Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 26.03.2012 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Møteplan: Kl. 15.00 16.30 Arbeidsmøte i planutvalget Kl. 16.30 17.00 Matpause Kl. 17.00 Ordinært formannskapsmøte Kl. 17.00 18.00 Oppstart arbeid med planstrategi for Grue kommune møte med prosjektkoordinator Tove Krattebøl m.fl. fra Hedmark fylkeskommune Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 034/12 Søknad om omdisponering av myrområde, gnr 81 bnr 1 035/12 Søknad om riving av gammelt uthus og oppsetting av stabbur - 94/1 Dispensasjon fra kommuneplan 036/12 Gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker 037/12 Jakttider 038/12 Høringsuttalelse regional planstrategi - Hedmark Grue rådhus, 19.03.2012. Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-81/1 11/640 Steinar Østli Ausland 19.03.2012 Søknad om omdisponering av myrområde, gnr 81 bnr 1 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 034/12 Formannskapet 26.03.2012 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Grue kommune gir, ihht. jordloven 1 og 9, Thore Sigurd Woll, Svingøre gård, 2260 Kirkenær, tillatelse til omdisponering av ca. 230 daa myrareal til torvuttak på gnr. 81, bnr. 1 som omsøkt. Det er viktig at kommunen ivaretar resterende myrarealer, som gjennom naturtyperegistreringer er karakterisert som svært viktige (A) og viktige (B), på en bærekraftig måte. Vilkår: Tillatelse til omdisponering faller bort dersom arbeidet med å nytte omsøkte parsell til torvproduksjon ikke er i gang innen 3 år (2015). Parsellen må tilbakeføres til landbruksproduksjon når prosjektet er avsluttet. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 30.11.2011 Thore-Sigurd Woll Søknad om omdisponering av myrområde, gnr 81 bnr 1 2 U 02.12.2011 Thore-Sigurd Woll Søknad om omdisponering av myrområde, gnr 81 bnr 1 Herav som vedlegg: 1 I 30.11.2011 Thore-Sigurd Woll Søknad om omdisponering av myrområde, gnr 81 bnr 1 Kart og opplysninger fra Naturbase. Saksopplysninger: Thore Sigurd Woll, Svingøre gård, 2260 Kirkenær, søker om å omdisponere Dommyra beliggende på Svingøre skog gnr. 81, bnr. 1. Han ønsker å nytte myrområdet til torvutvinning og har inngått intensjonsavtale med Nittedal Torvindustri AS som vil stå for driften av torvuttaket. Det søkes om omdisponering av den delen av Dommyra som ligger på søkers
eiendom, ca. 65 daa, og den delen av Åsermyra som ligger på søkers eiendom, ca. 165 daa. De 2 myrområdene ligger like i nærheten av hverandre, kun avskilt av Domma. Hele myrområdet som søkes omdisponert er karakterisert som dyrkbark på økonomisk kartverk. I 1993 søkte den gang eier av Opset Gård, Anne Dorothea Woll (eies nå av Harald Woll,) om omdisponering av Dommyra til torvuttak. Fylkesskogsjefen i Hedmark samtykket den 29.12.1993 til at en parsell på 185 daa kunne omdisponeres til torvuttak på vilkår av at arealet tilbakeføres til landbruksproduksjon når prosjektet er avsluttet. For noen år tilbake startet Harald Woll opp med klargjøring av Dommyra for torvuttak ihht. til dette vedtaket. I 2003-2005 ble det foretatt naturtyperegistreringer i Grue kommune. Registreringene ble utført av Naturtjenester AS. I perioden mai 2008 til mai 2009 gjennomførte Biofokus en oppdatering av naturtypekartet i kommunen. Fylkesmannen har oversendt kvalitetssikrede data fra denne supplerende naturtypekartleggingen til Direktoratet for naturforvaltning. Dataene er tilgjengelig i Naturbase (www.naturbase.no). De erstatter alle naturtypelokaliteter som tidligere har ligget i Naturbase. Bakgrunnen for arbeidet med naturtypekartlegging er Rio-konvensjonen fra 1992 om biologisk mangfold som forplikter alle land til å kjenne og ivareta sitt biologiske mangfold innenfor landets grenser. Norge ratifiserte denne konvensjonen i 1993. Arbeidet med kartlegging av viktige naturtyper er en oppfølging av denne konvensjonen. Resultatet av kartleggingen gir kommunen et bedre grunnlag enn tidligere for å forvalte sitt biologiske mangfold på en god måte. I Naturbasen er det lagt inn en registrering for Dommyra. Den er beskrevet slik: Lokaliteten ble undersøkt 3. juni 2008. Dommyra nord for bekken er ei flattliggende blandingsmyr med glissen tresetting av furu over det hele. Furutrærne var småvokste og ikke spesielt gamle. Arter: Torvmyrull, bjønnskjegg, tranebær, kvitlyng og ombrotrofe tuer med lyngvegetasjon dominert av krekling. Sommerfuglen Juttas ringvinge (Oeneis jutta) ble observert. Denne er ganske vanlig, og er knyttet til torvmyrer på Østlandet. Verdsetting: Myra er over 50 daa og ligger i sørboreal sone og bør følgelig klassifiseres som en viktig naturtype (B). Den er dessuten en potensielt god lokalitet for insekter som er knyttet til myr. Hensyn og skjøtsel: Myra må ikke dyrkes opp eller tas i bruk til torvproduksjon. Det bør undersøkes om torvuttaket på sørsida har påvirkning på Dommyra nord for bekken. Vurdering: Jordloven har til formål ( 1) å legge forholdene til rette for at arealressursene kan bli brukt på den måten som er mest til nytte for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Forvaltningen av arealressursene skal være miljøforsvarlig og bl.a. ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. I 9 i jordloven står det at dyrka jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering av forholda finner at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjørelse skal det bl.a. tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, driftseller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet
ei omdisponering vil gi. Det skal og tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Det kan kreves lagt fram alternative løsinger. Samtykke til omdisponering kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål loven skal fremme. Dispensasjonen faller bort dersom arbeidet med å nytte jorda til det aktuelle formålet ikke er satt i gang innen 3 år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlige anlegg eller byggverk blir tatt bort. En tillatelse til torvutvinning på hele det omsøkte arealet vil gi søker en god ekstra inntekt og det vil være et svært positivt bidrag for den samlede økonomien for Svingøre. Nittedal Torvindustri AS er Norges største produsent av torv og jordrelaterte produkter til hagesenter markedet. De er avhengig av råstoff til denne virksomheten og høster torv på myrer i Våler, Åsnes, Grue, Brandval, Sør-Odal og Aurskog Høland. Nittedal Torvindustri vil gjerne utvide høstearealet i nærområdet slik at de kan opprettholde produksjonen og slippe å importere så store kvanta. For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, vises det til det oppslaget som er gjort i Naturbase. Her ser enn at den delen av myrområdet som ligger nord for Domma er utfigurert som viktig naturtype (B). Med bakgrunn i dette anses det som kunnskapsgrunnlaget for å fatte et vedtak i saken er godt nok. Pr. mars 2009 er det stedfestet, beskrevet og verdisatt 169 naturtypelokaliteter i kommunen. Disse har et samlet areal på drøyt 33 km 2. 14 lokaliteter er vurdert som svært viktige (Averdi), 74 som viktige (B-verdi) og 81 som lokalt viktige (C-verdi). Fordelingen av de ulike hovednaturtypene på antall lokaliteter, viser at det er skog som dominerer, etterfulgt av myr. Arealmessig er det myr som dominerer, med over 54 % av det samlede arealet. Hovednaturtype Antall (stk) % Areal (daa) % Ferskvann/våtmark 20 11,8 7682 23 Kulturlandskap 17 10,1 196 0,6 Myr og kilde 45 26,6 18058 54 Skog 84 49,7 7095 21,2 Sørvendt berg og rasmark Annen viktig forekomst 1 0,6 125 0,4 2 1,2 265 0,8 Totalt 169 100 33422 100 Av de 45 myrlokalitetene er 2 oppført som svært viktige (A) og 43 som viktige (B). Det er registrert ganske mange lokaliteter på naturtypen myr og det utgjør til sammen et stort areal. Ved avgjørelse av saken må man vurdere viktigheten av å opprettholde den aktuelle naturtypelokaliteten i omsøkte område opp mot den verdien saken har for søker og forholdet til jordloven. Som nevnt er omsøkte myrområde karakterisert som dyrkbart på økonomisk kartverk. Det vil være i tråd med jordlovens 1 å utnytte myrområdet til for eksempel torvutvinning i dette tilfellet (mest nytte for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket). Dette vil gi et godt økonomisk utbytte for søker, samt styrke råstofftilgangen for Nittedal Torvindustri. Jordloven 1 sier også at forvaltningen må være miljøforsvarlig. Her må enn trekke inn vurderinger
ihht. naturmangfoldloven. Med tanke på framtidig oppdyrking/tilplanting (kan være frostutsatt) av omsøkte myrområde, kan det være en fordel at myra dreneres og at det utvinnes torv. Utvinning av torv i seg selv vil ikke være i strid med jordlovens 9. Etter rådmannens vurdering vil det være naturlig at søker får tillatelse til å omdisponere den delen av Dommyra som grenser inntil der hvor det utvinnes torv i dag, sør for Domma. Dette vil være en naturlig forlengelse av eksisterende driftsområde. Når det gjelder resterende del av omsøkte område, nord for Domma, trekkes naturmangfoldloven, og nevnte utfigurerte naturtyperegistrering inn i sterk grad. Økonomisk kartverk sier at det i tidligere tider har vært torvutvinning i dette området også (det står noen felt på ØK med torvstikk ). Det er til sammen et stort areal i Grue som gjennom naturtyperegistreringer er utfigurert som viktige naturtyper. Det innstilles positivt på at søker også får tillatelse til å utvinne torv på Åsermyra. En vil da få konsentrert torvutvinningen i dette området, samt på den delen av Reinmyra som ligger i Grue. Det vil være viktig at kommunen tar vare på de andre myrene i kommunen som er karakterisert som svært viktige (A) og viktige (B) i senere behandling av liknende søknader.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-94/1 12/96 Johny Solvang 07.03.2012 Søknad om riving av gammelt uthus og oppsetting av stabbur - 94/1 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 035/12 Formannskapet 26.03.2012 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at det gamle uthuset på 44 kvm kan rives og stabburet på 30 kvm kan oppføres som omsøkt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 06.02.2012 Nils Andreas Arnesen Søknad om riving av gammelt uthus og oppsetting av stabbur - 94/1 2 U 09.02.2012 Fylkesmannen i Hedmark; Søknad om riving av gammelt uthus og Hedmark fylkeskommune oppsetting av stabbur - 94/1 3 I 14.02.2012 Fylkesmannen i Hedmark merknad til søknad om dispensasjon for riving av gammelt uthus og oppsetting av stabbur gnr 94, bnr 1 Grue kommune 4 I 23.02.2012 Ingvild Beate Røise Svar - Ang søknad om riving av gammelt uthus og oppsetting av stabbur - gnr. 94/ bnr.1 Herav som vedlegg: 1. Søknad om riving, med vedlegg, datert 6.2.2012 Saksopplysninger: Uthuset som skal rives (BTA = 44 kvm) ligger 15 m nord for hytta, 55 m fra strandlinja til Rotnesjøen. På samme stedet ønskes det satt opp et stabbur/anneks. Bebyggelsen på denne eiendommen Nordpolen ligger nord for Rotnesjøen, 1,1 km sør for kommunegrensa til Åsnes, innenfor LNF-område C på kommuneplan. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr 10 (forbud mot bygging innenfor 100-metersbelte langs vassdrag). Den 20.10.2011 ble det søkt om å flytte ei koie noe vekk fra strandlinja. Dispensasjon fra
dette ble gitt den 16.1.2012. Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune
Vurdering: Rådmannen anser at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i formålsbestemmelsene ( 1-1 og 3-1) ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Tilgjengeligheten for allmennheten vil ikke bli endret. Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. Kommuneplanbestemmelse nr 10. har et flersidig verneaspekt: vern mot forurensning sikre det biologiske miljø i vassdragene landskapsvern flomvern tilgjengelighet for allmennheten Tiltaket vil ikke gi økt forurensing og vil ikke ha innvirkning på det biologiske miljø. Vi har vurdert forhold til bestemmelsene om bærekraftig bruk nedfelt i naturmangfoldloven 8-12. Vi har ikke funnet noe som kan gi negative konsekvenser i fht nevnte tiltak Tiltaket har ingen negative konsekvenser for kulturlandskapet og bygningsmiljøet. Vi anser at tiltaket ikke gir presedens for framtidige byggesøknader. Tiltaket anses ikke å bryte med miljøets karakter. Når det gjelder fasaden på stabburet vil kommunen påse at det ikke blir vesentlige fasademessige forandringer som større vinduer og lignende. Videre gjøres det oppmerksom på at det må søkes om bruksendring før stabburet tas i bruk som anneks til hytte
med oppholdsrom i 1. etasje og soverom i 2. etasje. Videre er det en forutsetning at annekset oppføres i tråd med byggteknisk forskrift.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 12/161 Steinar Østli Ausland 28.02.2012 Gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 036/12 Formannskapet 26.03.2012 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Forslaget til nye gebyrsatser for konsesjons- og delingssaker godkjennes. 1. Delingssøknader: kr 2.000,-. 2. Konsesjonssaker hvor kjøpesummen er under kr 1.500.000,- og søker ønsker å bosette seg på eiendommen: kr 2.500,-. 3. Konsesjonssaker som ikke faller inn under punkt 2: kr 5.000,-. Sakens dokumenter: Brev fra Statens landbruksforvaltning, datert 14.12.2011 Herav som vedlegg: Brev fra Statens landbruksforvaltning, datert 14.12.2011 Oversikt over hvordan de nye satsene vil slå ut for saker behandlet i 2011. Saksopplysninger: Statens landbruksforvaltning (SLF) har fastsatt ny gebyrforskrift når det gjelder gebyr for konsesjons- og delingssaker gjeldende fra 1.1.2012. Tidligere var det kr 750,- i gebyr for deling etter jordloven. For behandling etter konsesjonsloven ble gebyret bestemt ut i fra kjøpesummen. Det ble tatt 3 promille av den første millionen og 2 promille av overskytende beløp. Minstegebyret for konsesjonsbehandling var kr 750,- og maksimalt kr 15.000,-. I den nye gebyrforskriften er det fastsatt maksimumssatser; kr 2.000,- for delingssaker og kr 5.000,- for konsesjonssaker. Kommunen kan velge å sette lavere gebyrsatser og/eller gradere satsene. Dersom kommunen ikke vedtar lavere satser, er det maksimumssatsene som gjelder. Etter forskriftens 1 skal ikke kommunen betale gebyr til seg selv. Det skal heller ikke kreves gebyr når nære slektninger eller odelsberettigede søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt.
Vurdering: En delingssøknad er normalt ganske tidkrevende. Et gebyr på kr 2.000,- gjenspeiler i stor grad kostnadene kommunen har med disse sakene. Når det gjelder søknader om konsesjon, går det et skille for eiendommer som kjøpes for over og under kr 1.500.000,-. Kommunen er pålagt å gjøre en verdivurdering av hele eiendommen i forbindelse med konsesjonsbehandling for eiendommer som kjøpes for mer enn kr 1.500.000,-. Erfaring viser også at det går et skille med tanke på bosettingshensynet. Dersom konsesjonssøkeren skal bosette seg på eiendommen anses behandlingen normalt som mer kurant enn for en konsesjonssøker som ikke skal bosette seg. På bakgrunn av dette foreslås det at det kreves et lavere gebyr der konsesjonssøker ønsker å bosette seg på eiendommen og kjøpesummen er under kr 1.500.000,- enn i andre mer ukurante saker. Det foreslås følgende satser for saksbehandling av konsesjons- og delingssaker: 4. Delingssøknader: kr 2.000,-. 5. Konsesjonssaker hvor kjøpesummen er under kr 1.500.000,- og søker ønsker å bosette seg på eiendommen: kr 2.500,-. 6. Konsesjonssaker som ikke faller inn under punkt 2: kr 5.000,-. Dette forslaget er godkjent av formannskapet i Åsnes, men ikke behandlet i kommunestyret pr. 28.2.2012.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-000, TI-&13 12/162 Stein Sorknes 19.03.2012 Jakttider Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 037/12 Formannskapet 26.03.2012 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Med hjemmel i gjeldende jakttidsforskrift ønsker Grue kommune følgende jakttid på elg: Fra og med 5.oktober til og med 14.november. Sakens dokumenter: 1. 15.02.2012 Info om saksgang m.v. Hedmark fylkeskommune 2. 13.01.2010 Fylkeskommunens myndighet Til å fastsette forskrift 3. 28.02.2012 Brev vedr. revisjon av jaktforskrift. Mottatte innspill fra elgvaldene Til samtlige elgvald i Grue Herav som vedlegg: 1. 15.02.2012 Info om saksgang m.v. Hedmark fylkeskommune 2. 13.01.2010 Fylkeskommunens myndighet Til å fastsette forskrift 3. 28.02.2012 Brev vedr. revisjon av jaktforskrift. Mottatte innspill fra elgvaldene Til samtlige elgvald i Grue Saksopplysninger: Fra Info-skrivet til Hedmark fylkeskommune (15.02.2012): I forbindelse med revisjon av forskrift av 1.2.2007 nr 112, om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31.mars 2012, opphører gjeldende forskrift av 24.10.2011 nr.1045, om utvidelse av jakttid på elg og hjort i Hedmark. Dette fordi hjemmelen for fastsetting av sistnevnte forskrift faller bort, og forventes erstattet med ny hjemmel i ny jakttidsforskrift som kommer i løpet av februar/mars 2012. I gjeldende jakttidsforskrift er fylkeskommunen gitt myndighet til å utvide jakttiden for elg og hjort i Hedmark. Bestemmelsen i forskrifta er slik: 3. Delegering av myndighet 2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen:
a) Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Kommunen skal også søke samarbeid med nabokommuner før søknad fremmes for fylkeskommunen. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele kommunen. Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort som for eksempel å utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar i hele eller deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg eller hjort medfører vesentlige beiteskader. Dersom forslaget til ny jakttidsforskrift om jakttid for hjort blir gjort gjeldende vil jakttidsrammen for hjort til og med 23. desember, og behovet og myndigheten for å utvide jakttiden for hjort faller dermed bort. Fylkeskommunen antar at myndigheten til å utvide jakttiden for elg fram til 23. desember blir videreført i den nye jakttidsforskrifta. Søknadsprosess: Kommunal behandling: Søknad om utvidelse av jakttid for elg initieres fra rettighetshaver/ grunneierlag eller kommunen selv. Uansett initiativtaker skal søknaden alltid gå via kommunen. Kommunen skal vurdere behovet for utvidelse av jakttida og om en ønsker å fremme en søknad skal denne sendes fylkeskommunen for endelig avgjørelse. Behandling i fylkeskommunen: Fylkeskommunen vil foreta en helhetlig vurdering. Et vedtak om utvidet jakttid skal iverksettes gjennom fastsetting av forskrift. Et evt forslag til forskrift vil bli sendt ut på høring til alle kommuner i Hedmark. Etter høringsfristen vurderes alle innspill og det blir gjort eventuelle endringer i forslaget. Forskrifta vil så bli fastsatt av fylkesrådet og publisert i Norsk Lovtidend. Vurdering: I siste jakttidsperiode (2007-2012) har jakttiden for elg vært fra og med 5. oktober til og med 14. november i Grue. Jakttiden har vært sammenfallende med jakttiden i flesteparten av kommunene i Glåmdalsregionen. Tidligere var elgjakta slutt 31. oktober, men utvidelsen ble foretatt for å få til en mer sikker og selektiv avskytning og mindre tidspress for å fylle kvotene i.h.h.t. avskytningsplanene. Kommunen har bedt om innspill fra samtlige elgvald vedrørende jakttidene. Ett vald ønsker jakttid på elg fram til 23.desember, ett vald er delt mellom 23.12 og 14.11, mens flertallet ønsker den samme jakttiden som vi har hatt de 5 siste åra ( t.o.m. 14/11 ). Våre nabokommuner Nord-Odal, Kongsvinger og Eidskog innstiller på elgjakttid t.o.m. 14/11. Sør-Odal har et ønske om 23/12, mens Åsnes og Våler ennå ikke har noen innstilling. I følge fellingsrapportene så blir det alt vesentlige av elg i Grue felt i løpet av oktober måned om lag 90 %. Med en jakttid til og med 14. november så bør dette være lenge nok m.t.p. en riktig og god avskytning.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-140 12/222 Turid J. Bjerkestrand 13.03.2012 Høringsuttalelse regional planstrategi - Hedmark Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 038/12 Formannskapet 26.03.2012 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Med bakgrunn i saksutredningen anbefaler Grue kommune via Glåmdal regionråd at forslaget til regional planstrategi for Hedmark bør bearbeides mer og sendes ut på en ny høring. Et endret forslag til planstrategi bør tydeligere få frem hvilke utfordringer Hedmark står overfor, hvilke utfordringer hver enkelt region har og hvilke regionale planer og andre forpliktende samarbeidsformer som skal utarbeides i planperioden 2012-2015. Sakens dokumenter: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark. Forslag til regional planstrategi for Hedmark fylke 2012-2015. Kommentarer til hvert enkelt hovedutviklingsområde. Uttalelse fra Samfunnsmedisin i Solør. Herav som vedlegg: 1. Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark. Forslag til regional planstrategi for Hedmark fylke 2012-2015. 2. Kommentarer til hvert enkelt hovedutviklingsområde. 3. Uttalelse fra Samfunnsmedisin i Solør. Saksopplysninger: Denne saksutredningen er en høringsuttalelse til en felles regional høringsuttalelse fra Glåmdal regionråd til fylkeskommunens forslag til Regional planstrategi for Hedmark. I tillegg til at regionrådet avgir en uttalelse har hver enkelt kommune mulighet til å utarbeide sine egne høringsuttalelser. På den måten får regionen synliggjort sine utfordringer samtidig som kommunene kan få synliggjort hvilke utfordringer som er særegne og som krever en samhandling i et regionalt og fylkeskommunalt perspektiv. Grue kommune har valgt å ikke avgi en egen uttalelse i tillegg til denne felles fra Glåmdal regionråd.
Hva er regional planstrategi? Regional planstrategi er et overordnet dokument som skal være grunnlaget for videre planlegging. Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer og vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. Planstrategien skal ta stilling til hvilke spørsmål eller prioriterte tema, heretter kalt utfordringsområder som skal tas opp gjennom videre regional planlegging i planperioden. Fokuset rettes mot samfunnsutfordringer som krever avveiing og planavklaring mellom forskjellige interesser over sektor- og kommunegrenser. Dette forutsetter igjen samordning og forpliktende samarbeid mellom ulike aktører i gjennomføringen. Utkast til planstrategi presenterer forslag til prioriterte hovedutviklingsområder i Hedmark: infrastruktur kompetanse og næringsutvikling attraktivitet energi og klima Vedlagt ligger kommentarene til hvert enkelt hovedutviklingsområde. Det er utarbeidet et godt faktagrunnlag (utfordringer og utviklingstrekk i Hedmark) for strategiarbeidet. Her kommer det fram at Hedmark har: Formatert: Punktmerking og nummerering lav befolkningsvekst få unge lav sysselsetting lavt utdanningsnivå utfordrende levekår lave grunnskolepoeng for den yngre garde lav gjennomføringsgrad i videregående skole høy drop-out i videregående skole Faktagrunnlaget viser at dette preger Glåmdalsdistriktet i større grad enn resten av fylket og det krever en bevisst snuoperasjon. Vurdering: Utfordringene som fremkommer i faktagrunnlaget er vanskelig å finne igjen i planstrategidokumentet, og det gjør at planstrategien blir vag og upresis. Utfordringer og utviklingstrekk danner et viktig bakteppe for å treffe riktig medisinering og veivalg i kommende planperiode. Dette blir vanskelig så lenge dette blir for vagt. Eksempelvis er det under kapitlet om befolkningsutvikling påpekt at Hedmark ikke har hatt nevneverdig vekst de siste årene. Samtidig sier man at Hamarregionen er den eneste regionen som har hatt varig og relativt stabil befolkningsvekst. Nedgangen i folketallet som flere av kommunene i Glåmdalsregionen har hatt er imidlertid ikke omtalt under utfordringer og utviklingstrekk. En slik underkommunisering gjør at man svekker muligheten for å spisse de strategiske veivalg. Også utviklingstrekk knyttet til eldrebølgen kunne vært mye tydeligere for å få fram Hedmarks utfordring. I dette kapitlet er det vist til en nasjonal utvikling av begrepet arbeidsstyrke, og ikke hvilke reelle utfordringer Hedmark har med en aldrende befolkning. Dette er et sentralt budskap som må fram, fordi det vil kreve strategiske grep for å lykkes med tilflytting av unge og beholde den yngre garde.
Planstrategien skal stimulere til en politisk debatt om viktige utfordringer og utviklingsmuligheter og om hvilke utfordringsområder som det er viktig å prioritere for å fremme ønsket utvikling i fylket og dets regioner. Det å identifisere hvilke utfordringsområder som er de viktigste i Hedmark og som skal følges opp med videre planarbeid og samhandling i den kommende valgperioden er utfordrende. Noen utfordringsområder er felles for hele fylket (eksempelvis dropout) og kan følges opp med en felles strategi. Hedmark består imidlertid av fire veldig ulike regioner med ulike utfordringer, noe som også krever mer differensierte strategier og veivalg. Glåmdalsregionen har andre utfordringer enn Hamarregionen. Til tross for at Glåmdalsregionen ligger en time unna et av landets kraftigste vekstområde scorer regionen dårlig på befolkningsvekst, ung befolkning, høy sysselsetting, høyt kunnskapsnivå og gode levekår. Geografisk ligger Glåmdalsregionen ideelt til i forhold til å bidra til vekst til Hedmark, men regionen må igjennom en snuoperasjon for å snu sentrale utviklingsindikatorer. En regional planstrategi for Hedmark må vise hva fylkeskommunen i samspill med regionale og kommunale aktører kan bidra med for å skape framtidstro og optimisme. Det anbefales videre at planstrategidokumentet i større grad må brukes til å fastsette hovedutfordringsområder (eks. befolkningsvekst) for Hedmark med påfølgende utfordringsområder med en oversikt over hvilke planer og andre forpliktende samarbeidsformer som må igangsettes i planperioden 2012-2015 for hver enkelt region. Hovedutfordringsområder for Hedmark Delutfordringsområder for Hedmark Planer og andre forpliktende samarbeidsformer Utfordringområder for Glåmdalsregionen Utfordringområder for Hamarregion Utfordringområder for Fjellregionen Utfordringområder for Elverumregionen Planer og andre Planer og andre Planer og andre Planer og andre forpliktende samarbeidsformer forpliktende samarbeidsformer forpliktende samarbeidsformer forpliktende samarbeidsformer For å møte utfordringene og utvikle mulighetene kan det tas i bruk ulike verktøy. Noen samfunnsutfordringer kan best møtes gjennom bruk av regionale planer, mens andre møtes best gjennom interkommunale planer eller strategidokumenter. Det er også viktig å skille mellom hva som er offentlig sektors driftsoppgaver og hva som er utviklingsoppgaver. Planene og strategiene bør i hovedsak være rettet mot utviklingsoppgavene. Det å satse på forpliktende samarbeid gjennom ulike planer og avtaler krever god rollefordeling og en koordinert og helhetlig innsats på tvers av administrasjonsgrensene og forvaltningsnivåene. Målet er å påvirke og navigere Hedmark i ønsket retning, og da må det utvikles gode og robuste planer og avtaler som det holdes fast på over tid og gjennomføres i praksis. Fylkeskommunen har utfordret høringsinstansene på behovet for nye planer. For at man skal kunne ta stilling til dette i lys av utfordringene er det viktig at strategidokumentet gir en oversikt over hvilke fylkes(del)planer og andre regionale planer som allerede er utarbeidet
eller som er under utarbeidelse og hvorvidt disse tar inn over seg de utfordringer som fylket står overfor. En slik oversikt er nødvendig for å kunne si noe om behovet for nye planer. Vedlagt saken følger viktige innspill på de utfordringer Glåmdalsregionen står ovenfor. Fylkeskommunen oppfordres til å ta med seg disse innspillene i sitt videre arbeid med dokumentet.