1 av 5 Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 03.01.2012 11/01333-2 22 05 45 46 Deres dato Deres referanse 30.09.2011 201008253-14/384 Høring - Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon Det vises til høringsbrev datert 30. september 2011 med forslag til endringer i satsene for erstatningsberegninger etter offentlig pålegg i husdyrproduksjon. Generelle kommentarer Norges Bondelag er positiv til at erstatningssatsene i husdyrproduksjonen oppdateres. Satsene har ikke vært justert siden forskrift om erstatning etter offentlig pålegg i plante- og husdyrproduksjon ble fastsatt i 2004, Norges Bondelag har ved flere anledninger påpekt behovet for at satsene oppdateres. Vi registrerer at det gikk over ett år fra NILF sitt forslag til standardsatser for erstatning av dyr var utarbeidet i august 2010 til dette forskriftsforlaget ble sendt på høring i september 2011. Ved fremtidige oppdateringer forutsetter Norges Bondelag at tidsrommet mellom beregning av satser og fremlegging av forslag til endring av satser blir betydelig kortere. Hensikten med erstatningsordningen er blant annet å redusere den økonomiske belastningen for husdyrprodusenter ved ulike bekjempelsestiltak fra samfunnets side. Ordningen bidrar til å gi produsentene økonomisk forutsigbarhet, noe som er sentralt for at samfunnet får informasjon om og grunnlag for å bekjempe smittestoffer og tilstander som kan ha konsekvenser for fellesskapet. Vi vil imidlertid understreke at slik ordningen er i dag, hvor kun direkte tap dekkes, så er den økonomiske belastningen for husdyreiere ved offentlige bekjempelsestiltak fremdeles betydelig. En forutsetning for at ordningen skal fungere i samsvar med hensikten er derfor at erstatningssatsene gjenspeiler kostnadene som husdyreier har ved å erstatte de direkte tapene. Dette krever en hyppigere oppdatering av erstatningssatsene enn hva som har vært tilfellet til nå. Norges Bondelag foreslår at det legges opp til en oppdatering av satsene minst hvert 3. år. På bakgrunn av tiden som er gått fra sist beregning av standardsatser og frem til en oppdatert forskrift er fastsatt, så foreslår vi at neste oppdatering av erstatningssatsene skjer senest i 2014. Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 9354 Grønland Landbrukets Hus, 22 05 45 00 bondelaget@bondelaget.no 0135 OSLO Schweigaardsgate 34 C 0191 OSLO Norges Bondelag Org.nr.: 939678670 Bankkonto: 8101.05.12891 Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: 985063001 MVA Bankkonto:: 8101.05. 91392 www.bondelaget.no
Norges Bondelag 2 av 5 Kommentarer til de enkelte forslagene 19 Fraktkostnader Bestemmelsen hjemler rett til erstatning for utgifter til frakt av nye dyr tilbake til eiendommen når avlsdyr er pålagt nedslaktet. Kostnader knyttet til organisering av livdyrkjøpet og frakt gjennom etablerte omsetningskanaler er ikke inkludert i høringsforslaget. Norges Bondelag er kritisk til at disse omsetningskostnadene utelates fra erstatningsgrunnlaget. Omsetning av dyr gjennom etablerte kanaler er et viktig bidrag til at forflyttning av dyra skjer på en måte som ivaretar smittevernhensyn noe som særlig er kritisk da det i flesteparten av tilfellene ligger en utbruddssituasjon til grunn for et pålegg om nedslakting. Etablerte omsetningskanaler, som slakterienes livdyrformidling, vil gjennom sin kunnskap om livdyrmarkedet og besetningers smittestatus ivareta kritiske smittevernhensyn. Dette gjelder både rent praktisk ved transport/flytting av dyra, men også når det gjelder å styre dyreflyten slik at færrest mulig nye kontakter oppstår mellom besetninger og mellom regioner/områder. Dette er et viktig bidrag for å forebygge nye utbrudd og dermed ivareta de overordnete samfunns- og felleskapshensynene som erstatningsordningen bygger på. Dersom ikke satsene for fraktkostnader tar høyde for omsetningskostnader, er det stor sannsynlighet for økt omsetningen via kanaler som i mindre grad er i stand til å ivareta hensynene pekt på over, noe som betyr økt risiko for smittespredning og påfølgende bekjempelseskostnader for fellesskapet. Norges Bondelag ber derfor om at satsene for fraktkostnader i den endelige forskriften også omfatter omsetningskostnader som angitt i NILF sitt forslag om standardsatser. Høringsforslaget velger å videreføre samme antall satser for frakt som gjeldene forskrift, dvs fem kategorier av dyr. SLF grunngir dette med hensynet til en forenklet forvaltning. NILF sitt forslag til standardsatser omfatter 14 ulike kategorier av dyr og reflekterer de reelle fraktkostnadene som produsentene påføres. Vi mener at antall kategorier dyr bør endres i samsvar med dette, da dette vil i større grad ivareta formålet med erstatningsordningen, dvs å redusere de økonomiske belastningene for husdyrprodusentene, fremfor hensynet til forenklet saksbehandling for forvaltningen. SLF anbefaler å videreføre ordningen med ikke å gi erstatning for frakt av fjørfe til eiendommen, da frakt vanligvis inngår i innkjøpsprisen. Vi vil imidlertid vise til at dette ikke vil være dekkende for avlsbesetninger som importerer avlsmateriale, jf NILF sitt forslag. Det er urimelig at forskriften ikke tar høyde for dette, og vi ber om at 19, annet ledd endres i samsvar med følgende: For fjørfe gis det ikke erstatning for frakt av dyr tilbake til eiendommen, med unntak for avlsbesetninger hvor det vil foretas en individuell vurdering av fraktkostnader. 20 Standardsatser for småfe Forslaget fra SLF avviker fra NILF sitt forslag til standardsatser når det gjelder standardsatser per lam for besetninger som driver økologisk. SLF viser i høringsbrevet til at det kan være aktuelt å beregne egne satser for eller gi et tillegg for økologisk drift ved utmåling av erstatning, men det bør gjøres samtidig for alle produksjoner. SLF anbefaler
Norges Bondelag 3 av 5 derfor ikke å inkludere økologisk tillegg for småfe nå. Norges Bondelag forventer at SLF snarest mulig innarbeider satser i forskriften som tar høyde for økologisk produksjon. Selv om det per nå ikke foreligger grunnlagsmateriale for øvrige produksjoner, er det etter vår oppfatning ingen grunn til å la være å innarbeide det økologiske tillegget i erstatningssatsen for småfe allerede nå. Arbeidet med å skaffe grunnlagsmateriale for øvrige produksjoner bør imidlertid igangsettes straks, jf også satsningen fra myndighetene for å øke andelen av økologisk produksjon. Med økende andel økologiske besetninger vil det i enda større grad være kritisk at erstatningsregelverket tar høyde for merutgiftene i denne produksjonsformen. Erstatningssatsen for søyer foreslås videreført på samme nivå som for dagens forskrift - 2900 kr - mens NILF foreslo en stats på 3500 kr. I høringsbrevet viser SLF til at NILF sin beregning innholder elementer som ansees som følgetap. Livdyrtillegget skal inngå i satsgrunnlaget, og for å beregne dette har SLF brukt skjønn. Vi stiller spørsmål ved at søyesatsen holdes lik dagens forskrift. Norges Bondelag mener at livdyrverdien til søya også omfatter punkter som NILF i sin beregning har tatt høyde for, blant annet søyas verdi for avlsfremgang i besetningen og søyas bidrag i form av høyere lammetall. Når livdyrverdien for andre kategorier av sau øker, så er det også å forvente at det i samme tidsrom også vil ha vært en økning i livdyrverdien på søyer, selv om det er lite omsetning av søyer i praksis. Man kan også ta utgangspunkt i målprisen for lam som har økt med 34 % (15 kr/kg) siden 2003. Også dette forventes å reflekteres i en økning i verdien på avlsdyr. Norges Bondelag ber derfor om at SLF gjør en ny vurdering av erstatningssatsen for søyer. 21 Standard satser for fjørfe SLF anbefaler å følge NILF sine beregninger for de kategoriene av fjørfe som er dekket av gjeldende forskrift. Forskriften mangler blant annet erstatningssatser for besteforeldrebesetninger, rugeeggbesetninger til verpehøns (foreldredyrbesetninger), oppalbesetninger av hhv verpehøns og slaktekylling, samt spesialproduksjon av slaktekylling og annet fjørfe. For spesialproduksjon av slaktekylling foreslår NILF en standardsats som er lik forventa slakteverdi ved sanering dersom dyrene er eldre enn 31 dager. Det er ingen forslag når det gjelder oppalsbesetninger av verpehøns og slaktekylling eller rugeeggbesetninger til verpehøns, men verdien til disse dyra er først og fremst knyttet til deres verdi som livdyr. Norges Bondelag ber om at spesialproduksjon av slaktekylling og annet fjørfe også inkluderes i forskriften, samt at man beregner aktuelle satser for alle avlsleddene i fjørfeproduksjonen med mål om at disse skal inkluderes i forskriften snarlig. Vi vil også vise til at Nortura nå oppgir at standardsatsen for slaktekylling er kr 5,20 ved innsett, og kr 22,50 ved slaktetidspunktet. På bakgrunn av tiden som er gått fra NILF utarbeidet sin rapport og frem til endring av forskriften, ber vi om at man tar inn de oppdaterte satsene i forskriften. 22 Standard satser for storfe I forskriftsforslagets standardsatser for melkerase antar vi at kategorien kviger 18-21 mnd feilaktig er byttet om med kviger 21 24 mnd.
Norges Bondelag 4 av 5 Når det gjelder erstatningssatsene for kjøttfe så er det for enkelte kategorier av dyr en nedgang. Til tross for at det nå foreligger statistikkgrunnlag for slaktevekter, tilvekst og klassifiseringsresultater som kan være en forklaring på endringer, stusser vi likevel over at blir en nedgang for enkelte dyr når både priser og tilskudd har økt vesentlig siden forrige beregning i 2003. 22 Standard satser for svin SLF foreslår å følge NILF sine anbefalte beregninger. Av hensyn til målsettingen om en enklere forvaltning tar SLF likevel ikke med tilleggene som NILF har foreslått. Norges Bondelag mener at hovedmålet må være å redusere de økonomiske belastningene ved bekjempelsestiltak (jf forskriftens formålsparagraf), fremfor hensynet til forenklet saksbehandling for forvaltningen. For at forskriften skal ha en verdi i forhold til intensjonen må erstatningssatsene gjenspeile den reelle verdi på dyra, for eksempel merverdien til SPF-dyr. Vi forutsetter derfor at tilleggene som er foreslått fra NILF inkluderes i forskriften. I forskriftsforslagets tabell over satser for smågris og livdyr angis det Nord-Norge og Sør- Norge som områder. Vi foreslår at Sør-Norge erstattes med betegnelsen Resten av landet som vil være mer dekkende, jf også gjeldende forskrift. I tabellen over erstatningssatser for livdyr er det under aldersinndelingen angitt Småpurker 18 uker og Ubedekte ungpurker 22 uker, for å unngå eventuelle misforståelser vil vi foreslå at aldersinndelingen gjøres mer tydelig og at man i likhet med dagens forskrift angir aldersintervall: Småpurker fra 18 uker opp til 22 uker og Ubedekte ungpurker fra 22 uker. 24 Standard satser for nedfôring på grunn av radioaktivitet Det er ikke utredet en egen sats til erstatning ved nedfôring pga radioaktivitet. SLF har tatt utgangspunkt i satsene for kompensasjon ved beiterestriksjoner pga rovvilt. Det foreslås å videreføre gjeldende satser, men bestemmelsen om en sats på 7 kroner per dyr per dag fom 8. nedfôringsuke er fjernet. Resonnementet som ligger til grunn for forslaget om erstatningssatser fremstår som lite tydelig. Det vises blant annet til at SLF vurderer at satsene bør være mest mulig lik satsene ved nedsanking til hjemmebeite pga rovvilt, for småfe er denne imidlertid høyere enn 5 kr i flere deler av landet. SLF viser selv til at den er 6 kr per dag i Nord-Trøndelag og Nordland. Siden ordningen ble etablert har det skjedd betydelig endringer i praksis knyttet til prisfastsetting av lam i forhold til utslaktingstidspunkt. Dette er hensyn som må bygges inn i ordningen. For andre hendelser som faller inn under denne forskriften blir dette tatt høyde for ved at erstatningssatsene bygger på slakteverdier. Når avregningsprisen har økt de senere årene så må dette også sees i sammenheng med at utgiftene ellers i produksjonen har økt. Som NILF påpeker så påløper en stor del av kostnadene i produksjonen frem til lamming. Når erstatningssatsen til nedfôring tar utgangspunkt i fôrkostnader i
Norges Bondelag 5 av 5 nedfôringsperioden, får dette svært uheldige konsekvenser for økonomien til produsentene som risikerer betydelige tap i pris pga nedfôringen. På bakgrunn av dette, samt i lys av tidsrommet som er gått siden ordningen sist ble gjennomgått, så ber Norges Bondelag om at det snarest tas initiativ til å gå gjennom ordningen slik at den bedre reduserer den økonomiske belastningen for produsentene. Med vennlig hilsen Elektronisk godkjent, uten underskrift Arild Bustnes Ingrid Melkild