Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (red.)
Innhold 1. Lakselus -vurdering av risiko for dødelighet på vill laksefisk 2. Nye data på virussmitte hos vill laksefisk og rømt laks 3. Genetisk påvirkning - andel rømt laks og genetiske analyser 4. Næringssalter og organisk materiale lokale og regionale effekter 5. Legemidler og fremmedstoff 6. Interaksjon oppdrett og fiskeressurser 7. Risiko ved bruk av leppefisk som rensefisk 8. Fiskevelferd i matfiskoppdrett laks 9. Oppsummering
Risikovurdering - fiskeoppdrett Havforskningsinstituttet publiserte sin første risikovurdering av fiskeoppdrett i januar 2011 Har siden hatt årlige oppdateringer
Bygger på bærekraftsstrategien og HI/VI forslag til bærekraftsindikatorer Mål 1-3 i regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009) I: II: Mål 1: Sykdom Mål 2: Genetisk interaksjon og rømming Mål 3: Forurensning og utslipp Mål 4: Arealbruk Mål 5: Fôr og fôrressurser Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene.
Hvor mye lus bli sluppet ut fra oppdrett? 2012-2013; ukentlige tellinger i alle anlegg Data fra Peder Jansen m.fl. Veterinærinstituttet
Kjernetetthetsmodell 2013 Data fra Peder Jansen m.fl. Veterinærinstituttet
Mengde luselarver Intensiv overvåkning og modell lus; 4 områder Modell, ruser, vaktbur, tråling Data, Havforskningsinstituttet
Mengde luselarver Mengde luselarver Mengde luselarver Lusesmitte Hydrodynamisk modell Hardanger L. Asplin og medarbeidere, Havforskningsinst.
Risiko lus: villaks 2010-2013 Basert på garn og rusefanget sjøaure i smolt-utvandringsperioden Bjørn m.fl. under arbeid
Risiko lus: sjøaure 2010-2013 Basert på garn og rusefanget sjøaure seinere i sesongen Bjørn m.fl. under arbeid
Forekomst av virus (SAV, PRV) i sjøørret: Finnmark Sogn og Fjordane Osterfjorden Hardangerfjorden Rogaland Virusovervåking sjøørret 2011-2013 > 1200 sjøørret A. Madhun m fl under arbeid
Ikke påvist SAV PRV og SAV i sjøørret (n = 833) Lav forekomst av PRV (ca 6% på to lokaliteter i Rogaland) Prevalensen av PRV and SAV virus i sjøørret fra forskjellige geografisk områder. Fylket Lokalitet År Nr. PRV+ (%) SAV+ (%) Finnmark Skillefjord 2012 30 0 0 Talvik 2012 29 0 0 Sogn og Fjordene Dingja 2012 52 0 0 Balestrand 2012 48 0 0 Hordaland Etne 2011-2013 171 0 0 Rosendal 2011-2013 150 0 0 Ålvik 2012-2013 88 0 0 Granvin 2011 17 0 0 Rogaland Vikedal 2011-2012 42 0 0 Hellvik 2011-2013 108 6 (5.5%) 0 Forsand 2011-2012 79 5 (6.3%) 0 Nedstrand 2013 19 0 0 Total 833 11 (1.3%) 0 Nr.: antall fisk, PRV+: PRV positiv, SAV+: SAV positiv. A. Madhun m fl under arbeid
Virusovervåking tilbakevandrende laks Nord-Norge SAV+ (0/422) PRV+ 16% (67/422) Rømt: 10% (41/422) PRV+ Vill: 8% PRV+ Rømt: 85% A. Madhun m fl under arbeid
Virusovervåkning i utvandrende laksesmolt Sognefjorden 66 smolt Osterfjorden 203 smolt Hardangerfjorden 89 smolt Ingen SAV Lite PRV (1-3%) SAV+ 0 PRV+ 3% (2) Ikke testet SAV+ 0 PRV+ 1% (1) A. Madhun m.fl. under arbeid
Virusovervåkning rømt laks Virus SAV3 PRV Påvist i rømt laks Undersøkt 58 Positiv 57 Ct-verdi 26.2 (range) (20.7-31.1) Positiv Ct-verdi (range) 58 28.3 (21.5-34.9) PMCV Positiv 0 Madhun m fl innsendt
Rømming og genetisk påvirking 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Produksjon i tonn
Rømming og genetisk påvirking
Rømming og genetisk påvirking Beregnet Prosent prosentandel rømt oppdrettslaks for innslaget i høstbestandene av i rømt Norge 1989-2011 oppdrettslaks like før gyting om (uveid gjennomsnitt over elver) Prosent oppdrettslaks 36 34 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Fiske 2013
Rømming og genetisk påvirking Beregnet Prosent prosentandel rømt oppdrettslaks for innslaget i høstbestandene av i rømt Norge 1989-2011 oppdrettslaks like før gyting om (uveid gjennomsnitt over elver) Rømt laks kan krysse seg med villaks, men graden av innkryssing i er kun målt i 20 elver. Prosent oppdrettslaks 36 34 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Glover m.fl.2013 Fiske 2013
% rømt fisk 0 20 40 60 80 Andel rømt oppdrettslaks i høstundersøkelsene for årene 2006 2012 for totalt 61 elver Ikke-NLV NLV 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Data fra Fiske 2013
% rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 % rømt fisk 0 20 40 60 80 Finnmark n = 5 2006 2008 2010 2012 Troms n = 5 2006 2008 2010 2012 Nordland n = 5 2006 2008 2010 2012 Andel rømt oppdrettslaks i høstundersøkelsene for årene 2006 2012 vist pr fylke Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal n = 5 n = 6 n = 7 2006 2008 2010 2012 2006 2008 2010 2012 2006 2008 2010 2012 Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland n = 9 n = 4 n = 7 2006 2008 2010 2012 2006 2008 2010 2012 2006 2008 2010 2012 Vest Agder Aust Agder Telemark n = 2 n = 2 n = 1 2006 2008 2010 2012 2006 2008 2010 2012 2006 2008 2010 2012 Vestfold Akershus Østfold n = 1 n = 1 n = 1 2006 2008 2010 2012 2006 2008 2010 2012 2006 2008 2010 2012 Data fra Fiske 2013
Hvor mye laks rømmer? Totalt ca 315 000 fisk rapportert rømt/år (snitt 2006-2012) Lite smoltrømning rapporteres/oppdages - men en god del smoltrømt fisk i fangstene Ny maskevidderapport viser risiko for smoltrømning i nøter Rømt smolt har høyere overlevelse og sannsynligvis bedre gytesuksess enn voksen fisk Nye anslag smolt + voksen fisk (modell); 0,7 til 1,5 mill/år avhengig av forutsetninger i perioden 2006-2011 Sannsynlighet for antall rømte smolt og voksen fisk (x 1000) i fire scenarier (perioden 2006-2011) Data: Havforskningsinstituttet
Varslingsindikator - risiko for fortsatt genetiske påvirkning basert på %rømt laks i elv Sannsynlighet for fortsatt genetisk Årsprosent rømt laks påvirkning Høy >10% Moderat 4-10% Lav <4 Baseres på data fra siste 3 år Årsprosent brukes for å kunne sammenligne sportsfiske om sommer med høstundersøkelser Rømt laks vandrer ofte opp seinere, men kan være mer fangbar om høsten Tegning dr. Stein Mortensen
Hvor mye rømt laks er i elvene? Risiko for fortsatt genetisk påvirkning basert på høstundersøkelser 2010-2012 Sannsynlighet for fortsatt genetisk påvirkning (2010-2012) i 34 elver Antall elver Lav (< 4% årsprosent) 13 Moderat (4-10% årsprosent) 11 Høy (> 10% årsprosent) 10 Færre i den dårligste kategorien, men ingen signifikant i endring fra perioden 2009-2011 Data fra Fiske 2013
Målt genetisk innblanding av rømt laks i 20 lakseelver (over ca 20 år) Opo, Vosso og Lone mest påvirket Median innkrysning = 9,1%; tyder på at faktisk innkryssing er lavere enn tidligere antatt Glover m.fl. 2013
Prosent 10 20 30 40 Sårbarhet for genetisk påvirkning; Andel rømt fisk og årlig fangst i perioden 1989-2009 forklarer > 50% av variasjonen i estimert genetisk innblanding i 20 elver (basert på Glover et al. 2013) data prediksjon med log(vekt)+aarsprosent 0 5000 10000 15000 20000 25000 *Basert på fangstdata Fangst i vekt (kg) Data: Havforskningsinstituttet
0.00 0.01 0.02 0.03 0.04 0.00 0.02 0.04 Tilstandsvurdering genetisk påvirkning; Andel rømt fisk og rapportert fangst i perioden 1989-2009 kan predikere genetisk innblanding av rømt fisk i > 90 elver (med utgangpunkt i målt genetisk endring i Glover m.fl. 2013) Årsprosent, 1989-2009 (Diserud m.fl. 2012) Predikert innblanding 0 20 40 60 80 100 0 20 40 60 80 100 Estimert medianverdi for genetisk påvirkning i 95 elver over 20 år = 13,2%. Data: Havforskningsinstituttet
Oppsummering (1) Bedre for laksesmolt i 2013 (vs. lakselus) unntatt Nord- Trøndelag og Finnmark Moderate til store effekter av lakselus på sjøaure indikert mange steder Lite smittepress fra oppdrett til sjøørret indikert for SAV og PRV, høyere mot voksen villaks og i rømt laks Indikasjoner på at en god del smolt rømmer, modeller tyder på at faktisk rømming er flere ganger større enn observert/rapportert Moderat til høy risiko for fortsatt genetisk påvirkning indikert i mange elver Målt genetisk endring på ca 9% i 20 elver (median)
Oppsummering (2) Lav risiko for regional overbelastning av næringssalt og org materiale Tilfredsstillende tilstand på bløtbunn lokalt men mangler data på hardbunn/sårbare habitat Økende forbruk av lakselusmidler de siste år, trenger mer kunnskap om økologiske effekter Lave verdier av organiske fremmedstoff i sei nær oppdrettsanlegg Matfiskanlegg tiltrekker seg villfisk og andre organsimer uklart hvilke økologiske effekter dette kan gi Det er en rekke risikofaktorer med bruk av leppefisk som rensefisk; genetisk oppdeling hos grønngylt påvist Stor variasjon i dødelighet i tidlig sjøfase av laks mellom smoltutsett, fylker og år
Takk for oppmerksomheten! Medforfattere; Jon Albretsen, Lars Asplin, Jan Aure, Britt Bang-Jensen**, Raymond Bannister, Pål Arne Bjørn, Karin Kroon Boxaspen, Arne Ervik, Bengt Finstad*, Per Gunnar Fjelldal, Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Tom Hansen, Pia Kupka Hansen, Mikko Heino, Vivian Husa, Peder Andreas Jansen**, Daniel Jimenez, Ingrid Askeland Johnsen, Knut Jørstad, Egil Karlsbakk, Ørjan Karlsen, Tore S. Kristiansen, Bjørn Olav Kvamme, Anja Kristoffersen, Rosa Maria Serra- Llinnares, Abdullah Madhun, Terje van der Meeren, Stein Mortensen, Craig Morton, Rune Nilsen, Håkon Otterå, Sonal Patel, Anne Sandvik, Ole B. Samuelsen, Øystein Skaala, Jofrid Skardhamar, Anne Berit Skiftesvik,Ove Skilbrei, Cecilie Skår, Lars H. Stien, Terje Svåsand, Bjørn-Steinar Sæther ***, Geir Lasse Taranger, Ingebrigt Uglem* og Vidar Wennevik. Havforskningsinstituttet, NINA*, VI**, NOFIMA *** www.imr.no