Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)



Like dokumenter
Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

Status og utfordringer rognkjeks

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

Uten bedret lønnsomhet er det trolig bedre økonomi og helsegevinst og spise importert hestemakrell fra Namibia?

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken.

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Hummer på Kvitsøy - status. Asbjørn Drengstig Daglig leder, Norwegian Lobster Farm AS

Kveite - fokus på tidlige stadier

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Nøkkeltall for bruk av antibiotika til oppdrettsfisk og rensefisk:

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

Hva skal (l for å oppnå stabil yngelproduksjon? Børre Erstad Sats Marint, Bergen 2017

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Havbruksforskning

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier

Dag Hansen daglig leder

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Resirkulering av vann i oppdrett

Austevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

U"ordringer i oppdre, av kveite DET DU GJØR GJØR DET HELT IKKE STYKKEVIS OG DELT

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

2.2 Oppdrett av kveite

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Hvem vil ha råtne epler i kurven?

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010?

Resirkulering i marin akvakultur

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, AUSTEVOLL HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Sats på Torsk Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, AUSTEVOLL'.

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Mulighet til å forske bort lusa?

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

«Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks»

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Optimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen Nils Tokle, PhD

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

«Sammen om jobben» Kommersielle interesser møter utviklingsbehov

Sats på Torsk Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Suksessfaktor kompetanse Høgskolen i Bodø sine erfaringer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2007

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Rapport Antibakterielle midler til oppdrettsfisk rekvirering, forbruk og diagnoser

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

North-South Partnership AS. Juni 2015

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Statistikk for akvakultur Foreløpig statistikk

Forord. Foreløpig statistikk

Rognproduksjon fra A til Å

Statistikk for akvakultur Definisjoner

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Hvordan vil klimaet påvirke akvakultur i Europa frem mot 2050?

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007

Marine Farms ASA Foreløpig konsernrapport for 2005

Statistikk for akvakultur 2012

Håndbok i kveiteoppdrett

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Rognkjeks: Biologi og behov

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

YNGELKVALITET I TORSKEOPPDRETT

Søknadsår 2013 Vår arkivsak: Funksjon Namn Adresse Poststad Mobil

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Programområde for akvakultur - Læreplan i felles programfag Vg2

Transkript:

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.) 1. Litt om Produksjon og anleggstyper 2. Suksess kriterier Trine L. Danielsen tidl. Bass/bream oppdretter

Gilthead Sea bream Spartus aurata Sea bass - Dicentrarchus labrax

Egg larver 5mm 15mm Laks Róye 1 5 mm 2mm Torsk? Sea bass Sea bream Tunge-flyndre Piggvar

Timars Anlegg i Iberia

HATCHERY LIVRAMENTO

PREONGROW LIVRAMENTO

ONGROW LIVRAMENTO

HATCHERY PENICHE

PREONGROW RIA MÃE

PREONGROW GUARDAMAR

ONGROW EURODÁQUA

ONGROW SINES

ONGROW GRAMAMED

TRUTORÃO

HATCHERY LIVRAMENTO

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør europa (Port.+ Sp.) Produksjons kvalitet

Seabream produksjon Liten kontroll på markedsprisen, konkurranse Lang produksjonstid (15-20mnd) Biologisk risiko Meteorologisk risiko Politisk risiko Finansiell risiko Kortsiktige investorer?

Seabream produksjon Liten kontroll på markedsprisen, konkurranse Rel. Lang produksjonstid (15-20mnd, 400g) Biologisk risiko Meteorologisk risiko Politisk risiko Finansiell risiko Kortsiktige investorer?

Seabream produksjon - Biologisk risiko, Hvorfor? Lav overlevelse (20-25%)? Deformasjoner (5-50%)?

Seabream produksjon - Biologisk risiko, øke overlevelse redusere reformasjoner For lav kontroll i produksjonen?

Seabream produksjon Kvalitet og Produksjonskontroll pá; - Installasjoner, volum / vannkap. + miljøet Biologiske materiale Levende/tørr-fôr Rutiner / Protokoller Kvalitets tester /Evalueringer (stoppe) Medarbeidere og ledere

Seabream produksjon For á forbedre produksjonen legg vekt pá Klekkeriene: FOKUS og kontroll til enhver tid Kvalifiserte og erfarne folk (god f følelse) God planlegging, nok folk Kvalitetskontroller underveis, vurderinger Ekstern hjelp ved vanskelige problemer

Seabream produksjon Kvalitet og Produksjonskontroll, - Stamfisk seleksjon Egg kvalitetsvurdering Levende fôrdyr, Larve produksjon, Yngel (1-5g) Yngel (1-15g) Matfisk (20-400g)

Seabream produksjon Kvalitet og Produksjonskontroll, - Stamfisk seleksjon Egg kvalitetsvurdering Levende fôrdyr, FOKUS ON!! Larve (3-100d), FOKUS ON!! Yngel (1-5g) Yngel (1-15g) Matfisk (20-400g)

Marin yngel KVALITET i klekkeriene Hvordan produsere en kvalitetsyngel? - Og unngá deformasjoner -Og øke overlevelsen

Marin yngel KVALITET i klekkeriene 1. Stamfisk (uten deformasjoner!) Seleksjon (Feno/geno), chips, xray, str. og alder Miljøoverváking, manipulering (+/-) Fôr (kval.pellets /blekksprut, vit. boost ). Stamfisk (alltid grupper i backup pá annen lok.)

Marin yngel KVALITET i klekkeriene Levende fôr avdelingen Alger, (3-20dager) miljø og første næringsinntak. Miljøovervåking, temp, CO2 og Ph, Lys. Viktig; fettinnhold, farve eff. Vannkvaliteten Mange alger pá markedet med ulike kvaliteter. (Egenprodusert+ ekstern i backup).

Rotatorier. Marin yngel KVALITET i klekkeriene Viktigste fase for fiskelarvene (bein/ryggdannelse) Fôringsregime og Selco kvalitet avgjórende! Protokoller for sikre godt karmiljø Ekspertise og nøyaktighet veldig viktig her! Backup produsent? En Kvalitets Rotatorie = En Kvalitets fiske larve

Marin yngel KVALITET i klekkeriene Artemia fasen Artemia kvalitet og stórrelse Selco kvalitet, fôringsregime og akklimering Protokoller. Miljøkontroll (bakt.) Strømforhold i fisketanken.

Marin yngel KVALITET i klekkeriene Tórrfôr tilvenning, weaning Hurtig og greit over til tørrfôr ca dag 40-50 Flere gode w-fôr pá markedet. Viktig her er skimmer, bakteriekontr. og strømforhold i tanken. ( Fisk, Sole má ikke bli forlenge i tanken )

Marin yngel KVALITET i klekkeriene Kvalitets kontroller yngel (0,1-5g) - Kvalitets tester/deformasjoner, fom ca 0,1g, - (noda virustest bass, sole) - Svømmeblaere test 0,2g (mikroskop/ flytetest) 2-4 Str. Sorteringer (0,2g, 0,5g, 1,5g, 5g) (-kk) 1-2 Deformasjons selekteringer (tidskrevende manuelt arbeid,) Xray, CV og dokumentasjon fór salg /stocking.

Marin produksjon generelt Videre vekst fra yngel til matfisk - Ingen kvote reguleringr (-fôrkv./-max biomasse) - Merder, (Sp +He) 40-150m ringer, 15+ kg/m3. - Dam anlegg (It, Pt), m/luft og O2, tetthet 5kg/m3 - Matfisk tanker pá land, m/o2, tetthet 25+kg/m3 - Ingen spesielle sykdommer i sjøen, (winter dis.parasitter pá land og i dammer). Matfisk pakkes direkte pá is, ingen blógging/slakt

Marin yngelproduksjon KVALITET i klekkeriene Konklusjoner yngel prod. I s.europa - Veldig bevist Miljøkontroll viktig - Vannkvalitet og kvantitet - Stamfisk uten deformasjoner! - Fokus pá Rotatorie fasen og tidl. larveutvikling. - Deformasjons-hánd selektert yngel fór salg. - Etablerte Rutiner / protokoller i klekkeri - Erfarne / Spesialiserte klekkeri-ledere.

Marin yngelproduksjon Konklusjoner generelt s.europa - Sterk konkurranse yngel matfisk (pris) - Større miljø mht antall anlegg og folk - Utveksling av informasjon (mlm anlegg/drifsledere / arbeidere). - Veldig gode pá levendefôr og larve produksjon - Ganske Gode pá oppskalering - Og en Stadig utprøving av nye arter

Nye Marine Arter, - ja takk!