Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut



Like dokumenter
Klimaendringer i polare områder

Arktiske værfenomener

Hvor står vi hvor går vi?

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Naturdata Nordområdene

Meteorologiske utfordringer i nord

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Klimautfordringen globalt og lokalt

Nytt fra klimaforskningen

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø,

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Å modellere fremtidens klima

Deteksjon av is og olje fra satellitt, muligheter og begrensninger

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt

Klimaproblemer etter min tid?

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Er klimakrisen avlyst??

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Tidspunkt for våroppblomstring

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Arktiske værfenomener

Forskning og utvikling ved Nansen Senteret med hensyn til Samfunnsutfordringer

Framtidige klimaendringer

Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis. Bruce Hackett, met.no

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Gratis data fra himmelen hva skjer? Terje Wahl

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Regionale vannstandsendringer

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Anja Strømme. Norwegian Space Center

Hvordan blir klimaet framover?

Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting

Det internasjonale polaråret

Hva står vi overfor?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt

Mot et isfritt Arktis?

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Rapport. Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet, inkludert risikovurderinger relatert til petroleumsaktivitet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Norges vassdrags- og energidirektorat

Meteorologisk institutt

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

Økosystemet i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av

NorACIAs klimascenarier

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Dok.dato: Dok.dato:

Dok.dato: Dok.dato: Dok.dato:

Kan klima bli næring?

Offentlig journal. Blir ikke tinglyst da det mangler opplysninger i dokumentet. Asker kommune - Asker automatstasjon 2012/ /

Klimavariasjoner og -endring

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Arktiske vær og Helikoptertransport

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015

Fornybar energi i 2005

Dok.dato: IPCC Special Report on "Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation" (SREX

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Klimaendringer ved kysten

Klimaforandringer gennem jordens historie hvad er et normalt klima?

Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009

Offentlig journal. Forespørsel om justering av temperatur etc - innsynsbegjæring. Forespørsel om justering av temperatur etc 2012/ /2012

Arktisk vær og Klima betydning for beredskap

spekulasjoner om fremtidige

Transkript:

Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover

Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder. Fra vinteren 69/70 ble også IR-bilder benyttet Fra April 1970 tok DNMI over istjenesten med ukentlig produksjon av iskart I 1997 ble istjenesten flyttet fra Oslo til Tromsø, og begynte med daglige iskart i digitalt format. I 1888 ble det registrert små isfjell i fjordene utenfor Tromsø! 1929 et år med mye is 22 April 1929 ACSYS, 2003. ACSYS Historical Ice Chart Archive (1553-2002). IACPO Informal Report No. 8. Tromsø, Norway: Arctic Climate System Study.

Daglig produksjon Ice charts SAR O&SI SAF SSM/I AVHRR SeaWinds ArcView (GIS) internet, fax, email, post, satellitt Ice forecast Weather forecast Other observations Weather modell Fisherboats Cruiseships Research Rescue missions Insurance companies

Optiske satellitt bilder NOAA / MODIS - Optisk (passive) - Vær avhengig - Oppløsning 1.1 6.0 km - Hvert bilde dekker et stort område

Eksempel på NOAA bilde

Passive radar data - Passiv radar (Vær uavhengige) - Oppløsning 6.5-25 km -Hver sene dekker et stort område - Billige data

Satellite images - SAR - Aktiv radar SAR (Vær uavhengige) -Oppløsning 100 m -Hver sene dekker et lite område -Dyre data -Tilgang til data gjennom deltakelse i Polarview Internasjonalt prosjekt som støttes av EU og ESA

O&SI SAF (egde, conc, type) -Generates automatically every day -Based on satellite data from AVHRR, SSM/I and Quickscat data -Resolution 10 km

O&SI SAF Antarctica (edge, conc, type)

Is-varslings modell Nøsting av hav-is-modeller (Arktis) 20 km -> 4 km -> 2km Atmosfæriske bakkevariable som vind, temperatur og fuktighet er typisk beregnet ut fra et ikke-varierende isdekke med grov oppløsning (minst 20km).. Ikke tilbakekobling mellom ismodell og atmosfære modell. Usikkerhet rundt iskanten som øker med prognosetiden.

Ensemble varsel Samme hav-is tilstand. Eneste variasjonen i ensemblene er den påtvungne atmosfæretilstanden. Atmosfæriske felter blir hentet fra ECMWF (European Centre for Medium-Range Weather Forecasts) Ved å lage et ensemble av isvarsler er det forhåpninger om at variasjonen i isdekket skal gjenspeiles i usikkerheten i atmosfærevarslene. Støtte fra NRS gjennom Sat- Hav programmet. Videre støtte i 2008.

Ensamble varsel

96 timers is-varsel

Is drift

Is prognose kart

Kilder for is-information Istjenesten: http://polarview.met.no eller http://met.no/kyst_og_hav/iskart.html IPY Ice Info Portal: http://www.ipy-ice-portal.com/

WMS tjeneste http://polarview.met.no/ Is-kart WMS tjeneste Is modell prognoser Klimatologi ftp nedlesning

Klima endringer Jorden varmes hurtig Variasjon av jordens overflatetemperatur for: Source: Climate Change 2001: The Scientific Basis, IPCC, 2001

Sjø-is reduksjon Arktisk: Det har vært en dramatisk reduksjon av den arktiske sjø-is de tre siste dekader. Dette indikeres med: Reduksjon av iskantens utstrekning (4% per dekade) Reduksjon av isens tykkelse (43% på 25 år) Reduksjone av isutbredelse kan måles fra satellitt, mens istykkelse har vært målt med bruk av ubåter.

Sjø-isens utstrekning Reduksjon er størst om sommeren Ny minimumms rekord med 4.3 million km 2 satt I september 2007. En reduksjon på 23% fra forrige minimumm på 5.6 million km 2 i 2005 Senere innfrysning om høsten Tidligere oppdining om våren Source: Arctic Report Card 2007, http://www.arctic.noaa.gov/reportcard/seaice.html

Nye seilings ruter Nord vest passasjen En direkte seilingsrute fra Europa til Asia var isfri For første gang siden Kartlegging med satellitt Startet i 1978. Nord øst passasjen var også nesten isfri

Modellene underestimerer reduksjon av Arktis is Observert september Arktis is, i rødt, viser en hurtigere reduksjon enn noen av de åtte data modeller som refereres i IPCC rapporten 2007. (stiplet linje viser middelet) Source: NSIDC and Stroeve, J., M. M. Holland, W. Meier, T. Scambos, and M. Serreze (2007), Arctic sea ice decline: Faster than forecast, Geophys. Res. Lett., 34, L09501, doi:10.1029/2007gl029703.

Is i Barents havet April middel 1967-1969 1990-1999 1970-1979 1980-1989 2000-2006

Sep. 1967-1969 September middel Sep. 1990-1999 Sep. 1970-1979 Sep. 1980-1989 Sep. 2000-2006

Is utstrekning sommer/vinter

Reduksjon av is tykkelse Sammenligning av sonar målinger fra ubåter mot tilsvarende målinger fra 1950 og 1970 årene viser: Tykkelsen av sommer-isen er redusert med 40 % over store deler av Arktisk basenget Dette tilsvarer omentrent 1.3 meter siden 1970 årene (Rothrock et al., 1999; Wadhams and Davis, 2000) Source: NSIDC and Rothrock, D.A., Y. Yu, and G.A. Maykut (1999). Thinning of the Arctic sea-ice cover. Geophys. Res. Lett., 26(23): 3469-3472.

Modellene er enige med observasjoner Trenden I modellert is tykkelse fra 1987 til 1999 m/år Mønsteret stemmer med hva man har sett spesielt I øst Sibir Source: Rothrock, D. A., J. Zhang, and Y. Yu, The arctic ice thickness anomaly of the 1990s: A consistent view from observations and models, J. Geophys. Res., 108(C3), 3083, doi:10.1029/2001jc001208, 2003.

Planer fremover Videre utvikling av is-modellen Gå over fra univariate til en multivariat assimilasjonsmetode (SEIK en Ensemble Kalman filter metode) i det operasjonelle hav-isvarslingssystemet. Øke bruk av høyoppløselige satellitt data. Detektering av isfjell, og prognoser for isdrift. Forsøk på estimering av tykkelse fra satellitt. Viktig med tilbakemeldinger fra brukerne. For å møte behov Gjør det lettere å skaffe prosjektmidler for videre utvikling.