FAGPLAN I MUSIKK ÅRSENHET, TRINN

Transkript

1 FAGPLAN I MUSIKK ÅRSENHET, TRINN 60 ( ) studiepoeng over to semestre Videreutdanning Studieprogramkode: G5MUS Emnekoder: G5MUS2100 G5MUS2200 G5MUS3100 G5MUS3200 Godkjent av studieutvalget 1. juli 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

2 Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Læringsutbytte...9 Innhold og oppbygging...3 Arbeids- og undervisningsformer...4 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier...6 Internasjonalisering...6 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...6 Vurdering...6 Emneplaner...8 Emne Emne Emne Emne

3 Innledning Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i lærerutdanningene for grunnskolen er det derfor lagt vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling, og fagdidaktisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning. Faget i lærerutdanningene skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget vil omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenfor skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over tid og vil stå sentralt i studiet. Målgruppe Faget er et tilbud til lærere som ønsker videreutdanning i musikk. Opptakskrav Det kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse. Innhold og oppbygging Musikk årsenhet er bygget opp av fire emner á 15 studiepoeng. Årsenheten er et heltidsstudium og tilbys organisert som 60 studiepoeng over to semestre. Emne 1 og 3 går i første semester av studiet (høstsemesteret), og emne 2 og 4 går i andre semester (vårsemesteret). Studiet består av hovedområdene musikkutøving, anvendt musikkteori, musikkorientering, fagdidaktikk og metodikk. Fagdidaktisk teori, praksis og refleksjon rettet mot musikalsk arbeid på 5. til 10. trinn vil stå sentralt i alle deler av studiet. Musikkutøving Fagområdet omfatter opplæring i sang, spill på instrumenter og bevegelsesaktiviteter rettet mot musikalsk arbeid på 5. til 10. trinn. Å utvikle gode vokale ferdigheter er en vesentlig del av en musikklærers kompetanseutvikling. Gjennom deltagelse i klassesang vil studentene få praktisk sangerfaring med repertoar fra ulike stilarter og perioder. Sentralt står å dyrke sang som fellesaktivitet og å utvikle egen stemme kvalitativt i en musikalsk sammenheng. 3

4 Spill på instrumenter omfatter spill på hovedinstrument, akkompagnementsinstrument og klasseromsinstrumenter. Hovedinstrumentet velges fritt, mens akkompagnementsinstrumentet kan være piano eller gitar. Akkompagnement til klassesang vil stå sentralt. På hovedinstrument vektlegges, om mulig, i tillegg et repertoar i mer kunstnerisk retning. e vil også få grunnleggende opplæring i ulike stavspill, trommer, perkusjon og bandinstrumenter rettet mot bruk i klasserommet. Gjennom arbeidet med sang og instrumenter vil studentene tilegne seg et variert repertoar av sanger og musikkstykker, ikke minst skolerettet stoff, og vil også utvikle grunnleggende ferdigheter i improvisasjon. Videre vil studentene få opplæring i dans og bevegelse til musikk, - og lære et representativt utvalg danser fra ulike kulturer. Ulike former for musikalsk ledelse, som kor- og ensembleledelse, star også sentralt i dette studiet. Og i vårsemesteret skal studentene anvende sine utøvende og skapende ferdigheter i utviklingen av en skolekonsert for trinn, som skal framføres på utvalgte skoler. Anvendt musikkteori og musikkorientering I musikkteori, hørelære, arrangering og komponering står grunnleggende musikkteori sentralt, og utgjør basisfundamentet for forståelse og analyse av ulike former for musikk. Det vil bli etter behov bli gitt nivådelt undervisning i musikkteori. Videre vil studentene lære varierte framgangsmåter for arrangering og komponering.. Temaet inneholder også en grunnleggende innføring i bruk av musikkteknologi. Gjennom studier av musikkorientering vil studentene tilegne seg kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike epoker, tradisjoner og kulturer, og utvikle evnen til å lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk. Dette vil gi studentene kunnskap og erfaring med et musikkulturelt mangfold. Arbeidet med musikkorientering har også et skolerettet, fagdidaktisk perspektiv, blant annet gjennom at det blir satt fokus på ulike lyttemåter og lyttemetodikker. I vårsemesteret vil studentene, i musikkorientering, fordype seg i enkelttemaer. Dette vil kunne handle om et lands musikk, en komponist-, sjanger- eller epokefordypning, eller et tverrfaglig tema. Ett av disse fordypningstemaene vil munne ut i et arbeidskrav. Ellers i vårsemesteret vil studentene videreutvikle sine musikkteoretiske kunnskaper og ferdigheter og anvende dem innenfor hørelære, analyse av musikk, arrangering, komponering og musikkteknologi. Fagdidaktikk og metodikk Dette temaet er både praktisk og teoretisk. Sentrale teoretiske perspektiver er musikkfagets historie og rolle, læreplaner i faget, kunstfaglige læringsmåter, planlegging og vurdering, og barn og unges utvikling av musikalitet, kreativitet og identitet. Forskning og refleksjon om barnekultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt. e vil få praktisk kjennskap til ulike arbeidsformer, læringsmateriell, konsepter og metoder utviklet i skolefaget musikk for trinn. Fagdidaktikk er særlig rettet mot skolen som læringsmiljø og læringsfellesskap i et flerkulturelt samfunn. Sentrale teoretiske temaer er kulturelt og musikalsk fellesskap og læring, f. eks. samarbeid med det frivillige musikklivet og instanser utenfor skolen, og uformelle læreprosesser, f. eks. gjennom media og Internett. Videre omfatter temaet norsk og internasjonal forskningsbasert kunnskap knyttet til musikkopplæring for elever på trinn, f. eks. om hvordan musikkfaget kan bidra til personlig vekst og danning for elevene, samt relevante metoder for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid. Arbeids- og undervisningsformer Undervisning og læring i studiet veksler mellom forelesninger, fellesarbeid, gruppearbeid, individuelt arbeid, øving, utøvende og praktisk prosjektarbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Der det er naturlig, gis det plass for tema- og blokkundervisning. 4

5 Faste undervisningstimer gjennom studiet er normalt fordelt på: Metodikk Fagdidaktikk Musikkorientering Musikkteori, hørelære, arrangering og komponering Digital kompetanse Hovedinstrument og akkompagnementsinstrument Klassesang Kor- og ensembleledelse Undervisning i ett eller flere temaer i studiet kan bli gitt på engelsk. Danningsperspektivet i faget er en naturlig og viktig del av fagdidaktisk undervisning og refleksjon i musikkfaget. Dette perspektivet kommer særlig tydelig fram gjennom studiets vektlegging av musikkundervisningens idéhistorie, fra antikken til vår tid, men blir også berørt gjennom arbeid med læreplaner, musikkhistoriske emner og gjennom utøvende virksomhet. I løpet av studiet vil også temaer som omhandler flerkultur, samt kjønns- og likestillingsperspektiver innenfor musikkfaget berøres. e vil bli både bli gjort kjent med aktuell forskning som tar for seg disse perspektivene innenfor musikkfaget, og de vil arbeide med dem på flerfaglig basis. Studiet skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget musikk, slik disse er utformet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen. Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Dette innebærer blant annet å utvikle vurderingskompetanse, også vurdering med karakterer, knyttet til lytte-, sang-, samspill- og danseprosesser, improvisasjons- og komposisjonsprosesser på 5. til 10. trinn e vil møte varierte arbeidsmåter, undervisningsmetoder og læringsmateriell for grunnskolefaget musikk på 5. til 10. trinn. Videre vil det være tilknyttet et fastlagt pensum til både teoretiske og praktiske fag og temaer. Hensikten er å lage en god sammenheng mellom teori og praksis, og legge opp til varierte arbeidsmåter gjennom hele studiet. e vil utvikle evne til å gjennomføre tilpasset opplæring, bade for elever med spesielle evner og vansker, og for elever med ulik bakgrunn, og med ulike forutsetninger og interesser. Likeledes vil studentene få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring. Musikksosiologisk og musikkpsykologisk innsikt i identitetsdanningsprosesser og ungdomskultur, hvor musikk spiller en viktig rolle, vil gi en forståelsesramme og forskningsbasert forankring for musikkdidaktiske tiltak rettet mot disse overgangene. e vil gjøres kjent med musikkfagets muligheter til styrking av skoletilknytning, elevers identitet og selvfølelse, elevmedvirkning, mestring og motivasjon. Alle disse temaene er sentrale når det gjelder å møte utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet. e vil i løpet av studiet møte temaer som berører temaet yrkesretting i faget. Dette kommer særlig til uttrykk som et tverrfaglig fokus på entreprenørskap i løpet av studiet, men er også en del av fagdidaktisk refleksjon i forbindelse med legitimering av faget. Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Forskningsbasert refleksjon om ungdomskultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt i studiet. 5

6 Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I begge semestre organiseres én uke som flerfaglige profesjonsuker. Studieturer Det arrangeres en ukes studietur til Ole Bull Akademiet på Voss. Denne er lagt til høstsemesteret. Her gis det en innføring i norsk vokal og instrumental folkemusikk og folkedans ledet av noen av landets fremste utøvere innen kveding, spill og dans. Det forventes at alle deltar, da dette er en viktig faglig del av studiet. Studenter som likevel ikke kan delta, må selv sørge for å tilegne seg tilsvarende kunnskaper og ferdigheter, etter et opplegg som godkjennes av faglærer. e må selv finansiere opphold og reise. e kan i tillegg få tilbud om en fire ukers studietur til Gambia i vårsemesteret. I etterkant av turen skal de gjennomføre en workshop for medstudenter og en skolekonsert eller en lunsjkonsert. Studenter som ev. ikke kan delta, skal gjennomføre et skolekonsertprosjekt, men da med et annet tema. Nærmere opplysninger om Gambia-turen vil bli publisert på høgskolens digitale læringsplattform og opplyst om ved studiestart. e må selv finansiere reise og opphold på turen. Lånekassen gir imidlertid støtte til flyreisen. Veiledet praksisopplæring Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav. Internasjonalisering Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Pensum i utdanningen vil omfatte internasjonal forskning og engelske tekster. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Til de ulike emnene er det både arbeidskrav og krav til deltakelse. Dette er nærmere beskrevet under hvert emne. Formålet med arbeidskravene er å legge til rette for at studenten arbeider selvstendig med utøvende, musikkteoretiske og musikkdidaktiske emner som krever utvikling og aktiv deltakelse over tid. Forståelse av musikkteori, kompetanse i arrangering, gehørforståelse, ensembleledelse og didaktisk refleksjon er eksempler på dette. Arbeidskravene skal både legge til rette for og sikre at studenten utvikler tilstrekkelig kompetanse gjennom kombinasjon av teoretisk kunnskap, praktisk anvendelse og selvstendig refleksjon og stillingtaken. Vurdering Emne 1 og 3 går i høstsemesteret, og emne 2 og 4 går i vårsemesteret. Emne I II Semester i studiet 1. Semester (høst) 2. Semester (vår) Emnekode og emnenavn G5MUS2100 Samspill, teori, norsk folkemusikk og populærmusikkhistorie G5MUS2200 Fagdidaktikk 1, musisering i klasserommet, individuelt spill og klassisk musikkhistorie Vurderingsuttrykk Vurderings-/ eksamensform Praktiskmetodisk eksamen i gruppe med tilhørende individuell muntlig eksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen Studiepoeng A-F A-F

7 lll IV 1. Semester (høst) 2. semester (vår) G5MUS3100 Metodisk ferdighetsmappe, Fagdidaktikk II, hørelære, akkompagnementsinstrument og jazzhistorie G5MUS3200 Kor- og ensembleledelse, arrangering, skolekonsertproduksjon, hovedinstrument og musikalsk klasseledelse Individuell praktiskmetodisk eksamen med tilhørende muntlig eksamen Individuell praktiskmetodisk og utøvende eksamen A-F A-F Ny/utsatt eksamen s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Vurderingskriterier Symbol A B C Betegnelse Fremragende Meget god God Kvalitativ beskrivelse for praktiske eksamener Kandidaten har musikalske og tekniske ferdigheter på et høyt nivå og evner å formidle sin og andres musikk på en kunstnerisk måte. Kandidaten behersker de fleste tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker. Kandidaten kombinerer svært god didaktisk kompetanse med svært god musikkforståelse og kunnskap i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten viser solide musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker mange tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker. Kandidaten evner å bruke sin musikkfaglige og didaktiske kompetanse meget godt i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten viser gode musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker de vanligste tonearter og viser varierte spilleteknikker. Kandidaten bruker musikkfaglig og didaktisk kompetanse på en 7 Kvalitativ beskrivelse for skriftlige og muntlige eksamener Alle oppgaver og spørsmål er presist besvart med utfyllende kommentarer som viser at kandidaten besitter svært god oversikt over kunnskapsområdet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på et høyt nivå. Kandidaten viser svært god evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Alle spørsmål er besvart på en slik måte at kandidaten viser solid oversikt over kunnskapsfeltet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på en meget god måte. Kandidaten viser meget god evne til selvstendig refleksjon og drøfting. De fleste spørsmål er besvart og kandidaten gjør rede for de viktigste elementer i fagfeltet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på en god måte og viser evne til selvstendig refleksjon og drøfting.

8 D E F Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått god måte i tilrettelegging og gjennomføring av et musikkmetodisk arbeid. Kandidatens musikalske og tekniske ferdigheter er på et begynnernivå, og kvaliteten av det musikkfaglige elementet i det metodiske arbeidet blir klart preget av dette. Kandidatens pedagogiske evner i det metodiske arbeidet trekker opp. Kandidaten kan spille i de vanligste tonearter og benytter enkle spilleteknikker. Spillet er til tider ustødig. Kandidaten tilfredsstiller et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og evne til å bruke disse sammen med en didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten benytter få tonearter og enkle spilleteknikker. Spillet er ustødig. Kandidaten tilfredsstiller ikke et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og mangler didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidatens bruk av tonearter og spilleteknikker er svært begrenset, og spillet er ikke funksjonelt. Kandidaten viser mangler i kunnskapsfeltet ved en del feil og oppgaver som ikke er besvart. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i noe grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i noe grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Kandidaten tilfredsstiller minimumskravene ved at noen oppgaver er besvart; noen ikke. Besvarelsen inneholder mange feil. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i liten grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i liten grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. Kandidaten mangler kunnskap og oversikt om fagfeltet; mesteparten er galt/ ikke besvart. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i svært liten grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i svært liten grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting. 8

9 Emneplaner Emne 1 Samspill, teori, norsk folkemusikk og populærmusikkhistorie Emnekode og emnenavn G5MUS2100 Emne 1 Samspill, teori, norsk folkemusikk og populærmusikkhistorie Engelsk emnenavn Subject 1 Ensemble, Theory, Norwegian Folk Music and History of Popular Music Studieprogrammet emnet inngår i G5MUS Musikk årsenhet for trinn Studiepoeng 15 Semester 1. semester (høst) Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om psykologiske og kulturelle faktorer som virker inn på utviklingen av barn og unges musikalitet, uttrykksformer, kreativitet og identitet har grunnleggende kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike sjangre og musikkhistoriske epoker, om norsk og samisk tradisjonsmusikk og om musikk fra ulike kulturer har kunnskap om grunnleggende musikkteori og ulike former for musikkanalyse har kunnskap om hvordan musikk blir brukt og integrert i ulike former for samfunnsuttrykk, for eksempel i film og media, og om hvordan musikk kan være et formende element i slike sammenhenger har kunnskaper om musikklæreren som leder og tilrettelegger for musikkopplæring på 5. til 10. trinn Ferdigheter kan synge og bruke stemmen på varierte måter, uttrykke seg musikalsk og meningsfullt på eget hovedinstrument og akkompagnere sang på piano, gitar eller annet akkordinstrument kan danse til og med musikk og mestre et representativt utvalg av tradisjonelle og moderne danser fra ulike kulturer til bruk i musikkundervisningen på 5. til 10. trinn kan lede og instruere sang-, samspill- og danseprosesser med medstudenter og med elever på 5. til 10. trinn kan lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk fra ulike sjangre, historiske perioder og ulike kulturer kan komponere musikk på varierte måter, improvisere med instrument og stemme og lede improvisasjons- og komposisjonsprosesser for elever på 5. til 10. trinn kan bruke analoge og digitale musikkinstrumenter og tekniske og elektroniske hjelpemidler med tanke på musikalsk skaping, formidlingsvirksomhet og musikkproduksjon kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell som over tid er utviklet i skolefaget musikk for 5. til 10. trinn kan legge til rette for musikalsk opplæring og utvikling for elever med spesielle evner eller vansker kan gjennomføre tilpasset opplæring for elever med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og 9

10 interesser Generell kompetanse kan initiere faglig samarbeid og bruke musikk både som regifag og som støttefag i flerfaglig temaog prosjektarbeid har innsikt i og kan drøfte musikkens rolle som identitetsskaper, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skolehverdagen og i et flerkulturelt samfunn kan aktivisere og stimulere elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges: Innlevering av 4 individuelle arbeidsoppgaver i musikkteori. Omfang: 2-4 sider per oppgave. Individuell prøve i musikkteori. Varighet: 2 timer. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse En ukes studietur til Ole Bull Akademiet på Voss. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram. Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 prosent tilstedeværelse) i følgende faglige temaer: Spill på akkompagnementsinstrument Metodiske temaer inkludert klassesang og bandsamspill Musikkteori (dersom ikke annet er avtalt) Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Vurdering Eksamen i høstsemesteret (15 studiepoeng) Eksamenen er praktisk-metodisk i form av et utøvende prosjekt med tilhørende muntlig eksamen. Begge komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis: 1. Utøvende prosjekt. Praktisk-metodisk eksamen på ca. 20 min. i gruppe på 4-5 studenter. 2. Individuell Muntlig høring. I tillegg prøves kandidaten muntlig i populærmusikkhistorie og norsk folkemusikk. 10

11 Det benyttes interne sensorer. En tilsynsensor vil bli benyttet, i henhold til høgskolens retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Ved ny/utsatt eksamen må begge komponenter gjennomføres på nytt. Pensum i emne 1 (916 s.) Musikkorientering (241 s.) Aksdal, Bjørn m. fl. (1998) Trollstilt, s. 7-24, Oslo: Gyldendal norsk forlag. 28 s. Hovland, Erlend (Red.) (2012) Vestens musikkhistorie. S Cappelen Damm Akademisk. 62.s. Molde, Audun og Salvesen, Geir (2000) Ekko 2, s Oslo: Gyldendal norsk forlag. 100 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 51 s. Metodikk (240 s.) Neby, Thor (2001) Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag AS. 45 s. Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s Oslo: Norsk Musikkforlag. 31 s. Ophus, Tone (2014): Sang, spill og sprell 2. Sang og samspill for barn 6-13 år. Oslo: Norsk Noteservice, under utgivelse. 16 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s , Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 48 s. Kompendium med utdrag fra læreverk for musikkfaget. Ca. 50 s. Musikkteori (38 s) Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s , , , Oslo: Norsk Musikkforlag. 38 s. Fagdidaktikk (187 s.) Blix, Hilde Synnøve og Bergby, Anne Katrine (red.) (2007) Øre for musikk. Om å undervise i hørelære, s Oslo: Unipub. 9 s. Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s , Oslo: Cappelens Akademiske Forlag. 40 s. Kalsnes, Signe (2008) Fagdidaktikk i musikk. I: Halvorsen, E. M. (red.) Didaktikk for grunnskolen, s Bergen: Fagbokforlaget. 26 s. Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06, midlertidig utgave). Læreplan i musikk, s s. Sæther, Morten og Angelo, Elin (2012) Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter, s (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. 24 s. Sætre, Jon Helge og Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s , 54-72, Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 67 s. Varkøy, Øivind (2003) Musikk strategi og lykke, s Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 14 s. 11

12 Sangbøker og noter (Samlet utdrag: ca. 150 s. til ulike formål pr. semester) velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal. (483 s.) Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikkforlag. (793 s.) Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. (576 s.) Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. (319 s.) Noter fra ulike kilder (bl.a. Internett) med sanger og stykker. Individuelt spill (Utdrag, ca. 70 s.) Indidviduelt tilpasset notemateriale tilpasset instrument og nivå, bl.a. Ophus, Tone (2009) Den store bruksklaverboka. Rev. utg. Kompendium, 129 s. Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 12

13 Emne 2 Fagdidaktikk 1, musisering i klasserommet, individuelt spill og klassisk musikkhistorie Emnekode og emnenavn G5MUS2200 Fagdidaktikk 1, musisering i klasserommet, individuelt spill og klassisk musikkhistorie Engelsk emnenavn Didactics, Music in the Classroom, Individual Instrument Training and History of Classical Music Studieprogrammet emnet inngår i G5MUS Musikk årsenhet for trinn Studiepoeng 15 Semester 2. semester (vår) Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan synge og bruke stemmen på varierte måter, uttrykke seg musikalsk og meningsfullt på eget hovedinstrument og akkompagnere sang på piano, gitar eller annet akkordinstrument har kunnskap om de særpregede lærings- og erkjennelsesformene som er knyttet til kunstnerisk, estetisk og musikalsk virksomhet har grunnleggende kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike sjangre og musikkhistoriske epoker, om norsk og samisk tradisjonsmusikk og om musikk fra ulike kulturer har kunnskap om grunnleggende musikkteori og ulike former for musikkanalyse har kunnskaper om musikklæreren som leder og tilrettelegger for musikkopplæring på 5. til 10. trinn har kunnskap om musikkfagets historie og rolle i samfunnet, læreplaner i faget og fagets læreplanhistorie Ferdigheter kan vise kunnskap om musikken gjennom bruk av musikkanalyse og gjennom verbale så vel som andre kunstrelaterte uttrkksformer, for eksempel dans, bevegelse og drama kan komponere musikk på varierte måter, improvisere med instrument og stemme og lede improvisasjons- og komposisjonsprosesser for elever på 5. til 10. trinn kan bruke analoge og digitale musikkinstrumenter og tekniske og elektroniske hjelpemidler med tanke på musikalsk skaping, formidlingsvirksomhet og musikkproduksjon kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell som over tid er utviklet i skolefaget musikk for 5. til 10. trinn kan legge til rette for musikalsk opplæring og utvikling for elever med spesielle evner eller vansker kan gjennomføre tilpasset opplæring for elever med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og interesse Generell kompetanse kan initiere faglig samarbeid og bruke musikk både som regifag og som støttefag i flerfaglig temaog prosjektarbeid kan aktivisere og stimulere elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere 13

14 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: Innlevering og gjennomføring av to nærmere definerte arrangerings- og komposisjonsoppgaver, der bl.a. bruk av digital kompetanse inngår. Prøve i musikkhistoriske temaer inkl. lytteeksempler. Varighet: 3 timer. Metodisk instruksjon av medstudenter, der også bruk av hoved- og akkompagnementsinstrumenter inngår. Varighet: 20 minutter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 prosent tilstedeværelse) i følgende temaer: Spill på hoved- og akkompagnementsinstrument Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse Hørelære og arrangering (dersom ikke annet er avtalt) Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Vurdering Eksamen i vårsemesteret (15 studiepoeng) Eksamenen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen i fagdidaktikk. Omfanget er på 8-10 sider ( ord) eksklusiv litteraturliste og eventuelle vedlegg. Oppgaven leveres tre uker etter at den ble gitt. Skrifttype og -størrelse: New Times Roman, 12. pkt. Linjeavstand 1,5. For referanse brukes APAstil. Det benyttes intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen. Pensum i emne 2 (1128 s.) Musikkorientering (391 s.) 14

15 Espeland, Magne (2001) Musikk i bruk lyttemetodikk, s. Bergen: Fagbokforlaget. 59 s. Nesheim, Elef (2004) Musikkhistorie, s Norsk musikkforlag. 353 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s , Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 38 s. Metodikk (219 s.) Glad, Åse Løvseth (2012) Dans på timeplanen. Tell forlag. Div. utdrag, ca. 100 s. Neby, Thor (2001) Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag. 45 s. Ophus, Tone (2014): Sang, spill og sprell 1. Sang og samspill for barn 6-13 år. Oslo: Norsk Noteservice. 14 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s , Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 35 s. Fagdidaktikk (210 s.) Bergman, Åsa Från Pippi til punk.1: Eva Ahlstedt (red.) Gränser, Humanistdagboken 2003, no.16, s Göteborg: Humanistiske fakultetsnämden vid Göteborg universitet. Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s , , Oslo: Cappelens Akademiske Forlag. 29 s. Johansen, Geir (2003) Musikkfag, lærer og læreplan. I: Johansen, Geir, Kalsnes, Signe og Varkøy, Øivind (red.) Musikkpedagogiske utfordringer, s Oslo: Cappelen akademisk forlag. 11 s. Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06, midlertidig utgave). Læreplan i musikk, s s. Mouritsen, Flemming (2002) Child culture play culture. Iritsen, Flemming og Qvortrup, Jens (eds.) Childhood and Children s Culture, p Odense: University Press of Southern Denmark. 29 s. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2011) Kunst- og kulturopplæring i Norge 2010/2011. Sammendrag på norsk av kartleggingen Arts and cultural education in Norway. Bodø: Universitetet i Nordland. 18 s. Strobelt, Michael (2009) Lek og dannelse en idéhistorisk skisse. I: Isaksen, Bjarne (red.) Musikk med leik - leik med musikk, s Oslo: Universitetsforlaget. 21 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 15 s. Varkøy, Øivind (2000) Hvorfor musikk? En musikkpedagogisk idéhistorie, s , 47-52, 87-96, Oslo: Gyldendal akademisk. 52 s. Varkøy, Øivind (2003) Musikk strategi og lykke, s Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 22 s. Hørelære, arrangering, komponering og digital kompetanse (158 s.) Jeffs, Roger (2008), Arrangering og komponering. S 1-98 Gyldendal. 97 s Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s , , Oslo: Norsk Musikkforlag. 40 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 18 s. Noter og kompendium med stoff om ulike arrangeringsmåter og teknikker. 100 s. Sangbøker og noter (Ca 150 s. til ulike formål pr. semester) velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal. (483 s.) 15

16 Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikkforlag. (793 s.) Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. (576 s.) Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. (319 s.) Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker. Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 16

17 Emne 3 Fagdidaktikk II, hørelære, metodisk ferdighetsmappe, akkompagnementsinstrument og jazzhistorie Emnekode og emnenavn G5MUS3100 Fagdidaktikk II, hørelære, metodisk ferdighetsmappe, akkompagnementsinstrument og jazzhistorie Engelsk emnenavn Didactics, Ear Training, Methodics, Accompaniment Instrument and History of Jazz Studieprogrammet emnet inngår i G5MUS Musikk årsenhet for trinn Studiepoeng 15 Semester 1. semester (høst) Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har solid kunnskap om analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell som er utviklet til bruk i skolefaget på trinn og til uformelle læreprosesser utenfor skolen, som for eksempel på internett, og kunne vurdere disse kritisk har kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og fellesskap for musikalsk læring for trinn har solid kunnskap om musikkteori og om musikalsk sjanger-, komposisjons- og formlære, og om representativ musikk fra ulike tider og i ulike kulturer har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp, særlig med vekt på musikalsk ungdomskultur Ferdigheter kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom kan vise et godt utviklet musikkgehør som kan danne grunnlag for musikalsk forståelse, egen musisering og skaping kan reflektere over og drøfte musikkens rolle i det flerkulturelle samfunnet med særlig vekt på samspillet mellom musikalsk ungdomskultur og musikktradisjoner fra ulike kulturer kan drøfte hvilken rolle uformelle opplæringsarenaer betyr for musikk- og danseopplæring for elever på trinn og hvilken virkning slike erfaringer kan ha på skolens musikkopplæring kan vurdere og analysere musikk med utgangspunkt i teori om estetikk og kulturutvikling kan vurdere, analysere og delta i varierte fagdidaktiske forskings- og utviklingsprosesser Generell kompetanse kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen kan vurdere ulike verktøy for elevvurdering i musikkfaget og sammenlikne med tilsvarende for andre fagområder, og kommunisere grunnlaget for vurdering til elever, foresatte, kollegaer og skoleledelse 17

18 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 3 kan avlegges: Individuell prøve i hørelære. Varighet: 1,5 time. Innlevering og gjennomføring av 3 arrangerings- og komposisjonsoppgaver, der bl.a. bruk av digital kompetanse inngår. Framlegg i fagdidaktikk i grupper på to og to studenter. Varighet: 45 minutter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende emner: Spill på akkompagnementsinstrument Metodiske temaer inkludert klassesang og digital kompetanse Hørelære og arrangering (dersom ikke annet er avtalt) Kor- og ensembleledelse Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Vurdering Eksamen i høstsemesteret (15 studiepoeng) Eksamenen er praktisk-metodisk og består av følgende tre komponenter. Alle komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne foretas. 1. Individuell muntlig/praktisk høring i den praktisk-metodiske pensumlitteraturen og minimum tre praktiske arbeider fra kandidatens metodiske ferdighetsmappe. Ferdighetsmappen skal bestå av praktiske aktiviteter som kandidaten har jobbet med i løpet av studietiden. Deler av innholdet defineres av faglærerne, mens det øvrige velges ut av kandidaten selv. Nærmere detaljer om innholdskategorier og krav vil bli gitt ved studiestart. Omfang ca. 15 minutter. 2. Individuell prøve i spill på akkompagnementsinstrument (piano eller gitar). På eksamen leverer kandidaten en repertoarliste på 10 stykker/sanger på hvert instrument. Kandidaten prøves i to stykker, hvorav ett er selvvalgt. Varighet ca. 10 minutter. 3. Individuell muntlig eksamen i høstens pensum i musikkorientering. Varighet ca. 10 minutter. 18

19 Det benyttes to interne sensorer. En tilsynsensor vil bli benyttet, i henhold til høgskolens retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Ved ny/utsatt eksamen må alle de tre komponentene gjennomføres på nytt. Pensum i emne 3 (824 s.) Musikkorientering (139 s.) Hovland, Erlend (Red.) (2012) Vestens musikkhistorie. S Cappelen Damm Akademisk. 42 s. Molde, Audun og Salvesen, Geir, Heiberg, Ida Welhaven (red.) (2000) Ekko 2, s Oslo: Gyldendal. 97 s. Metodikk (282 s.) Glad, Åse Løvseth (2012) Dans på timeplanen. Tell forlag. Utdrag, ca 80 s. Hal/Leonard (2002) Gig guide Blues set. Hal /Leonard Corp.. Utdrag, ca 25 s. Hauge, Torunn Bakken og Christophersen, Catharina (2000) Rytmisk musikkpedagogikk i grunnskolen, s. 3-86, Bergen: Fagbokforlaget. 99 s. Ophus, Tone (2014): Move it! Oslo: Norsk Noteservice AS. 48 s. Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s , Oslo: Norsk Musikkforlag AS. 15 s. Salvesen, Geir og Jon Helge Sætre (2010) : Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Utdrag, ca. 15 s. Fagdidaktikk (278 s.) Allsup, Randall Everett, Westerlund, Heidi and Shieh, Eric (2012) Youth culture and secondary education. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p New York: Oxford University Press. 16 s. Ericsson, Claes, Lindgren, Monica and Nilsson, Bo (2010) The music classroom in focus. Everyday culture, identity, governance and knowledge formation. In: Holgersen, Sven-Erik og Graabræk Nielsen, Siw (eds.) Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok , s s. Fossum, Hanne (2013) Musikalsk klasseledelse. I: Christensen, Hanne og Ulleberg, Inger (red.) Klasseledelse, fag og danning, s Oslo: Gyldendal akademisk. 18 s. Georgii-Hemming, Eva and Westwall, Maria (2010) Music education a personal matter? Examining the current discourses of music education in Sweden. In: British Journal of Music Education, :1, p s. Green, Lucy (2003): Music Education, Cultural Capital, and Social Group Identity. I: Clayton, Martin, Herbert, Martin og Middleton, Richard (ed.): The Cultural Study of Music: A Critical Introduction. s New York and London: Routledge. 10 s. Green, Lucy (2002): Gender identity, musical experience and schooling i Aspects of teaching secondary music: perspectives on practice, s London: Routledge Falmer. 13 s. 19

20 Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s Oslo: Cappelens Akademiske Forlag. 12 s. Higgins, Lee and Bartleet, Brydie-Leigh (2012) The community music facilitator and school music education. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p New York: Oxford University Press. 17 s. Lum, Chee-Hoo and Marsch, Kathryn (2012) Multiple worlds of childhood: Culture and the classroom. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p New York: Oxford University Press. 18 s. Nerland, Monika (2003) Kunnskap i musikkpedagogisk praksis. I: Johansen, Geir, Kalsnes, Signe og Varkøy, Øivind (red.) Musikkpedagogiske utfordringer, s Oslo: Cappelen akademisk forlag. 11 s. Odena, Oscar (2012) Creativity in the secondary music classroom. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p New York: Oxford University Press. 16 s. Pedersen, Gjertrud (2012) Hva skal vi med trær? Om klarinettspill, relasjoner og den verdifulle musikken. I: Varkøy, Øivind (red.) Om nytte og unytte, s Oslo: Abstrakt forlag. 9 s. Ruthmann, S. Alex and Dillon, Steve (2012) Technology in the lives and schools of adolescents. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p New York: Oxford University Press. 21 s. Ruud, Even (1997) Music and the Quality of Life. In. Nordisk tidsskrift for musikkterapi, 6:2, p s. Ruud, Even (1997) Musikk og identitet, s Oslo: Universitetsforlaget. 58 s. Skånland, Marie Strand (2009) (Mobil) musikk som mestringsstrategi. I: Ruud, Even (red.) Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge, s Oslo: Norges musikkhøgskole. 18 s. Hørelære, arrangering, komponering og digital kompetanse (80 s.) Andersen, Vidar, Magne Espeland m. fl.: Komponering i klasserommet- en praktisk metodikk, Utdrag. 50 s Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse. Norsk Musikforlag AS (228 s). Utdrag, ca. 49 s. Sangbøker og noter (Ca. 150 s. til ulike formål pr. semester) velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal. (483 s.) Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikkforlag. (793 s.) Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. (576 s.) Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. (319 s.) Noter fra ulike kilder (bl.a. Internett) med sanger og stykker. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 20

21 Emne 4 Kor- og ensembleledelse, arrangering, skolekonsertproduksjon, hovedinstrument og musikalsk klasseledelse Emnekode og emnenavn G5MUS3200 Emne 4 Kor- og ensembleledelse, arrangering, skolekonsertproduksjon, hovedinstrument og musikalsk klasseledelse Engelsk emnenavn Choir- and Ensemble Conducting, Arranging, School Concert Production, Main Instrument and Music in the Class Room Studieprogrammet emnet inngår i G5MUS Musikk årsenhet for trinn Studiepoeng 15 Semester 2. semester (vår) Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har solid kunnskap om analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell som er utviklet til bruk i skolefaget på trinn og til uformelle læreprosesser utenfor skolen, som for eksempel på internett, og kunne vurdere disse kritisk har kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og fellesskap for musikalsk læring for trinn har kjennskap til historien til profesjonsrelevante sider av musikkfaget som vitenskaps- og utøvingsfag har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp, særlig med vekt på musikalsk ungdomskultur Ferdigheter kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike læreprosesser knyttet til musikk, dans/bevegelse og skolekonserter for trinn og drøfte hvordan skolen og samfunnet kan legge til rette for slike opplevelser som en del av musikkopplæringen kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom kan notere egne komposisjoner og legge til rette for musikalsk materiale for ulike framføringsmål og for musikkundervisning og læreprosesser på trinn kan vurdere og analysere musikk med utgangspunkt i teori om estetikk og kulturutvikling kan vurdere, analysere og delta i varierte fagdidaktiske forskings- og utviklingsprosesser Generell kompetanse kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen kan vurdere ulike verktøy for elevvurdering i musikkfaget og sammenlikne med tilsvarende for andre fagområder, og kommunisere grunnlaget for vurdering til elever, foresatte, kollegaer og skoleledelse 21

22 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 4 kan avlegges: Innlevering av tre arrangeringsoppgaver og godkjent prøve i arrangering. Arrangeringsprøven har et omfang på 2 timer. Prøve i kor- og ensembleledelse. Varighet: maks. 10 minutter. Skolekonsertprosjekt. Tidsramme for konserten: 35 minutter. Muntlig framlegg i grupper på 4-5 studenter knyttet til fordypningstema i musikkorientering. Varighet: ca. 30 minutter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 prosent tilstedeværelse) i følgende temaer: Spill på hovedinstrument Metodiske temaerinkludert klassesang og digital kompetanse Arrangering (dersom ikke annet er avtalt) Kor- og ensembleledelse Skolekonsertprosjekt Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Vurdering Eksamen i vårsemesteret (15 studiepoeng) Eksamenen har en praktisk-metodisk og en utøvende komponent. Begge komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne foretas. Varighet: Ca. 35 minutter 1. Den praktisk-metodiske komponenten: Kandidaten skal ut fra gitte rammer utforme et 20 minutter langt undervisningsopplegg og gjennomføre det med en studentgruppe. Oppgaven gis 48 timer før eksamen. 2. Den utøvende komponenten: Spill på hovedinstrument. Kandidaten har med en repertoarliste på 10 stykker/sanger på eksamensdagen. På eksamen spiller kandidaten minimum to stykker, hvorav ett er selvvalgt. Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor. Det benyttes gradert karaktér med A som beste og E som dårligste karaktér for bestått eksamen. 22

23 Ny/utsatt eksamen Ved ny/utsatt eksamen må begge komponentene gjennomføres på nytt. Pensum i emne 4 (998 s.) Musikkorientering (386 s.) Fock, Eva (2011): På tværs af musik. København: Edition Wilhelm Hansen A/S. 286 s. Selvvalgt pensum på ca. 100 sider til fordypningsprosjekt. Dette må velges i samråd med faglærer. Metodikk (188 s.) Fuglsbjerg, Annelise og Anders Bo Pedersen (2004): Skraldejam. Kreative oplæg til stomp. 63 s Neby, Thor (2001): Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag AS. 45 s. Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s Norsk Musikforlag AS (228 s). (15 s.) Kompendium med utdrag fra læreverk for musikkfaget og metodikkbøker. Ca. 40 sider Arrangering, komponering og digital kompetanse (274 s.) Jeffs, Roger (2008), Arrangering og komponering. S Gyldendal. 114 s Neby, Thor (2004): Datamaskinen og musikklæreren 30 s. Øhrn, Konrad Mikal (1996) Arrangering og komponering, s Oslo: Norsk Musikforlag 110 s. Kompendium med stoff om ulike arrangeringsmåter og -teknikker. Ca. 20 s. Sangbøker og noter (Ca 150 s. til ulike formål pr. semester) velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal. (483 s.) Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. (576 s.) Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikkforlag. (793 s.) Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. (319 s.) Noter fra ulike kilder (bl.a. Internett) med sanger og stykker. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 23