Makroalger- fremtidens såkorn



Like dokumenter
MAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE. Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund,

Formålene til Norsk Algeforening

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen. Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art.

Algeprodukter. Fra mat til fôr og alt i mellom. Christian G. Bruckner. Bergen,

Tilsagn om konsesjon iht akvakulturloven om tillatelse til hold og dyrking av makroalger på landlokalitet Skjellvik i Gildeskål kommune

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Det søkes om et lokalitetsareal på 350 dekar for en årlig produksjon på 1750 tonn.

Forsknings og utviklingsarbeid for å avsløre makroalgenes potensial for anvendelse som fôringrediens: siste resultater

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Guide til spiselige alger

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant

MATTARE Taredyrking til matvarer: etablering av en høyverdig produktkvalitet. Christian G. Bruckner & Nikolai Buer

Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Hva kan tang og tare brukes til?

Dyrking av alger Bioforsk Nord Bodø. Marte Meland, Celine Rebours, Christian Bruckner, Åsbjørn Karlsen og Margarita Novoa- Garrido

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF. av 16. februar 1996

Makroalgesamfunn i littoralsonen på fem lokaliteter i Troms endringer langs en eksponeringsgradient og endringer de siste 25 år

Taredyrking som ny norsk næring

OCEAN FOREST ANNO 2016

PRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)

PRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)

MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen. Elkem AS Bremanger Smelteverk

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

DET NORSKE VERITAS. Rapport Marinbiologisk problemkartlegging i Nordgulen Strandsoneundersøkelse. Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier

BESKRIVELSE AV ALGER

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer

Dyrking av tare i IMTA

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Funkisfisk for folk flest

NOR/309R T OJ L 277/09, p. 3-12

Nye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as

Dyrking av tare i IMTA

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

RAPPORT MILJØUNDERSØKING

Uttalelse i forbindelse med søknad om endring av tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Engeløysundet N i Vågan kommune

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Nye norske råvarer til fôr er mulig!

Dyreart eller kategori 3. Merkingsopplysninger

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge

Merkingsopplysninger. Dyreart eller kategori 3

Framdriftsrapport høsten 2008 UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR MARIN KLASSIFISERING.

Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Et nytt haveventyr i Norge

Separasjon og tørking av lakseblod

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Sortsutvikling i engbelgvekster

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Kapittel 2: Næringsstoffene

Dill-Gressløk, 200 g Art. nr. 350

Overvåking av resipienten til Elkem Aluminium ANS Lista

Kjøttbransjen er under press

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

RAPPORT NR Annelise Chapman, Pierrick Stévant, Wenche Emblem Larssen POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT I EN NORDISK SAMMENHENG

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri.

ZINZINO. Helse konsept.

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr

En sunn hund gir mer!

STRANDSONEUNDERSØKELSE VED TROVÅG SETTEFISKANLEGG AS

RAPPORT L.NR Fjæresoneundersøkelser ved Lutelandet i 2014

Transkript:

Bergen, 12.02.2014 Makroalger- fremtidens såkorn Christian G. Bruckner Bilder fra Pierrick Stevant og Christian G. Bruckner, hvis ikke annet er angitt

I dag er 132 642 algearter kjent...

Makroalger Mikroalger

Makroalger

Makroalger

Makroalger Fucus serratus Sagtang Alaria esculenta Butare

Makroalger

Makroalger i fiskefôr: "Helsekost"

Makroalger i fiske- eller reke-fôr opp til 15% algeinnhold algeandel er ofte en kompleks blanding av forskjellige algearter bioaktive innholdsstoffer som f.eks. lektiner, fykobiliproteider, peptider, aminosyrer, laminarin, alginat, karragen, agar, fenoliske substanser, steroler, fettsyrer...

Effekter av makroalger i lakse- og ørretfôr: Bedre lipidmetabolisme Dantagnan et al., 2009 Bedre smak, tekstur og farge Kraan & Mair, 2010 Mindre lakselus Wilke et al., 2013 Sunnere fisk og mindre problemer med sykdom Kraan & Mair, 2010 Bedre tarmhelse Wilke et al., 2013 Lavere dødelighet Wilke et al., 2013

Rødalger i fiskefôr kan farge fiskekjøtt rødt

Makroalger i fiskefôr: polysakkarider

Polysakkarider med bindeeffekt: alginat, agar og karragen Brunalger Rødalger

Eksempler av karragenholdige Norske rødalger Krusflik = Chondrus crispus og Vorteflik = Mastocarpus stellatus gjennomsnittlig karrageninnhold er 20% store variasjoner er mulig, avhengig av sort, vekstbetingelser, behandling etter høsting osv... Bruckner et al., upublisert

Makroalger i fiskefôr: fettsyrer

Fettsyrer i makroalger er kvalitativt egnet som fôringrediens, men konsentrasjonen er lav Total fettinnhold: 7-45 mg g -1 tørrvekt Omega-3 og omega-6 flerumettede fettsyrer: 2-14 mg g -1 tørrvekt Rød- og brunalger inneholder arakidonsyrer og/eller eikosapentaensyrer (EPA) Ginneken et al: 2011

Makroalger i fiskefôr: mineraler

Makroalger er en god jod- og kalsiumkilde Jodinnhold kan være veldig høyt Arseninnhold kan være veldig høyt Tungmetaller kan akkumuleres

Makroalger i fiskefôr: protein

Makroalger som hovedingrediens i fiskefôr fremtidens proteinkilde? gjennomsnittlig proteininnhold brunalger: 5 15% av tørrvekt rødalger: 10 30% av tørrvekt grønnalger: 10 30% av tørrvekt Burtin, 2003 Bruckner et al., upublisert

Eksempler av proteinholdige norske rødalger Fjærehinne = "Porphyra" gjennomsnittlig proteininnhold er 23% Store variasjoner er mulig, avhengig av art, sort, vekstbetingelser, behandling etter høsting osv... Bruckner et al., upublisert

Fjærehinne = "Porphyra" Artsnavn Porphyra abyssicola Kjellman Porphyra amplissima (Kjellman) Setchell & Hus Porphyra leucosticta Thuret I dag akseptert navn Wildemania abyssicola (Kjellman) Mols-Mortensen & J. Brodie Wildemania amplissima (Kjellman) Foslie Pyropia leucosticta (Thuret) Neefus & J.Brodie Porphyra linearis Greville Porphyra miniata (C.Agardh) C.Agardh Wildemania miniata (C.Agardh) Foslie Porphyra purpurea (Roth) C.Agardh Porphyra umbilicalis Kützing basert på data fra algaebase.org

Kan vi dyrke fôr-rødalger i Norge?

Vi har ei fantastisk kystlinje for akvakultur per i dag er Norges kystlinje cirka 100,000 km lang (Staurset, 2011) fra http://maps.google.com/

Norske lysforhold er unike gjennomsnittlig lys på Ørland fra 2001 til 2011 (fra Bruckner and Uhlig, 2012)

Spekulativ ekstrapolering av rødalgevekst i laboratoriet til naturlige lysforhold Forventet biomasseproduksjon: 2-4 t (tørrvekt) per daa og år gjennomsnittlig lys på Ørland fra 2001 til 2011 (fra Bruckner and Uhlig, 2012)

I dag er de fleste produserte rødalgene brukt som mat

Pris for forbrukeren: ofte mer enn 2000 NOK kg -1

Dersom vi skal bruke Norske rødalger som proteinkilde i fôr, er det essensielt å utvikle effektive produksjonsteknologier!

Takk for samarbeid og finansering Samarbeid Asbjørn Gildberg Per Magnus Hansen Johan Johansen Åsbjørn Karlsen Johann Lavaud Erik-Jan Lock Oddvar Ottesen Hilde Ribe Maria Seivåg Sten Siikavuopio Pierrick Stevant Christian Uhlig Finansering Gifas AS MABIT Norges forskningsråd

Takk for oppmerksomheten