FAGPLAN I MUSIKK 1, 1.-7. trinn

FAGPLAN I MUSIKK 1, 1.-7. trinn 30 (15+15) studiepoeng Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn Emnekoder: G1MUS2100 G1MUS2200 Fagplanen ble godkjent i avdelingsstyret 14. april 2011. Siste revisjon godkjent av prodekan på fullmakt 25. juni 2012. Redaksjonelle endringer foretatt 12. juni 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning 1

Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Innhold og oppbygging... 4 Arbeids- og undervisningsformer... 5 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier... 5 Internasjonalisering... 6 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse... 6 Vurdering... 6 Emneplaner... 8 Emne 1... 8 Emne 2... 12 2

Innledning Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. 7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010. Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I dette musikkstudiet legges det derfor vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling og fagdidaktisk kompetanse i å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning. Faget i lærerutdanningen skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å kunne ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Studentene vil få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, inkludert overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Arbeidet med faget vil omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i musikkfaget i gjeldende læreplaner for grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenom skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over lang tid og vil stå sentralt i studiet. I løpet av studiet vil også temaer som omhandler flerkultur, samt kjønns- og likestillingsperspektiver innenfor musikkfaget berøres. Studentene vil bli både bli gjort kjent med aktuell forskning som tar for seg disse perspektivene innenfor musikkfaget, og de vil arbeide med dem på flerfaglig basis. Det vil også være naturlig å involvere studenter med flerkulturell bakgrunn i den flerkulturelle undervisningen. Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Studentene skal bli fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget musikk, slik disse er utformet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen. De skal også utvikle vurderingskompetanse knyttet til lytte-, sang-, samspill- og danseprosesser, improvisasjons- og komposisjonsprosesser på 1. til 7. trinn. I dette arbeidet vil også praksisopplæringen spille en vesentlig rolle. Målgruppe Studenter i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn. Lærere som ønsker videreutdanning. Opptakskrav Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og tospråklig faglærerutdanning på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Eksterne søkere må innfri opptakskravene til grunnskolelærerutdanningen. 3

Innhold og oppbygging Musikk 1 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Musikk 1 tilbys organisert som 30 studiepoeng over to semestre. Studiet består av hovedområdene musikkutøving, anvendt musikkteori og musikkorientering og fagdidaktikk og metodikk. Fagdidaktisk teori, praksis og refleksjon rettet mot musikalsk arbeid på 1. til 7. trinn vil stå sentralt i alle deler av studiet og slik skape en helhetlig sammenheng. Musikkutøving Fagområdet omfatter opplæring i sang, spill på instrumenter og bevegelsesaktivitet rettet mot musikalsk arbeid på 1. til 7. trinn. Å utvikle gode vokale ferdigheter er en vesentlig del av en musikklærers kompetanseutvikling. Gjennom deltagelse i klassesang vil studentene få praktisk sangerfaring med repertoar fra ulike stilarter og perioder. Sentralt står å dyrke sang som fellesaktivitet og å utvikle egen stemme kvalitativt i en musikalsk sammenheng. Spill på instrumenter omfatter spill på hovedinstrument, akkompagnementsinstrument og klasseromsinstrumenter. Hovedinstrumentet velges fritt, mens akkompagnements-instrumentet kan være piano eller gitar. Akkompagnement til klassesang vil stå sentralt. På hovedinstrument vektlegges, om mulig, i tillegg et repertoar i mer kunstnerisk retning. Studentene vil også få grunnleggende opplæring i ulike stavspill, trommer, perkusjon og bandinstrumenter rettet mot bruk i klasserommet. Videre gis det opplæring i dans, bevegelse og lek til og med musikk. Anvendt musikkteori og musikkorientering Fagdisiplinene musikkteori, hørelære, rytmikk, arrangering, komponering og musikkorientering vil her stå sentralt. Grunnleggende musikkteori utgjør basisfundamentet for tilegnelse, forståelse og analyse av ulike former for musikk. Gjennom praktiske og teoretiske innfallsvinkler legges et grunnlag som i neste omgang vil brukes innen varierte former for pedagogisk sats og komponering. Enkle teknikker bygd på tradisjonell og grafisk notasjon vil stå sentralt i dette arbeidet. I tillegg vil IKThjelpemidler trekkes naturlig inn både som redskap og kreativt verktøy. Gjennom studier av musikkorientering vil studentene tilegne seg kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike epoker, tradisjoner og kulturer, og utvikle evnen til å lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk. Arbeidet med musikkorientering har også et skolerettet, fagdidaktisk perspektiv, bl.a. gjennom arbeid med ulike lyttemåter og lyttemetodikker. Fagdidaktikk og metodikk Dette fagområdet er både praktisk og teoretisk. Sentrale teoretiske perspektiver er læreplaner i faget, musikkfagets historie og rolle, kunstfaglige læringsmåter og barns utvikling av musikalitet, kreativitet og identitet. Forskning og refleksjon om barnekultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt. Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Dette innebærer bl.a. å planlegge, lede og vurdere sang-, samspills-, bevegelses- og lytteaktivitet på 1. til 7. trinn. Den praktiske treningen vil ha en nær kopling til det musikkutøvende perspektivet, der lekpreget aktivitet står helt sentralt. 4

I dette arbeidet vil også praksisopplæringen spille en vesentlig rolle. Arbeids- og undervisningsformer Studentene vil møte varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell for grunnskolefaget musikk på 1. til 7. trinn. Undervisning og læring i studiet veksler mellom forelesninger, fellesarbeid, gruppearbeid, individuelt arbeid, øving, utøvende og praktisk prosjektarbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Der det er naturlig, gis det plass for emne- og blokkundervisning. Faste undervisningstimer gjennom studiet er normalt fordelt på: Metodikk (musikalsk klasseromsaktivitet) Fagdidaktikk Klassesang Musikkteori, hørelære, arrangering og komponering Musikkorientering Akkompagnementsinstrument Hovedinstrument Digital kompetanse vil inngå som en naturlig del i ulike deler av studiet. I tillegg gis det blokkundervisning i emnet Undervisning i ett eller flere temaer i studiet kan bli gitt på engelsk. Flerfaglighet For fjerdeårsstudenter kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før» for å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår. Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan. Praksis (NB! Dette avsnittet har sammenheng med ett av de to fellestemaene på 2. år) I en av praksisperiodene skal studentene ha særlig fokus på å trekke inn praktisk-estetiske læringsprosesser og læringsmetoder i undervisningen i alle fag. Dette skal også stå i fokus under veiledningssamtalene i perioden, og spesielt være tema for førveiledningen. Studietur Det arrangeres en studietur til Ole Bull-akademiet på Voss. Her gis det en innføring i norsk vokal og instrumental folkemusikk, folkedans og sangleker ledet av noen av landets fremste utøvere innen kveding, spill og dans. Det forventes at alle deltar, da dette er en viktig faglig del av studiet. Studenter som likevel ikke kan delta, må selv sørge for å tilegne seg tilsvarende kunnskaper og ferdigheter. Studentene må selv finansiere reise og opphold på studieturen. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det 5

beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav. Internasjonalisering Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Til de ulike emnene er det både arbeidskrav og krav til deltakelse. Dette er nærmere beskrevet under hvert emne. Vurdering Semester Emne i faget I 1. semester Emnekode og emnenavn G1MUS2100 Emne 1 Studiepoeng eksamensform Vurderings-/ 15 Praktisk og muntlig eksamen Vurderingsuttrykk A-F 2 2. semester G1MUS2200 Emne 2 15 Praktisk-metodisk og utøvende eksamen A-F Samlet karakter Det gis én samlet karakter i faget. Den framkommer ved at karakteren i begge emner slås sammen. De to karakterene vektes likt. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. 6

Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for praktiske eksamener Kvalitativ beskrivelse for skriftlige eksamener A Fremragende Kandidaten har musikalske og tekniske ferdigheter på et høyt nivå og evner å formidle sin og andres musikk på en kunstnerisk måte. Kandidaten behersker de fleste tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker. Kandidaten kombinerer svært god didaktisk kompetanse med svært god musikkforståelse og kunnskap i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Alle oppgaver og spørsmål er presist besvart med utfyllende kommentarer som viser at kandidaten besitter svært god oversikt over kunnskapsområdet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på et høyt nivå. Kandidaten viser svært god evne til selvstendig refleksjon og drøfting. B Meget god Kandidaten viser solide musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker mange tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker. Kandidaten evner å bruke sin musikkfaglige og didaktiske kompetanse meget godt i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. C God Kandidaten viser gode musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker de vanligste tonearter og viser varierte spilleteknikker. Kandidaten bruker musikkfaglig og didaktisk kompetanse på en god måte i tilrettelegging og gjennomføring av et musikkmetodisk arbeid. D Nokså god Kandidatens musikalske og tekniske ferdigheter er på et begynnernivå, og kvaliteten av det musikkfaglige elementet i det metodiske arbeidet blir klart preget av dette. Kandidatens pedagogiske evner i det metodiske arbeidet trekker opp. Kandidaten kan spille i de vanligste tonearter og benytter enkle spilleteknikker. Spillet er til tider ustødig. Alle spørsmål er besvart på en slik måte at kandidaten viser solid oversikt over kunnskapsfeltet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på en meget god måte. Kandidaten viser meget god evne til selvstendig refleksjon og drøfting. De fleste spørsmål er besvart og kandidaten gjør rede for de viktigste elementer i fagfeltet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på en god måte og viser evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Kandidaten viser mangler i kunnskapsfeltet ved en del feil og oppgaver som ikke er besvart. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i noe grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i noe grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. E Tilstrekkelig Kandidaten tilfredsstiller et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og evne til å bruke disse sammen med en didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten benytter få tonearter og enkle spilleteknikker. Spillet er ustødig. Kandidaten tilfredsstiller minimumskravene ved at noen oppgaver er besvart; noen ikke. Besvarelsen inneholder mange feil. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i liten grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i liten grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. F Ikke bestått Kandidaten tilfredsstiller ikke et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og mangler didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidatens bruk av tonearter og spilleteknikker er svært begrenset, og spillet er ikke funksjonelt. Kandidaten mangler kunnskap og oversikt om fagfeltet; mesteparten er galt/ ikke besvart. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i svært liten grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i svært liten grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. 7

Emneplaner Emne 1 Emnekode og emnenavn G1MUS2100 Emne 1 Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Samspill, teori, norsk folkemusikk og populærmusikkhistorie Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om psykologiske og kulturelle faktorer som virker inn på utviklingen av barns musikalitet, uttrykksformer, kreativitet og identitet - har grunnleggende kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike sjangrer og musikkhistoriske epoker, om norsk og samisk tradisjonsmusikk og om musikk fra ulike kulturer - har kunnskap om grunnleggende musikkteori og ulike former for musikkanalyse - har kunnskap om hvordan musikk blir brukt og integrert i ulike former for samfunnsuttrykk, for eksempel i film og media, og om hvordan musikk kan være et formende element i slike sammenhenger - har kunnskap om musikklæreren som leder og tilrettelegger for musikkopplæring på 1. 7. trinn Ferdigheter Studenten - kan synge og bruke stemmen på varierte måter, uttrykke seg musikalsk og meningsfullt på eget hovedinstrument og akkompagnere sang på piano, gitar eller annet akkordinstrument - kan leke og danse til og med musikk, og mestre et representativt utvalg av tradisjonelle og moderne musikkleker og danser fra ulike kulturer til bruk i musikkundervisning på 1. 7. trinn - kan lede og instruere sang-, samspill- og danseprosesser med kollegaer og med elever på 1. 7. trinn - kan lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk fra ulike sjangre, historiske perioder og ulike kulturer - kan skape musikk på varierte måter, improvisere med instrument og stemme og kunne lede improvisasjons- og komposisjonsprosesser for elever på 1. 7. trinn 8

- kan bruke analoge og digitale musikkinstrumenter og tekniske og elektroniske hjelpemidler med tanke på musikalsk skaping, formidlingsvirksomhet og musikkopplæring - kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell for skolefaget musikk for 1. 7. trinn - kan mestre ulike innfallsvinkler til begynneropplæring i musikkfaget og være fortrolige med grunnleggende ferdigheter i skolefaget musikk - kan gjennomføre tilpasset opplæring for elever med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og interesser Generell kompetanse Studenten - kan initiere faglig samarbeid og bruke musikk både som regifag og som støttefag i flerfaglige tema- og prosjektarbeid - kan reflektere over sammenhengen mellom mål og innhold i musikkfaget, andre fagområder og læreplanverket for 1. 7. trinn - har innsikt i musikkens rolle som identitetsskaper, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skolehverdagen og i et flerkulturelt samfunn - kan aktivisere og stimulere elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere Arbeidskrav Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges: - Innlevering av to lytte- og arbeidsoppgaver i musikkteori - Prøve i musikkteori. Omfang: 2 timer Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Studietur til Ole Bull Akademiet på Voss. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram. Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende emner: - Spill på akkompagnementsinstrument - Metodiske emner inkludert klassesang og bandsamspill - Musikkteori (dersom ikke annet er avtalt) Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. 9

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Vurdering Eksamen i emne 1 (15 studiepoeng) Eksamenen er praktisk-metodisk i form av et utøvende prosjekt med tilhørende muntlig høring. Begge komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis: 1. Utøvende prosjekt. Praktisk-metodisk eksamen på ca. 20 min. i gruppe der instrumentale ferdigheter knyttet til spill på ulike klasseromsinstrumenter innen ulike sjangere vurderes. 2. Muntlig høring. I tillegg prøves kandidaten muntlig i populærmusikkhistorie og norsk folkemusikk. Varighet: 10 minutter. Det benyttes interne sensorer. Minst hvert tredje år vil også en tilsynssensor benyttes. Det gis én gradert karakter A-F for eksamen i emne 1. Pensum i emne 1 (873 s.) Musikkorientering (128 s.) Aksdal, Bjørn m. fl. (1998) Trollstilt, s. 7-24, 137-146. Oslo: Gyldendal norsk forlag. 28 s. Molde, Audun og Salvesen, Geir (2000) Ekko 2, s. 240-339. Oslo: Gyldendal norsk forlag. 100 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 126-176. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 51 s. Metodikk (289 s.) Neby, Thor (2001) Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag AS. 46 s. Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s. 3-33. Oslo: Norsk Musikkforlag. 30 s. Ophus, Tone (2014) Sang, spill og sprell 1. Sang, lek og rytmikk for barn 6-13 år, s. 3-14, s. 43-47. Oslo: Norsk Noteservice. 17 s. Ophus, Tone (2014) Sang, spill og sprell 2. Sang og samspill for barn 6-13 år. Oslo: Norsk Noteservice. 48 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 199-215, 232-262. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 48 s. Kompendium med utdrag fra læreverk for musikkfaget. Ca. 50 s. Lyttestoff. 50 s. Musikkteori (49 s) Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s. 34-53, 10

95-105, 177-188, 195-199. Oslo: Norsk Musikkforlag. 49 s. Fagdidaktikk (187 s.) Blix, Hilde Synnøve og Bergby, Anne Katrine (red.) (2007) Øre for musikk. Om å undervise i hørelære, s. 15-23. Oslo: Unipub. 9 s. Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s. 19-36, 174-195. Oslo: Cappelens Akademiske Forlag. 40 s. Kalsnes, Signe (2008) Fagdidaktikk i musikk. I: Halvorsen, E. M. (red.) Didaktikk for grunnskolen, s. 236-261. Bergen: Fagbokforlaget. 26 s. Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06, midlertidig utgave). Læreplan i musikk, s. 137-143. 7 s. Varkøy, Øivind (2003) Musikk strategi og lykke, s. 150-163. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 14 s. Sæther, Morten og Angelo, Elin (2012) Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter, s. 43-66. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. 24 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 13-38, 54-72, 156-177. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 67 s. Sangbøker og noter (Samlet utdrag: ca 150 s. til ulike formål pr. semester) Studenten velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal. (483 s.) Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikkforlag. (793 s.) Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. (576 s.) Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. (319 s.) Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker. Individuelt spill (Utdrag, ca. 70 s.) Indidviduelt tilpasset notemateriale tilpasset instrument og nivå, bl.a. Ophus, Tone (2009) Den store bruksklaverboka. Rev. utg. Kompendium, 129 s. 11

Emne 2 Emnekode og emnenavn G1MUS2200 Emne 2 Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Studiepoeng 15 Semester 2. semester Undervisningsspråk Norsk Fagdidaktikk, musisering i klasserommet, individuelt spill og klassisk musikkhistorie Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om de særpregede lærings- og erkjenningsformene som er knyttet til kunstnerisk, estetisk og musikalsk virksomhet - har kunnskap om psykologiske og kulturelle faktorer som virker inn på utviklingen av barns musikalitet, uttrykksformer, kreativitet og identitet - har kunnskap om grunnleggende musikkteori og ulike former for musikkanalyse - har kunnskap om musikklæreren som leder og tilrettelegger for musikkopplæring på 1. 7. trinn - har kunnskap om musikkfagets historie og rolle i samfunnet, læreplaner i faget og fagets læreplanhistorie Ferdigheter Studenten - kan synge og bruke stemmen på varierte måter, uttrykke seg musikalsk og meningsfullt på eget hovedinstrument og akkompagnere sang på piano, gitar eller annet akkordinstrument - kan leke og danse til og med musikk, og mestre et representativt utvalg av tradisjonelle og moderne musikkleker og danser fra ulike kulturer til bruk i musikkundervisning på 1. 7. trinn - kan lede og instruere sang-, samspill- og danseprosesser med kollegaer og med elever på 1. 7. trinn - kan lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk fra ulike sjangre, historiske perioder og ulike kulturer - kan vise kunnskap om musikken gjennom verbale og andre kunstrelaterte uttrykksformer, for eksempel dans/bevegelse og drama - kan skape musikk på varierte måter, improvisere med instrument og stemme og kunne lede improvisasjons- og komposisjonsprosesser for elever på 1. 7. trinn - kan bruke analoge og digitale musikkinstrumenter og tekniske og elektroniske hjelpemidler med tanke på musikalsk skaping, formidlingsvirksomhet og musikkopplæring - kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell for 12

skolefaget musikk for 1. 7. trinn - kan legge til rette for musikalsk opplæring og utvikling for elever med spesielle evner eller vansker - kan gjennomføre tilpasset opplæring for elever med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og interesser Generell kompetanse Studenten - kan initiere faglig samarbeid og bruke musikk både som regifag og som støttefag i flerfaglige tema- og prosjektarbeid - kan reflektere over sammenhengen mellom mål og innhold i musikkfaget, andre fagområder og læreplanverket for 1. 7. trinn - har innsikt i musikkens rolle som identitetsskaper, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skolehverdagen og i et flerkulturelt samfunn - kan aktivisere og stimulere elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere Arbeidskrav Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: - Innlevering og gjennomføring av to arrangerings- og komposisjonsoppgaver, der bl.a. bruk av digital kompetanse inngår - Prøve i musikkhistoriske emner inkl. lytteeksempler. Varighet: 3 timer. - Individuell fagoppgave i fagdidaktikk/metodikk. Omfang: 1800-2500 ord. - Forberedelse og gjennomføring av to praktiske instruksjonsoppgaver Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende emner: - Spill på hoved- og akkompagnementsinstrument - Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse - Hørelære og arrangering (dersom ikke annet er avtalt) Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, 13

bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Vurdering Eksamen i emne 2 (15 studiepoeng) Eksamenen er praktisk-metodisk og består av følgende tre komponenter. Alle komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis. 1. Praktisk eksamen i form av metodisk instruksjon av medstudenter. Oppgaven kan innbefatte instruksjon av sang, samspill og bevegelse og gis normalt 48 timer på forhånd. Kandidaten får 15 min. til disposisjon. 2. Individuell prøve i spill på hoved- og akkompagnementsinstrument. På eksamen leverer kandidaten en repertoarliste på 10 stykker/sanger på hvert instrument. Kandidaten prøves i to stykker på hvert instrument, hvorav ett på hvert er selvvalgt. Varighet: 10-12 minutter. 3. Muntlig/praktisk høring i den praktisk-metodiske pensumlitteraturen og minimum tre praktiske arbeider fra kandidatens metodiske ferdighetsmappe. Ferdighetsmappen skal bestå av praktiske aktiviteter som kandidaten har jobbet med i løpet av studieåret. Deler av innholdet defineres av faglærerne, mens det øvrige velges ut av kandidaten selv. Nærmere detaljer om innholdskategorier og krav vil bli gitt ved studiestart. Varighet: 15 minutter. Det benyttes intern og ekstern sensor. Det gis én gradert karakter A-F for eksamen i emne 2. Denne slås sammen med karakteren fra emne 1. Pensum i emne 2 (1287 sider) Musikkorientering (453 s.) Espeland, Magne (2001) Lyttemetodikk studiebok, s.15-45, 87-99, 109-123. Bergen: Fagbokforlaget. 59 s. Nesheim, Elef (2004) Musikkhistorie, s.10-363. Norsk musikkforlag. 354 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 87-106, 181-198. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 40 s. Metodikk (326 s.) Glad, Åse Løvseth (2012) Dans på timeplanen. Tell forlag. Div. utdrag, ca. 100 s. Hauge, Torunn bakken og Catharina Christophersen: Rytmisk musikkpedagogikk i grunnskolen, s. 3-86, s. 167-181. Bergen: Fagbokforlaget. 99 s. Ophus, Tone (2014) Sang, spill og sprell 1. Sang, lek og rytmikk for barn 6-13 år. Oslo: Norsk Noteservice. 30 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 216-231, 282-300. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 35 s. Lyttestoff. 50 s. Fagdidaktikk (210 s.) 14

Bergman, Åsa (2003) "Från Pippi till punk". I: Eva Ahlstedt (red.) Gränser, Humanistdagboken 2003, no. 16, s. 41-46. Göteborg: Humanistiska fakultetsnämnden vid Göteborgs universitet. Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s. 59-69,140-147, 164-173. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 29 s. Johansen, Geir (2003) Musikkfag, lærer og læreplan. I: Johansen, Geir, Kalsnes, Signe og Varkøy, Øivind (red.) Musikkpedagogiske utfordringer, s. 11-121. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 11 s. Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06, midlertidig utgave). Læreplan i musikk, s. 137-143. 7 s. Mouritsen, Flemming (2002) "Child culture play culture". I: Mouritsen, Flemming og Qvortrup, Jens (eds.) Childhood and Children's Culture, p. 14-42. Odense: University Press of Southern Denmark. 29 s. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2011) Kunst- og kulturopplæring i Norge 2010/2011. Sammendrag på norsk av kartleggingen Arts and cultural education in Norway. Bodø: Universitetet i Nordland. 18 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 39-53. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 15 s. Strobelt, Michael (2009) Lek og dannelse en idéhistorisk skisse. I: Isaksen, Bjarne (red.) Musikk med leik - leik med musikk, s. 23-43. Oslo: Universitetsforlaget. 21 s. Varkøy, Øivind (2000) Hvorfor musikk? En musikkpedagogisk idéhistorie, s. 11-34, 47-52, 87-96, 143-155. Oslo: Gyldendal akademisk. 52 s. Varkøy, Øivind (2003) Musikk strategi og lykke, s. 9-30. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 22 s. Hørelære, arrangering, komponering og digital kompetanse (148 s.) Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s. 108-135, 169-176, 221-224. Oslo: Norsk Musikkforlag. 40 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 264-281. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 18 s. Noter og kompendium med stoff om ulike arrangeringsmåter og teknikker. 100 s. Sangbøker og noter (Ca. 150 s. til ulike formål pr. semester) Studenten velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal. (483 s.) Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikkforlag. (793 s.) Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. (576 s.) Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. (319 s.) Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker. 15