Skjerping av energikrav i TEK10 (passivhusnivå)



Like dokumenter
Behov for ny boligpolitikk

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering?

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Direktoratet for byggkvalitet Nye energiregler i 2015 Innspill fra VKE

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Forenkling av regelverket for boliger. Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Elvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

TEK10 - tips og råd om energiberegninger

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Norske Rørgrossisters Forening

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

DiBKs arbeid med definisjon av nesten nullenergi bygg (nneb) INGER GRETHE ENGLAND 21. mai 2019 Dialogmøte, Li;eraturhuset

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Nye energikrav til bygg Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010 nr. 489 Ref.

Tilsyn energi i Trondheim

FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

NYE MILJØKRAV. Skoleanlegg for fram9den, Fredrikstad Brita Dagestad, BE. Info pbl 2010

Høringssvar: 15/ høring nye energikrav til bygg

Revisjon av energikrav i TEK Konsekvenser for maxit Leca

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Status TEK Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi Glass og Fasadeforeningen 1

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

Hvilke krav til gode løsninger?

Rikets tilstand - En oppdatering på viktige tema for Boligprodusentene. Boligprodusentenes Fagdager 2015

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Høringsforslag nye energikrav , Informasjonsmøte Li7eraturhuset

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Sak: 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Hunton Fiber AS. Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det?

Resultater av evalueringen

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

SIMIEN Evaluering TEK 10

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter

Energibudsjett for boliger

EGENES PARK: ENERGILØSNINGER

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november Marit Thyholt.

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

REBOUND, PREBOUND OG LOCK-IN VED ENERGIEFFEKTIVISERING I BOLIGER. LITTERATURSTUDIE OG VIRKEMIDDELANALYSE.

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

Boligmarkedet i endring

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

Nye energikrav til bygg

Kontorbygg i energiklasse A

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Merknader fra Boligprodusentenes Forening til Rambølls konsulentrapport "Energiregler Forslag til endringer i TEK for nybygg"

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter

Nye energikrav i TEK forslag og anbefalinger

Ny TEK på godt og vondt

Transkript:

Skjerping av energikrav i TEK10 (passivhusnivå) Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Fagseminar Oslo, 25. juni 2015

Salg av nye boliger

Kilde: SSBs byggearealsta1s1kk

Grunnlag for nyi rammekrav Energi<ltak TEK10 DiBKs høringsforslag Dør og vindusandel [% av oppv, BRA] 20 % 20 % Isolasjon YGervegger [W/(m 2 K)] 0,18 0,18 Golv [W/(m 2 K)] 0,15 0,10 Tak [W/(m 2 K)] 0,13 0,13 Dører og vinduer [W/(m 2 K)] 1,2 0,8 Normalisert kuldebroverdi Småhus [W/K per m 2 BRA] 0,03 0,03 Øvrige bygg [W/K per m 2 BRA] 0,06 0,03 TeIhet [lukveksling/<me] Småhus 2,5 0,6 Øvrige boligbygg 1,5 0,6 Ven<lasjon Varmegjenvin- ning 70 % 80 % SFP- faktor (vi\eenergi) 2,5 1,5

LuKteIhet - hva er teknisk og økonomisk gjennomførbart og hva bør legges ]l grunn for energikravene?

Revidering av krav/nivå for lekkasjetall Bygningstype TEK10 DiBKs høringsforslag lu\vekslinger per ]me ved 50 Pa lu\vekslinger per ]me ved 50 Pa Boligprodusentenes anbefaling lu\vekslinger per ]me ved 50 Pa Småhus 2,5 0,6 1,8 Boligblokker 1,5 0,6 1,2 Teknisk og økonomisk gjennomførbart!

2007 skjerping av energikrav

Overvurderte energibesparelser Målt lekkasjetall vil i snii være vesentlig bedre enn prosjektert verdi Uaørende skal bygge det som er prosjektert. For de fleste energi]ltak kan man styre leveransen med god presisjon. For lekkasjetallet vil det all]d være variasjon og usikkerhet knyget ]l uaørelsen. DeGe skyldes f.eks. ulik kompetanse hos de uaørende, påvirkning av vær- og vindforhold, areal av klimaskjermen (kompakthet), valg av konstruksjonsløsninger og byggdetaljer. Boligprodusentene antar at sniget ligger rundt 1,5 h - 1 for nye småhus og rundt 1,1 h - 1 for blokker. DiBK antar 2,5 h - 1 for småhus og 1,5 h - 1 for blokker. Med 5 års virke]d for reguleringen reduserer Boligprodusentenes antakelser samfunnsøkonomisk lønnsomhet med 1,0 mrd kroner For å sikre at målt lekkasjetall blir minst like godt som prosjekterings- forutsetningene, må man ha en buffer og i snig levere vesentlig bedre enn den prosjekterte verdien. GjennomsniGlig lekkasjetall i nye boliger er derfor vesentlig lavere enn 2,5 h - 1 for småhus og 1,5 h - 1 for blokker. Den ]lhørende energibesparelsen kommer kundene ]l gode, og brukes ikke ]l 8 omfordeling

Undervurderte merkostnader Mul$consults konsekvensvurdering: 6.1.1 Bygningsteknisk "Bransjen har 1lpasset seg strengere krav 1l lu:te;het og har vist at det er mulig å oppnå svært te;e bygg med grundig prosjektering og oppfølging på byggeplass. Kostnadene er høye, men energibesparelsene er også høye. Vi anbefaler å legge kravet 1l lekkasjetall på 0,6 oms/h." 6.1.2 Kostnader og energibesparelser Mul]consult oppgir følgende sannsynlige merkostnader for skjerping av lekkasjetall: Småhus, fra 2,5 h - 1 ]l 0,6 h - 1 : 270 kr/m 2 Blokker, fra 1,5 h - 1 ]l 0,6 h - 1 : 140 kr/m 2 "Energibesparelsen er betydelig ved redusert lekkasjetall. Oppfølgingen på byggeplass gir rela1vt høye merkostnader " VEDLEGG C: Beregninger knyiet <l "mindre strenge" <ltakspakker Mul]consult regner på en ]ltakspakke G med lekkasjetall 1,0 og SFP- faktor 2,0. Denne ]ltakspakken øker energibehovet med 4 %. Mul]consult konkluderer: "Denne alterna1ve 1ltakspakken G gir betydelig høyere rammekrav enn den anbefalte 1ltakspakken E. Sam1dig blir det ingen betydelig besparelse i merkostnadene i forhold 1l 1ltakspakke E. Det er vanskelig å skille på merkostnadene mellom SFP 1,5 og 2, og mellom lekkasjetall på 0,6 og 0,1. Det er sannsynlig at merkostnadene er omtrent like. Siden energibesparelsen blir mindre for 1ltakspakke G, vil også for 1ltakspakke G da bli betydelig dårligere enn for den anbefalte 1ltakspakken E. " Mul$consult mener altså at mesteparten av merkostnadene for skjerping av lekkasjetall (270 kr/m 2 for småhus og 140 kr/m 2 for blokker) er knynet $l reduksjon av lekkasjetall fra hhv. 2,5 og 1,5 h - 1 ned $l 1,0 h - 1, og at skjerping av lekkasjetallet videre fra 1,0 $l 0,6 h - 1 er "piece of cake" 9

Eksempel: 11 småhus og 4 boligblokker Maksimal luklekkasje per m 2 klimaskjerm for å oppnå lekkasjetall 0,6 lukvekslinger per <me

Revidering av krav/nivå for lekkasjetall Bygningstype TEK10 DiBKs høringsforslag lu\vekslinger per ]me ved 50 Pa lu\vekslinger per ]me ved 50 Pa Boligprodusentenes anbefaling lu\vekslinger per ]me ved 50 Pa Småhus 2,5 0,6 1,8 Boligblokker 1,5 0,6 1,2 Teknisk og økonomisk gjennomførbart!

Eksempelbygg