Selvvurdering, selvinnsikt, førerdyktighet og risiko. Torbjørn Tronsmoen, Statens vegvesen, Region Øst

Like dokumenter
Torbjørn Tronsmoen: Trafikklærer og foreldre - samarbeid eller konflikt i føreropplæringa?

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

GDE matrisen som ideal fordring

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

AGENDA Velkommen med presentasjon av møtedeltagere Gjennomgang av del B kravspesifikasjon

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Hva gjør denne dingsen da?

April Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Refleksjon som metode/arbeidsmåte i føreropplæring Knut Alfred Myren, Høgskolen i Akershus (HiA)/TPS

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse:

Den norske føreropplæringen. Rolf Robertsen

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?

Føreropplæringen fra

Skolereglement og priser

Veilednings- og vurderingskompetanse utfordringer og muligheter for trafikklæreren

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Selvfølelse og selvtillit

LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK KURS KOMPETANSEBEVIS FOR FØRER AV UTRYKNINGSKJØRETØY. Vegdirektoratet

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre?

Fareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Nye læreplaner hva, hvorfor og hvordan. Jan E. Isachsen, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

Infoskriv til nye elever

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Velkommen til en av Norges største trafikkskoler!

NÆROSET IDRETTSLAG. Organisasjonsnummer:

Landbrukstjenester Sør

Kjøreteknikk motocross

Ledsagerveiledning for privat øvelseskjøring - Personbil

NORMALPLAN FOR FØREROPPLÆRING

Trafikkdagene Ålborg Universitet 2006

Veiledningstime. Hensikt og erfaringer. Hell, 5. mars 2009

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Henry Ford. Kvalitet betyr å gjøre det riktig når. ingen ser på. Gjelder oss alle!

Ny føreropplæring 2005

Universitetet i Åbo, Trafikkforskning

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

Pedagogiske modeller

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Kunnskap og trafikkforståelse

LÆREPLAN FOR TRAFIKALT GRUNNKURS MED LÆRERVEILEDNING

Dialogen som pedagogisk verktøy

KoRus vest-bergen Reidar Dale

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan?

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering

Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A

Økologisk mat? Ambivalente oppfatninger hos unge forbrukere. Gun Roos og Minna Mikkola

Ledsagerveiledning. Personbil. Jarl Ove Glein og Ståle Lødemel

Trine Marie Stene, SINTEF

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Førerkortklasse B og BE

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Eksamen NOR1206 Norsk Vg2 Yrkesfaglege/yrkesfaglige utdanningsprogram. Programområde: Vg2 Yrkesfaglege/yrkesfaglige utdanningsprogram

dyktige realister og teknologer.

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Kandidatoppgave. Hvordan kan et ideelt opplæringsløp være for å nå målet om økt mengdetrening?

din kunnskapspartner

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Dødsulykker med ungdom i Norge i

Læreplan Førerkortklasse A1, A2 og A

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse AM147

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Transkript:

Sal B Selvvurdering, selvinnsikt, førerdyktighet og risiko Torbjørn Tronsmoen, Statens vegvesen, Region Øst Forum for trafikkpedagogikk

Torbjørn Tronsmoen: Selvvurdering, førerdyktighet og risiko Unge førere overvurderer de sin egen dyktighet? Nasjonal konferanse om føreropplæring og førerprøver 25.-27-oktober 2006

Ungdomsulykker hvorfor? Ungdom har betydelig høyere ulykkesrisiko enn voksne førere. Hvorfor? En aktuell hypotese: Ungdom overvurderer sine egne ferdigheter de tror de mestrer utfordringer som de faktisk ikke mestrer. Dette gir ulykker.

Forskning: Glad 1988: Glattkjøringsundersøkelsen: Økning i ulykkesrisikoen for unge menn etter gjennomført kurs kan skyldes overestimering av egne ferdigheter. Gregersen 1996: Ferdighetskurs i glattkjøring økte troen på egne ferdigheter, men ga ikke bedre faktisk ferdighet. 60 til 80 % av bilførere mener at de er bedre til å kjøre bil enn gjennomsnittet.

I føreropplæringen Læreplaner Lærebøker GDE modellen Selvvurdering blir sett på som viktig i føreropplæringsammenheng

Regulering av kjøreprosessen Bilkjøring en selvregulert oppgave: Sjåføren bestemmer til en viss grad selv hvilket risikonivå han skal kjøre innenfor. Dette skjer gjennom en avveining mellom oppfattet risiko, oppfattet krav til ferdighet, og oppfattet egenferdighet. Oppfattet egenferdighet, eller subjektiv førerferdighet spiller en rolle i denne reguleringen av kjøreprosessen.

Ulike referanserammer Gregersens og Glads overestimering er rettet mot vurdering av en bestemt kjøreoppgave. Vurderingen handler om hvorvidt vedkommende fører føler seg skikket til å løse kjøreoppgaver under glatte førerforhold. Den andre vurderingen er rettet mot en sammenlikning med førerdyktighetsnivået hos en antatt gjennomsnittsfører. Mao: Referanseramma er vidt forkjellig.

Hva er relevant i forhold til hypotesen om overvurdering? Utgangspunkt: Løs grus i sving hva er relevant for handlingsvalg? 1: Klarer jeg å håndtere bilen i denne farten på de forholdene som løsgrusen gir? eller: 2: Jeg er bedre enn gjennomsnittet til å kjøre så dette går nok bra.

Er dette samme slags overestimering? En viktig distinksjon Det som handler om synet på hvordan du klarer å håndtere konkrete klart beskrevne kjøreoppgaver Det som handler om hvordan du ønsker å framstå overfor deg selv og dine omgivelser Måling av selvvurdering kan lett fange opp mer enn det som har betydning for regulering av kjøreprosessen.

Hva består subjektiv førerdyktighet av? Forskning viser to dimensjoner: - Sikkerhetsorientering - Kjøreferdigheter GDE modellen har fire nivå av førerdyktighet: - Manøverferdigheter - Trafikale ferdigheter - Valg av reiserute/reisemåte etc. - Generelt syn på meningen med livet og hva som er viktig i et større perspektiv

Et nytt måleinstrument Må skille ut dimensjoner relevant for regulering av kjøreprosessen Må redusere tendensen til målefeil som følge av ønsket om å stille seg selv i best mulig lys Må avspeile kompleksiteten i førerdyktighetsbegrepet fra GDEmodellen

Redusere tvetydighet Konkret beskrivelse av lett definerbare oppgaver som folk vet om de behersker eller ikke (Pajares, Ajzen & Fishbein)

Hvordan opplever vi bilkjøring? Et viktig perspektiv mangler: Bilen som en del av kroppen Teori: -Merleau-Ponty - Gibson & Crooks

Resultater Dimensjonalitet Generell førerdyktighet Sikkerhetsorientering Kroppslig dimensjon Spesifikke oppgaveferdigheter

Kjønnsforskjeller Menn har høyere selvvurdering enn kvinner bortsett fra på sikkerhetsorientering Denne forskjellen består selv om man korrigerer for kjøreerfaring

Selvvurdering av ferdighet og risiko Korrelasjon Pearson s r Risiko Generell førerdyktighet.26*** Sikkerhetsorientering.14** Kroppslig dimensjon.18*** Konkrete oppg.ferdigheter.29*** **p<.01 ***p<.001

Selvvurdering og føreropplæring Selvvurdering er omvendt proporsjonal med antall kjøretimer Selvvurdering er proporsjonal med omfang av ledsageropplæring

Selvevalueringens paradoks Høy selvvurdering innebærer fare for overestimering av ferdighet Men: Høy selvvurdering er også en forutsetning for å kunne stå i mot gruppepress og andres forventninger og å kjøre slik man selv synes er fornuftig

Konklusjon Utvikling av selvevalueringsferdigheter er en viktig del av læreprosessen Positiv selvevaluering ser ut til å henge sammen med sikker bilkjøring