STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.



Like dokumenter
STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 13. desember 2010 kl

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Næringsstoffer i mat

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Behov og utfordringer

Fysisk aktivitet og kosthold

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kostholdets betydning

ERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Kostrådene i praksis

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere

Kapittel 2: Næringsstoffene

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Herbalife24. produkt TRENING FORMULA 1 SPORT

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Sunn og økologisk idrettsmat

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

Hva skjer når du trener?

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Fettstoffer og kolesterol

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Shaker. Sunnhet og livsstil. Overskudd og energi. 700 ml Sportsflaske. 750 ml

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Kosthold for idrettsutøvere

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Kosthold og ernæring

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Naturfag for yrkesfag

Fett, karbohydrater og proteiner


SPIS SMART VEKST OG UTVIKLING. Utviklingstrappa SUNN IDRETTS MÅL: Samarbeidsprosjektet Sunn Idrett. Hva skaper en god utøver?

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Velge gode kilder til karbohydrater

Fagseminar idrettsernæring

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007

Normalt forhold til mat

Kostholdet til de ansatte ved Family Sports Club Elverum, sammenlignet med statens ernæringsanbefalinger

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

ERN116 1 Mat og helse del 1, trinn 5-10

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl Hjelpemidler: kalkulator

Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Mat og rehabilitering

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

Kjøttbransjen er under press

Svømmere og ernæring Trener/lederseminar Anu Koivisto Ernæringsfysiolog Olympiatoppen

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for optimal prestasjon! STORD Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

GET Fit or Die Trying SPIS OG TREN DEG TIL DRØMMEKROPPEN

BOOOM - Introduksjon For kresne utøvere av utholdenhetsidrett

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Transkript:

STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden Sensurfrist: 17. mars 2011

Del 1. Generell ernæring med eksempler fra idrettsernæring OPPGAVE 1- Karbohydrat a) Hva er glykemisk indeks? (2 p) b) Gi eksempler på når det kan være gunstig å innta matvarer med høy glykemisk indeks og når det kan være gunstig å innta matvarer med lav glykemisk indeks! (4 p) c) En langrennsløper skal gå Birkebeinerrennet på ski og trenger noen konkrete råd for hva han skal gjøre i forhold til inntak av energi på morgenen før han starter og underveis i løpet. Hva ville du lagt vekt på hvis du skulle gi råd som vil gjøre han i best mulig stand til å gjøre en god prestasjon i løpet? (3 p) d) Hvis langrennsløperen som skal gå Birkebeinerrennet hadde kontaktet deg én uke før løpet; hvilke råd ville du da gitt ham i forhold til kostholdet i dagene før løpet? (3 p) OPPGAVE 2- Energi a) Vi kan oppgi inntak av de energigivende næringsstoffene i gram per kg kroppsvekt og prosentvis bidrag fra de ulike næringsstoffene. Beskriv kort hva som gir best informasjon og hvorfor. (3 p) b) Nevn to metoder for hvordan du kan øke ditt energiforbruk over tid. (2 p) c) Estimering av hvilestoffskiftet: Hva er hovedforskjellen mellom utregningslikningene Cunningham og Harris Benedikt? (1 p) OPPGAVE 3- Protein a) Hvilke anbefalinger vill du gitt for proteininntak til en utholdenhetsutøver som trener 20 timer per uke? Oppgi anbefalingen både i absoluttmengde og som prosentandel av det totale energiinntaket (2 p) b) Hva skjer i kroppen med et eventuelt overskudd av aminosyrer? (2 p) c) Hvordan kan vegetarianere øke proteinkvaliteten i et måltid utover kvaliteten til hver enkelt matvare som måltidet består av? (2 p)

d) Hvilke mulige effekter kan tilskudd av aminosyren glutamin ha på idrettsutøvere som trener ekstremt mye og hvilken dokumentasjon har vi nå på denne effekten (2 p) OPPGAVE 4- Fett a) Tegn en enkel skisse av strukturformelen til en mettet og en umettet fettsyre (1 p) b) Hvilke fettstoffer har vi? (1 p) c) Hva sier de norske anbefalinger om sammensetningen av fettet vi inntar i kosten? (2p) d) Tegn en skisse som viser omsetningen av fettstoffer i sirkulasjonen fra fettstoffene taes opp i tarmen og til de er distribuert til perifere vev og lever (3 p) e) Hvilken dokumentasjon har vi på effekter av tilskudd med CLA på kroppsvekt og kroppssammensetning? (3 p) OPPGAVE 5- Vitaminer og mineraler a) Hvilke effekter har vitamin D i kroppen og hvilke symptomer kan vi få på vitamin D mangel? (3 p) b) Nevn tre gode kilder til vitamin D i kosten! (1 p) c) Hva er hovedfunksjonen til vitamin C i kroppen? (1 p) d) Nevn tre gode kilder til vitamin C (1 p) e) Det kan være en ufordring for idrettsjenter som har et lavt energiinntak og dekke behovet for jern i kosten. Hvilke kostholdstiltak ville du anbefalt en slik utøver for å bedre inntaket og opptaket av jern (3 p)

Del 2: Fordypning i prestasjonsernæring eller helseernæring (du skal kun svare på ett av disse to settene med oppgaver) Alternativ 1: Prestasjonsernæring Oppgave 1: Inntak av væske og energi (12 p) a) Du skal sette sammen din egen sportsdrikk slik at den kan gi både påfyll av energi og væske gjennom en treningsøkt på 2 timer. Hva ville du tatt med i drikken og i hvilke mengder? (Drikken skal sikre et optimalt opptak av både væske og energi gjennom treningsøkten). b) Hvilke retningslinjer ville du gi for tilførsel av væske etter treningen? c) Hva er hyponatremi og i hvilke situasjoner kan dette oppstå? Oppgave 2: Vektregulering (12 p) a) Det er 10 uker igjen til en viktig konkurranse for en utøver i en vektklasse idrett og vedkommende må ned 5 kg for å klare innveiing til sin klasse. Beskriv det du mener er en optimal strategi for å gå ned disse 5 kg med tanke på at utøveren ønsker å behold mest mulig muskelmasse for å kunne prestere best mulig i konkurransen. b) Kan du nevne noen utfordringer for en toppidrettsutøver som ønsker en vektøkning? c) Hvilket ergogent stoff kan ha god effekt på økning i muskelmasse, hvordan tror vi dette virker, og hvilken effekt kan vi forvente hvis vi bruker dette kosttilskuddet? Oppgave 3: (12 p) a) Hvilke tre faktorer kjennetegner den kvinnelige utøvertriaden? b) Hvor mye karbohydrat anbefaler vi utøverne i de følgende kategorier skal innta per dag: I. Trener utholdenhetstrening 1-2 timer per dag II. Trener utholdenhetstrening 2-4 timer per dag III. Trener utholdenhetstrening > 4 timer per dag c) En utøver skal gjennomføre et maratonløp og ønsker å sikre seg fulle glykogenlagre før start. Beskriv et effektivt regime for glykogen loading for denne utøveren! d) Hvor mye karbohydrat bør vi innta rett etter en glykogentømmende treningsøkt for å sikre maksimal hastighet på glykogenresyntesen?

Alternativ 2: Ernæring og helse 1. Fett, underklasser av fett a. Nevn tre matvarer for hver kategori, som kan gå som hovedkilde til den nevnte fettype (3 p): i. Mettet fett: ii. Enumettet fett: iii. Flerumettet fett: b. Hvilke(n) type fett virker mest kolesteroløkende? (2 p) c. Hvorfor ønsker man å begrense fettinntaket i en normalt sammensatt kost? Hvorfor er man spesielt opptatt av enkelte fettklasser, og hvordan virker disse i blodbanen? (3 p) 2. Nevn tre sentrale risikofaktorer i kostholdet for utvikling av hjerte og karsykdommer (3 p) 3. Mat og kreft a. Nevn to konkrete kostholdsanbefalinger som kan bidra til redusert kreftrisiko? Skriv et kortfattet og oversiktlig svar! (2 p) b) Hvordan er disse matvarene ment å påvirke kreftrisikoen? Gi en kort beskrivelse (2 p) 4. Livsstilsbehandling av diabetikere bedrer deres tilstand. a. Hvilke endringer i kosten er det som anbefales diabetikere, som kan gi bedring i blodsukkerreguleringen? (2 p) b. Hva er effekten av disse matvarene, som virker forbedrende på blodsukkerreguleringen? (2 p) 5. Omega-3 a. Hvordan lyder anbefalingen for daglig inntak av omega-3? (1 p) b. Hva er de påståtte kliniske effekter av omega-3? (2 p) c. Hvordan kan man gå frem rent praktisk for å dekke omega-3 behovet? Nevn minst 2 eksempler! (1 p) 6. Hvilke tre kostholdsrelaterte faktorer anser du som mest sentrale i barneårene for å bygge et sterkt skjelett? (3 p)

7. Forklar hva vi mener med begrepet utøver triaden ; hvilke faktorer utgjør denne triaden, og hvordan virker de på hverandre? (3 p) 8. Hvilke opplysninger på emballasjen kan man bruke for å vite om en frokostblanding er sunn eller ikke? (2 p) Multiple choice oppgaver I de neste oppgaver skal du notere det eller de alternativene som er riktig (1-2 riktige alternativer per oppgave). Du får ett poeng per riktig svar og ett minus poeng hvis du noterer et alternativ som er feil. Alle ledd i alternativene må være riktige for at du skal sette notere at det er riktig! 9. Mest sentrale kostkilde til kalsium i norsk kosthold er: a. Sardiner b. Tørket frukt c. Kjøtt d. Melk e. Grønnsaker 10. Transfett er: a. Sunt b. Usunt c. Bedre enn omega-3 d. Bedre enn mettet fett e. Slik fettet forekommer mest normalt i mat 11. Hva påvirker energiforbruket/stoffskiftet: a. Aktivitet b. Faste c. Høyt inntak av fett d. Hypertensjon e. Kolesterolnivå 12. Hvilke kan anses som sentrale råd for en som vil opp i vekt? a. Spis alt du orker! b. Spis 3 store måltider pr dag c. Spis mer fett d. Spis gjerne mer kostfiber e. Spis gjerne mye nøtter og tørket frukt 13. Hva anses som en gunstig hastighet på vekttap ved vektreduksjon a. 0,5 kg pr uke b. 0,5 kg pr dag c. 3 kg pr uke d. 2,5 kg pr uke

14. Hvilke er risikofaktorer for hjerte og karsykdommer (heretter HKS)? a. Kjønn b. Lav peak bone mass c. Høyt saltinntak d. Lavt vitamin-c inntak e. Høyt HDL-nivå i blodet 15. Hvilke råd ville du gi en person med høy risiko for HKS? a. Øke inntak av helmelksprodukter b. Redusere inntaket av enumettet fett c. Spise nøtter framfor potetgull d. Spise mye frukt og grønnsaker 16. Hvilke av de følgende råd er gode kostholdsråd for å begrense risikoen for kreft a. 5 om dagen b. Høyt inntak av magert kjøtt c. Lavt inntak av kostfiber d. Høyt inntak av korn e. Begrense inntaket av belgfrukter 17. Hvor går grensa for farlig sentral fedme, uttrykt ved livomkrets? a. > 100 cm b. >50 cm for kvinner, > 74 cm for menn c. >80 cm for kvinner, >94 cm for menn d. <79 cm 18. Hva er viktigste årsak til at vektreduksjon sjeldent er en varig suksess, og at man havner tilbake til utgangspunktet (i vekt)? a. Vanskelig å øke aktivitetsnivå b. Slankekuren anses som ferdig! c. Man trener for mye d. Aktivitetsnivået er for høyt