Leseforståelse 3 Lærerens bok med fasit

Leseforståelse 3 Lærerens bok med fasit Hanne Solem okmål GN schehoug Lesforstaing_3_M.indd 1 8/19/08 10:46:09 M

Innhold Leseforståelse 3 Lærerens bok 3 Ideer til arbeidsmåter 3 Om hvert oppslag 5 2008 GN schehoug, Oslo ISN 978-82-492-1020-6 okmål 1. utgave / 2. opplag 2009 Forlagsredaktør: Kristin Hide Illustrasjon: Esra Caroline Røise Grafisk design: llworthy Design Trykk: webergs printshop lle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GN schehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GN schehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Lesforstaing_3_M.indd 2 8/19/08 10:46:10 M

Leseforståelse 3 Lærerens bok Leseforståelse 3 gir elevene trening i å lese varierte tekster, alle med oppgaver på ulike nivåer som er knyttet til ulike aspekter ved leseforståelse: å hente informasjon direkte ut av teksten, å tolke og kombinere informasjon og å reflektere rundt form og innhold. Nivådelingen på oppgavene gjør at denne boka passer for sammensatte elevgrupper der ulike lese og skriveferdigheter er representert. Leseforståelse 3 inneholder 22 oppslag som hvert består av en tekst med tre tilhørende oppgavesett. Elevene møter sjangere som for eksempel brev, faktatekst, innbydelse, eventyr, fortelling, biografi og oppskrifter, en variasjon som gjør at elevene blir fortrolige med ulike teksttyper. Hver tekst innledes med et spørsmål som tar utgangspunkt i det aktuelle temaet og i elevenes førforståelse. Leseforståelse 3 skal også gi elevene inspirasjon til egen tekstskaping. Hvert oppslag har skriveoppgaver knyttet til den aktuelle sjangeren. Disse oppgavene gjør elevene i en egen skrivebok. Denne veiledningen utfyller sjangerbildet og gir forslag til arbeidsmåter. I tillegg inneholder den fasit slik at læreren raskt skal kunne bedømme om svaret på et spørsmål er rimelig. På -oppgavene kan iblant flere svar være mulig, da viser fasiten forslag til svar. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte, for jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, der det kan finne de vakreste av alle gleder. strid Lindgren Ideer til arbeidsmåter Hvert oppslag kan innledes med felles samtale og refleksjon rundt de innledende spørsmålene. Når elevene aktiviserer førforståelsen, vil de ha et bedre utgangspunkt for å forstå teksten. Studer også illustrasjonene sammen og la elevene foreslå hva illustrasjonene kan fortelle om temaet og innholdet i teksten. I regelen leser elevene deretter teksten selv. Når de skal begynne med de skriftlige oppgavene, velger hver enkelt elev nivå i samarbeid med læreren. -oppgavene krever minimalt med skriving og svarene finnes direkte i teksten. arna velger mellom ulike svaralternativer eller svarer ja eller nei. -oppgavene er mer krevende, her må barna formulere sine egne svar. De kan oppfordres til å svare med hele setninger. 3 Lesforstaing_3_M.indd 3 8/19/08 10:46:10 M

Mange elever vil antagelig gjøre både - og -oppgavene. Noen kan gjøre -oppgavene i første omgang, for å så vende tilbake til teksten senere, lese den en gang til og prøve -oppgavene. Det er viktig at elevene får tilbakemelding på det de har gjort, og en felles gjennomgang av teksten etter avsluttet arbeid vil også være nyttig. Dette kan gjøres både i små grupper og i hele elevgruppa. C-oppgavene gjøres i egen bok. Med vilje er overskriften formulert slik at elevene skal bli inspirert til å velge flere oppgaver, der visse er mer tidkrevende enn andre. Noen av oppgavene kan også gjøres som gruppearbeid. En del av C-oppgavene er knyttet direkte til sjangeren barna møter i oppslaget. Da vil den teksten de har lest kunne fungere som en eksempeltekst. 4 Lesforstaing_3_M.indd 4 8/19/08 10:46:10 M

Om hvert oppslag Flaskepost(s. 4 5) Sjanger: brev Vi skriver personlige brev når vi skal fortelle noe, spørre om noe, svare på noe, glede noen osv. Innhold og utforming tilpasses den vi skriver til. Stilen kan være ganske muntlig, og det er vanlig å innlede og avslutte med en hilsen. Dersom vi ønsker svar, må det komme tydelig fram av innholdet, og vi må huske å oppgi avsenderadressen. I dette oppslaget møter vi nja som skriver til en ukjent. Hun skriver slik at det er tydelig at hun forventer svar, det er gjennom et svar hun kan få vite om flaskeposten hennes er funnet. 1 et brev 2 tre 3 en katt 4 på sofaen 5 hyggelig 6 en flaske 1 nja vil gjerne ha svar. 2 revet skal puttes inn i en flaske. 3 Pappa synes det er hyggelig å få brev. 4 Flaskepost fraktes ikke med posten. 5 Vannet skal ikke renne inn i flasken. 6 nja legger flasken i sjøen. Stjerner (s. 6 7) Sjanger: faktatekst En faktatekst eller en fagtekst er en faglig informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Innholdet skal være sant og kunne etterprøves. Sammen med fagtekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst. Sammenstilling av stjernegrupper til stjernebilder (konstellasjoner) med navn fra kulturfolks sagnkrets er svært gammel. Mange stjernebilder har navn fra gresk mytologi, og det er en god kilde til spennende høytlesing for barn. 1 stjerne 2 lys 3 slukne 4 grupper 5 klarvær 6 stjernebilde 1 Stjerner er laget av glødende gass. 2 Vår sol har lyst i omtrent fem milliarder år. 3 En milliard er tusen millioner. 4 Sola vår er en del av Melkeveien. 5 Et stjernebilde er en gruppe stjerner som ligner noe spesielt. 6 Vi ser stjerner tydeligst i mørket etter 20 minutter, og når det ikke er gatelys. 5 Lesforstaing_3_M.indd 5 8/19/08 10:46:10 M

Glunten (s. 8 9) Sjanger: eventyr Folkeeventyr er eventyr som, i motsetning til kunsteventyr, har levd i muntlig tradisjon uten navngitt forfatter. Folkeeventyrene er fri dikting, og de er sjelden knyttet til tid eller sted. Personer og steder blir skjematisert og gjort anonyme (for eksempel «Det var en gang en kongsdatter som levde i et land langt borte.»). Folkeeventyrene har sin egen logikk der det gode blir belønnet, og det onde får straff. nnet som kjennetegner eventyrene er blant annet gjentakelse, at dyrene har menneskelige egenskaper, og at vi møter overnaturlige skikkelser. Glunten har med noen av de trekkene som er typiske for eventyr. 1 J 2 NEI 3 J 4 NEI 5 NEI 6 J 1 Glunten hjalp kjerringa løs fra stubben. 2 Glunten fant veien ved hjalp av garnnøstet. 3 Prinsessen var borte. 4 Prinsessen satt og spant gulltråder. 5 Glunten drakk av styrkedrikken. 6 Prinsessen og Glunten giftet seg. Huskelister (s. 10 11) Sjanger: lister Huskeliste er en type liste vi skriver når det er noe spesielt vi vil huske på, for eksempel i forbindelse med pakking til en ferie, innkjøp av mat m.m. Det å skrive en huskeliste hjelper oss å sortere tankene, og det hjelper oss å huske. En huskeliste kan skrives over tid. Dette oppslaget har med tre typer huskelister: En handleliste, en huskeliste for en tur og en liste over hva man skal huske å gjøre i løpet av en spesiell periode, for eksempel en dag. 1 appelsiner 2 grønnsåpe 3 farmor 4 billetter 5 onsdag 6 fuglebok 1 Tomat, agurk, syltetøy og ost kan passe som pålegg. 2 Flere svar mulig. 3 Grønnsåpen kan brukes til å vaske med. 4 Naboen er ikke hjemme. 5 De skal bruke vedkubben til bål. 6 Det betyr å ha på klær som passer til været. 6 Lesforstaing_3_M.indd 6 8/19/08 10:46:11 M

Minas dagbok (s. 12 13) Sjanger: dagbok I en dagbok er det dagboka som er mottaker, man skriver egentlig til seg selv. En dagbok inneholder ofte refererende tekster, private betraktninger og refleksjoner. Selv om det heter dagbok, trenger man ikke skrive i boka hver dag. Dagbøker er, i likhet med brev, private, men likevel er det gjennom dagbøker og brev at vi har innhentet viktig informasjon om kjente forfattere, kunstnere, vitenskapsmenn osv. Minas dagbok innholder små, korte minner og refleksjoner fra hverdagen. 1 J 2 NEI 3 J 4 J 5 NEI 6 NEI 1 Mina har skrevet dagbok tirsdag, torsdag og søndag. 2 nders maser, roter og ødelegger, og han får aldri skylden når de krangler. 3 Hvis Mina er 8 år, er nders 5 år. 4 Mina og nders legger seg til samme tid i helgene. 5 Dyreklubben kan henge opp en etterlysning på en plakat. 6 Mina mener antagelig at hun er lei av nders. Sirkusskole (s. 14 15) Sjanger: plakat En plakat er et oppslag med reklame, etterlysning, kunngjøring e.l. Utforming av tekst og bilde skal fange oppmerksomheten og skape interesse for plakatens innhold, slik at det også fører til en handling, for eksempel oppsøke en konsert, eller kjøpe et produkt eller en tjeneste. Samtidig må plakaten inneholde den informasjonen som er nødvendig for å for eksempel kunne oppsøke den aktuelle konserten. Mange barn har erfaring med å lage plakater i forbindelse med forestilling på skolen, basar, utstilling eller noe annet. 1 J 2 NEI 3 NEI 4 J 5 J 6 J 1 Sportsklubben trenger penger til nytt utstyr. 2 Flere svar mulig, for eksempel: De henger opp plakater på skolen og i butikken. 3 Flere svar mulig. 4 Flere svar mulig. 5 Lørdag er det skolefri. 6 Klokka 17 betyr klokka fem om ettermiddagen. 7 Lesforstaing_3_M.indd 7 8/19/08 10:46:11 M

Tigeren (s. 16 17) Sjanger: faktatekst En faktatekst eller en fagtekst er en faglig informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Innholdet skal være sant og kunne etterprøves. Sammen med fagtekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst. Det å lese og forstå faktatekster er en viktig del av barns leseopplæring. Et godt utgangspunkt er tekster knyttet til temaer som vi vet interesserer barna. 1 J 2 J 3 J 4 J 5 NEI 6 NEI 1 En sibirsk tiger kan veie over 300 kg. 2 Tigeren er så god til å hoppe fordi den har lange bakbein. 3 Tigeren får hjelp av klørne når den skal klatre. 4 Rovdyr er dyr som spiser kjøtt. 5 Tigeren liker best å jakte på store dyr som villsvin, hjortedyr og antiloper. 6 Pelsen går nesten i ett med naturen. okormen inviterer til fest (s. 18 19) Sjanger: innbydelse De fleste barn har opplevd å invitere noen eller å selv bli invitert i bursdag, vennskapsgruppe eller andre tilstelninger. I en innbydelse skriver man hvem den er til, hvem som inviterer, hvor og når arrangementet foregår, og om gjestene skal ha med seg eller på seg noe spesielt. Ofte ber man de som inviteres om å svare innen en frist. Dette oppslaget er også knyttet til biblioteket, til kjente gjennomgangsfigurer i ulike barnebøker og til begrepet bokorm, elementer som kan inspirere til alt fra bibliotekbesøk til å lage sin egen bokorm. 1 fest 2 en innbydelse 3 torsdag 4 en hylle 5 kjeks og saft 6 Lillebror 1 okormen inviterer åtte gjester. 2 Flere svar mulig. 3 okormen bor antagelig på biblioteket. 4 Gjestene kan komme i pysj fordi festen varer til neste dag. 5 okormen har bursdag på torsdag. 6 Herr Nilsson er syk. 8 Lesforstaing_3_M.indd 8 8/19/08 10:46:11 M

Klasseregler (s. 20 21) Sjanger: regler Regler er retningslinjer eller forskrifter som kan gjelde en eller flere personer eller en større gruppe. Regler kan ha ulike formål, og det får gjerne konsekvenser hvis man ikke følger reglene. Trafikkregler og skoleregler er eksempler på regler som barna kjenner. Klasseregler er barna gjerne med på å utforme selv, og de er gjerne knyttet til arbeid mot mobbing. 1 klasseregler 2 hjem 3 friminuttene 4 vennskapsgruppe 5 stille 6 feil 1 24 barn har skrevet under klassereglene. 2 Flere svar mulig, for eksempel: arna kan vise reglene til de voksne hjemme. 3 arna skal fortelle det til en voksen. 4 Når noen gjør noe man ikke liker, sier man stopp. 5 Gult lys betyr samarbeid med lav stemme. 6 Flere svar mulig, for eksempel: Det er bedre å gå ut en tur enn å forstyrre. Man kan gå ut for å gå på do. To små dikt (s. 22 23) Sjanger: dikt Dikt kan være en form for en kort fortelling, der linjebruken er bevisst og det er en valgt rytme. Diktet inneholder ikke overflødige ord. Noen dikt har ord som rimer. Disse to diktene er skrevet av Shel Silverstein. Han er en amerikansk musiker og forfatter som bl.a. er kjent for sine muntre nonsens-dikt for barn. Dette diktet er hentet fra samlingen Lys på loftet (E.G. Mortensens Forlag). 1 NEI 2 J 3 NEI 4 NEI 5 J 6 J 1 Legen dro opp en sei. 2 Det største legen dro opp, var en dampveivals. 3 Legen sa: «Pass litt på hva du får i deg!» 4 Et magisk teppe er et overnaturlig teppe som kan få magiske ting til å skje. 5 Man kan fortelle teppet hvor det skal fly. 6 Flere svar mulig. 9 Lesforstaing_3_M.indd 9 8/19/08 10:46:12 M

Gutten som hatet fotball (s. 24 25) Sjanger: bokanmeldelse En bokanmeldelse pleier å inneholde informasjon om tittel, forfatter, forlag og utgivelsesår. nmeldelsen inneholder også et kort handlingsreferat og en personlig, begrunnet mening om boka. Denne anmeldelsen kan være en eksempeltekst for elevene, men bokanmeldelser kan også gjøres enklere. 1 NEI 2 J 3 NEI 4 NEI 5 J 6 NEI 1 schehoug forlag har gitt ut boka. 2 Faren til Petter liker fotball. 3 Flere svar mulig: Petter ser fotball på TV, han ser fotballkamp og han leser fotballblader. 4 Petter sier høyt at han ikke liker fotball. 5 Petter oppdager at det er flere som ikke liker fotball. 6 Terningkast 5 betyr at Kaja liker boka godt. Dyrebæsj (s. 26 27) Sjanger: faktatekst En faktatekst eller en fagtekst er en faglig informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Innholdet skal være sant og kunne etterprøves. Sammen med fagtekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst. Mange barn er interessert i sportegn etter dyr i naturen. Denne teksten kan inspirere til å være på utkikk etter tilsvarende og andre sportegn. 1 J 2 NEI 3 J 4 J 5 NEI 6 J 1 Dyrekskrement betyr dyrebæsj. 2 låhvalen har den største bæsjen. 3 Lukta hjelper flodhesten med å finne veien. 4 Fuglene sprer frø når de bæsjer. 5 De spiser bæsjen fordi den inneholder næring. 6 Rester av dyrebæsj kan vise oss hvilke dyr som har vært der. 10 Lesforstaing_3_M.indd 10 8/19/08 10:46:12 M

11-kabalen (s. 28 29) Sjanger: instruksjon En instruksjon er en veiledning som trinnvis forteller deg hvordan du skal utføre noe. Det kan være alt fra en bruksanvisning som viser hvordan du skal skru sammen en seng, til spillregler som forklarer reglene i Ludo. En instruksjon krever et nøyaktig språk med presise formuleringer som ikke kan misforstås. En kabal er et kortspill for én person. En del barn kjenner til en eller flere kabaler, og det kan være en god trening for dem å skulle lære bort disse til andre. 1 kortstokk 2 tre kort 3 legge til side 4 elleve 5 kortene 6 stokkes 1 ildekortene skal tas ut. 2 Ni kort skal legges på bordet. 3 ildesiden er den siden som viser verdien av kortet. 4 Stikk legges til side. 5 Kabalen har gått opp når alle kortene er brukt opp. 6 Når kortene blir stokket, vil kortene bytte rekkefølge. Oppskrifter (s. 30 31) Sjanger: oppskrift Oppskrift er en instruksjon som gir informasjon om ingredienser og en trinnvis framgangsmåte når man skal lage mat. De fleste barn er kjent med sjangeren, men det kan kreve trening å tolke og følge en oppskrift slik at resultatet blir som forventet. I dette oppslaget møter barna enkle oppskrifter som de skal kunne klare å følge i praksis. 1 NEI 2 NEI 3 J 4 J 5 NEI 6 NEI 1 rødet trenger ikke være ferskt siden det skal ligge i røre. 2 Det tar litt tid for røren å gjennombløte brødskivene. 3 Is eller syltetøy passer sammen med arme riddere. 4 Parentesen betyr at melis ikke er nødvendig. 5 Kiwiskivene skal ligge i fryseren i 1 2 timer. 6 Kiwien kan byttes ut med frosne jordbær eller bringebær. 11 Lesforstaing_3_M.indd 11 8/19/08 10:46:12 M

Maria (s. 32 33) Sjanger: selvbiografi En biografi er en livsskildring. I en selvbiografi er hovedpersonen og forfatteren den samme. I motsetning til dagboka som blir til mens tingene hender, i øyeblikket, blir selvbiografien til i ettertid og er en tilbakeskuende sjanger. Selvbiografien i dette oppslaget er en meget forenklet utgave av sjangeren, men kan likevel fungere som en eksempeltekst for elevene. 1 J 2 NEI 3 NEI 4 J 5 NEI 6 J 1 Flere svar mulig, for eksempel: Maria er adoptert. 2 Det bor fire personer i Marias hjem. 3 Thomas er yngre enn ett år. 4 Thomas har akkurat lært seg å gå. 5 Maria liker å gjøre matteleksen. 6 De skal besøke Dyreparken. Kule leker i friminuttet (s. 34 35) Sjanger: intervju Intervju er en samtale mellom en eller flere personer og for eksempel en journalist. Det er en sjanger vi møter i aviser, tidsskrifter, ukeblader osv. Språket har ofte et muntlig preg fordi teksten er skrevet i samtaleform. Et intervju tar gjerne utgangspunkt i en sak (saksintervju) eller en person (portrettintervju), og intervjuet har gjerne en innledning der leseren får en presentasjon av temaet eller personen som blir intervjuet. Gjennom utvalgte spørsmål prøver journalisten å få fram ønsket informasjon. 1 erg 2 dyrehage 3 kysseleken 4 gjemmested 5 spionere 6 jentene 1 Mats er 8 9 år. 2 Dyrepasseren skal fange dyrene som prøver å rømme. 3 Mats synes det er irriterende når jentene bare vil leke dyrehage. 4 Ikke alle liker å bli kysset. 5 Hvis Mats forteller hvor gjemmestedet er, vil det bli lett for andre å finne ham. 6 Å spionere kan bety å snike seg etter noen i hemmelighet. 12 Lesforstaing_3_M.indd 12 8/19/08 10:46:13 M

Is blir til vann (s. 36 37) Sjanger: fortelling Teksten i dette oppslaget gjenforteller et forsøk uten å røpe resultatet av forsøket. Teksten kan inspirere barna til selv å utføre egne forsøk, der de stiller hypoteser og tester ut om disse stemmer. 1 isbiter 2 benken 3 skolen 4 isbiter 5 smelte 6 gjette 1 Hedda gjorde et forsøk på skolen. 2 Hedda vil finne ut hva mamma vet om is og vann. 3 De trenger et glass, isbiter og vann. 4 Isbitene skal smelte. 5 Hedda tror vannet vil renne over kanten. 6 Flere svar mulig. 17. mai (s. 38 39) Sjanger: fortelling Denne fortellingen ligner på det vi kaller en forløpsfortelling der vi blir presentert for alt som skjer i kronologisk rekkefølge. Når barna på dette alderstrinnet skriver fortellinger, skriver de gjerne forløpsfortellinger, ofte med flere hendelser som skjer etter hverandre og i en «ringkomposisjon», dvs. at historien gjerne begynner og avslutter «hjemme». Forøvrig pleier fortellinger å ha en tydelig innledning der vi blir presentert for hovedpersonen, en midtdel der hovedpersonen møter et problem og/ eller noe uventet, og en avslutning med en løsning. 1 gikk i tog 2 flagg 3 vind 4 hatten 5 på Even 6 hatter 1 Even gledet seg til å se kongen. 2 Kongen sto sammen med familien sin. 3 Kongen måtte holde godt på hatten siden det var vind. 4 Even stoppet for å se på hatten. 5 Even syntes det var rart at kongen plutselig hadde på seg en ny flosshatt. 6 Flere svar mulig. 13 Lesforstaing_3_M.indd 13 8/19/08 10:46:13 M

Reklamer som frister (s. 40 41) Sjanger: reklame Reklamens formål er å lokke publikum til å kjøpe en vare eller en tjeneste. Utformingen av reklamen er avhengig av både produktet og av målgruppen. Virkemidler kan være positive og overbevisende ord, skrifttyper, bilder, humor og saklig informasjon. I dette oppslaget møter barna en reklame for saft og en reklame for en ny film. 1 J 2 J 3 NEI 4 J 5 NEI 6 NEI 1 Hvis man sier navnet, blir man rammet av trolldommen. 2 De vil prøve å løse trolldomsgåten. 3 Den engelske talen kan være dubbet. 4 Det står bare navn på hovedrolleinnehaverne. 5 Vi skal tro at saften gir oss ekstra kraft (eller næringsstoffer). 6 En lekker flaske skal lokke oss til å kjøpe saften. lle barnas lørdagskanal (s. 42 43) Sjanger: TV-program TV-program er et sendeskjema, det vil si en kronologisk oversikt over de TV-programmene som skal vises. Ofte følger også en kort beskrivelse av noen av programmene. For at barna skal forstå et sendeskjema er det nødvendig å være kjent med digitale tidsangivelser. 1 J 2 J 3 NEI 4 J 5 NEI 6 J 1 Nadja er programleder i Skru på. 2 Dans for livet handler om dans. 3 En dokumentarfilm er en film fra virkeligheten det alt som vises er sant. 4 Zoo har tjue episoder. 5 Roald Dahl har skrevet boka om Matilda. 6 Ut i verden handler om India. 14 Lesforstaing_3_M.indd 14 8/19/08 10:46:13 M

Lær deg nye leker! (s. 44 45) Sjanger: instruksjon En instruksjon er en veiledning som trinnvis forteller deg hvordan du skal utføre noe. Det kan være alt fra en bruksanvisning som viser hvordan du skal slå opp en parasoll til spillregler som forklarer reglene i Monopol. En instruksjon krever et nøyaktig språk med presise formuleringer som ikke kan misforstås. arn er vant til å forklare hverandre leker muntlig, da får de samtidig mulighet til å vise hva de mener. Å forklare en lek skriftlig og å forstå en slik skriftlig forklaring vil være en langt større utfordring, men samtidig en god trening. 1 i ring 2 tom 3 på ryggen 4 blunke 5 på rekke 6 hodet 1 Siden leken krever stoler, passer det best å leke den inne. 2 Lederen skal blunke til en som sitter. 3 Du må være rask, slik at du ikke blir holdt igjen. 4 lle holder hverandre rundt livet. 5 Et skjerf kan brukes som hale. 6 Hodet skal prøve å få tak i halen. Kristoffer Columbus (s. 46 47) Sjanger: faktatekst En faktatekst eller en fagtekst er en faglig informativ tekst med et saklig språk som inneholder faguttrykk. Innholdet skal være sant og kunne etterprøves. Sammen med fagtekster har vi ofte illustrasjoner, gjerne med forklarende tekst. Som en innledning til teksten om Columbus er det en fordel å se på kart og en globus i fellesskap, slik at barna kan få en viss forståelse for hvorfor Columbus valgte å dra vestover, og hvorfor han trodde han var kommet til India. 1 Italia 2 skip 3 flat 4 Pinta 5 to måneder 6 merika 1 Columbus ville reise til India. 2 Han ville finne den raskeste veien dit. 3 Han visste ikke at jordkloden var så stor. 4 Columbus var om bord i Santa Maria. 5 Han hadde kommet til merika. 6 Han kalte menneskene for indianere siden han trodde han var i India. 15 Lesforstaing_3_M.indd 15 8/19/08 10:46:14 M

16 Lesforstaing_3_M.indd 16 8/19/08 10:46:14 M