Kosthold for bueskyttere



Like dokumenter
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for skyttere

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Kostholdets betydning

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Sandefjord svømmeklubb

Kosthold for idrettsutøvere

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Kosthold for idrettsutøvere

Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Fysisk aktivitet og kosthold

Kosthold for idrettsutøvere

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Kosthold for optimal prestasjon! STORD Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Trening øker behovet. Temakveld Lillehammer Hva skaper en god utøver? Hvorfor bør du som idrettsutøver være opptatt av kosthold?

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007

Kostrådene i praksis

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

SPIS SMART VEKST OG UTVIKLING. Utviklingstrappa SUNN IDRETTS MÅL: Samarbeidsprosjektet Sunn Idrett. Hva skaper en god utøver?

Mat før og etter trening

Sunn og økologisk idrettsmat

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kosthold ved overvekt

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør

Næringsstoffer i fokus. Et sunt kosthold -for maksimal ytelse. Kosthold for aktive av Therese F Mathisen ernæringsfysiolog

Vanlig mat som holder deg frisk


Hvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Velg sunnere på idrettsarenaen

Å spise riktig gir deg en bedre dag! atch?v=m_wl0divcdi

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Innhold. Kostholdets betydning. Prestasjonsernæringens mål: Kosthold betydning for helse og prestasjon. Kosthold, fysisk aktivitet og helse

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Mat og rehabilitering

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Behov og utfordringer

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Velge gode kilder til karbohydrater

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Kostholdsveiledning for syklister

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Dagsmeny for kvinner kcal

Best når det gjelder!

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Kosthold og forberedelser til konkurranse

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Fett, karbohydrater og proteiner

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

Næringsstoffer i mat

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Prestér bedre. med riktig kost. En praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Svømmere og ernæring Trener/lederseminar Anu Koivisto Ernæringsfysiolog Olympiatoppen

Sunn Idrett - et samarbeidsprogram i idretten

Huntington Det lille ekstra

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold og ernæring

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Transkript:

Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no

Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon

Kostholdets betydning i idrett Økt fysisk arbeidskapasitet Raskere og bedre restitusjon Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar

Hva er god restitusjon? Tiltak før aktivitet Fornuftig kosthold Uthvilt psykisk og fysisk Nok søvn Væskebalanse Kosthold med mye karbohydrater God oppvarming Tiltak etter aktivitet Avslutte med rolig aktivitet, f. eks nedjogg/uttøyning Skifte til tørt tøy Innta væske og mat Mat med karbohydrat og litt protein Spise og drikke godt de neste dagene

Utfordringer Tilstrekkelig inntak av energi og riktige karbohydrater før trening og konkurranse Tilstrekkelig inntak av væske/sportsdrikk før, under og etter trening/konkurranse Riktig inntak etter trening for optimal restitusjon Inntak under mesterskap Tilrettelegging av kosthold på reise

Måltidsmønster og matvarevalg

Avgjørende kostholdsspørmål Hva spiser du? Matvarevalg Når spiser du? Måltidsfordeling Hvor mye spiser du til hvert måltid? porsjonsstørrelse

Spis ofte!!!! Innta mat og/eller drikke hver 3.-4. time Spis 3-4 hovedmåltider daglig Krever planlegging! Spis 1-3 små mellommåltider etter behov 5-6 måltider daglig er bra! Tilpass måltidenes størrelse til energiforbruket ikke overspis til måltidene ikke bli skrubbsulten mellom måltidene

Varièr matvarevalget Innta mat og drikke fra alle matvaregrupper daglig: Grove brød og kornvarer Poteter, ris og pasta Grønnsaker Frukt og bær Fisk, fjærfe, kjøtt og egg Melk, yoghurt og ost Matfett (margariner og vegetabilske oljer) Bruk tran eller omega-3 preparater daglig

Tallerkenmodell Middag 1/3 fisk, kylling, kjøtt 1/3 grønnsaker eller salat 1/3 ris, pasta eller poteter Dessert Frisk frukt, fruktsalat, yoghurt Mellommåltider Frisk frukt og gulrot Yoghurt, smoothies

Energibalanse

Anbefalt energiinntak Energiinntaket må matche energiforbruket slik at du er i energibalanse på trening og før konkurranser Stabil kroppsvekt (morgenvekt) er beste indikator for energibalanse Energibalanse: Energiinntak = energiforbruk

Hva er det lurt å spise?

Karbohydrat

Karbohydrat Idrettsutøvere trenger mye karbohydrat Under middels til hard trening er karbohydrater kroppens viktigste energikilde Karbohydratene finnes i ulike form

Variasjoner i blodsukker Inntak av mat med høy GI Blodsukkerkons. Inntak av mat med moderat/lav GI høyt normalt lavt 8 12 16 20 24 Tid (t)

Karbohydrat og blodsukker

Eksempler på sukkerrike matvarer 60 g honnikorn = 12 sukkerbiter 1 p nugatti = 4 sukkerbiter 1 p syltetøy = 2 subiter 5 dl coca cola = 25 sukkerbiter 5 dl hush saft= 20 sukkerbiter 5 dl litago melk = 12 sukkerbiter 1 liten yoghurt = 4-7 sukkerbiter 3 stk safarikjeks =5 sukkerbiter

Velg næringsrike KH-produkter Grovt brød Kornblandinger - uten tilsatt sukker Pasta, ris, nudler (gjerne fullkorn) Grønnsaker Melkeprodukter med frukt - fruktyoghurt, smoothies

Spis nok karbohydratrik mat Spis 2 måltider med brødmat eller kornblanding daglig Velg grovt brød Bruk mye pasta, ris og/eller potet til middagsmåltider i dagene før konkurranser Drikk juice til korn- og brødmat Spis salat/grønnsaker til middag Bruk frukt som mellommåltid

Sukker og godteri Tom energi Innneholder ingen andre viktige næringsstoffer enn karbohydrat Påvirker blodsukkeret 100g smågodt = 2 grove brødskiver med ost, skinke og paprikaskiver 1 glass ekstralett melk 1 appelsin OBS! Sportsdrikke eller saft under lange og harde treningsøkter!

For lite kostfiber Metthetsfølelse Motvirker forstoppelse Regulerer blodsukkeret Behov: ca 25-35 gram Kilder: Frukt, bær, poteter og grønnsaker Korn, grovt mel og kli 5 skiver grovbrød 8,3 g 1 fersk pære 5,6 g 4 stk Kornmokjeks 2,1 1 ss ferske bær 0,9 g 1 kokt potet (70 g) 1,1 g SUM: 18,0 gram kostfiber 5 skiver Kneipp 6,6 g 125 g hermetisk pære 1,9 g 5 stk Marie kjeks 0,7 g 1 ss syltetøy 0,6 g 70 g potetmos 0,8 g SUM: 10,6 gram kostfiber

Protein

Spis nok proteinrik mat Innta protein i alle måltider! Bruk melk eller yoghurt til Typ inn e prote tak brød- og kornmåltider er v in og t ikig imin! g av Bruk proteinrike pålegg: ost, fisk, egg, kylling, magert kjøttpålegg Spis fisk, skalldyr, kylling eller kjøtt til middag Bruk rent kjøtt (filèt) fremfor blandingsprodukter (pølser)

Fett

Anbefalt energifordeling Energi % Karbohydrat 55-65 (50-70) Protein 12-15 (12-20) Fett 25-30 (20-35) (Burke & Deakin 2000, IOC 2004)

Velg mat med umettet fett Drikk lett eller skummet melk Bruk margarin/lettmargarin på brød Bruk fisk og kylling/kalkun oftere enn rødt kjøtt til middag Bruk fisk og kylling som pålegg Bruk mest rent kjøtt som filet av svin/okse, karbonadedeig, skinke Bruk olje til steking, dressing, baking

Omega-3 fettsyrer Viktig for immunforsvaret Forebygger inflammasjoner Gunstig for lipidverdier i blodet Alle utøvere bør øke inntaket av omega-3 fet fisk (laks, ørret, sild, makrell) rapsolje og olivenolje valnøtter tran eller omega-3 hver dag!

5 om dagen

Minst 5 porsjoner frukt/grønt daglig Minst 5 porsjoner frukt/grønt daglig 1 glass appelsinjuice til frokost Grønnsaker som pålegg på brødskiver 1 frukt/gulrot som mellommåltid 1 banan etter trening 1 porsjon salat eller grønnsaker til middag * 3 prosjoner grønt, 2 porsjoner frukt = 750g

Hvorfor er kalsium viktig?

Benmasse og kalsium Kalsium er viktig for benbygning D-vitamin hjelper kalsium opptak Maksimal benmasse (BMD) oppnås i 25-35 års alderen, reduseres deretter Faktorer som påvirker benbygning: Tilstrekkelig kalsium inntak Vektbærende fysisk aktivitet Hormoner (insulin, østrogen)

Pass på kalsiuminntaket Innta til sammen 3 enheter meieriprodukter daglig 1 glass melk/melkedrikker 1 beger yoghurt ost til 1 brødskive Spis sardiner, fiken, mandler noen ganger i uken Sikre kalsium opptaket Sørg for tilstrekkelig inntak av vitamin D fet fisk 2ganger i uken tran daglig

Kostråd for trening

Væske

Pass på væskebalansen Dekk basalt væskebehov: 2-3 liter daglig Erstatt væsketapet på trening: 0,5-1,0 liter pr time Drikk alltid under trening Fortsett å drikke etter trening til du er i væskebalanse

Sjekk væskebalansen Du er i væskebalanse når du har tisset to ganger etter trening Urinen etter morgenurinen er lys i fargen

Før trening Spis et måltid 2-3 timer før Spis et karbohydratrikt måltid med noe protein brødmat med ost/fisk/kjøtt/egg kornblanding med melk/yoghurt middag med mye ris/pasta/potet juice, melk, vann Innta ev et lite måltid ca 30min før trening Drikk nok til å sikre væskebalanse minst 5 dl siste 2 timer før start

Under trening Drikk vann på alle økter som varer under 60 min Begynn å drikke så raskt som mulig Drikk i små porsjoner Husk å bruke egen flaske Innta karbohydrat på økter over 90 min (avhengig av intensitet og tidligere matinntak) Svak saft Sportsdrikke Banan, rosiner

Praktiske råd - væske Lag gode drikkerutiner som passer utøveren o NB! Drikkerutiner for utenlandsopphold! Ha alltid en vannflaske tilgjengelig på bussen, på hotellrommet, på trening osv Ha drikke være lett tilgjengelig på treningsfeltet/banen Drikke med smak kan øke inntak!! Drikke med karbohydrater kan bedre prestasjon

Etter trening Drikk så raskt som mulig etter trening/kamp drikk minst 5 dl umiddelbart etter økta Spis et lite måltid etter trening Jo raskere inntak etter trening - jo bedre restitusjon Spesielt viktig ved to økter om dagen Alle bør spise et stort måltid 1-2 timer etter trening Lunsj/Middag/Kveldsmat

Tips til restitusjonsinntak Yoghurt med korn Bananer, rosiner etc Smoothies Brødskiver med pålegg Sjokolademelk/ 24/sansmelk/biola Appelsinjuice Sportsbarer/ recoverybar OBS! Ha alltid noe liggende i treningssekken

Restitusjonsinntak gir rask refylling og optimale forhold i vev 2 t trening Inntak innen 30 min Inntak etter 2 timer Refylling Antall timer (2 timer akse)

Enkel huskeliste Pass på å ha med drikkeflaske til trening Husk å ta med mat til etter trening Sørg for at du alltid har noe tørrmat liggende i trenings/skolebagen (rosiner, nøtter,knekkebrød, sportsbarer osv)

Tips til ungdom/foreldre Vær konsekvent med innkjøp -sunne matvarer: Grovt brød, gode kornblandinger, helkorn pasta, ris... Mye frukt, bær Mye grønnsaker Magert kjøtt, pålegg Tørket frukt/usaltete nøtter Osv... Sunne matvarer må være tilgjengelig hjemme Legg frukt lett synlig i en skål Mens ungdom gjør lekser/ser på tv kutt opp noen grønnsaker og frukt for dem

Konklusjon Spis variert Velg riktige matvarer! Husk 5 om dagen Drikk og spis på riktig tidspunkt Husk restitusjonsmåltid! Planlegg dagens matinntak

Olympiatoppens faktaark Tar for seg forskjellige problemstillinger innen idrett og ernæring www.olympiatoppen.no

Nyttige linker www.olympiatoppen.no/ernæring www.ais.org.au/nutrition www.shdir.no

Takk og lykke til! anu@olympiatoppen.no