antall ansatte 60,8 60,8 59,2 Antall ansatte med godkjent førskoleutdanning 24 26 26 Antall dispensasjoner fra kravet om godkjent førskoleutdanning 2 0 0 Antall barn med enkeltvedtak - årstimer 2064 2064 3312 Antall barn med styrkingsressurser - årstimer 3120 1560 0 Antall barn fra andre kommuner 2 2 0 Antall barn i andre kommuner 11 11 7 45

Skole og SFO Resultat 2011 Måleindikator Berger Ebbestad Tangen Tømmerås Ungdomsskole Antall brukere SFO 35 38 25 63 pr.1.8.11 Antall elever 123 157 95 191 270 Antall Elever med spesialundervisning 8 8 5 17 36 Antall timer spesialundervisning - assistent 34 52 148 124 Antall timer spesialundervisning - Pedagog 30 51 12 78,5 79 Antall timer språklige minoriteter - 2.8 0 1 2 8 14 Antall undervisningstimer 164 165 222,5* Antall årsverk SFO 2,3 2 1,5 3 Antall årsverk skole - merkantil 0,5 0,5 0,75 1 Antall årsverk skole - pedagogisk personale 9,8 9,2 18,8 25,6 Antall årsverk skole - ledelsesressurs 1 1,1 1,5 2 Antall årsverk skole - fagarbeider/assistent 1,3 1,5 4 4,3 * I tallet er det ikke inkludert timer til 5 og GNO Måltall 2012 Måleindikator Berger Ebbestad Tangen Tømmerås Ungdomsskole Antall brukere SFO 30 30 63 Antall elever 120 93 184 272 Antall Elever med spesialundervisning 11 7 23 31 Antall timer spesialundervisning - assistent 54 55 164 145 Antall timer spesialundervisning - Pedagog 25 14 100 74 Antall timer språklige minoriteter - 2.8 5 2 13 12 Antall undervisningstimer 174 154 181 391 Antall årsverk SFO 2,3 1,5 2,7 Antall årsverk skole - merkantil 0,5 0,5 0,8 1 Antall årsverk skole - pedagogisk personale 9,8 8,7 17,1 27,4 Antall årsverk skole - ledelsesressurs 1 1,1 1,5 2 Antall årsverk skole - fagarbeider/assistent 1,3 1,7 5,2 4,3 Måltall 2013 Måleindikator Berger Ebbestad Tangen Tømmerås Ungdomsskole Antall brukere SFO 30 32 30 63 pr.1.8.12 Antall elever 120 146 93 184 272 Antall Elever med spesialundervisning 11 11 7 23 31 Antall timer spesialundervisning - assistent 54 76 55 164 129 Antall timer spesialundervisning - Pedagog 25 35 14 100 74 Antall timer språklige minoriteter - 2.8 5 14 2 13 12 Antall undervisningstimer 174 208 154 181 391 Antall årsverk SFO 2,3 2,3 1,5 2,7 Antall årsverk skole - merkantil 0,5 0,75 0,5 0,8 1 Antall årsverk skole - pedagogisk personale 9,8 12,3 8,7 17,1 27,4 Antall årsverk skole - ledelsesressurs 1 1,5 1,1 1,5 2 Antall årsverk skole - fagarbeider/assistent 1,3 2,8 1,7 5,2 4,3 46

Organisasjonskart Kommunalsjef (1,0) Virksomhetsleder barnehager (1,0) Svelvik ungdomsskole Ebbestad skole Berger skole Tømmerås skole Tangen skole PPT Voksenopplæring Svelvik barnehage (11,5) Administrasjon Ledelse 2,0 kontor 1,0 Administrasjon Ledelse 1,5 kontor 0,75 Administrasjon ledelse 1,0 kontor 0,5 Administrasjon ledelse 1,5 kontor 0,8 Administrasjon ledelse 1,1 kontor 0,5 Administrasjon (0,5) Administrasjon (0,5) Støa barnehage (17,1) Ebbestad barnehage (17,2 Berger barnehage (11,0) Undervisning 27,4 ped. pers 4,3 fagarbeider SFO 2,3 Undervisning (12,3) fagarbeider 2,8 SFO 2,3 fagarbeider 1,3 Undervisning (9,8) SFO Adm. 0,3 øvrige 2,66 Undervisning 21,8 SFO 1,5 fagarbeider 1,7 Undervisning (8,7) Svelvikteam (3,0) Undervisning (1,0) 47

Helse og sosial Situasjonsbeskrivelse Helse og sosialsektoren ble samlet under en kommunalsjef i januar dette år, og er satt sammen av de 4 virksomhetene Hjemmetjenesten, Svelvik sykehjem, familietjenesten og NAV-sosial. OU-prosessen i 2011/12 vurderte endringer i virksomhetsstrukturen og har endt opp med at Hjemmetjenesten og Svelvik sykehjem slås sammen til en virksomhet. Forøvrig er det noen justeringer i oppgave- og ansvarsfordeling på fagavdelingsnivået. Organiseringen vurderes ikke som hugget i stein og vil bli evaluert og justert når det er hensiktsmessig. Presentasjonen av sektoren i denne økonomiplanen er på et overordnet plan, og presenterer ikke hver virksomhet og tjeneste i detalj. Kommunebarometeret (Kommunal rapport) framstiller Helse og sosialområdet i Svelvik ( 2011) med disse stikkordene: Høy andel ufaglærte i Pleie og omsorg. Årsverk pr. mottaker er lavere en snittet. Beboere i sykehjemmet har mindre tid med lege og fysioterapeut. Ganske bra dekningsgrad av sykehjemsplasser målt mot innbyggere over 90 år. Ekstremt få enerom i sykehjem med bad og WC. Det tildeles relativt få timer hjemmesykepleie. Svelvik har en høyere vekst i de eldste aldersgruppene enn landet forøvrig. Barnevernet har en andel saker som det tar mer enn tre måneder å saksbehandle. (Bemanningen ble bedret i 2011, og det vil innvirke på resultatet i 2012). Svelvik har en høyere andel barn på tiltak enn snittet. ( kommunebarometeret understreker at det ikke er gitt hva som er bra. Lav andel kan for eks. bety svikt i tjenesten eller et godt oppvekst miljø Mange barn på tiltak kan bety det motsatte). Svelvik har middels legedekning. Dekningen av helsesøstre er over gjennomsnitt, mens dekningen av psykiatriske sykepleiere er under snittet. Det er relativt mange innleggelser i sykehus fra Svelvik, og medisinbruken mot diabetes og hjerte-/karsykdommer er høy. Svelvik bruker lite midler på forebygging. Unge sosialhjelpsmottakere går kortere tid på stønad i 2011 enn tidligere, mens de over 25 år går nesten 6 måneder i snitt på stønad før de kommer videre. Arbeidsløsheten er middels i Svelvik. De største utfordringene i helse og sosialsektoren er knyttet til: Veksten i barnevernstjenesten I helse og sosialsektoren er det barnevern som skiller seg ut som en utfordring med flere barn under omsorg og med tiltak. Grunnene til dette er kompliserte og folkehelseindikatorene gir signal om at det er et faktisk større behov for hjelp fra barnevernet i Svelvik enn i de kommunene vi sammenlikner oss med. De vedtak som er gjort i Fylkesnemnda vil ha økonomisk effekt til barna er fylt 18 (evt. 23 år). Mulighetene for å redusere utgiftene ligger derfor i et langsiktig perspektiv med forebyggende tiltak i utsatte familier. Det foregår nå utredning av et samarbeid med Sande kommune, men prosjektleder advarer mot å forvente økonomiske effekter på kort sikt. 48

Grunnbemanning i omsorgstjenesten og høy andel ufaglærte. KOSTRA-tallene viser at pleie og omsorgstjenestene ( sykehjem, hjemmetjenester, tjenester til funksjonshemmede) har lave enhetskostnader. Omsorgstjenestene har lav grunnbemanning og tjenestene fordeles tynt utover til brukerne. Det er grunn til å anta at dette forholdet har konsekvenser både for sykefravær og kvaliteten på tjenestene. Det vises til gjennomgangen av KOSTRA-tallene i den generelle delen av økonomiplanen. Det er gitt innspill fra sektoren om styrking av grunnbemanningen i 2013 både i hjemmesykepleien og i sykehjemmet med til sammen 3 500 000.- Tilgang på boliger / boligsosialt arbeid. Gjennom prosjektmidler til boligsosialt arbeid har NAV nå kommet i gang med å arbeide for at personer som av økonomisk eller sosiale grunner trenger hjelp til å skaffe seg bolig, har fått hjelp. Dette har i hovedsak skjedd ved å tildele Startlån. Det skal i løpet av høsten tilsettes en 50% stilling som gjeldsrådgiver, og dette tiltaket vil ytterligere styrke det gode arbeidet. Det private boligmarkedet i Svelvik er begrenset, og det er særlig vanskelig for den gruppen av mennesker som ikke har stor bo-evne. Det har ikke blitt tatt i mot nye flyktninger de to siste årene grunnet boligmangel. Det er nå i K-sak 36/12 gitt åpning for å erverve nye boliger innenfor en ramme på 10 mill. Dette gir kommunen muligheter til å komme videre i det boligsosiale arbeidet. I budsjett 2012 ble det avsatt midler til utvikling av boliger for personer med dobbeltdiagnoser på tomten som Svelvik barnehage i dag drives. Utredningene av alternative lokaler for barnehagen konkluderte med at kostnadene ville bli for høye og prosjektet ble lagt på vent. Alternative prosjekter for fremskaffelse av egnede boliger i Svelvik kommune er fortsatt presserende. Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen gir kommunen store utfordringer både faglig, økonomisk og kapasitetsmessig. Svelvik kommune har undertegnet en rekke forpliktende samarbeidsavtaler med Vestre Viken HF. Samhandlingsreformen er ennå i en tidlig fase, men etter hvert vil disse avtalene kreve av vi bidrar med personell og økonomiske midler for å realisere målsettingene i avtalene. Helse og omsorgstjenesten er ikke pr. i dag medisinskfaglig eller sykepleiefaglig godt rustet til å møte utfordringene. Svelvik kommune deltar i et samarbeidsprosjekt sammen med kommunene i Drammensregionen for å kunne møte i fellesskap de utfordringene som krever store organisasjoner. Foreløpige tall fra Helsedepartementet viser at Svelviks befolkning benytter spesialisthelsetjenesten i større grad enn andre kommuner, og i større grad enn det som overføringene fra staten har forutsatt. For 2012 ser det ut til at Svelvik kommune vil gå i minus på ca 400 000.- på de midlene som er tiltenkt å dekke kommunens medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Det er gitt innspill om å styrke legetjenesten i sykehjemmet fra 10 timer til 25 timer gjennom å samarbeide med Drammen og Sande. 49

Det er gitt innspill om å styrke grunnbemanningen i sykehjem og hjemmesykepleien med til sammen 3 500 000.-. Det er gitt innspill fra sektoren om kompetansehevende tiltak ved å gi grunnutdanning til ufaglærte og ved å styrke spisskompetansen, til sammen kr. 800 000.-. Manglende kapasitet til utviklingsprosesser Det skjer i dag det mye spennende utviklingsarbeid innen helse og omsorgssektoren. Omsorgstjenesten har ikke hatt kapasitet til å delta i de prosessene som blir initiert av sentrale myndigheter. En sentral del av Samhandlingsreformen er å utvikle IKT-støtte for den samhandlingen som skal skje mellom sykehus, kommune, fastleger, og andre aktører. Det er i dag også mangler ved internkontrollen både på kvalitetsområdet og HMS-området. Sektoren har også i forbindelse med OU-prosesser, behov for ressurser til omstilling. Prosessen med å etablere et nytt Tjenestetildelingskontor har vist seg vanskelig når roller og oppgaver skal fordeles på nytt. Midler til omstilling ville sikret at viktige oppgaver ikke blir løst på en tilfredsstillende måte i en overgangsperiode. Det er gitt innspill om å styrke utviklingsarbeid med 50% stilling. Forebyggende prosesser i en trang økonomi. Samhandlingsreformens grunnide er folkehelsearbeid og forebygging. På sikt vil dette kunne gi positive økonomiske effekter. Innbyggere i Svelvik legges inn på sykehus i større grad enn gjennomsnittet. Det er særlig innenfor diagnosegruppene diabetes og hjerte-/karsykdommer at befolkningen i Svelvik er godt representert. Svelvik kommune bruker lite midler på folkehelsearbeid og forebyggende tiltak innenfor alle fagområdene. På alle fagfeltene er det viktig å sette inn hjelpetiltak på et tidligst mulig stadium, for å motvirke utvikling av uhelse. Det er gitt innspill om å etablere flere helseforebyggende tilbud til voksne og barn i Svelvik. I sammenheng med samhandlingsreformen etablere hjemmerehabilitering / frisklivtilbud. For 2013 er det kostnadsberegnet til Kr. 400 000.- Etablere forebyggende team som skal kartlegge behov og gi informasjon til eldre over 75 år. For 2013 er det kostnadsberegnet til kr. 300 000.- Etablere lokalt evt. samarbeide med Sande om pårørendeskole for pårørende med senil demente personer i nær familie. Etablere et overvektprosjekt for barn. Kostnad stipulert til kr. 550 000.- Satsningsområder Sykefravær Generelt er det et høyere sykefravær i omsorgsyrkene. Omsorgsarbeidet er ofte belastende på rygg, muskler og ledd. Fraværet varierer gjennom året og er i perioder mye høyere enn gjennomsnittstallene. Fraværet i hjemmesykepleien varierte for eks. fra ca. 4 % i februar til ca. 25 % i november. Det er i all hovedsak langtidsfraværet som dominerer i hele sektoren. Det er unntaksvis at de ansatte krysser av for at fraværet skyldes forhold på arbeidsplassen. På denne bakgrunnen ser det ut til at det er et systematisk arbeid i virksomhetene for å forebygge sykdom som kan få ned fraværet. 50

Oversikten for 2011 viser følgende gjennomsnittstall for helse og sosial: Familietjenesten: 13.4 % Tjenesten for funksjonshemmede: 15,4 % Barnevern 6,1 % Helsesøstertjenesten 1,7 % Psykiatrisk helsetjeneste 16,4 % Svelvik sykehjem og hjemmetjenesten: 10,4 % Svelvik sykehjem: 10,6 % Hjemmesykepleien 7,2 % Fysio-ergoterapi 18,5 % Hjemmehjelp 17,4 % Sosialtjenesten 8,1 % Mål: Det er et mål for arbeidet med å redusere sykefravær i 2013 at de tjenestene som har over 10 % fravær, skal nærme seg 10%. Tidlig innsats/forebygging. I all tjenesteyting og i alle aldersgrupper må dette være en førende intensjon for hjelpeapparatet å komme tidlig inn før ting utvikler seg i for negativ retning. Det er særlig viktig innen oppvekstområdet, at skole, helsesøstertjeneste og barnevern har etablert gode rutiner for samarbeid. Mål: Ansatte i skole og barnehage skal ha kunnskap om barnevernstjenesten. Sektoren skal, sammen med skolesektoren, utarbeide gode rutiner for samarbeid med skole og barnehager om sårbare barn. Økonomistyring Grunnlaget for driften ligger i de økonomiske rammene. De fleste tjenestene i sektoren er rettighetsbasert, og kan derfor være en utfordring i en rammebasert økonomi. Det er avgjørende at sektoren har god oversikt over behovet, slik at ressursene kan prioriteres og fordeles riktig. Mål: Utvikle måleindikatorer sammen med økonomiavdelingen, som gir grunnlag for styring av ressurser og prioritering. Tjenester og kvalitet De senere årene har vært preget av trange rammer, og fokus på økonomi. Dette har gått på bekostning av å utvikle tjenestekvalitet og annen systemutvikling. Det er nå mange år siden det ble gjennomført en brukerundersøkelse i Pleie og omsorgstjenesten. Det er heller ikke arbeidet systematisk med å utarbeide kvalitetsindikatorer i sektoren. For at dette arbeidet skal kunne prioriteres, må sektoren tilføres ressurser. 51

Det er i det ovenstående redegjort for forslag som vil gi mulighet til et faglig utviklingsarbeid i sektoren, og det henvises til dette. Mål: Utvikle strategidokument for kvalitetsutvikling av tjenester i alle deler av sektoren. Tverrsektorielt / tverrfaglig samarbeid. Det er i dag innenfor enkelte områder, etablert samarbeid mellom sektorene, men dette kan og bør utvikles videre på alle nivå. Det er særlig viktig at det etableres gode rutiner arbeidet med sårbare barn. Det er etablert i regi av utdanningssektoren et God oppvekstgruppe. Her deltar helsestasjonen i dag, og barnevernet må inn som en fast deltaker. Mål: Etablere og videreutvikle gode samarbeidsrutiner med virksomheter i skole, barnehage og kultur om å skape trygge oppvekstvilkår for sårbare barn. Budsjett Konto Konto tekst Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 1 0 Lønn ink. sosiale utgifter 94 195 93 147 93 147 10 1-2 Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon 11 910 8 689 10 689 30 3 Kjøp av tjenester som erstatter egenprod 17 972 15 257 15 257 40 4 Overføringsutgifter 9 872 6 679 6 679 50 5 Finansugifter og -transaksjoner 212 0 0 1 Sum driftsutgifter 134 162 123 773 125 773 60 6 Salgsinntekter -8 547-8 124-8 124 70 7 Andre refusjoner -12 673-11 143-11 143 71 7 Refusjon sykelønn -4 357-3 629-3 629 80 8 Overføringsinntekter -2 552-3 610-3 610 90 9 Finansinntekter og -transaksjoner -674-80 -80 2 Sum driftsinntekter -28 803-26 586-26 586 Sum helse og sosial 105 359 97 187 99 187 52

Måltall Måleindikator Resultat 2011 Måltall 2012 Måltall 2013 Antall deltakere Kvalifiseringsprogram (gj.snitt pr. måned) 6 7 7 Antall deltakere Introduksjonsprogram (gj.snitt pr. måned) 10 12 11 Antall mottakere økonomisk sosialhjelp (gj.snitt pr. måned) 75 74 70 Gjennomsnittlig utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned 8100 8000 7700 Gjennomsnittlig utbetaling kvalifiseringsprogram pr. måned 11025 10800 11000 Gjennomsnittlig utbetaling introduksjonsprogram pr. måned 12360 10800 11000 Mottak av flyktninger 1 4 7 Måleindikator Resultat 2011Måltall 2012 Måltall 2013 Antall barn med barnevernstiltak 80 76 70 Antall barn med tiltak i familien 53 43 50 Antall barn med tiltak utenfor familien 25 23 25 Antall forsterkede fosterhjem 11 13 11 Antall fosterhjem 19 20 20 Antall institusjonsplasser barnevern 5 4 4 Antall årsverk 6 6 6 Pris pr. forsterkede fosterhjem * 320 000 408000 320 000 Pris pr. fosterhjem 160656 160600 161000 Pris pr. institusjonsplass barnevern 400 296 412600 400 000 53

Måleindikator Resultat 2011Måltall 2012 Måltall 2013 Antall brukere - kompensasjonsordning ressurskrevenende brukere 5 5 5 Antall beboere bofellesskap 10 10 10 Antall brukere personlig assistent 9 9 9 Antall timer innvilget BPA 9995 12144 9000 Antall timer kommunal avlastning 4154 4000 Antall timer omsorgslønn 3900 3792 3900 Antall uteboende som mottar tjeneste fra bofellesskap 6 7 6 Antall brukere med Transportordning (TT-kort) 19 15 20 Antall brukere parkeringstillatelse for forflytningshemmede 124 146 130 Antall brukere arbeids- og aktivitetstilbud 11 12 11 Måleindikator Resultat 2011Måltall 2012 Måltall 2013 Antall brukere 0-5 år 387 375 390 Antall brukere 1-10 klasse 837 825 835 Antall fullførte 2-3 årskontroller 66 56 60 Antall fullførte 4-årskontroller 75 67 70 Antall fullførte helsekontroller 1. klasse 79 50 80 Antall nyfødte 52 46 60 Vaksinasjonsdekning 98 % 98 % 98 % 54

Organisasjonskart Kommunalsjef (1,0) Fagstab: Kommunelege ( 0,4 ) (smittevern, miljørettet helsevern, fastlegeordning, legevakt) Tjenestetildeling ( ca. 4.0 ) (koordinering, forvaltning) Støttefunksjoner ( 1,5 ) (internkontroll, administrative applikasjoner, kvalitetsutvikling) Familietjenesten ( 44,5 ) Pleie, rehabilitering og omsorg ( 80,1 ) NAV ( 4,4 ) Psykisk helse og rus Praktisk bistand og avlastning Bofellesskap Aktivitet og fritid Hjemmesykepleie Institusjon (langtidsavdeling) Institusjon (korttidsavdeling og rehabilitering) Institusjon (kjøkken og renhold) Sosialtjeneste: Øk.sosialhjelp Kvalifiseringsprogrammet Boligsosialt team Barnevern Helsestasjon Fysio / ergoterapi 55

Samfunnsutvikling, kultur og tekniske tjenester Sektoren består av de to virksomhetene Tekniske tjenester og Kultur, og det nye området Samfunnsutvikling. Folkehelseloven er ny, og arbeidet som følger av denne skal ha et overordnet perspektiv. Folkehelsekoordineringen er nå tillagt denne sektoren. Kulturminnevern er flyttet fra tekniske tjenester til kultur for å få til en bedre kobling mot kulturaktiviteter. Å drive samfunnsutvikling innebærer et allsidig arbeid for å skape attraktive samfunn og gode levekår for befolkningen. Gjennom aktiv tilrettelegging og i samspill med næringsliv, frivillig sektor og innbyggere, kan kommunen videreutvikle gode steder og legge til rette for entreprenører og ildsjeler. Flere av målene under kapitlet om vekst og utvikling i kommuneplanens samfunnsdel vil innebære nye oppgaver for Svelvik kommune. Sektoren har et ønske om at området samfunnsutvikling skal sikre at disse målene blir fulgt opp og gjennomført. Forsatt er en del uavklart på overordnet nivå, derfor er ikke sektoren klar til å presentere mål for området ennå. Presentasjonen av kultur og tekniske tjenester følger nedenfor, med beskrivelse av områdene, status og utfordringer. For detaljerer og utdyping vises det til årsplan 2013 for sektoren, som er under utarbeiding. Virksomheten kultur har mange ulike roller og ansvarsområder som krever ulik fagkompetanse. Kulturloven (2007) sier at kommunen skal sikre at alle får anledning til å delta og oppleve kulturaktivitet. Virksomheten er inndelt i følgende fem fagområder: Kommunale folkebibliotek er lovpålagt (bibl.loven av 1985), og alle kommuner skal ha en fagutdannet biblioteksjef. Folkebibliotekene har i oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon. Det skal legges vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Svelvik folkebibliotek inngår i Vestfoldbibliotekene, et fylkeskommunalt biblioteksamarbeid om felles markedsføring, kursing og fjernlånssamarbeid. Kulturskolen: Opplæringsloven 13-6 sier at alle kommuner skal, alene eller i samarbeid med andre kommuner, ha et musikk/-kulturskoletilbud til barn og unge. Kulturskolen gir undervisningstilbud av profesjonelle utøvere til barn og unge opp til 20 år bosatt i Svelvik kommune. Tilbudet skal omfatte flere enn en kunstform å være et supplement til grunnskolens tilbud innen kulturfag. Kulturskolen samarbeider tett med det øvrige kultur- og fritidstilbudet i Svelvik. Fritidstilbud for barn og unge: gi opplevelser innen kulturlivet, der det legges til rette for utfoldelse, egenaktivitet og medbestemmelse i eget nærmiljø. Det gis tilbud om fritidsklubb med turer ut i nærmiljøet, Sommersnacks for barn og ungdom samt større arrangementer som Ungdommens kulturmønstring og Åpen Scene. Frivilligsentralen i Svelvik er en kommunalt eid sentral, organisert under virksomheten og med eget styre. Sentralen hadde i 2011 174 registrerte frivillige, hvorav 84 personer er aktive på regelmessig basis. Frivilligsentralen skal være en lokalt forankret møteplass, åpen og inkluderende. Frivilligsentralen skal mobilisere, initiere til og samordne frivillig virksomhet med vekt på tverrfaglig samarbeid med lag/foreninger og det offentlige. 56

Andre kulturaktiviteter: Tilrettelegge og samarbeide med bl.a. lag/foreninger, ildsjeler, museum og nærmiljøutvalg for å sikre at alle får anledning til å delta og oppleve kulturaktivitet. Eksempler her er Vestfoldfestspillene, Vestfoldmuseene IKS, Den kulturelle spaserstokken og 17. mai. Svelvik kommune har vedtatt i sak 44/12 en felles satsing med Sande kommune om videreutvikling av Fossekleiva kultursenter. Svelvik og Sande kommuner har også søkt om å arrangere Kunst Rett Vest kollektivutstillingen i 2014. Arbeidet starter opp i 2013. Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsingsområde, og Svelvik har en vedtatt samarbeidsavtale med Vestfold fylkeskommune. Alle elever skal gis møte med profesjonelt kulturliv og kunnskap om lokalhistorien. Kulturminnevern: (se lov av 1978 om vern av kulturminner og kulturmiljøer). Ved å fokusere på kulturarven vil vi gi bidrag til å utvikle identitetsfølelse, fellesskap og opplevelsen av lokal, regional og nasjonal tilknytning Folkehelse: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven, 2011) har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Svelvik kommune har skrevet partnerskapsavtale for folkehelse med Vestfold fylkeskommune. Status og utfordringer Kostradata kultur 2011 Svelvik 2011 Gr. 07 2011 Vestfold 2011 Landet 2011 Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent 2,9 3,1 3,4 3,8 av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultursektoren per 1 231 1 262 1 463 1 755 innbygger i kroner Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og 121 220 171 254 kulturskoler per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og 313 143 117 161 unge per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per 194 216 263 258 innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter 111 161 153 222 per innbygger Kommunale driftstilskudd til lag og 23 333 35 830 52 884 25 978 foreninger pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 210 168 158 204 Svelvik bruker lite penger på kultur sammenlignet med andre kommuner i kostragruppe 07, andre kommuner i Vestfold og landet forøvrig. Kulturbudsjettet er på 2,9 % av kommunens totalbudsjett. Ca. 90 % av disse midlene er bundet opp i lønnsmidler. Det vil si at virksomheten har ca. 10 % til kjøp av varer og 57

tjenester. Det meste av disse midlene er bundet opp i bl.a. overføringer til Vestfoldmuseene IKS, avtale med Vestfoldfestspillene, kulturmidler sang/musikk og barn og unge og nærmiljømidler. Virksomheten leverer gode tjenester innenfor gitt ramme, men det er en utfordring å nå målene i Kulturloven om at kommunen skal sikre at alle får anledning til å delta og oppleve kulturaktivitet med så knappe rammer. Siden 2008 har virksomheten fått nedjustert sin ramme med ca. 760 000. Konsekvenser ved eventuelle ytterligere reduksjoner må synliggjøres i egen politisk sak. Kommunebarometeret (KS) peker på at besøk og utlån fra biblioteket vårt er meget lavt, og at antall elever ved kulturskolen er svært lavt, og likevel er det nesten ingen på ventelister. Virksomheten søker eksterne midler og fikk i 2012 kr.1,2 mill i støtte fra stat og fylkeskommune til følgende områder: Bekjempelse av barnefattigdom i Svelvik kommune 375 000,- Den kulturelle skolesekken (DKS) Spillemidler overført fra fylkeskommunen 71 000,- Frivilligsentralen, krav om 100 % daglig leder utløser 300 000,- Den kulturelle spaserstokken, tilskudd fra staten 100 000,- Frifondmidler barn og unge 50 000,- LUK (Lokal samfunnsutvikling i kommunene) 300 000,- Virksomheten Tekniske tjenester har også mange og forskjelligartede ansvarsområder, disse er inndelt i teknisk rådgivning og følgende fire hovedområder: Eiendom: Drift, renhold og vedlikehold kommunale bygg og eiendommer: Eiendom har 5,5 vaktmestere som utfører daglige drift/vedlikeholdsoppgaver ved kommunens skoler, barnehager, adm. bygg og noen tekniske anlegg bygningsareal. Det er i tillegg 1,5 stillinger som har ansvaret for vedlikehold av kommunens ca 100 boenheter. Renhold har innenfor dette området ca 20 renholdere i forskjellige stillingsstørrelser som utfører det daglige renholdet på kommunens formålsbygg (sykehjemmet har eget renholdspersonale). Drift: Samferdsel/verksted, park, skog og friluft: Samferdsel har 4 stillinger og ansvar for sommer- og vintervedlikehold av kommunale veier inklusive fortauer og g/s-veier, samt bistand internt i virksomheten ved behov. Vinterstid har disse brøyte-/strøvakt og besørger bortkjøring av snø fra sentrum når det er behov for dette. Park har 1 stilling og ansvar for vedlikehold av kommunale grøntarealer, og vedlikehold av idrettsanlegg. Bistand til friluft med løypekjøring og vedlikehold av friområder. Friluft og skog har 0,7 stilling og ansvar for vedlikehold av badeplasser, friområder og skiløypekjøring. Vann, avløp og renovasjon: Vann og avløpstjenesten har 6 ansatte som forestår drift og vedlikehold av kommunens ledningsnett, drift av Bokerøya renseanlegg samt ajourhold og fakturering av kommunale gebyrer. Kommunen kjøper vann til abonnentene fra Blindvannverket IKS (BIKS). BIKS eies av Svelvik og Sande kommune. Renovasjonstjenesten er bortsatt til det interkommunale selskapet Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Kommunen leier ut gjenbruksstasjonen til RfD og har her noe ansvar for vedlikehold. 58

Plan, bygg og forvaltning: Plan bygg og forvaltning har totalt 3,5 stilling (hvorav en er vakant). Samtlige av fagavdelingens tjenesteområder er lovpålagte. Virksomheten har ansvar for planarbeid og oppfølging av planverket, byggesaker, delingssaker, konsesjoner, utslippssaker, natur og miljø, forvaltning av marka og kystsonen, reguleringsplaner, forurensningssaker og administrativt beredskapsansvar. Det samarbeides med Drammen kommune innenfor kart- og geodataoppgaver. Drammen kommune besørger oppmålingsteknisk utførelse, informasjon og kundekontakt i matrikkelsaker. Klima- og energiplanens målsettinger følges opp ved at interne virksomheter miljøsertifiseres gjennom miljøfyrtårn. Miljøsertifisering av kommunens virksomheter vil være viktig for kommunens internoppfølging av miljø og ressursbruken. Miljøfyrtårn er viktig for systematisering av krav innen arbeidsmiljøet, og vil spare både miljøet og redusere kommunens samlede driftskostnader, m.v. Virksomhetene rapporterer gjennom årsmelding og økonomiplan. Samfunnssikkerhet og beredskap: Ajourført kriseplanverk og oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap, samarbeide med alle virksomheter, DRBV, politi, IUA, Beredskapsrådet, fylkesmannen, m.v. Status og utfordringer: Eiendom: Status: Svelvik kommune har i dag en eiendomsmasse som i varierende grad er tilpasset behovet. Deler av eiendomsmassen er i en slik stand at den ikke kan sies å være tilfredsstillende. Vi har bygg som krever større og mindre investeringer hvis de skal tilfredsstille kravene i forhold til universell utforming. Skoler og barnehager er den delen av bygningsmassen som kan sies å ha best standard etter de siste års påkostninger. Likevel har fremdeles Ebbestad skole og deler av Tangen skole behov for oppgradering, samt Svelvik og Berger barnehage. Disse byggene vil i fremtiden kreve midler i millionklassen. Vaktmestertjenesten har de siste årene blitt kuttet med ca 30 %, mens bygningsmassen i samme tidsrom har økt med nesten 10 %. Dette medfører færre tjenester ut til brukerne av byggene og mindre vedlikehold i egen regi. Hovedbrannvernledelse: Hovedbrannvernleder er eiers representant ved brannsyn (iht forskift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 3.1-2), Det er i dag 16 særskilte brannobjekter i kommunen. Alle objektene har tilsyn en gang pr år. Største utfordringer: Fagområdet har alt for lite vedlikeholdsmidler i forhold til kommunens eiendomsmasse. Eiendomsmassens verdi reduseres med ca 4 millioner kroner pr år med dagens vedlikeholdsnivå. Renhold: Status: Renhold har de senere årene fått kraftige kutt i lønnsrammene og antall ansatte og vikarbruken er kraftig redusert. Dette resulterer i at vi har en minimumsløsning i forhold til forsvarlig renhold i kommunens formålsbygg, og et svært høyt sykefravær blant de ansatte. Største utfordringer: Å redusere sykefraværet. Drift: Status: Mye av løpende vedlikeholdet gjøres med egne ansatte, og noe bruk av sommervikarer. Svelvik kommune kjøper i dag inn brøytetjenesten vinterstid, men tar i hovedsak annet vedlikehold med egne mannskaper. Disse mannskapene inngår også i den tekniske vakten på VA samtidig som de har vintervedlikehold i sentrum. Flere av kommunens asfaltdekker er over 35 år gamle.. 59

Største utfordringer: Tiltak på kommunale veier må prioriteres høyere da det ikke er samsvar mellom tildelte midler og behov. Grusveiene bør få asfaltdekke fordi grusveier er dyrere å vedlikeholde enn asfalterte veier. Parkavdelningen mangler ressurser for et tilfredsstillende vedlikehold av kommunens parkarealer. Ved hjelp av sommervikarer klarer vi et minimum av driftoppgaver. Det må i årene fremover fokuseres på rydding/hogst i friarealer. Pr. i dag er det ikke nok personalressurser til å kunne utføre dette på en tilfredsstillende måte. Det er behov for i noen utstrekning å benytte innleid arbeidskraft, og det er følgelig behov for budsjettøkning. Vann, avløp og renovasjon Status: VAR-område drives etter selvkostprinsippet. Kommunen er for tiden med på flere prosjekter innenfor GVD (Godt Vann Drammensregionen). Disse omfatter bl.a innføring av vannmålere til alle husstandene i Svelvik kommune innen år 2015. Ledningsnettet i Svelvik er gammelt og trenger fornyelse. Største utfordringer: En stor utfordring innenfor fagområdet er å rekruttere å beholde personell. Mange av kommunens ansatte innenfor fagområdet vil pensjonere seg i løpet av få år. Det er nødvendig å styrke både kompetanse og kapasitet innefor fagområdet og administrasjonen er i kontakt med både Sande kommune og Glitrevannverket for å vurdere samarbeidsområder. Det er en stor jobb å administrere innføring av husvannmålere i kommunen. Samtlige inntekter for VA er utfakturert iht. frister. 40-50 % av produsert drikkevann forsvinner i lekkasjer i ledningsnettet før det når abonnentene. Ledningsnettet har mange gamle stålledninger som må byttes. På avløp må felles ledninger separeres slik at overvann ikke fyller kapasiteten på Bokerøya renseanlegg. Plan, bygg og forvaltning Status: Fagområdet administrerer lovverk og gebyrregulativ innen et bredt virkeområde. Det arbeides for å bringe frem nye aktuelle investeringsprosjekter. Plan-, bygg og forvaltning bidrar i kommuneplanarbeidet, bl.a. ved oppdatering av kartgrunnlaget til arealdelen. Staten overfører stadig mer lovbestemt ansvar for plan-, bygg- og matrikkelsaker, miljø og beredskapsansvar til kommunene, og budsjettrammene er knappe og kapasiteten liten til både daglig og langsiktig planlegging. Største utfordringer: Årlig inntreffer en rekke saker og uønskede hendelser som ikke er planlagte men som må løses, f. eks i forbindelse uhell/ulykker, ekstreme værsituasjoner/jordras, ved forskjellige tips og innspill fra befolkningen, i konfliktfylte saker og etter krav/henvendelser fra statlig nivå. Eiendomsforholdene i Svelvik er meget uensartet og har til dels store feil og mangler. Da mange reguleringsplaner og gjeldende kommuneplan nå er av eldre dato, blir mange byggesaker behandlet som dispensasjonssaker fra disse planer, dvs. før selve byggesaken vurderes. Dette medfører merarbeid og lengre behandlingstid. Innenfor hver byggesak har avdelingen som målsetting at foreliggende dokumentasjon skal holde et faglig tilfredsstillende nivå ved mottak av søknaden. Med målsettingen om å yte en god og effektiv service oppfordres utbyggere om å søke faglig bistand innledningsvis i prosessen, slik at tid og merarbeid spares for begge parter. Gebyrregulativ for saker etter matrikkelloven. Kommunen tar gebyr for oppmålingsforretning/ matrikkelføring/ utferdigelse av matrikkelbrev og annet arbeid etter matrikkelloven i henhold til regulativ fastsatt av kommunestyret. Gebyrene kan i sum ikke være høyere enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid (selvkost). 60

Største utfordringer: Etter nesten 2 års praktisering av loven viser selvkostberegningsmodellen for matrikkelsaker for 2010 i Svelvik/ Drammen en lav dekningsgrad. Dekningsgraden bør økes slik at Svelvik/ Drammen kommer på et gjennomsnittlig nivå i forhold til andre byer/ kommuner. Økningen bør skje i økonomiperioden 2012 2015, med en økning på 15% for 2012, deretter 10 % for årene 2013 og 2014. Satsingsområder Økt nærvær Vi har et varierende sykefravær i sektoren. Renhold er vår største utfordring her, naturlig nok, med et fysisk belastende yrke, stadig flere bygg og budsjettkutt. For 2011 vises følgende tall pr. virksomhet: Kultur 9.1 % (= korttidsfravær 1,5 langtidsfravær 7,6) Tekniske Tjenester 11,7 % (= korttidsfravær 1,8 langtidsfravær 9,9) Mål: redusere sykefraværet med 2 % i forhold til dagens nivå for å være med å oppfylle målsettingen om et totalnærvær på 91 %. Tidlig innsats/forebygging Veldig mye av det vi gjør i vår sektor er forebyggende, fra samfunnsplanlegging til trafikksikkerhet og rent vann, fra ferietiltak til fritidsklubbvirksomhet, god oppvekst og trygge nærmiljøer. En krone til forebygging er gjerne minst fire kroner spart til reparasjon. Mål: Bidra for vår del med tidlig innsats/forebygging innen hele vårt spekter av tjenester. Økonomistyring Uten økonomistyring har vi alle tapt. Vi er stolte over at vi klarer å styre etter rammene, på tross av mange lovkrav, store forventninger og knappe rammer. Likevel viser også dette dokumentet at vi har store utfordringer. Mål: Fortsette med god økonomistyring. Tjenester og kvalitet Å ha oversikt over hva vi gjør, hvorfor og hvordan er vesentlig. Lovkrav og vedtak er retningsgivende for hva vi skal levere, og budsjettildelingen gir rammene. Mål: Beskrive, videreutvikle og gi best mulig tjenester innen gitte rammer Tverrsektorielt/tverrfaglig samarbeid Vi har et utstrakt samarbeid med de andre sektorene/virksomhetene innen mange av våre områder, og det vil vi fortsette med etter intensjoner og mål i kommuneplanens samfunnsdel. 61

Mål: Bidra for vår del med å videreutvikle gode samarbeidsrutiner med de andre sektorene/virksomhetene. Øvrige mål for sektoren for 2013 er: Å implementere samfunnsdelen av kommuneplanen som overordnet styringsverktøy for kommunens langsiktige utvikling å utarbeide arealdelen av kommuneplanen å avklare forutsigbare rammer for samfunnsutviklingen i forhold til jobbing med området vekst og utvikling å bygge og samkjøre ny sektor, bl.a. ved å ha klare forventninger/mål, gi god informasjon og skape en vi-kultur. å utvikle en god årsplan for sektor for samfunnsutvikling, kultur og tekniske tjenester Kultur Målene for 2013 er: Lage en egen strategisk kulturplan som peker ut hovedutfordringer og hovedfokusområder for kulturpolitikken i kommunen de neste årene, og i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Ha et variert og mangfoldig frivillig kulturliv. Kommunen skal fungere som bindeleddet mellom for frivillig kulturliv, næringsliv og det offentlige kulturtilbudet. Ha et spesielt fokus på visningsarenaer i samarbeid med brukere ( kulturbygg, idrettshaller og gymnastikksaler, kirker og utearenaer). Videreføre samarbeidet med Vestfoldmuseene IKS, Berger musumsforening og Sande kommune om utviklingen i og rundt Berger og Fossekleiva. Forberedelse av Kunst Rett Vest i 2014 er også et satsingsområde. Mer detaljerte mål for hvert område legges frem i sektorens årsplan for 2013 Tekniske tjenester Målene for 2013 er: Holde tildelt budsjettramme i 2013. Det krever aktiv ledelse i virksomheten, og fullmakt til å vurdere og prioritere til mange ønsker og innspill fra brukere og publikum. Sykefraværet innen renhold skal ikke overstige 15 %. Lede og fullføre tildelte prosjekter 62

Utføre løpende vedlikeholds- og driftsoppgaver iht. tildelte økonomiske rammer og besluttede økonomiplaner Delta på tverrfaglige satsingsområder i samarbeide med kommunens ledelse. Innen eiendom og drift skal det systematiske vedlikeholdet videreutvikles, og vi skal ha null avvik ift branntilsyn. Innen VA og eiendom er det et hovedmål å sikre riktig inntekt, og innen VA også å tilfredsstille nye lovkrav innen ansvarsområdet. I PBF skal det jobbes videre med å få på plass gode rutiner og prosedyrer, innføring av miljøfyrtårn på Brenna, sykehjem og rådhus, og oppfølging av forvaltningsplanen for Grunnane naturreservat. Mer detaljerte mål for hvert område legges frem i sektorens årsplan for 2013. Budsjettkonsekvenser: Tidligere budsjettkutt i virksomheten Tekniske tjenester de siste fem år: Aktivitet: Sum: År: Merknad: Kutt i vaktmesterstilling 380 2008 1 stilling Kutt i overføring 100 2009 Tilskudd etter stillingskutt idrettssekretær idrettsrådet Kutt i overføring 100 2009 Foreningstilskudd idrettsrådet Kutt i overføring 55 2009 Drifttilskudd foreninger idrettsrådet Renhold i skoler 1100 2009 3 stillinger Vikarbudsjett renhold 100 2009 Kutt i stilling PBF (40%) 160 2009 Sommerhjelp park/friluft 50 2009 Kutt i vaktmesterstilling 380 2010 1 stilling Kutt i vikarbudsjett 410 2012 Renhold Ikke finansierte budsjettposter i virksomheten tekniske tjenester I inneværende driftsbudsjett er det flere budsjettposter som ikke er finansiert men blir utført uansett, eksempel på dette er kjøp av stadig dyrere drivstoff og større maskinpark, VARgebyrer til egne eiendommer, vedlikehold etter tagging/hærverk, innlagt en halv million i kutt i forhold til arealeffektivisering, forhåndskutt for flytting av Svelvik barnehage, kompensasjon for bortfall av leieinntekter ved salg av boliger, og kompensasjon for prisstigning. Totalsummen utgjør ca 2 millioner kroner pr. år. Ønskede styrkninger i driftbudsjettet til tekniske tjenester I tillegg er det behov for å styrke virksomhetens budsjettrammer på områdene vedlikehold innen eiendom og drift, reasfaltering, kompetanseheving, alarmoverføring til 110-sentral, diverse poster på drift, og evt strømbudsjettet pga ny avtale/ny leverandør. Postene beløper seg til ca 1,4 millioner pluss usikkerhet ved prisene ift ny strømleverandør. 63

Budsjett Konto Konto tekst Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 1 0 Lønn ink. sosiale utgifter 29 164 26 491 26 491 10 1-2 Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon 31 882 23 483 23 483 30 3 Kjøp av tjenester som erstatter egenprod 3 607 4 086 4 086 40 4 Overføringsutgifter 3 609 2 868 2 868 50 5 Finansugifter og -transaksjoner 2 492 0 0 1 Sum driftsutgifter 70 753 56 927 56 927 60 6 Salgsinntekter -30 976-28 942-28 942 70 7 Andre refusjoner -15 634-4 912-4 912 71 7 Refusjon sykelønn -1 802-491 -491 80 8 Overføringsinntekter -38 0 0 90 9 Finansinntekter og -transaksjoner -908-150 -150 2 Sum driftsinntekter -49 359-34 494-34 494 Sum samfunnsutvikling, kultur og tekniske tjenester 21 394 22 433 22 433 Organisasjonskart Kommunalsjef (1,0) Samfunnsutvikling (1,0) Kultur (0,6) Tekniske tjenester (1,0) Barn og unge (2,5) Bibliotek (1,6) Teknisk rådgivning (2,0) Plan, bygg og forvaltning (3,5) Kulturskole (1,5) Frivilligsentral (1,0) Eiendom (9,5) Vann og avløp (6,0) Andre kulturaktiviteter (2,5) Drift (5,7) Renhold (12,3) 64

Økonomi, personal og interne tjenester Situasjonsbeskrivelse Sektoren består av funksjoner som økonomi, innkjøp, personal, lønn, merkantile tjenester med arkiv, postmottak, sentralbord, politisk sekretariat og telefoni. I tillegg er det overordnede IKT-ansvaret i kommunen lagt til denne sektoren. Fra og med 01.07.2012 har Svelvik kommune og Sande kommune et formalisert samarbeid om leveranser av regnskaps- og lønnstjenester til de to kommunene. Ledergruppen er budsjettert under denne sektoren, men budsjettmidlene vil bli flyttet til riktig sektor fra 2013. Satsningsområder Påse at tjenesteytingen skjer innenfor de gjeldende økonomiske rammer, lover, forskrifter og reglementer, og at kommunestyrets vedtak og styringssignaler blir tatt til følge til det beste for brukerne og kommunens befolkning. besørge en stram og effektiv resultat- og økonomistyring bidra til å gi sektorene og virksomhetene nødvendig støtte og bistand innen IKT, personalforvaltning, økonomi, regnskap, lønnsarbeid øke nærværet nærværet skal være 91 % eller høyere samlet for kommunen gjennomføre trivselstiltak som en del av IA-avtalen tett oppfølging av sykemeldte og attførte HMS-arbeid skal inngå som en naturlig del av driften klare forventninger til ledere og ansatte gjennom lederavtaler og medarbeideravtaler fulldigitalisering av personalarkiv gjennomføre prosjekter med tanke på mer effektiv drift av kommunens virksomheter: o Økt grunnbemanning vs. vikarbruk o Alternativ turnus innen pleie- og omsorgssektoren o Aktiv seniorpolitkk o Redusere uønsket deltid øke innkjøpskompetansen i kommunen etablere sektoren i henhold til de linjer som OU-prosessen i 2012 trakk opp Sektoren skal yte god service til ledere, ansatte og virksomheter for å bidra til at ressursene utnyttes effektivt til det beste for innbyggerne i Svelvik kommune. 65

Budsjett Konto Konto tekst Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 1 0 Lønn ink. sosiale utgifter 9 633 10 266 11 763 10 1-2 Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon 4 847 3 998 3 998 30 3 Kjøp av tjenester som erstatter egenprod 125 761 761 40 4 Overføringsutgifter 1 285 402 402 50 5 Finansugifter og -transaksjoner 0 0 0 1 Sum driftsutgifter 15 891 15 427 16 924 60 6 Salgsinntekter -702-380 -380 70 7 Andre refusjoner -1 497-482 -482 71 7 Refusjon sykelønn -69-10 -10 80 8 Overføringsinntekter -7 0 0 90 9 Finansinntekter og -transaksjoner -320 0 0 2 Sum driftsinntekter -2 596-872 -872 1110 Økonomi, personal og interne tjenester 13 295 14 555 16 052 Merknader til driftsbudsjett Økning i lønnsbudsjett skyldes overføring av 1 årsverk fra Plan, bygg og forvaltning i for hold til post/arkiv-tjenester, utvidelse med 1 årsverk på personalsiden, styrking av økonomifunksjonen med 1 årsverk som controller og avsatte lønnsmidler for skifte av rådmann i 2013. Stor del av driftsbudsjett benyttes til å betale for fellesutgifter, slik som: Post- og banktjenester kr. 647.000,- Forsikringer kr. 1.100.000,- Annonsering kr. 550.000,- Konsulenttjenester kr. 200.000,- er knyttet til kommuneplan Kostnader for kjøp av tjenester fra Svelvik og Sande interkommunale lønns- og regnskapstjenester vil i 2013 bli overført fra lønn til kjøp av tjenester. Måltall Måleindikator Måltall Tiltak Sykefravær 9 % (Svelvik kommune) Aktivt IA-arbeid i hele organisasjonen Medarbeidersamtale 100 % Gjennomføring av medarbeidersamtaler og oppfølging av tiltak Journalføring inngående post 1 dag Post skal registreres og journalføres senest 1 dag etter ankomst. 66

Organisasjonskart Sektoren er i løpet av 2012 styrket med følgende årsverk: Controller/økonomikonsulent (vakant) Personalfunksjon styrket med 1 årsverk Leder for fellestjenestene (vakant) Fra og med 1. juli 2012 ble 3,4 årsverk overført til Sande kommune for å arbeide i det nye interkommunale samarbeidet mellom Svelvik kommune og Sande kommune som skal levere lønns- og regnskapstjenester til begge kommuner. 67