Sparebanken Pluss Årsrapport 2011

Sparebanken Pluss Årsrapport 2011

1 Administrerende direktør 2 Hovedtrekk Nøkkeltall 3 Hovedtall Kvartalsvise resultater 4 Årsberetning 11 Resultatregnskap 12 Balanse 13 Endringer i egenkapital 14 Kontantstrømoppstilling 15 Noter til regnskapet 62 64 67 60 Revisors beretning Kontrollkomiteens melding 61 Tillitsvalgte i Sparebanken Pluss 62 Personmarked 64 Næringslivsmarked 67 Sparebanken Pluss, Vennesla 68 Organisasjonskart Kontaktinformasjon Sparebanken Pluss 69 Gavevirksomhet 71 Sponsorvirksomhet

NYE MULIGHETER 2011 er forbi, og 2012 ligger her med sine håp, drømmer, muligheter og usikkerhet. Hva bringer året? For det året vi har bak oss inneholdt i hvert fall mange overraskelser med store konsekvenser, som den japanske tsunamien og katastrofen på atomkraftverket, den arabiske våren med voldsomme regimeendringer, samt statsgjeldskrisen i Europa, for å nevne noen verdensbegivenheter. I nasjonal sammenheng hadde vi tragedien på Utøya og nye, store oljefunn i Nordsjøen som ytterpunkter på skalaen. Av det litt mer kuriøse slaget inngår også den norske smørkrisen med sin rasjonering, samt Starts fotball-nedrykk. de fl este av disse elementene var vanskelige eller umulige å tenke seg ved inngangen til 2011. Andre representerte mer risiko som vi håpte å unngå, men som likevel kom, og som i etterpåklokskap kanskje heller ikke var mulig å unngå. Som statsgjeldkrisen. Noen hadde nok advart om at statsgjeldskrisen var den forhåndsgitte og uunngåelige katastrofe. det kunne bare ikke gå. Ja, det måtte gå galt. Land som har vært styrt etter prinsippet går-det-så-går-det, måtte en dag stoppe opp for realitetene. Liten omstillingsvilje og evne, lav pensjonsalder, elendig skattesystem og moral, svake politiske prosesser og styring, streiker og lav arbeidsvilje har preget landene. Med fast eurokurs mot Tyskland og ditto rentenivå, var det en umulig oppgave å få dette til å henge sammen. Hellas var det første landet som gikk konkurs. Flere kan komme. Italia ble i første omgang reddet av at Berlusconi ble erstattet av mer seriøse statsledere. Hvorfor advarte ikke økonomene oss om at euroen ikke var levedyktig i slike tider, spør politikerne. Feil spørsmål, sier økonomene; dere ble advart, men dere ville ikke høre på oss. Euroen var først og fremst et politisk prosjekt, ikke et økonomisk. Uten mer pisk og styringsmulighet overfor useriøse land og regimer måtte det gå galt. Helt typisk er det derfor at Tyskland, tross voldsomme kostnader med samlingen av øst og vest, har vist moderasjon og klokskap i koblingen til fi nanskrisen, og i dag er det land som fremstår som redningsmann for Europa. Tilsynet har derfor igangsatt tiltak for å begrense tilgangen på lån til bolig dersom ikke boligen samtidig fi nansieres med en god porsjon egenkapital. Vi forstår tilsynets bekymring, uten helt å dele premissene for den. For med fortsatt gode utsikter til høy økonomisk aktivitet i Norge, lav arbeidsledighet, høy reallønnsvekst normalt i kombinasjon med to inntekter i familien, og samtidig lav, langsiktig lånerente, er det vanskelig å se at boligprisene vil falle dramatisk. Vi har imidlertid forståelse for tilsynets bekymring som en føre var handling. Ulempen med dette er at det vil vanskeliggjøre ungdommens inngang til egen bolig. den lange tradisjon Norge har hatt her, kan med en endring av forutsetningene, få utilsiktede konsekvenser. I fjor skrev vi i denne spalte om Rett vest! bankens etablering av nye kontorer i Flekkefjord og Kvinesdal. Som for de andre kontorene vi har opprettet siden 2005; Arendal, grimstad, Lillesand og Søgne, har vi bare en selvbebreidelse for etableringen i vest; vi skulle ha gjort det tidligere. For kontorene har fått en fl ott start med mange nye kunder, godt volum på utlån og innskudd, og fl inke, lokale ansatte som kjenner markedet og er engasjerte i lokalmiljøet. det heter Banken for Sørlandet. det er nettopp det vi vil og skal være. det er denne landsdelen banken kjenner og ønsker å bidra i, til vekst og utvikling for hele befolkningen og landsdelen i seg selv. Vi tror at en velfungerende regionbank er en av de viktige drivere i utviklingen av en slik landsdel. det vil vi også fortsette å være. Ferdigstillelsen i 2011 av teater- og konserthuset Kilden er et typisk prosjekt banken har vært engasjert i for realisering. Allerede på idéstadiet støttet banken dette som bidrag til vekst og utvikling i regionen. Vi tror sterkt på at kultur er en av kjernefaktorene for utvikling av en landsdel. At Kilden nå står der som symbolet på en sterk, regional fremtidsvilje, og med et innhold og program som innbyr til entusiasme for nesten alle mulige kulturinteresser, blir en slik driver. det er nettopp det banken ønsker å være for mennesker og region; en Kilde(n) for vekst og utvikling i og av landsdelen. det brenner vi for. Vi tror at også løsningene ligger her. Europa har evnen gjennom Tyskland, og den politiske viljen gjennom unionen, til å rette opp de skakkjørte økonomiene. Men det kommer til å koste mye slit og forsakelse for menneskene i disse landene, og trolig ta mange år å få økonomiene i Europa som helhet på fote. Men det kommer på plass, tror vi. Norge, i dette halv-kaoset, lever derimot på den grønne gren. Og skal vi være ærlige; mye dyktighet gjennom klokskap og rimelig nøkternhet, men også mye fl aks. Oljerikdommen har gitt Norge alle de muligheter for økonomisk styring som andre land så sårt hadde trengt. Klokskapen har uansett hatt som innhold vilje til omstilling og produktivitetsutvikling som har vært utmerkede virkemidler i denne krisetiden. Mens Europa og til dels resten av verden sliter med fallende boligpriser og negativ psykologi, drives boligprisene i Norge fortsatt oppover. Finanstilsynet har i fl ere år advart mot dette, og frykter at Norge er på vei inn i en boble som i neste omgang vil sprekke. Stein A. Hannevik Adm. direktør 1

HOVEDTREKK 2011 GOD INNTJENING Turbulente fi nansmarkeder til tross; inntjeningen fra den underliggende bankdrift er meget god. LAV KOSTNADSPROSENT Kostnader målt i prosent av bankens inntekter utgjorde 43,9 prosent i 2011. det er lavest av landets regionbanker. FORTSATT LAVT MISLIGHOLD Brutto mislighold over 90 dager var ved årsskiftet 0,53 prosent for morbank og 0,38 prosent for konsernet. Selv om nivået har økt noe i 2011, er tallet fortsatt meget lavt. LAVE UTLÅNSTAP Netto tap på utlån og garantier utgjorde 20 mill. kroner for 2011. dette utgjør 0,06 prosent av brutto utlån ved årsskiftet. FORVALTNINGSKAPITALEN PASSERTE 40 MILLIARDER KRONER Forvaltningskapitalen passerte 40 milliarder kroner i løp av siste kvartal 2011. Økningen i 2011 var 9,8 prosent. ETABLERINGER I januar 2011 åpnet banken nytt kontor i Kvinesdal. Siden 2004 har banken åpnet 6 nye kontorer i henholdsvis Arendal, grimstad, Lillesand, Søgne, Kvinesdal og Flekkefjord. PLUSS BOLIGKREDITT Heleid datterselskap gir gunstig fi nansiering og lave driftskostnader NØKKELTALL 2011 2010 2009 2008 2007 IFRS IFRS IFRS IFRS Utlånsvekst (brutto utlån) (%) 8,6 11,9 7,4 16,0 16,6 Herav: Personmarked 11,7 12,3 6,6 12,1 13,8 Næringslivsmarked 8,5 12,1 9,2 21,2 21,8 Organisasjonsmarked -12,8 8,7 Innskuddsvekst (%) 2,2 5,6 9,5-3,6 17,7 Innskuddsdekning (%) (morbank) 1 64,8 70,7 63,4 51,1 61,2 Forvaltningskapitalvekst (%) 9,8 4,8 15,4 17,5 19,2 Forvaltningskapital (mill. kroner) 40 511 36 893 35 189 30 495 25 676 gjennomsnittlig forvaltningskapital (mill. kroner) 38 717 36 571 32 851 27 280 22 923 Kostnader i prosent av inntekter (%) 2 43,9 34,2 34,0 42,6 39,7 Tap på utlån i prosent av brutto utlån (%) 0,06 0,08 0,09 0,18-0,01 Egenkapitalrentabilitet etter skatt (%) 3 7,8 11,3 12,8 7,9 12,0 Børskurs ved utgangen av året (kroner) 142 181 172 134 224 Resultat/utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) (morbank) 4 11,5 15,6 17,3 11,4 17,0 Kurs/fortjenesteforhold (P/E) (morbank) 5 12,3 11,6 10,0 11,7 13,1 Kontantutbytte pr. egenkapitalbevis (kroner) 6,5 8,5 8,5 12,0 17,0 Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis (kroner) 6 157 152 145 137 136 Kurs/bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis (P/BV) 7 0,9 1,2 1,2 1,0 1,6 Egenkapitalbeviskapital i prosent av EK pr. 31.12. 7,8 8,1 8,5 9,0 9,7 Kapitaldekning (%) 8 14,3 14,7 14,2 13,5 14,9 Kjernekapitaldekning (%) 9 12,5 12,8 12,2 11,4 12,5 Kjernekapitaldekning (morbank) (%) 9 14,3 15,2 13,4 11,4 12,5 Antall ekspedisjonssteder 15 16 14 15 15 Antall årsverk 183 180 172 170 172 2 defi nisjoner: 1 Innskudd fra kunder / netto utlån til kunder. 2 Sum andre driftskostnader / netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og sum andre inntekter. 3 Resultat etter skatt / gjennomsnittlig egenkapital. 4 Egenkapitalbeviseiernes andel av driftsresultat etter skatt / gjennomsnittlig antall utestående egenkapitalbevis. 5 Børskurs ved utgangen av året/fortjeneste pr. egenkapitalbevis. 6 Bokført verdi av egenkapitalbeviskapital, overkursfond og utjevningsfond / utestående egenkapitalbevis. 7 Børskurs ved utgangen av året/ bokført verdi av egenkapitalbeviskapital, overkursfond og utjevningsfond. 8 Total ansvarlig kapital / risikovektet balanse. 9 Kjernekapital / risikovektet balanse.

HOVEDTALL 2011 2010 2009 2008 2007 IFRS IFRS IFRS IFRS mill. kr. % mill. kr. % mill. kr. % mill. kr. % mill. kr. % FRA RESULTATREGNSKAP: Netto renteinntekter 479 1,24 451 1,23 422 1,28 440 1,62 375 1,64 Sum andre driftsinntekter 58 0,15 122 0,33 174 0,53 18 0,07 98 0,43 Sum driftskostnader 236 0,61 196 0,54 201 0,61 199 0,73 188 0,82 Driftsresultat før tap 301 0,78 377 1,03 395 1,20 259 0,95 285 1,24 Tap på utlån, garantier m.v. 20 0,05 25 0,07 25 0,07 46 0,17-1 -0,01 Driftsresultat 281 0,73 352 0,96 369 1,12 213 0,78 286 1,25 Skatt på ordinært resultat 86 0,22 96 0,26 109 0,33 67 0,24 84 0,37 Resultat for regnskapsåret 195 0,50 256 0,70 260 0,79 146 0,54 202 0,88 FRA BALANSE: (pr. 31.12.) Brutto utlån til kunder 33 276 30 652 27 394 25 510 22 042 Innskudd fra kunder 15 289 14 963 14 164 12 936 13 425 Egenkapital 2 575 2 397 2 155 1 912 1 759 Forvaltningskapital 40 511 36 893 35 189 30 495 25 676 KVARTALSVIS RESULTAT 2011/2010 MILLIONER KRONER 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 2011 2011 2011 2011 2010 2010 2010 2010 Renteinntekter 429 414 369 350 351 354 328 309 Rentekostnader 303 285 261 234 236 243 216 196 Netto renteinntekter 127 129 108 116 115 111 112 114 Utbytte o.a. innt. av verdipapirer -1-1 3 1 0 2 4 1 Provisjonsinntekter 24 23 22 20 21 21 21 21 Provisjonskostnader 3 4 3 4 3 4 3 3 Netto verdiendring og gevinst av valuta og verdipapirer -36-17 13 8 11 17-5 10 Andre driftsinntekter 4 2 2 3 2 3 2 2 Sum andre driftsinntekter -12 4 38 28 33 39 19 31 Lønn og generelle administrasjonskostnader 52 47 49 48 45 44 45 25 Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler 3 3 3 3 2 3 3 3 Andre driftskostnader 6 6 6 11 6 7 6 7 Sum driftskostnader 61 57 57 61 54 53 55 35 Driftsresultat før tap 54 76 89 83 94 98 75 110 Tap på utlån, garantier m.v. 13 1 3 2 8 9 2 6 Driftsresultat 40 75 85 81 87 88 74 104 Skatt på ordinært resultat 16 22 25 23 23 26 21 26 Resultat for perioden 24 53 60 57 65 62 52 77 Andre inntekter og kostnader Resultat for perioden 24 53 60 57 65 62 52 77 Estimatavvik for pensjoner 4 0 0 0-1 0 0 0 Totalresultat 20 53 60 57 66 62 52 77 KVARTALSVIS RESULTAT I % AV GJ.SNITTLIG FORVALTNINGSKAPITAL 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 2011 2011 2011 2011 2010 2010 2010 2010 Netto renteinntekter 1,25 1,28 1,11 1,25 1,26 1,18 1,22 1,30 Sum andre driftsinntekter -0,12 0,04 0,39 0,31 0,36 0,42 0,21 0,36 Sum driftskostnader 0,60 0,56 0,59 0,66 0,59 0,57 0,61 0,40 Driftsresultat før tap 0,53 0,76 0,91 0,89 1,04 1,04 0,83 1,26 Tap på utlån, garantier m.v. 0,13 0,01 0,03 0,02 0,08 0,10 0,02 0,07 Driftsresultat 0,40 0,75 0,88 0,87 0,95 0,93 0,81 1,18 3

ÅRSBERETNING 2011 FOR SPAREBANKEN PLUSS 4 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 2011 den globale veksten i 2011 ble sterkt påvirket av fallet i den økonomiske aktiviteten som inntraff i 2. halvår. Veksttakten falt både i USA og Europa, men samtidig viste verdiskapingen i fremvoksende økonomier positive tendenser. global økonomisk vekst var vel 3 prosent i 2011. Industrilandene ble utsatt for flere uventede hendelser i 2011. Politisk uro og folkeopprør i den arabiske del av verden bidro til høyere oljepris. Jordskjelvet i Japan førte til at økonomien ble påvirket over lang tid, og ringvirkningen på industrilandenes økonomiske vekst ble større enn antatt. Høsten 2011 ble gjeldskrisen i Europa uventet dramatisk da krisen smittet over på flere større og økonomisk viktige land. Statslånene for flere land i Europa steg til nivåer som ikke er bærekraftige. Samtidig ble de europeiske bankenes stilling forverret. Usikkerheten om bankenes stilling og forventede tap bidro til tilnærmet stengte fundingmarkeder. Fjoråret ble derfor preget av stadig nye finansielle tiltakspakker for å forhindre sammenbrudd i Eurosonen. I første omgang var det Hellas som havnet i problemer. Nye rekorder for statsrentene og en forverring av underskuddet på statsbudsjettet, bidro til å tydeliggjøre at situasjonen var ustabil. dette resulterte i en redningspakke som inneholdt en forventning om at privat sektor måtte akseptere tap på sine beholdninger av greske statsobligasjoner. Inn i starten av 2012 er fortsatt ikke grunnlaget for en endelig løsning på plass. Også Italia havnet i søkelyset i 2011. En kombinasjon av høy statsgjeld og behov for reformer i økonomien førte til slutt til at den italienske regjeringen måtte gå av. I ettertid har Spania, Ungarn, Portugal og til dels Frankrike måttet svare for sin økonomiske situasjon i forhold til sine långivere. Utover banksektoren var aktiviteten i Norge lite påvirket av hendelsene i Europa. Veksten i norsk økonomi var god i 2011. Lav arbeidsledighet på vel 3 prosent, kombinert med høy lønnsvekst og lave renter bidro til at husholdningenes disponible inntekter økte. Privat forbruk var likevel avdempet i 2011. det så ut til at husholdningene i økende grad ønsket å øke sin sparerate fremfor å løfte forbruket ytterligere. Aktiviteten i boligmarkedet var på den annen side høy med markert stigning i boligprisene. Som følge av lavt rentenivå, god inntektsvekst blant husholdningene og høy befolkningsvekst har etterspørselen etter boliger vært raskt økende de siste årene. Samtidig var boligbyggingen lav også i 2011. I bedriftene var det god vekst i 2011. Petroleumsinvesteringene steg betydelig og bidro til veksten i fastlandsøkonomien. Samtidig gav kunngjøringen av nye store oljefunn fornyet optimisme for fremtiden innenfor sektoren. Innenfor eksportrettede næringer var imidlertid aktiviteten fallende i 2011. Husholdningenes gjeldsvekst var over 7 prosent i 2011, og gjeldsbelastningen er økende. gjeldsveksten i foretakene avtok som følge av konjunkturtilbakegangen etter finanskrisen. I løpet av 2010 og 2011 tok likevel gjeldsveksten i foretakene seg opp igjen til et nivå på 4-5 prosent siste år. Konsumprisveksten var lav gjennom hele 2011. Lav prisvekst internasjonalt kombinert med en sterk krone, samt en relativ svak prisutvikling på innenlandsk produserte varer og tjenester bidro til at veksten i konsumprisindeksen korrigert for avgifts- og energiprisendringer, svingte mellom 0,8 til 1,6 prosent i løpet av året. Norges Bank førte en ekspansiv pengepolitikk etter finanskrisen, og i juni 2009 var Norges Banks styringsrente helt nede på 1,25 prosent. Frem mot mai 2011 ble styringsrenten i Norge gradvis hevet igjen i takt med positive økonomiske utviklingstrekk. Rentekutt fra den europeiske sentralbanken og uroen internasjonalt bidro imidlertid til at den annonserte videre innstrammingen i pengepolitikken i Norge ikke kunne gjennomføres. I desember 2011 valgte Norges Bank å senke signalrenten med 0,5 prosentpoeng fra 2,25 prosent til 1,75 prosent. Utsiktene til lav vekst internasjonalt og reduksjon i signalrenten i flere land har bidratt til et markert fall også i lange renter i 2011. 10 års swaprente var 3,5 prosent i desember 2011. Aksjemarkedene har vært preget av svakere vekstutsikter og økt usikkerhet, og aksjeprisene falt gjennom 2011. Verdien av Oslo Børs hovedindeks ble redusert med 12,5 prosent. VIRKSOMHETSOMRÅDE OG MARKED Sparebanken Pluss er leverandør av tjenester innenfor finansiering, sparing og plassering, forsikring og betalingsformidling. I bankens visjon sies det blant annet følende: Banken skal bidra til vekst og utvikling i landsdelen. derfor skal Sparebanken Pluss være Banken for Sørlandet ; en ledende, solid og selvstendig bank med Sørlandet som sitt hovedmarked. Banken har hovedkontor i Kristiansand og har totalt 15 kontorer, 11 i Vest-Agder og 4 i Aust-Agder. de siste syv årene har banken åpnet seks nye kontorer, - henholdsvis i Arendal, grimstad, Lillesand, Søgne, Kvinesdal og Flekkefjord. Banken har planer om ytterligere etableringer i sitt kjerneområde. de nye kontorene har tilført et stort antall nye kunder og har vært viktige for bankens totale vekst de senere år. 5,5 milliarder kroner, eller 16,5 prosent av bankens totale utlån, kan henføres til de nye kontorene. Bankens kontor i Høvåg ble avviklet i 2011 og virksomheten lagt til kontoret i Lillesand. Sparebanken Pluss har tre kontorer i Kristiansand og er den eneste banken med flere enn ett kontor i byen. Konkurransen i bankmarkedet på Sørlandet er meget sterk. dette gjelder både i person- og bedriftsmarkedet. Flere av de store norske og nordiske bankene har vært til stede i flere år. I tillegg er det på Sørlandet fortsatt en rekke mindre lokale sparebanker. Tre av disse har etablert seg med

avdelingskontor i Kristiansand. I Kristiansand er det i alt etablert 14 banker. Bankens totale utlån på 33 milliarder kroner fordeler seg med 62 prosent på personmarkedet og 38 prosent på bedrifts- og organisasjonsmarkedet. Av utlånene til personkunder er nesten 50 prosent overført til Pluss Boligkreditt AS, - bankens heleide boligkredittselskap. Totalt økte utlånene i 2011 med 8,6 prosent. Dette fordeler seg med h.h.v. 3,8 prosent på bedrifts- og organisasjonsmarkedet og 11,7 prosent på personmarkedet. Utlånene, både absolutt og relativt, har i 2011 økt mest i bankens hovedmarked, - Agderfylkene. Andelen utlån utenfor bankens hovedmarked utgjør 18 prosent av totalvolumet. Størsteparten av dette volumet kan knyttes til bankens avtale med de kristne organisasjonene Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap (KNIF). Ellers dreier det seg i hovedsak om utflyttede sørlendinger. Størsteparten av disse kundene holder til i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Ordinære innskudd fra person- og bedriftsmarkedet var klart høyere i 2011 enn de foregående år. Totalt var veksten 9 prosent og den var fordelt nokså likt på de to markedene. Banken vil i 1. kvartal 2012 etablere et eget innskuddssenter ved hovedkontoret samt ansette egne innskuddsansvarlige ute i kontorene. Økt fokus på innskudd forventes å gi ytterligere innskuddsøkning og bedring av innskuddsdekningen i banken. Banken har avtale med Tennant Forsikring om leveranse av skade- og personforsikringer. Tennant er en del av Gjensidige Forsikring. I 2011 undertegnet Sparebanken Pluss avtale med Skagen Fondene om salg av deres fond Skagen Global, Skagen Vekst og Skagen Kon-Tiki. Fra tidligere har banken tilsvarende avtaler med DnB Kapitalforvalting og Odin. Siden 2007 har Sørlandet Boligbyggelag og Sparebanken Pluss samarbeidet om eiendomsmegling. I 2011 ble virksomheten utvidet betydelig ved at Plussmegleren AS ble etablert. Aksjonærer i det nye selskapet er Sørlandet Boligbyggelag og Sparebanken Pluss med 25 prosent hver og fem av meglerne med 10 prosent hver. Plussmegleren har to kontorer, - henholdsvis i Kristiansand og Vennesla. Det vurderes etableringer andre steder på Sørlandet. DRIFTSRESULTATET et hadde i 2011 et driftsresultat etter tap på 281 mill. kroner, mot 352 mill. kroner i 2010. Resultatet tilsvarte 0,73 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 0,96 prosent året før. ets rentenetto utgjorde 479 mill. kroner. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde rentenettoen 1,24 prosent, mot 1,23 i 2010. Andre driftsinntekter utgjorde 58 mill. kroner. Sett i forhold til 2010 er dette en nedgang på 64 mill. kroner. Nedgangen er primært knyttet til nedskrivninger på obligasjoner, blant annet som følge av internasjonal spread-utgang. Posten Netto verdiendring og gevinst på valuta og verdipapirer viser for 2011 en kostnad på 31 mill. kroner mens det i 2010 var en inntekt på 33 mill. kroner, herav ekstraordinær inntektsføring på aksjer i Nordito AS / Nets AS med ca. 20 mill. kroner. Sum driftskostnader utgjorde 236 mill. kroner og har økt med 40 mill. kroner i forhold til 2010. Dette har blant annet sammenheng med at det i 2010 ble inntektsført 20 mill. kroner som følge av endrede regler for AFP. Kostnadene i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde 0,61 prosent mot 0,54 året før. Kostnadene med rating av banken og OMF er belastet i 1. kvartal 2011. Kostnader i prosent av inntekter var ved utgangen av 2011 43,9 prosent. TAP PÅ UTLÅN OG MISLIGHOLD Banken hadde for 2011 en brutto tapskostnad på utlån og garantier på 23 mill. kroner. Inngang på tidligere konstaterte tap utgjorde 3 mill. kroner slik at banken dermed har en netto tapskostnad i 2011 på 20 mill. kroner. Bankens nedskrivninger på grupper av utlån utgjorde ved årsslutt 92 mill. kroner som er 0,28 prosent av konsernets brutto utlån. Med den sammensetning av utlånsporteføljen som banken har på ulike næringer, og den risiko som ligger i porteføljen, vurderer styret at nedskrivningene har et tilfredsstillende nivå, og er tilstrekkelige til å dekke kredittrisikoen i bankens utlånsportefølje. Gjennom 2011 har det vært en svak økning i brutto mislighold over 30 dager fra 200 mill. kroner til 204 mill. kroner. Andelen av mislighold over 90 dager har økt fra 91 mill. kroner til 126 mill. kroner. Forholdet mellom brutto mislighold over 90 dager og brutto utlån utgjør dermed 0,53 prosent for morbank og 0,38 prosent for konsernet, mens tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis 0,43 prosent og 0,30 prosent. Selv om nivået på misligholdte lån over 90 dager har økt noe gjennom 2011, vurderes nivået allikevel som meget lavt. Banken har gjennom mange år hatt meget lave tapskostnader, og dette var også gjeldende under finanskriseperioden i 2008 og 2009. For perioden 2013-2016 opprettholdes det en målsetting om at bankens totale tapsnivå fortsatt skal ligge under 0,25 prosent av brutto utlån. OVERSKUDD OG DISPONERING Årsoverskuddet, etter beregnet skattekostnad på 86 mill. kroner, utgjorde 195 mill. kroner for konsernet. Resultat etter skatt i 2010 var 256 mill. kroner. For morbanken ble overskuddet for 2011 på 177 mill. kroner. Styret foreslår at årsoverskuddet for Sparebanken Pluss på 177 mill. kroner disponeres som følger: (1 000 kr.) Utbytte kr. 6,50 pr. egenkapitalbevis 8 125 Overført til utjevningsfond 6 293 Overført til grunnfondet 162 989 5

Under henvisning til lov om årsregnskap m.v. 3-3, bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. et driver ikke forsknings- og utviklingsaktiviteter. FORVALTNINGSKAPITAL Ved utgangen av 2011 var forvaltningskapitalen 40.511 mill. kroner. Det er en økning i forhold til samme tid i fjor på 3.618 mill. kroner eller 9,8 prosent. Innskudd/brutto utlån (mill. kroner) ets utlån pr. 31.12.2011 er fordelt med 62,2 prosent på personmarkedet, 30,9 prosent på bedriftsmarkedet og 6,9 prosent på organisasjonsmarkedet. Tilsvarende tall pr. 31.12.2010 var 60,5 prosent, 30,9 prosent og 8,6 prosent. SOLIDITET OG KAPITALDEKNING Sparebanken Pluss er en meget solid bank. Ved utgangen av 2011 hadde konsernet en ansvarlig kapital på 3.267 mill. kroner, og kapitaldekningsprosenten var på 14,3 prosent for konsernet og 16,3 prosent for banken (eks. Pluss Boligkreditt AS). Kjernekapitaldekningen utgjorde henholdsvis 12,5 prosent for konsernet og 14,3 prosent for banken (eks. Pluss Boligkreditt AS). 36000 33000 30000 27000 24000 21000 18000 15000 12000 9000 Innskudd Brutto utlån morbank Brutto utlån Pluss Boligkreditt AS Da EUs kapitaldekningsdirektiv, Basel II, ble implementert i Sparebanken Pluss fra 01.01.2008, valgte banken å benytte standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken har imidlertid en løpende prosess i forhold til om man skal søke om en IRBgodkjennelse (Internal Rating-Based). En viktig del av de nye kapitaldekningsreglene er at banken skal foreta en jevnlig vurdering av bankens totalkapitalbehov basert på den risikoprofil samt styring og kontroll av risiko som banken har. (Internal Capital Adequacy Assessment Process ICAAP). Prosessen skal bidra til at banken har en risikostyring og kontroll som gir oversikt over de risikoer som banken er eksponert for, og som sikrer at banken holder ansvarlig kapital som dekker disse risikoene på en tilstrekkelig måte. Ved gjennomføring av denne kapitalvurderingen i 2011 har styret vurdert at Sparebanken Pluss har en størrelse på ansvarlig kapital som betydelig overstiger det behovet som fremkommer under ICAAP. Banken ønsker imidlertid å holde en høy strategisk buffer av ansvarlig kapital for å sikre stor handlefrihet, og betydningen av dette ble tydeliggjort gjennom finanskrisen i 2008/2009. 6000 3000 Sum egenkapital (mill. kroner) 0 2007 2008 2009 2010 2011 INNSKUDD Innskudd fra publikum var ved utgangen av 2011 15.289 mill. kroner. Veksten fra 31.12.2010 har vært på 326 mill. kroner eller 2,2 prosent. Den ordinære innskuddsveksten for personmarkedet og bedriftsmarkedet har vært høy med henholdsvis 9,8 prosent og 7,9 prosent, mens valutainnskuddene har blitt redusert. Ved årsskiftet var 64,8 prosent av morbankens utlån finansiert ved kundeinnskudd. På konsernbasis utgjorde tallet 46,1 prosent. Veksten i forvaltningskapitalen søkes finansiert hovedsakelig gjennom innskudd og langsiktig opplåning i det norske og internasjonale penge- og kapitalmarkedet. UTLÅN ets brutto utlån pr. 31.12.2011 var 33.276 mill. kroner. Utlånsøkningen i 2011 var 2.624 mill. kroner eller 8,6 prosent. Til sammenligning var utlånsveksten i 2010 på 11,9 prosent. 2700 2400 2100 1800 1500 1200 900 600 300 0 Eierandelskapital Opptjent egenkapital 2007 2008 2009 2010 2011 6

PLUSS BOLIGKREDITT AS Pluss Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Pluss, og selskapet har konsesjon som kredittforetak med mulighet til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Hovedformålet med kredittforetaket er å sikre banken stabil og langsiktig finansiering til konkurransedyktige vilkår, og opprettelsen av Pluss Boligkreditt AS er en del av Sparebanken Pluss sin langsiktige strategi, hvor kredittforetakets hovedmålsetting vil være å utstede obligasjoner med fortrinnsrett mot nasjonale og internasjonale investorer. Gjennom etableringen av kredittforetaket har banken også vært i posisjon til å delta i myndighetenes bytteordning der OMF kan byttes i statspapirer. Ved utgangen av 2011 er det overført en boliglånsportefølje på 9.568 mill. kroner fra banken til Pluss Boligkreditt AS, og kredittforetaket har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett på 8.400 mill. kroner. Store deler av denne beholdningen er byttet i statskasseveksler. EGENKAPITALBEVIS Oversikten over de 20 største egenkapitalbeviseierne pr. 31.12.2011 framgår av note nr. 26. Resultat pr. egenkapitalbevis (morbank) ble kr. 11,53 mot kr. 15.56 på samme tid i fjor. For konsernet var tallene henholdsvis kr. 12,67 og kr. 17,46. Styret vil foreslå overfor bankens forstanderskap å utdele et utbytte for 2011 på kr. 6,50 pr. egenkapitalbevis. RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL Risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring og -kontroll er et sentralt tema for den daglige drift av banken og for styrets oppfølging. Bankens risikostyring og internkontroll skal bidra til at bankens risiko styres på en måte som understøtter bankens strategiske målsettinger og bidrar til å sikre bankens langsiktige verdiskaping. De overordnede rammer for bankens risikostyring og -eksponering vurderes og fastsettes årlig av styret i forbindelse med vedlikehold av bankens interne strategi- og styringsdokumenter. Styret fastsetter konkrete mål og rammer for bankens kredittrisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko, samt fullmakter og en struktur for oppfølging og kontroll som innebærer rapporteringssystemer til ledelsen og styret for de ulike risikogrupper. Banken har et mål om å ha en lav risikoeksponering, og det er en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring. De vesentligste risikofaktorene kan grupperes i finansiell risiko, operasjonell risiko samt strategisk og forretningsmessig risiko. Finansiell risiko omfatter kredittrisiko, markedsrisiko (knyttet til bankens eksponering i rente-, valuta- og aksjemarkedet) samt likviditetsrisiko. Operasjonell risiko er risiko for tap som kan oppstå som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, systemer eller eksterne hendelser. Strategisk risiko knytter seg til de strategier, planer og endringer som banken har eller legger opp til i forhold til satsing i markedet, mens forretningsmessig risiko også omfatter renommérisiko. Banken har en løpende prosess knyttet til overvåking og vurdering av de ulike risikofaktorer. Med utgangspunkt i forskrift om risikostyring og internkontroll er det for samtlige hovedområder gjennomført internkontrolloppsummering og -bekreftelse, og det er også foretatt overordnet risikovurdering. Banken har en egen risikostyringskomité. Etter styrets oppfatning er bankens risikostyring tilfredsstillende. Kredittrisiko Kredittrisiko er det vesentligste risikoområdet for banken, og defineres som risiko for tap som følge av at kunder eller motparter ikke oppfyller sine forpliktelser overfor banken. Som en konsekvens av dette er dermed arbeidet med kredittrisiko høyt prioritert i daglig drift og i styrets oppfølging. Styret vedtar bankens kredittstrategi og kredittpolitikk, og kredittrisiko styres også gjennom kredittrutiner, kredittprosesser og bevilgningsfullmakter. Det er bl.a. fastsatt rammer og måltall for forventet tap, konsentrasjonsrisiko og store kunder. Etterlevelse av bankens kredittpolitikk overvåkes av en uavhengig enhet i forhold til kundeavdelingene. Bankens kunder med kredittengasjement blir klassifisert ved hjelp av et eget risikoklassifiseringssystem hvor kundene klassifiseres i misligholdsklasser hvor sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode blir beregnet ut fra ulike interne og eksterne finansielle data. Porteføljen er inndelt i 10 ulike risikoklasser samt to risikoklasser for henholdsvis misligholdte engasjementer og engasjementer med tapsnedskrivninger som ikke er misligholdte. Risikoutvikling i porteføljen kartlegges ved hjelp av klassifiseringssystemet. Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta-, rente- og egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til tap i inntjening som følge av svingninger i markedspriser og kurser. Styret fastsetter rammer for bankens markedsrisiko og stiller krav til rapporteringsform og frekvens. For at bankens ordinære virksomhet ikke skal påvirkes av effekten av bevegelser i markedspriser, er det fastsatt rammer, målt som forventet negativ resultateffekt, for posisjoner i egenkapital-, rente-, kreditt- og valutainstrumenter. I 2011 var bankens markedsposisjoner innenfor vedtatte retningslinjer. Likviditetsrisiko Bankens utlånsvirksomhet skal være langsiktig finansiert. For måling, styring og kontroll av likviditetsrisiko, er det etablert måltall for indikatorverdier som måler forholdet mellom langsiktig finansiering og illikvide aktiva, hvorav utlån utgjør en vesentlig del. Sammensetningen og målkrav for indikatorverdiene følger retningslinjer som er fastsatt av Finanstilsynet under risikobasert tilsyn. Ved årsskiftet var indikatorverdiene for Sparebanken Pluss innenfor styrevedtatte krav og bedre enn tilsvarende gjennomsnittstall for referansebankene, som Finanstilsynet følger særskilt. Bankens likviditetsreserver i form av ubenyttet låneadgang i Norges Bank og beholdning av likvide verdipapirer var betydelige ved årsslutt, både i absolutt størrelse og sett i forhold til bankens refinansieringsbehov. I tilpasningen har banken tatt hensyn til de nye krav til likviditetsstyring som bankene vil pålegges å oppfylle innenfor en nærmere angitt tidshorisont. 7

Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risiko for tap fra ulike potensielle tapskilder knyttet til den løpende drift av banken. Dette kan oppstå som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne rutiner og prosesser, menneskelig svikt eller utilstrekkelig kompetanse, svikt i IKT-systemer, kriminalitet eller interne misligheter, feil fra underleverandører m.m. Banken har rutiner som dekker alle vesentlige områder, og internkontrollen er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både for avdekking og oppfølging. Bankens sikkerhetssystemer er vedlikeholdt og periodisk testet gjennom året. INTERNASJONAL RATING For å kunne utvide mulighetene for finansiering både internasjonalt og fra ulike investorer, har banken internasjonal rating fra Moody s, som er et av verdens mest anerkjente ratingbyråer. I tillegg til at selve ratingresultatet vil ha en verdi for banken, vurderer styret at også selve ratingprosessen og vedlikeholdet av ratingen har en verdi for banken i form av kvalitetsheving på ulike prosesser og rutiner. Som forventet har banken en meget god rating. Denne uttrykkes i form av langsiktig rating på A2 og kortsiktig Issuer -rating på Prime-1. I tillegg har ratingen Stable outlook. Utvikling i årsverk og forvaltningskapital (mill. kroner) 42000 39000 36000 33000 30000 27000 24000 21000 18000 15000 12000 9000 6000 3000 0 Forvaltningskapital Årsverk 2006 2007 2008 2009 2010 440 420 400 380 360 340 320 300 280 260 240 220 200 180 160 140 120 100 I februar 2011 ble også obligasjoner med fortrinnsrett som utstedes av Pluss Boligkreditt AS ratet av Moody s, og disse obligasjonene fikk høyeste oppnåelige rating med Aaa. ORGANISASJON Banken har et godt arbeidsmiljø, og systemer og rutiner er i samsvar med de krav som stilles i Forskrift om Helse, Miljø og Sikkerhet. Bankens virksomhet er ikke av en slik art at den forurenser det ytre miljø. Likestilling/diskriminering Sparebanken Pluss har som langsiktig mål å få relativ lik fordeling av kjønn på alle stillingsnivåer. Det er for tiden en kvinneandel på 24 prosent blant bankens ledere og fagspesialister. Det er til sammen 12 ansatte som har stilling som avdelingsleder. Av disse er 6 kvinner. Blant bankens ansatte (ekskl. banksjefer) er det en lønnsindeks for menn på 110 og for kvinner 91. Pr. 31.12.2011 hadde banken 199 ansatte med til sammen 183 årsverk. Av disse er kvinneandelen 51 prosent, og 49 prosent av kvinnene arbeider deltid. I løpet av 2011 er det rekruttert 5 nye medarbeidere til banken. Bankens styre har 6 medlemmer, hvorav 3 er kvinner og 3 menn. Ved rekruttering skal alltid beste søker med etnisk minoritetsbakgrunn vurderes opp mot beste mannlige og beste kvinnelige søker. I tillegg skal beste kvinnelige søker vurderes opp mot beste mannlige søker. Sparebanken Pluss legger til rette for at ansatte med nedsatt funksjonsevne skal kunne stå i stillingen. Nybygg og ombygginger får såkalt universell utforming. Det innebærer at bygninger er tilrettelagt slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Banken har inngått avtale med NAV om Inkluderende Arbeidsliv. Sykefraværet for 2011 var på 3,0 prosent, 1,2 prosentpoeng lavere enn sykefraværet for 2010. Dette er under gjennomsnittet for bransjen. Andelen sykefravær i Sparebanken Pluss er fremdeles høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 4,7 prosent for kvinner og 1,4 prosent for menn. Denne forskjellen er i samsvar med det man finner i tilsvarende bedrifter. Autorisasjonsordning for Finansielle Rådgivere (AFR) Krav om autorisasjon trådte i kraft 1. april 2011. Banken har vedtatt at alle rådgivere på henholdsvis privat- og bedriftsmarkedet skal autoriseres. Dette innebærer autorisasjon av 106 personer. Pr. 31.12. 2011 var 96 av disse ferdig autorisert. Autorisasjon av de resterende foregår fortløpende. IFRS Børsnoterte selskaper og selskaper som har gjeldsinstrumenter notert på børs, plikter å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). 8

Fra og med 2011 er også regnskapet for datterselskapet Pluss Boligkreditt AS utarbeidet etter full IFRS. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Forretningsgrunnlag, idegrunnlag og verdigrunnlag: Bankens visjon er å være Banken for Sørlandet, en ledende, solid og selvstendig bank med Sørlandet som sitt hovedmarked. Banken skal bidra til vekst og utvikling i landsdelen. Som basis for sin virksomhet, skal banken legge til grunn strenge krav til redelighet og god forretningsetikk. Banken legger derfor til grunn at ansatte skal ha høy grad av integritet og holdninger i samsvar med bankens etiske retningslinjer. Banken følger i all hovedsak prinsippene for eierstyring slik de er formulert fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Denne anbefalingen kan hentes på nettet under www.nues.no/. Styringsstruktur: Bankens øverste organ er forstanderskapet som er sammensatt av representanter for innskyterne, egenkapitalbeviseierne, ansatte og offentlig oppnevnte, med ¼-part på hver gruppe. Forstanderskapet velger en valgkomite som foreslår valg til bankens organer. Banken ledes av et styre på seks medlemmer. Ansatte har en representant i styret. Adm. direktør eller ledende ansatte er ikke medlem av styret. Det er utarbeidet egen instruks for styrets arbeid og instruks for adm. direktør. Styremedlemmer velges for 2 år av gangen og kan maksimalt inneha styrevervet i 8 år i.h.t. bankens vedtekter, som lyder slik; Et valgt medlem av eller formann for forstanderskapet eller kontrollkomiteen eller styret kan ikke ha dette tillitsverv i et sammenhengende tidsrom lenger enn 8 år eller ha disse tillitsverv i et lengre samlet tidsrom enn 12 år. Banken har fastsatt egen rutine for vurdering av egnethetskravet til styremedlemmer og varamedlemmer til styret. Styret har oppnevnt et eget revisjonsutvalg og et godtgjørelsesutvalg. Revisjonsutvalget har som hovedformål å se etter at banken har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon, og at regnskaps- og risikorapporteringen er i samsvar med lover og forskrifter. Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordninger/bonusordninger som skal avgjøres av styret. I den forbindelse kan opplyses at bankens ledergruppe og internrevisor deltar ikke i bankens bonusordning. Bankens vedtekter har ikke bestemmelser om kjøp av egne egenkapitalbevis, så vedtak om dette må behandles og vedtas i forstanderskapet, som kan gi fullmakt til styret. Slike vedtak/fullmakter bygger ellers på finansieringsvirksomhetsloven og prinsippene i almennaksjeloven. Kontrollmekanismer: Kontrollkomiteen er forstanderskapets kontrollorgan for tilsyn med bankens virksomhet og består av 3 medlemmer og 1 varamedlem. Ett medlem av komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til dommer etter lov av 13. august 1915 nr. 5. Komiteen avgir en årlig erklæring til forstanderskapet, og avgir dessuten rapport til Finanstilsynet om sitt arbeid. Det er utarbeidet egen instruks for kontrollkomiteen. Bankens internrevisor er underlagt styret og det avgis årlig en rapport til styret i henhold til vedtatte og gjennomførte revisjonsprosjekter. Internrevisor skal på vegne av styret påse at det er etablert og gjennomført en tilstrekkelig og effektiv intern kontroll og risikostyring. Internrevisor deltar i kontrollkomiteens møter. Det er utarbeidet egen instruks for intern revisjonssjef. Ekstern revisor deltar i styremøtet som behandler endelig årsregnskap. Ellers har ekstern revisor årlig møte med revisjonsutvalget og har dessuten ett årlig møte med styret uten at administrasjonen er til stede. Revisors godtgjørelse behandles i forstanderskapet når årsregnskapet behandles. Banken er underlagt Forskrift om risikostyring og internkontroll. Det gis årlig rapport til styret som en integrert del av ICAAPrapporteringen. Regnskapsrapporteringsprosessen inngår som en del av internkontrollopplegget. Banken har en klar risikostrategi som utrykkes i Kredittdokumentet, Finansdokumentet, IKT-dokumentet og ICAAP-dokumentet som behandles årlig i styret. I tillegg kommer Prinsipper for internkontroll som er vedtatt av styret. Banken har generelt en lav risikoprofil. Banken er dessuten underlagt Finanstilsynets regler for Minstekrav til kapitaldekning og regler om store engasjementer med enkeltkunder i forhold til ansvarlig kapital. Sparebanken Pluss har én egenkapitalbevisklasse. Egenkapitalbeviseierne er sikret lik behandling og samme mulighet for innflytelse. Sparebanken Pluss egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs, og er fritt omsettelige. Eneste begrensning er lovmessige krav som for tiden fastsetter at erverv av kvalifisert andel av eierandelskapitalen, på 10 prosent eller mer, krever samtykke fra Finansdepartementet. Banken er bundet av Børsens regler for rapportering av finansiell og annen informasjon til markedet. UTSIKTENE FOR 2012 Avslutningen på 2011 var turbulent i finansmarkedene, og inn i 2012 sliter EU fortsatt med å finne troverdige og gjennomførbare løsninger på gjeldskrisen for de søreuropeiske landene. I 2012 vil finansmarkedene trolig bære preg av at verdensøkonomien er inne i en periode hvor mange land må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter. Samtidig tynges husholdningene i en rekke land allerede av høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst. Veksten i Europa antas derfor å bli meget svak i 2012. Stor usikkerhet vil kunne bidra til at fundingmarkedene i perioder vil kunne være vanskelig tilgjengelig for 9

bankene og at den europeiske sentralbanken vil måtte tilføre bankene likviditet ved ulike ordninger for å holde hjulene i gang. Så langt synes imidlertid ekspansiv pengepolitikk med lave renter kombinert med tiltak for å tilføre bankene likviditet å ha hatt positiv effekt. Ved inngangen til 2012 har det vist seg at gode europeiske banker igjen får tilgang til finansiering i det internasjonale markedet, riktignok til vesentlig høyere lånemarginer enn før gjeldskrisen inntraff. Norske banker har imidlertid gjennomført finansieringstransaksjoner som anses som meget konkurransedyktige i europeisk sammenheng. Det er å forvente at bankenes finansieringskostnad ved å låne internasjonalt og i det innenlandske obligasjonsmarkedet vil være høy i 2012, om enn mer moderat enn i 2. kvartal 2011. I tillegg vil bankene påvirkes av nye pålegg fra myndighetenes side i forhold til høyere kapitalkrav og strengere regler for likviditetsstyring og -reserver. Flere større banker i Norge har allerede annonsert at denne situasjonen må kunne forventes å få følger for lånevilkårene til bankenes kunder, og da særskilt for bankenes bedriftskunder. Som følge av den vedvarende gjeldskrisen i Europa og derav følgende ekspansiv pengepolitikk, vil Norges Bank trolig også holde signalrenten i Norge lav i 2012. Selv om veksten i norsk økonomi er god, er det lite sannsynlig at Norges Bank vil heve renten vesentlig. Til det er de økonomiske usikkerhetsmomentene for mange og inflasjonsutsiktene for lave. Det er også begrenset sannsynlighet for noe dramatisk fall i boligprisene på kort sikt. Forventet lav rente, høy inntektsvekst og lav nybygging i kombinasjon med høy befolkningsvekst vil bidra til fortsatt høyt prisnivå. En kan forvente at EUs ledere vil gjøre sitt ytterste for å opprettholde EU-samarbeidet. Alle tenkelige midler vil sannsynligvis tas i bruk for å redde Italia fra en statskonkurs for derigjennom å forhindre ytterligere bankkrise og kraftig økonomisk nedtur i Europa. Samtidig har det kommet flere positive økonomiske nyheter fra USA den siste tiden, noe som kan indikere at den økonomiske oppgangen er mer positiv enn tidligere forventet. Fremvoksende økonomier vil også i 2012 kunne gi et betydelig vekstbidrag. Veksten i kinesisk økonomi er vesentlig for den globale økonomien, men den er ubalansert og usikker. Det har imidlertid kommet signaler fra kinesiske myndighetene om at det vil iverksettes tiltak for å holde aktiviteten oppe dersom det skulle bli nødvendig. Norsk økonomi vil trolig oppleve nok et år med god vekst. Lave renter og høy aktivitet i oljesektoren vil bidra til dette. Den delen av økonomien som er avhengig av eksport av tradisjonelle varer vil riktignok kunne merke effekten av svak internasjonal etterspørsel, sterk krone og fallende priser på eksportvarer. I Norge foreligger det imidlertid handlingsrom i så vel penge- som finanspolitikken for å stimulere aktiviteten om det skulle vise seg nødvendig. Styret regner med at bankens driftsresultat også for 2012 vil være tilfredsstillende, men den sterke uroen i flere lands økonomier og finansmarkeder vil fortsatt kunne påvirke den norske finansnæringen negativt. Konkurransesituasjonen gjør det fortsatt utfordrende å optimalisere utlånsrenter, innskuddsrenter og fundingkostnader. Også bankens misligholds- og tapsutvikling vil bli påvirket av videre konjunkturutvikling, men det antas at tapene fortsatt vil være beskjedne. AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Styret vil rette en takk til bankens ansatte og tillitsvalgte for nok et godt år for banken. Samtidig vil styret takke bankens kunder, egenkapitalbeviseiere og øvrige forbindelser for oppslutningen om banken, og for den tillit de har vist banken i året som er gått. 31. desember 2011 Kristiansand, 13. mars 2012 Trond Bjørnenak Formann Norunn Tveiten Benestad Nestformann Peder Syrdalen Magne Haug Bjørg Sveinall Øgaard Bente Pedersen Stein A. Hannevik Adm. direktør 10

Resultatregnskap 2009 2010 2011 Millioner kroner Note: 2011 2010 2009 1 308 1 260 1 391 Renteinntekter 16 1 562 1 342 1 338 921 859 974 Rentekostnader 16 1 083 891 916 387 401 416 NETTO RENTEINNTEKTER 479 451 422 7 8 28 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer 17 2 8 7 87 90 94 Provisjonsinntekter 17 89 86 87 13 13 14 Provisjonskostnader 14 13 13 85 30-33 Netto verdiendring og gevinst på valuta og verdipapirer 17-31 33 85 12 16 14 Andre driftsinntekter 11 9 9 177 131 90 SUM ANDRE DRIFTSINNTEKTER 58 122 174 165 157 192 Lønn og generelle administrasjonskostnader 18,33 195 159 166 11 11 12 Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler 22 12 11 12 22 24 25 Andre driftskostnader 29 26 24 198 192 229 SUM DRIFTSKOSTNADER 236 196 201 366 339 277 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 301 377 394 25 25 20 Tap på utlån, garantier m.v. 4,8,9,10,11 20 25 25 341 314 257 DRIFTSRESULTAT 281 352 369 101 86 79 Skatt på ordinært resultat 19 86 96 109 240 229 177 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 195 256 260 17,3 15,6 11,5 Resultat/utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (i hele kroner) 26 12,7 17,5 18,7 Andre inntekter og kostnader 240 229 177 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 195 256 260 3-1 4 Estimatavvik for pensjoner 18 4-1 3 237 229 173 Totalresultat 191 257 257 11

Balanse 31.12.09 31.12.10 31.12.11 Millioner kroner Note: 31.12.11 31.12.10 31.12.09 EIENDELER 1 762 1 191 568 Kontanter og fordringer på sentralbanker 568 1 191 1 762 81 696 667 Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 4,32 30 107 81 22 334 21 154 23 579 Netto utlån og fordringer på kunder 4,8,9,10,11 33 147 30 503 27 266 10 7 0 Overtatte eiendeler 0 7 10 10 211 10 772 10 453 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 4,12 5 918 4 373 5 311 172 205 207 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 20 207 205 171 200 300 450 Eierinteresser i konsernselskaper 21 0 0 0 0 0 1 Utsatt skattefordel 19 1 0 0 266 276 274 Varige driftsmidler 22 275 277 268 123 92 150 Andre eiendeler 23 150 92 123 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 193 129 203 og opptjente ikke mottatte inntekter 23 214 136 196 35 354 34 823 36 552 SUM EIENDELER 40 511 36 893 35 189 GJELD OG EGENKAPITAL 6 813 6 152 6 093 Gjeld til kredittinstitusjoner 13 6 093 6 152 6 617 14 164 14 963 15 289 Innskudd fra og gjeld til kunder 15 15 289 14 963 14 164 10 969 10 092 11 305 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 14 15 167 12 089 10 969 128 172 227 Annen gjeld 24 227 172 128 73 85 91 Betalbar skatt 19 98 95 81 268 225 262 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 24 287 241 272 93 74 77 Avsetninger for forpliktelser 18,24 77 74 93 12 12 0 Utsatt skatt 19 0 12 12 698 698 699 Ansvarlig lånekapital 6,25 699 698 698 33 218 32 474 34 043 SUM GJELD 37 937 34 496 33 034 EGENKAPITAL 159 159 159 Innskutt egenkapital 26 159 159 159 1 977 2 190 2 350 Opptjent egenkapital 2 415 2 238 1 996 2 136 2 350 2 510 SUM EGENKAPITAL 26 2 575 2 397 2 155 35 354 34 823 36 552 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 40 511 36 893 35 189 Foreslått utbytte 27 garantier og pantestillelser 30 31. desember 2011 Kristiansand, 13. mars 2012 Trond Bjørnenak Formann Norunn Tveiten Benestad Nestformann Peder Syrdalen Magne Haug Bjørg Sveinall Øgaard Bente Pedersen Stein A. Hannevik Adm. direktør 12

Endringer i egenkapital Egenkapital- Overkurs- Sparebankens Estimatavvik Gave- Utjevnings- MILLIONER KRONER bevis fond fond pensjon fond fond Sum Balanse 01.01.2009 125 34 1 777-65 30 11 1 912 Utbetalt utbytte for 2008 0 0-15 0 0 0-15 Resultat 0 0 249 0 0 11 260 Andre inntekter og kostnader 0 0 0-3 0 0-3 Balanse 31.12.2009 125 34 2 011-67 30 22 2 155 Utbetalt utbytte for 2009 0 0-11 0 0 0-11 Resultat 0 0 247 0 0 9 256 Andre inntekter og kostnader 0 0 0 1 0 0 1 Korrigert feil tidligere år 0 0-5 0 0 0-5 Balanse 31.12.2010 125 34 2 243-66 30 31 2 397 Utbetalt utbytte for 2010 0 0-11 0 0 0-11 Resultat 0 0 189 0 0 6 195 Andre inntekter og kostnader 0 0 0-4 0 0-4 Disponert av gavefond 0 0 0 0-2 0-2 Balanse 31.12.2011 125 34 2 421-71 28 37 2 575 Egenkapital- Overkurs- Sparebankens Estimatavvik Gave- Utjevnings- MILLIONER KRONER bevis fond fond pensjon fond fond Sum Balanse 01.01.2009 125 34 1 777-65 30 11 1 913 Utbetalt utbytte for 2008 0 0-15 0 0 0-15 Resultat 0 0 229 0 0 11 241 Andre inntekter og kostnader 0 0 0-3 0 0-3 Balanse 31.12.2009 125 34 1 991-67 30 22 2 136 Utbetalt utbytte for 2009 0 0-11 0 0 0-11 Resultat 0 0 220 0 0 9 229 Andre inntekter og kostnader 0 0 0 1 0 0 1 Korrigert feil tidligere år 0 0-5 0 0 0-5 Balanse 31.12.2010 125 34 2 195-66 30 31 2 350 Utbetalt utbytte for 2010 0 0-11 0 0 0-11 Resultat 0 0 171 0 0 6 177 Andre inntekter og kostnader 0 0 0-4 0 0-4 Disponert av gavefond 0 0 0 0-2 0-2 Balanse 31.12.2011 125 34 2 356-71 28 37 2 510 Det vises til note 27 vedrørende foreslått utbytte og note 26 vedrørende egenkapitalbevis og eierandelskapital. 13

Kontantstrøm 31.12.09 31.12.10 31.12.11 Millioner kroner 31.12.11 31.12.10 31.12.09 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 1 324 1 287 1 340 Renteinnbetalinger 1 507 1 366 1 445-958 -877-733 Renteutbetalinger -872-898 -1 043 7 8 2 Innbetalinger av utbytte 2 8 7 0 0 26 Innbetalinger fra konsernbidrag 0 0 0 83 106 108 Andre innbetalinger 117 95 83-188 -213-227 Andre utbetalinger -250-217 -194 2 3 3 Inngang på konstaterte tap 3 3 2-88 -70-81 Utbetalinger av skatt -91-78 -88-6 -13-21 Utbetalinger av gaver -21-13 -6 1 228 799 326 Endring av innskudd fra kunder 326 799 1 228 3 001 1 152-2 447 Endring utlån og fordringer på kunder -2 667-3 265-1 931 4 405 2 181-1 744 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -1 945-2 201-497 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 5 949 10 888 11 080 Innbetalinger vedrørende verdipapirer 10 080 10 888 5 949-13 847-11 552-10 945 Utbetalinger vedrørende verdipapirer -9 795-9 952-8 747 1 0 7 Innbetaling ved salg varige driftsmidler 7 0 1-30 -21-17 Utbetaling ved kjøp varige driftsmidler -17-21 -33 82-67 -63 Endring andre fordringer -63-67 82-7 845-752 63 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 213 848-2 748 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 7-615 29 Endring utlån og fordringer på andre kredittinstitusjoner 77 170 7 5 153-661 -59 Netto endring av innskudd fra Norges Bank og andre kredittinstitusjoner -59-661 4 957 2 011 2 624 4 663 Innbetalinger av obligasjonsgjeld 5 666 4 621 2 011-3 450-3 500-3 450 Utbetalinger av obligasjonsgjeld -4 450-3 500-3 450-258 162-114 Endring kortsiktig gjeld -114 162-258 0 0 0 Ansvarlig lånekapital 0 0 0-15 -11-11 Utbetaling av utbytte -11-11 -15 3 448-2 000 1 059 Netto kontantstrømmer finansieringsaktiviteter 1 110 782 3 252 7-571 -622 Netto endring likvider i året -622-571 7 1 755 1 762 1 191 Likviditetsbeholdning 01.01. 1 191 1 762 1 755 1 762 1 191 568 Likviditetsbeholdning ved utgangen av perioden 568 1 191 1 762 Kontantstrømanalysen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker. 14

Noter årsregnskapet 2011 NoteSide Note 1 Regnskapsprinsipper 16 Note 2 Risikostyring i Sparebanken Pluss 20 Note 3 Kapitaldekning 23 Note 4 Kredittområdet og kredittrisiko 24 Note 5 Renterisiko 26 Note 6 Likviditetsrisiko 26 Note 7 Valutarisiko 30 Note 8 Utlån før nedskrivninger 30 Note 9 Utlån og garantier fordelt etter geografisk område, sektor og næring 30 Note 10 Misligholdte lån 33 Note 11 Tap på utlån, garantier m.v. 35 Note 12 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 36 Note 13 Gjeld til kredittinstitusjoner 36 Note 14 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 37 Note 15 Innskudd fra og gjeld til kunder 37 Note 16 Renteinntekter og rentekostnader 38 Note 17 Andre driftsinntekter 38 Note 18 Lønnskostnader og pensjon 39 Note 19 Skatt 41 Note 20 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 42 Note 21 Eierinteresser i konsernselskaper 43 Note 22 Varige driftsmidler 44 Note 23 Andre eiendeler 44 Note 24 Annen gjeld 45 Note 25 Ansvarlig lånekapital 46 Note 26 Egenkapitalbevis og eierandelskapital 46 Note 27 Foreslått utbytte 46 Note 28 Finansielle instrumenter etter kategori 47 Note 29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter 50 Note 30 Pantstillelser og garantiansvar 54 Note 31 Segmentrapportering 54 Note 32 Opplysninger om nærstående parter 56 Note 33 Godtgjørelser og liknende 57 Note 34 Hendelser etter balansedagen og betingede utfall 59 15

Noter til regnskapet Note 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 1. INNLEDNING Sparebanken Pluss er en egenkapitalbevisbank. Banken har sitt forretningskontor i Kristiansand, samt flere avdelingskontorer i Agderfylkene. Banken kan innenfor rammene av vedtektene og den lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger og tjenester som banker på generell basis har konsesjon til å utføre. Banken har konsesjon som verdipapirforetak. I konsernet Sparebanken Pluss inngår Pluss Boligkreditt AS som er et heleid datterselskap. Pluss Boligkreditt AS ble etablert med virkning fra 01.01.2009 for å tilby lån med pant i bolig innenfor 75 % av boligens verdi. interne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Sparebanken Pluss har betydelig eierinteresse i Plussmegleren AS (tidligere Pluss Garanti Eiendomsmegling AS), men ikke kontroll over den finansielle og operasjonelle styringen. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 % og 50 % eierandel. et har pr. 31.12.2011 en eierandel i Plussmegleren AS på 25 %. Investeringen regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og kostmetoden i selskapsregnskapet. Sparebanken Pluss avlegger regnskapet i norske kroner (NOK) som er selskapets funksjonelle valuta. regnskapet for 2011 ble avlagt av styret 13. mars 2012, og skal endelig godkjennes av forstanderskapet 29. mars 2012. Forstanderskapet er bankens øverste organ. 2. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET regnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er fastsatt av EU, publisert av International Accounting Standards Board (IASB) og som er pliktige pr. 31.12.2011. Morselskapet og datterselskapet avlegger regnskap etter IFRS. Om ikke annet er angitt avrundes verdiene i regnskapet til nærmeste million. Målegrunnlaget for både morbank- og konsernregnskapet er historisk kost med følgende modifikasjoner; Finansielle eiendeler og forpliktelser, herunder derivater, som vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. 3. INNTEKTSFØRING Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer fratrukket direkte etableringskostnader. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet. Gebyrer, som er en direkte betaling for utførte tjenester, tas til inntekt når tjenesten er levert. Gebyrer for etablering av låneavtaler som overstiger direkte eksterne kostnader ved opprettelsen av lånet, amortiseres over lånets forventede løpetid. 4. SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER, ESTIMATER OG FORUTSETNINGER Utarbeidelse av regnskaper medfører at ledelsen gjør estimater og skjønnsmessige vurderinger. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, har høy grad av kompleksitet og hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for morbank- og konsernregnskapet, er presentert under i punktene 4.2 og 4.3. 4.1. Generelt Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse på enkelte områder utøvd skjønn og lagt til grunn antagelser om fremtidige hendelser som grunnlag for regnskapsføringen. Det vil naturlig nok være en iboende usikkerhet knyttet til regnskapsposter som bygger på bruk av skjønn og forutsetninger om fremtidige hendelser. Ved utøvelse av skjønn og fastsettelse av forutsetninger om fremtidige hendelser vil ledelsen se hen til tilgjengelig informasjon på balansedagen, historisk erfaring med lignende vurderinger, samt markedets og tredjeparters vurdering av de aktuelle forholdene. Selv om ledelsen legger til grunn sitt beste skjønn og bygger på de beste estimater som er tilgjengelig, må man påregne at faktiske utfall i enkelte tilfeller kan avvike vesentlig fra det som legges til grunn for regnskapsføringen. Estimater, antakelser og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. 4.2. Nedskrivninger på utlån Vurdering av individuelle- og gruppemessige nedskrivninger vil alltid baseres på en betydelig grad av skjønn. Prediksjoner basert på historisk informasjon kan vise seg å bli feil fordi man aldri kan vite med sikkerhet hvilken relevans historiske data har som beslutningsgrunnlag. Når sikkerhetsverdier er knyttet til spesielle objekter eller bransjer som er i krise, vil sikkerhetene måtte realiseres i lite likvide markeder, og vurdering av sikkerhetsverdier vil i slike situasjoner være beheftet med betydelig usikkerhet. 4.3. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av finansielle instrumenter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved fastsettelse av relevant påslag for kredittrisiko ved virkelig verdifastsettelse for fastrentepapirer i form av innlån, utlån og verdipapirer utstedt av andre. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med et beste skjønn. Slik informasjon vil blant annet være kredittvurderinger gjennomført av ledende markedsaktører. 5. FINANSIELLE INSTRUMENTER 5.1 Klassifisering Finansielle instrumenter klassifiseres i en av følgende kategorier ved førstegangs innregning. Finansielle instrumenter pliktig til virkelig verdi med verdiendringer over resultat Finansielle instrumenter frivillig kategorisert til virkelig verdi med verdiendringer over resultat Utlån og fordringer til amortisert kost Andre forpliktelser til amortisert kost Investeringer som holdes til forfall Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg 5.1.1 Finansielle instrumenter pliktig til virkelig verdi / finansielle derivater Finansielle derivater skal vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Sparebanken Pluss har tatt følgende finansielle derivater i bruk: Opsjoner knyttet til rentebytteavtaler (swap), valutaterminer, valutabytteavtaler og aksjeindekser. Finansielle derivater vil bli balanseført til virkelig verdi og verdiendringer vil føres over resultat. Ved beregning av virkelig verdi legges markedets på enhver tid aktuelle rentekurve til grunn. 16

5.1.2 Finansielle instrumenter som frivillig vurderes til virkelig verdi et velger ved førstegangs innregning å definere noen eiendeler eller forpliktelser til virkelig verdi med verdiendring over resultat dersom; Klassifiseringen reduserer en mismatch i måling eller innregning som ellers ville ha oppstått som følge av ulike regler for måling av eiendeler og forpliktelser. Dette gjelder fastrentelån som er rentesikret ved hjelp av derivater. De finansielle instrumentene inngår i en portefølje som løpende måles og rapporteres til virkelig verdi. I nevnte porteføljer inngår sertifikater og obligasjoner, fastrenteutlån og aksjer. 5.1.3 Utlån og fordringer til amortisert kost Kategorien omfatter i hovedsak utlån og fordringer som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig verdi. 5.1.4 Andre forpliktelser til amortisert kost Kategorien omfatter i hovedsak finansielle forpliktelser som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig verdi. 5.1.5 Investeringer som holdes til forfall et Sparebanken Pluss har øremerket et utvalg av obligasjonsbeholdningen for å holde til forfall. 5.1.6 Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg et Sparebanken Pluss har ikke benyttet seg av kategorien tilgjengelig for salg pr. 31.12.2011. 5.2 Måling ved førstegangs innregning Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Førstegangsinnregning er til virkelig verdi, i tillegg til, for instrumenter som ikke er derivater eller måles til virkelig verdi over resultatet, transaksjonskostnader som er direkte henførbare til anskaffelsen eller utstedelsen av den finansielle eiendelen eller den finansielle forpliktelsen. 5.3 Etterfølgende måling 5.3.1 Måling til virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp i, ved en transaksjon mellom uavhengige parter. Dette betyr at for finansielle eiendeler er det kjøpskurser som benyttes, for finansielle forpliktelser er det salgskurser som benyttes og for derivater som vurderes netto er det midtkurser som benyttes. 5.3.1.1 Måling av finansielle instrumenter som omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter med omsetning i et aktivt marked verdsettes til observerte markedspriser. 5.3.1.2 Måling av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked verdivurderes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Verdsettelsesteknikker baserer seg på nylig inngåtte transaksjoner mellom uavhengige parter, ved å referere til instrumenter med tilnærmet samme innhold eller ved diskontering av kontantstrømmer. Verdsettelser baserer seg så langt som mulig på eksternt observerte parameterverdier. Virkelig verdi på rentebærende verdipapirer fastsettes på bakgrunn av etablerte markedsverdier rapportert fra ledende eksterne markedsaktører, eller ved at virkelig verdi kalkuleres på grunnlag av markedets aktuelle rentekurve og kredittspreadkurve til enhver tid. Ved beregning av virkelig verdi på inngåtte renteswapper legges markedets på enhver tid aktuelle interbank rentekurve til grunn. For aksjer som ikke er børsnoterte eller handles aktivt, bygger verdiendringen i hovedsak på verdsettelser utført av andre. Dersom dette ikke er tilgjengelig, verdsettes aksjene eller andelene med utgangspunkt i tilgjengelig regnskapsinformasjon og det gjøres en vurdering av åpenbare merverdier eller behov for nedskrivning. Fastrenteutlån omsettes ikke i et aktivt marked. Banken må derfor fastsette en markedsspread for å estimere en virkelig verdi på lånene pr. 31.12. 5.3.2 Måling av finansielle garantier Finansielle garantier vurderes til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved etterfølgende målinger vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og beste estimat ved en eventuell innfrielse av garantien. 5.3.3 Måling til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost. Inntektene beregnes da etter instrumentets effektive rente. Amortisert kost er definert som balanseført verdi ved førstegangs måling, justert for mottatte/betalte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, provisjoner og lignende, samt eventuelle nedskrivninger. Effektiv rentemetode er en metode som beregner amortisert kost og som periodiserer renteinntekter/kostnader til relevant periode. Renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som neddiskonterer lånets kontantstrømmer over forventet løpetid til lånets amortiserte kost på etableringstidspunktet. Det innebærer at en eventuell forskjell mellom lånets opprinnelige balanseførte verdi og påløpte verdi blir periodisert over lånets forventede løpetid. 5.3.4 Nedskrivning av finansielle eiendeler Tap på utlån beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Bruk av effektiv rentes metode innebærer at det foretas regnskapsføring av renteinntekter på engasjement som er nedskrevet. For slike lån inntektsføres internrenten på etableringstidspunktet korrigert for renteendringer frem til tidspunktet for nedskrivning. Det inntektsføres renter basert på lånets nedskrevne verdi. I resultatregnskapet består posten tap på utlån av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger på lån og avsetninger på garantier, samt inngang på tidligere konstaterte tap. Tap på utlån er basert på en vurdering av bankens utlåns- og garantiportefølje i henhold til IAS 39. Banken fastsetter tap på utlån og garantier på kvartalsvis basis. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger. 5.3.4.1 Verdireduksjon på utlån og individuelle tapsnedskrivninger Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive indikasjoner for at et utlån har verdifall som følge av kredittap. En nedskrivning blir reversert når tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Alle utlån som anses som vesentlige blir vurdert for å se om det foreligger objektive indikasjoner på svekket kredittverdighet, og den objektive indikasjonen med stor sannsynlighet vil medføre redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektive indikasjoner vil kunne være mislighold, konkurser, gjeldsordning, illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og beregnet nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer. Neddiskontering skjer til effektiv rente. 17

5.3.4.2 Gruppenedskrivninger Utlån uten individuelle nedskrivinger inndeles i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper mht betjeningsevne. Gruppenedskrivninger beregnes på undergrupper av utlån der det foreligger objektive hendelser som viser at den fremtidige kontantstrøm for betjening av engasjementene er svekket. Gruppenedskrivninger foretas for å dekke forventede kredittap forårsaket av inntrufne hendelser og skal ta høyde for tap som ligger i porteføljen på måletidspunktet, men som ennå ikke er identifisert på enkeltengasjementsnivå. Objektive hendelser vil kunne være negativ utvikling i risikoklassifisering, negativ utvikling i sikkerhetsverdier eller negativ bransjeutvikling. 5.3.4.3 Konstaterte tap Når det er overveiende sannsynlig at tap er endelige, bokføres disse som konstaterte tap. Dette omfatter tap hvor banken har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Dette gjelder også i de tilfeller banken på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer. Noen konstaterte tap vil være dekket gjennom tidligere foretatte individuelle tapsnedskrivninger, og konstateringen vil da føres mot tidligere avsetning. Konstaterte tap uten dekning i individuell tapsnedskrivning, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsnedskrivninger, resultatføres. 5.4 Presentasjon i balanse og resultatregnskap 5.4.1 Utlån Utlån balanseføres enten som utlån og fordringer på kredittinstitusjon eller utlån og fordringer på kunder. Påløpte renteinntekter beregnes etter effektiv rentemetode og inngår i resultatregnskapet under renteinntekter. Verdiendringer som skyldes nedskrivninger føres i resultatet under tap på utlån, garantier m.v. Verdiendringer på fastrenteutlån som er valgt til virkelig verdi inngår i resultatet under netto verdiendringer og gevinst på valuta og verdipapirer. 5.4.2 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer I balanseposten inngår konsernets sertifikat- og obligasjonsbeholdning. Alle verdiendringer føres i resultatregnskapet under netto verdiendringer og gevinst på valuta og verdipapirer. Påløpte renter på rentebærende verdipapirer føres i balansen under forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter. 5.4.3 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis I balanseposten inngår konsernets aksjer som føres til virkelig verdi. Alle verdiendringene føres i resultatregnskapet under netto verdiendringer og gevinst på valuta og verdipapirer. 5.4.4 Andre eiendeler I balanseposten inngår finansielle derivater og verdiendringer knyttet til derivatene føres i resultatregnskapet under netto verdiendringer og gevinst på valuta og verdipapirer. 5.4.5 Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder I balanseposten inngår forpliktelser til kredittinstitusjoner og kunder. Påløpte rentekostnader beregnes etter effektiv rentemetode og føres i resultatregnskapet under rentekostnader. 5.4.6 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer I balanseposten inngår utstedt verdipapirgjeld. Rentekostnader føres i resultatregnskapet under rentekostnader. Inneffektivitet vedrørende sikringsbokføringen føres også i resultatregnskapet under rentekostnader. Påløpte renter på utstedte verdipapirer føres i balansen under påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter. 5.4.7 Annen gjeld I balanseposten inngår finansielle derivater og garantier. Verdiendringer knyttet til derivatene føres i resultatregnskapet under netto verdiendringer og gevinst på valuta og verdipapirer. 5.4.8 Ansvarlig lånekapital I balanseposten inngår utstedte ansvarlige lån. Rentekostnader føres i resultatregnskapet som rentekostnad. 6. SIKRINGSBOKFØRING Sparebanken Pluss har funnet det hensiktsmessig å velge sikringsbokføring når det gjelder bankens funding til fastrentevilkår der sikringen er effektiv innenfor 80 % til 125 %. Sikringen dekker renterisikoen i obligasjonene. Sparebanken Pluss benytter virkelig verdisikring. Sikringen måles og dokumenteres hvert kvartal for å påse at sikringen er effektiv. Som metode for å måle effektiviteten av sikringen benyttes dollar-offset metode. Når sikringen er etablert og effektiv vil virkelig verdi av renteswap balanseføres til virkelig verdi. Sikringsobjektet balanseføres til amortisert kost og endringer i virkelig verdi som skyldes sikret risiko føres som et tillegg eller fradrag i den balanseførte verdien. Siden både derivat og verdiendring på sikringsobjektet resultatføres vil ineffektiviteten i sikringen resultatføres automatisk. Verdiendringer knyttet til kredittrisiko vil ikke bli resultatført. Dersom det skulle inntreffe forhold som gjør at sikringen ikke er effektiv vil banken/ konsernet amortisere verdijusteringen og resultatføre dette frem til forfall for obligasjonen. 7. REGNSKAPSFØRING AV VALUTAKURSEFFEKTER Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Balanseposter i valuta er sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. Valutaderivater (valutaterminer) handlet mot kunder avdekkes på tilsvarende måte mot annen ekstern motpart. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser på balansedagen. 8. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avog nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid. Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert rapporteringstidspunkt blir det vurdert om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det er verdifall på en eiendel, beregnes eiendelens gjenvinnbare beløp. Eiendelen nedskrives umiddelbart til laveste verdi av bokført og gjenvinnbart beløp. Grunnlaget for tidligere nedskrivninger vurderes samtidig. Det er foretatt dekomponering ved at det er beregnet verdi av tomt, tekniske installasjoner og bygning. Tomter avskrives ikke. Tekniske anlegg avskrives over antatt levetid og det regnes ikke noen utrangeringsverdi. Bygninger avskrives over antatt levetid uten utrangeringsverdi. Påkostninger og periodisk vedlikehold avskrives over antatt levetid. I forbindelse med overgang til IFRS i 2009 ble alle eiendommer revaluert til virkelig verdi pr. 01.01.2008. Virkelig verdi ble fastsatt ved takster fra ekstern eiendomsmegler. 18