Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding
Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver Avkomforsøk Kryssinger Åpen pollinering Blomstring og frøproduksjon 10 15 % Planting Skog
Betre plantemateriale = bonitetsheving Austre Slidre 600 moh Ringebu 720 moh 20 Bonitet etter vegetasjonstype 20 Bonitet (H40) 17 14 11 Lokal Opsahl Lokal Opsahl 17 14 11 Bonitet (H40) Bonitet etter høgde og alder i Hkl V Sort
Er verknaden varig? Proveniensforsøk Steinkjer 100 80 L1 B1 G17 Hkl V 60 40 20 1955 1985 1992 1998 2009 0 År Stående volum (m3 per daa)
Provenienseffekta er ikkje foredling, men viktig i foredlinga likevel: Skilnaden mellom proveniensar skuldast i stor grad skilnad i når veksten startar om våren og sluttar om hausten Vanlegvis sett på som eit klassisk døme på perfekt naturleg tilpassing til veksestaden Norsk forsking gjennom 30 år har synt at vekstrytme i stor grad vert regulert av temperaturen i det året frøet mognar
Kva kan me vinne med utval? Avlsverdi volum (relativt) 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Kontroll Svenneby Kryssingar frå Svenneby plantasje 22 år etter planting Utval av dei 20 beste (1/3) ville gje 28 prosent meir volum
Mogelege årsaker til auka tilvekst Granproveniensar som voks godt nytta næringa betre enn dei som voks dårleg Større skilnad mellom dei beste og dei mindre gode familiane i Douglas i tett skog enn i glissen Dei beste meir effektive?
Kanskje det same i våre materiale? Grunnflatetilvekst (dm 2 år -1 ) 0.10 0.08 0.06 0.04 0.02 0.00 Bestandsfrø Plantasje 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Areal per tre Sjølvtynningspunkt 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Areal per tre 8 6 4 2 0 Grunnflatetilvekst (m 2 ha -1 år -1 )
I relasjon til tretal per hektar: Grunnflatetilvekst (m2 ha -1 år-1) 8 6 4 2 0 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 Tre per hektar
Kva med kvaliteten? Kvalitet kva er det? Trelast Høg densitet, høg E-modul, rak stamme Meir stabile bestand Fiber Fiberlengde, farge med meir Nanopapir sterkt som stål Mikrofibrillengde??
Arvbarhet (h 2 ) Genetisk variasjon (CV A ) Vekstrytme Vekst Stammeretthet Muligheter for foredlingsgevinst Kvist diameter Kvist antall Densitet Fiberhelling Mikrofibrillvinkel E-modul 0 20 40 60 80 100 h 2 (%) 0 5 10 15 20 CV A (%)
Foredling x skjøtsel Kvistdiameter relativ avlsverdi 2D Graph 1 105 100 95 90 85 80 75 70 70 80 90 100 110 120 130 140 150 Volum relativ avlsverdi
Eksempel: Genetisk utvalg for å kompensere for lågt plantetall 140 pl/da 200 pl/da Utgangstetthet etter etablering (tre/ha)
Eksempel: Utvalg for å kompensere for lavt plantetall Tilrådd plantetal på G17: 200 Faktisk plantetall: 140 Kan kompenserast ved å velge 12 % av familiene med lavest kvistdiameter Tapar 5 % volum i høve til middelet av foredlingspop. Taper 25 % volum i forhold til utvalg kun for økt vekst Kvistdiameter relativ avlsverd 120 115 110 105 100 95 90 85 80 60 80 100 120 140 Volum relativ avlsverdi Er det slik me bør bruke ressursane i foredlingsarbeidet?
Foredling gjev større høgde automatisk vinst i høgkvalitets trelast (C30)? 50 Andel C30 (%) 40 30 Foredla Bestandsfrø 20 0 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Planter per ha Modell Øvrum (2008: Modelling the effect of timber length, stand and tree properties on grade yield of Norway spruce..)
Kvalitet - bestandsstabilitet Rette og sterke stammer er meir stabile mot snøbrekk og vindfelling Slengete, svake stammer aukar sjansen for snøbrekk, rotvelt og kalamitetar Kan vera ein genetisk vinst i å avle for kvalitet som ikkje kjem fram i pristabellane Stabile bestand har potensiale for lengre omløpstid auka opsjonsverdi
Spørsmål til skogbruket: Einsidig fokus på volum kan vera avl for luftig virke? Stammemasse per ha kan vera betre produksjonsmål? Balansere omsyn til densitet og vekst Vil ikkje tape dersom ein i framtida går over til vektmåling av tømmer
CO2 binding Skogen bindar >50% av utsleppa i Noreg Dette er i stor grad resultat av målretta kulturarbeid frå 1945 til 2001 Å redusere opptaka i industri og transport er relativt dyrt 500-1000 NOK per tonn Redusert opptak i skog vil vera svært dyrt å vinne inn i andre sektorar Auka opptak i skog med foredla materiale er billig
Volum og CO2 lagring kan aukast mykje med foredla materiale og tettare planting Stående volum av gran (millioner m 3 ) 600 500 400 300 200 100 0 Bestandsfrø høg Foredlet høg Bestandsfrø etter forskrift Foredlet etter forskrift 0 20 40 60 80 100 Tid fra nå (år) Volum av gran i gran- og grandominert skog. Hogst 9,5 mill kubikkmeter gran per år. Andre modellar for tilvekst gjev større skilnader.
Foredling kan gjeva: Auka tilvekst Meir effektiv produksjon Rettare stammer Mindre fiberhelling Større karbonbinding til ein låg kostnad Raskare oppbygging av biomasse etter hogst
Takk for merksemda Og til: Øyvind Mæland Edvardsen Skogfrøverket Ragnar Johnskaas Skogfrøverket Arne Steffenrem Skog og landskap