jeg ikke kunne forsvare meg mot. Jeg visste jo ikke hvem de var.

Hva om noen kommer ut av skapet på din arbeidsplass? Sterkere som AV OLE ALVIK Hva galt har jeg gjort nå, tenker Kurt Joar Sandholt (32) på vei inn til skiftlederens kontor. Han er snart ferdig på jobb og har fått beskjed om å møte hos sjefen øyeblikkelig. Det han ikke vet er at det har hersket mild panikk i arbeidslokalene på kveldsskiftet før han kommer inn. Noen har skrevet med tusj på doveggen: Lyst på en god venn? Ring Kurt Sandholt, han løser deres bakerste problemer, Pass på rumpene deres i garderoben og andre hetsende ytringer. De støtende ordene må vaskes bort før han kommer. Kurt Joar har ikke gjort noe galt. Han er bare homofil. Det er det ikke mange på jobben som vet. Før i dag. - Hvordan reagerte du? - Jeg ble sjokkert, forbanna og lei meg. Kurt Joar Sandholt jobber som formann på terminalen til Schenker på Alnabru i Oslo. Støtten jeg har fått fra kolleger, klubb og ledelse gjør at jeg trives minst like godt som før. (Foto: Ole Alvik) 22 Det var bare noen få fortrolige på jobben som visste at jeg var homofil. Jeg trodde ikke at noen av de andre hadde mistanke om min legning. Det var både provoserende og vanskelig å bli mobbet av noen jeg ikke kunne forsvare meg mot. Jeg visste jo ikke hvem de var. STO FREM Skiftlederen hadde innkalt ham for å fortelle hva som hadde skjedd og diskutere hvordan de skulle gripe det an. En mulighet var å la saken forbigå i stillhet. Både Kurt Joar, ledelsen og klubbformannen var enige om at det neppe var veien å gå. Skribleriene ble vasket bort, men ikke glemt. Kurt Joar bestemte seg for å ta tyren ved hornene. Han meldte saken til politiet, og gikk åpent ut om sin legning på arbeidsplassen. Arenaen var et avdelingsmøte der alle de 30 arbeidskollegene ved nattskiftet til Schenkers terminal på Alnabru i Oslo var til stede. Den daværende regionssjefen var også til stede for å gi ham støtte. - Kurt Joar vil fortelle dere noe, sa hun og jeg begynte å skjelve. Jeg var kjempenervøs. Hvordan reagerer folk når jeg forteller at jeg er homofil, tenkte jeg. - Hvorfor valgte du å ta det opp på et stort avdelings møte? - Jeg ville fortelle dem hvordan det er å leve som homofil, og få slutt på alle spekulasjoner og baksnakking. - Hvilke reaksjoner fikk du? - Det var mange hyggelige tilbakemeldinger og klapp på skulderen. Etter at jeg sto frem som homofil har jeg aldri hatt problemer med det på arbeidsplassen. Jeg har fått støtte både fra kolleger, klubben og ledelsen lokalt i bedriften. - Hvorfor var det så vanskelig å stå frem i utgangspunktet? - Fordi jeg var redd for reaksjonene. Jeg jobber i et realt mannsmiljø. Det går mye i fotball, biler og damer. Det er ingen andre som er åpent homofil her som jeg vet om. Jeg visste ikke om jeg ville bli utstøtt eller mobbet. Samtidig sa jeg til meg selv at jobb er jobb og privatliv er privatliv, og at ingen hadde rett til å vite det. - Hadde du stått frem som homofil på arbeidsplassen hvis ikke dette hadde skjedd? - På et eller annet tidspunkt hadde jeg vel stått frem. Jeg fortalte familien min at jeg var homofil julen 1999. Etter hvert hadde jeg vel blitt åpen på jobb også. Men man trenger en periode med støtte fra familie og venner for å bli trygg nok til å stå frem over alt. - Var det noe ved arbeidsmiljøet som gjordet at du syntes at det var vanskelig å være åpen? - Vitsene om homofile florerte, og det gjør de fortsatt til en viss grad. Men nå synes jeg at det er greit. Det var jeg som begynte å fleipe med det igjen. Jeg ville ikke at kollegene mine skulle endre seg bare fordi jeg har stått frem som homofil. Men nå sier jeg fra hvis jeg synes det går for langt. - Det var en som sa til meg etter at jeg hadde stått frem at: Du må ikke tro at du får spesialbehandling bare fordi du er homofil. Det gjorde meg forbanna. Det var ikke spesialbehandling jeg ville ha. Jeg ville bare bli behandlet som alle andre. EN LETTELSE - Hva betyr det for deg at du er åpen på arbeidsplassen? - Jeg tror at det har forandret meg på en

åpen Kurt Joar Sandholt tåler en trøkk, men mobbing aksepterer han ikke.» 23

Mer kunnskap Kurt Joar Sandholt skjuler ikke lenger for kollegene at han er homofil. Jeg la fra meg en bør da jeg sto frem. (Foto: Ole Alvik) positiv måte. Livet ble i det hele tatt mye lettere, og det la folk merke til. Kollegene synes at jeg har blitt både blidere og hyggeligere. - Opplever du fortsatt situasjoner der du føler at du står frem? - Det at jeg er homofil er ikke det første jeg sier til nye kolleger, men jeg legger heller ikke skjul på det. Det kommer frem som en naturlig ting når jeg forteller om livet mitt utenom jobben. - Hvorfor er det ikke vanskelig å være åpen lenger? - Fordi at jeg er trygg både på meg selv og kollegene. - Har du en oppfordring å komme til ledere i andre bedrifter? - Alle bedrifter må ha klare holdninger til at her er alle like mye verdt, og si klart fra at de kjører den politikken. Jeg tror det er lettere å stå frem da. Men de må vise at de mener det de sier. Det holder ikke bare å si at de er en inkluderende bedrift. - Oppfordrer du andre til å stå frem? - Hvis de er tilstrekkelig trygge på seg selv, kollegene og ledelsen så bør de gjøre det. Hvis ikke synes jeg de bør vente til de føler at tiden er inne. Ingen bør føle seg presset til å stå frem. Men det å leve et dobbeltliv, slik som jeg gjorde, tar på både mentalt og fysisk. Etter at jeg sto frem har det blitt mye mer lystbetont å gå på jobben, sier Kurt Joar Sandholt. 24 Bård Stensli og Karin Enderud tror ikke at det er mye uvilje mot homofile i arbeidslivet. Diskriminering skyldes oftest uvitenhet, mener de. (Foto: Ivar Kvistum)

p og økt synlighet - Jeg opplever stadig vekk situasjoner hvor jeg vurderer om jeg skal være åpen eller ikke, forteller Karin Enderud, selv om det begynner å bli en del år siden hun bestemte seg for ikke å gjøre karriere i skapet. - For eksempel på seminarer når deltakerne skal presentere seg i plenum. Alle forteller i tur og orden at de er gift og mor til tre barn; og så er det min tur! Da hender det at hun velger den humoristiske varianten: - Jeg forteller at jeg er gift med en bestemor og at vi har to barnebarn, sier Karin Enderud med et smil. HOMOFILT NETTVERK Til daglig er hun avdelingsleder i fagforbundet FO (Fellesorganisasjonen). I tillegg er hun leder av Faglig nettverk for homofile i arbeidslivet, som består av representanter fra blant annet LO og YS. Formålet med nettverket er å sette homofile og lesbiske i arbeidslivet på dagsorden, spesielt i arbeidstakerorganisasjonene, men også på arbeidsgiversiden og hos offentlige myndigheter. - Vi synes det er viktig å øke bevisstheten rundt at det fortsatt er mange som ikke tør å være åpne på jobb, og skolere både ledere og tillitsvalgte, forteller hun. De har blant annet laget undervisningsmateriell som kan lastes ned fra nettsidene til LLH (Landsforeningen for lesbiske og homofile): www.llh.no/arbeidsliv/undervisningsmateriell. ROLLEMODELL Det krydde ikke akkurat av åpne homofile i politiet da Bård Stensli sto frem i 1992. Det gjør det ikke nå heller, selv om stadig flere velger å være åpne. Stensli jobber som politioverbetjent i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og er leder for Norwegian Gay Police Association, som ble startet i august i fjor. De jobber for å gjøre det lettere for homofile og lesbiske polititjenestemenn å komme ut av skapet, samtidig som de jobber mot diskriminering og for større åpenhet innad i etaten. - Hva gjør dere? - Det handler mye om synliggjøring. Terskelen er fortsatt alt for høy for å komme ut av skapet.vi gjenspeiler på ingen måte samfunnet for øvrig hva gjelder åpne homofile. Det finnes fortsatt en del fordommer, og disse er ofte basert på manglende kunnskap, sier han. BLIR PÅVIRKET Selv har han aldri opplevd å bli diskriminert eller mobbet på jobben fordi han er homofil, men han vet at det forekommer. - Jeg har flotte kolleger og har aldri opplevd problemer av den grunn. Generelt sett er det nok lettere å være åpen homofil i Oslo enn på små steder. Da blir du mer sårbar, synlig og avhengig av støtte fra kollegene. Men veldig ofte er det forventningen om ikke å bli akseptert som gjør at man ikke står frem, heller enn de rent faktiske forholdene, sier han. I desember i fjor hadde Aftenposten et oppslag om en åpent lesbisk politibetjent som ikke fikk jobb ved et lensmannskontor. Årsaken var at lensmannen var redd for reaksjoner i lokalmiljøet. Personalsjefen i det aktuelle politidistriktet grep inn og sørget for at politibetjenten fikk tilbud om jobb likevel. Men da var det for sent. Politikvinnen hadde fått jobb et annet sted. - Hvilke signaler sender det til de som fortsatt er i skapet? - Mange tolker det nok dessverre som at det kan være tryggest å holde seg i skapet. Jeg vet at mange ønsker seg tilbake til hjemstedet etter politiutdanningen, men velger å ikke gjøre det fordi de ikke vil være åpne i lokalmil» jøet. 25

Råd til ledere Gjør deg kjent med Arbeidsmiljølovens bestemmelser som gjelder forbud mot diskriminering og alles ansvar for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Etterspør lederopplæring som ivaretar dette. Finn ut hvordan du som leder kan bidra til et åpent og inkluderende arbeidsmiljø som også inkluderer lesbiske/homofile arbeidstakere. - Arbeidsgivere må signalisere veldig tydelig at de er inkluderende og har nulltoleranse for diskriminering, mener Karin Enderud (t.v) og Bård Stensli (Foto: Ivar Kvistum). REAGERER ULIKT Bård Stensli fikk mange kommentarer fra kolleger etter at han gikk i politiuniform i homoparaden i forbindelse med Europride i Oslo i 2005, sammen med flere andre uniformerte kolleger. De aller fleste kommentarene var positive. Men ikke alle. Noen av kollegene hans mente at dette kunne skade uniformens anseelse og politiets rykte. - Jeg synes det er greit med slike kommentarer. Alle ytringer trenger ikke å være politisk korrekte. Det viktige er å få frem i lyset at det eksisterer ulike syn og at det blir diskutert. Det tror jeg er sunt, sier han. VÆR TYDELIG Hva bør ledere gjøre for at det skal være lettere å stå frem som homofil på jobb? - Ikke vær redd for å snakke om det. Vær åpen og vis tydelig at du som leder har respekt for andre mennesker uansett kjønn, legning eller etnisitet. Dumme og sårende kommentarer om homofili virker i motsatt retning. Da risikerer du også å støte medarbeidere som ikke er homofile selv. Alle ledere med et visst lederansvar har medarbeidere med homofile søsken, barn eller venner, sier Bård Stensli. 26 - Hvorfor er det så viktig at homofile er åpne på jobben? - Vi som har vært gjennom kommeut-prosessen vet hvor mye tid og energi vi brukte på å skjule oss, sier Karin Enderud. - Du må hele tiden tenke på hva du sier til kolleger og sjefer for ikke å røpe deg. Jeg tror at du blir mer dedikert til jobben når du kan føle deg trygg og åpen, sier hun. Det mener også Bård Stensli, men legger til at som politimann har det også praktiske konsekvenser. - Hvis du blir skadet i tjenesten skal nærmeste pårørende varsles. Da er det viktig at arbeidsgiveren kjenner din private status. - Kan det ikke virke stigmatiserende for homofile som gruppe å ta opp dette som et problem på arbeidsplassen? - Jeg tror at vi tar brodden av ting mer enn å stigmatisere. Det handler mye om å spre kunnskap og påvirke holdninger, sier Bård Stensli. - Det å diskutere hvordan homofile har det på arbeidsplassen handler ikke om å diskutere seksualitet. Det handler om inkludering. Hvis dette gjøres på en god måte er det ikke stigmatiserende, sier Karin Enderud. Klargjør allerede i intervjusituasjonen hvilken policy dere har på arbeidsplassen når det gjelder inkludering og diskriminering. Vær obs på språkbruk og slengbemerkninger. Husk at ca. 1/3 av lesbiske/homofile arbeidstakere ikke tør være åpne på arbeidsplassen og at slike slengbemerkninger kan bidra til at de fortsatt føler seg tvunget til å være skjulte. Sannsynligheten er også stor for at flere av arbeidstakerne har lesbiske/homofile i sin nærmeste familie. Hvis noen kommer med negative kommentarer om lesbiske/homofile, still spørsmål og skap åpenhet rundt temaet. Sørg for å innhente den nødvendige kompetanse hvis du selv ikke har nok kunnskap. Tenk igjennom hvordan mangfold på arbeidsplassen kan være en fordel for virksomheten.

Bera Ulstein Moseng har forsket på homofile og lesbiske sin situasjon i arbeidslivet. (Foto: Ivar Kvistum) Møter glassveggen Kjennskap er vennskap men hva skal du egentlig prate om i lunsjen hvis kollegene setter kaffen i vrangstrupen hver gang du nevner kjæresten? AV OLE ALVIK - Jeg tror at det er svært få heterofile som tenker på dette, men skillet mellom hva som er offentlig og privat synes å variere med hvilken seksuell legning man har. Det sosiale livet på mange norske arbeidsplasser forutsetter en heterofil livsvirkelighet, hevder Bera Ulstein Moseng som er forsker i NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Moseng står bak den omfattende forskningsrapporten Levekår og livskvalitet blant les- biske kvinner og homofile menn fra 1999. I 2005 utga hun NOVA-rapporten Lesbiske og homofile arbeidstaker en pilotundersøkelse. Denne var laget på oppdrag fra LO, og omhandler ulike sider ved lesbiske, bifile» og homofiles situasjon i arbeidslivet. 27

- Mange lesbiske og homofile arbeidstakere blir påtvunget, eller påtvinger seg selv, en privatlivsfære som er langt mer omfattende enn det som gjelder for heterofile kvinner og menn. Med privatlivsfære mener jeg alle sidene ved livet som det ikke passer seg å snakke om på arbeidsplassen, sier hun. De aller fleste homofile har et like godt sosialt nettverk som alle andre både på jobb og privat. Likevel er det et større mindretall som opplever diskriminering, sier forsker Bera Ulstein Moseng i NOVA. (Foto: Ivar Kvistum) GLASSVEGGEN Det har skjedd et reelt klimaskifte i løpet av de siste par tiårene. Majoriteten av homofile og lesbiske gjør ikke lenger en segregering mellom sitt privatliv og sitt heterofile offentlige liv. 60 prosent er helt åpne om sin legning på arbeidsplassen. Men selv åpne homofile og lesbiske kan oppleve at det finnes usynlige grenser for hvor langt aksepten går. - Ta for eksempel en vanlig situasjon som praten rundt lunsjbordet. Når en heterofil forteller om helgens opplevelser, for eksempel om noe så uskyldig som en sopptur med kjæresten, så oppleves ikke det som en eksponering av det private. Men hvis en lesbisk kollega forteller om det samme, så kan det oppleves av mange som en eksponering av seksuell legning. Derfor er det mange som velger å ikke fortelle så mye om sitt privatliv. Det skaper distanse, og gjør at man ikke føler seg som en fullverdig del av fellesskapet på arbeidsplassen, forklarer hun. Bera Ulstein Moseng kaller det for glassveggen. - Det handler rett og slett om å bli en naturlig del av det sosiale miljøet på jobben. Det meste av det sosiale livet på en arbeidsplass synes å være organisert rundt og forutsetter en heterofil levemåte. Homofile og lesbiskes kjærlighet og seksualitet blir marginalisert eller oppfattet som privat og intim, og at den derfor ikke passer i det offentlige rom slik heterofilt privatliv gjør. Selvfølgelig innsnevres dette ytterligere hvis man lever skjult om sin legning. - Da er det nesten ingen ting man kan snakke om fra sitt privatliv uten å omskrive det. De som lever skjult kan bli eksperter på småprat, men fratas store deler av det sosiale nettverket jobben, sier Moseng. Det skjer ikke hos oss... Den vanligste formen for mobbing er å bli holdt utenfor det sosiale fellesskapet på jobben eller å oppleve nedsettende og latterliggjørende omtale av homofile i alminnelighet. Det svenske Arbeidslivsinstitutet gjennomførte i 2003/2004 en representativ arbeidslivsstudie, hvor homofili var ett av flere tema. Et av hovedfunnene, som også støttes av NOVA undersøkelsene, er at den vanligste formen for diskriminering/trakassering av homofile på arbeidsplassen er nedsettende og latterliggjørende omtale. Nesten 30 prosent av de lesbiske og homofile respondentene mente at denne formen for diskriminering forekommer på deres arbeidsplass. Det var langt færre heterofile som mente at homofile ble diskriminert på deres arbeidsplass, kun ti prosent. Samtidig viste undersøkelsen at nitti prosent av heterofile som mente at det ikke forekom diskriminering, samtidig mente at de hadde kolleger med negative holdninger til homofile og lesbiske. I følge forskerne bak arbeidslivsstudiet kan dette antyde at heterofile ikke ser de stille formene for diskriminering, eller at de ikke opplever mobbing av homofile/lesbiske som et problem. I følge NOVA-undersøkelsen fra 1999 er det 20 prosent av mennene og 16 prosent av kvinnene som opplever å ha blitt mobbet eller trakassert. Dette gir seg sjeldent utslag i form av konkrete overgrep som for eksempel å bli utsatt for vold eller å bli oppsagt. Det handler mer om baksnakking, rykter, gester eller å bli utelukket fra fellesskapet. 28

GRADER AV ÅPENHET I følge NOVA-undersøkelsene er det fortsatt så mye som 35 prosent av kvinnene og 39 prosent av mennene som velger å være helt eller delvis skjult om sin legning på jobben. Rundt 25 prosent sier det bare til noen få utvalgte kolleger, mens nesten ti prosent velger å holde det helt skjult. - Graden av åpenhet er et godt mål på hvor trygg man føler seg på arbeidsplassen. Mange er redd for at det ikke vil bli tolerert av sjefer og arbeidskolleger, eller de er redd for å bli mobbet. Av de som skjuler sin identitet frykter nærmere seksti prosent at åpenhet vil få betydning for muligheten til å gjøre karriere i bedriften, sier Moseng. INKLUDERENDE HOLDNING Det viktigste for å forebygge diskriminering er å vise tydelig at man er en inkluderende arbeidsplass. - Åpenhet og inkludering må inn som en del av bedriftskulturen. Bedrifter som viser tydelig at de har en inkluderende holdning til minoriteter, sier samtidig til alle ansatte at her har vi plass til deg også. Det signaliserer at her tar vi vare på hverandre og kan være oss selv. Det skaper trygghet og gir et bedre arbeidsmiljø, sier Bera Ulstein Moseng. Flest positive ut-av-skapet-opplevelser De aller fleste opplever positive reaksjoner når de forteller kollegene om sin legning. Tallene fra NOVA-undersøkelsen viser at de som har valgt å fortelle sine arbeidskolleger at de er homofile/lesbiske stort sett møter positive reaksjoner. 45 prosent sier at arbeidskollegene reagerte overveiende positivt og 38 prosent ganske positivt. Bare 3 prosent sier ganske/overveiende negativt. Men ganske mange (15 prosent) sier imidlertid at de ikke vet hvordan arbeidskollegene reagerte. Åpenhet varierer med yrke, alder og bosted Selvstendig næringsdrivende er mest åpne. Hele 8 av 10 svarer at arbeidskollegene vet at de er homofile og lesbiske. Åpenheten er også stor i høyere administrative stillinger. Lavest andel åpne homofile menn finner vi i typiske arbeideryrker og blant bønder og fiskere. Det er imidlertid vesentlige forskjeller mellom menn og kvinner. Det er lavest andel åpne lesbiske kvinner blant de som har lavere funksjonærstillinger. At det er få åpne blant fiskere og bønder kan ha sammenheng med at disse ofte bor på mindre steder. Åpenhet på arbeidsplassen varierer nemlig med bosted, og er minst blant kvinner og menn i småbyer og i spredtbygde strøk. Blant de som aktivt skjuler sin egen legning, tilkjennegir mange at de er engstelige for at sjefer eller arbeidskolleger ikke evner å tolerere homoseksualitet. Unge arbeidstakere er mindre åpne enn eldre arbeidstakere. Det kan skyldes at yngre homofile, som er i en konsolideringsfase vedrørende sin legning, har et mer usikkert selvbilde av seg selv som lesbiske og homofile. (Kilde: NOVA) ÅPENHET PÅ ARBEIDSPLASSEN Diskriminering gir helserisiko Diskriminering, manglende åpenhet og dårlig sosial støtte er en helserisiko for lesbiske og homofile arbeidstakere. Den store majoriteten av homofile og lesbiske har gode levekår, god psykisk helse, god livskvalitet, og et godt sosialt nettverk både på jobb og privat. NOVA-undersøkelsene viser at lesbiske og homofile arbeidstakere som blir trakassert og holdt utenfor fellesskapet, er overrepresentert med hensyn til å være plaget av angst- og depresjonssymptomer og selvmordsatferd. 31 prosent av lesbiske og 26 prosent av homofile som har opplevd negativ forskjellsbehandling på jobben, sier at de har forsøkt å ta sitt eget liv. Hva kan arbeidsgivere gjøre for å forhindre diskriminering? - De må signalisere veldig tydelig at det er nulltoleranse for diskriminering på arbeidsplassen. Det gjelder uansett om det er snakk om homofil legning, etniske minoriteter eller andre. Dessuten skal det ikke være opp til minoriteten selv å gripe inn når det er snakk om konkrete diskriminerende episoder. Det må være arbeidsgiverens og fagforeningens ansvar, sier forsker Bera Ulstein Moseng i NOVA. Lesbiske Homofile kvinner menn Alle/de fleste vet det 63 60 Noen få vet det 25 24 Ingen vet det 7 9 Vet ikke 5 8 Tabellen viser andelen av homofile/lesbiske som er åpen om sin legning på arbeidsplassen. (Kilde: NOVA 1999). Tallene er i prosent. 29