Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Like dokumenter
Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Sluttrapport fra tredje møte i FNs klimaforhandlinger på veien fra Bali til en ambisiøs klimaavtale i København 2009 i Accra, Ghana fra 21.

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november Miljøverndepartementet

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet

Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013

Internasjonal klimapolitikk

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Forhandlinger i klimajungelen

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Hva skjedde på COP 15 i København?

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar,

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

Globale utslipp av klimagasser

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

Veien til et klimavennlig samfunn

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Undersøkelsens omfang

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Innst. S. nr. 185 ( )

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Rapport 1 Mars 2011 FRA BALI TIL CANCUN. Oppdateringer fra forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid?

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Økte utslipp betyr selvsagt enda mer CO2 i atmosfæren. De fleste som ser denne figuren skjønner hva det vil bety for temperaturen framover.

Innst. 407 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 115 S ( )

Fossil of the Day: Miljøorganisasjonenes «versting-pris» til landet som i størst grad hindrer framgang i forhandlingene. Deles ut hver kveld kl. 18.

Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

LOs prioriteringer på energi og klima

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Regjeringens strategi for de internasjonale klimaforhandlingene

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Å modellere fremtidens klima

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Strategi for klimaforhandlingene på den 23. partskonferansen under Klimakonvensjonen

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

Rapport fra partskonferansene under FNs klimakonvensjon COP og COP/MOP. København,

Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven)

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Hva er klimanøytralitet?

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken

Statoils satsing på klima og miljø

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Meld. St. 13. ( ) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU

Klimaforhandlinger. En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale

World Wide Views on Global Warming

Klima det grøne skiftet

Hva må Norge legge på bordet i New York?

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Klima, melding. og kvoter

Nittedal kommune

Framtidige krav til klimagassutslipp

Solakonferansen Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: F:

FNs klimaforhandlinger

Ny klimaavtale Norge - EU

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/1634 Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan

RAPPORT KLIMAMØTER I BONN JUNI 2008

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Innst. 230 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S ( )

Grønn IT Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Karbonprising i eu-bobla: før og etter Paris

Norsk klimapolitisk debatt og klimaforliket fra 2008

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

Klima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo,

Prop. 115 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

NOTAT NORGES UTSLIPPSFORPLIKTELSE FRA 2013 TIL Bård Lahn

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Norsk klimapolitikk. Statssekretær Heidi Sørensen. Forsvarets høyskole, 23. september 2008

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd :36:34

Oslo, Miljøverndepartementet Høringsuttalelse klimakvoteloven

Transkript:

Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver

Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet

Klimakonvensjonen (1992) Deltakelse l fra så godt som alle land Mål: å stabilisere konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som hindrer farlig menneskeskapt k påvirkning i på klimasystemet Felles, men differensiert ansvar og muligheter 3 Miljøverndepartementet

Kyotoprotokollen t (1997) Deltakelse fra så godt som alle land, USA ikke ratifisert Fastsetter kvantitative forpliktelser om utslippsreduksjoner i I-land 4 Miljøverndepartementet

Forhandlingsprosessen 2007-2009 Bali 2007: Legger rammer for forhandlingsprosess, omfatter både Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen Poznan 2008: Mellomstasjon få fart i prosessen København 2009: Frist for ny avtale 5 Miljøverndepartementet

Etablering av et globalt klimaregime Veikart fra Bali (to spor): 1. Ny avtale under Klimakonvensjonen 2. Forlengelse l av Kyotoprotokollen Begge prosesser skal ferdigstilles i København 2009. Klare koblinger mellom sporene. Utfordring: Partene ulike syn på hva det skal forhandles om, eller hva som skal være utkommet av forhandlingene 6 Miljøverndepartementet

Baliplanen konvensjonssporet Alle land deltar, også USA Langsiktig global målsetting felles visjon Fire byggesteiner: Utslippsreduksjoner Tilpasning Teknologioverføring Finansiering Innsatsen fra u-land skal være målbar, rapporterbar og verifiserbar. Samsvar mellom evt. forpliktelser for u-land og forpliktelser for i-land til å overføre teknologi, finansiering og kapasitetsbyggingstiltak til u-land Egen behandling av tilpasningsproblemer for fattigste u-land og små øystater 7 Miljøverndepartementet

Baliplanen - forlengelse av Kyotoprotokollen Selvstendig prosess skal ferdigstilles i København 2009 2008: diskutere virkemidler for Kyoto-landene i forhold til nye utslippsforpliktelser etter 2012 - fastsettelse av samlet utslippsnivå for Kyotolandene Fleksible mekanismer (kvotehandel, CDM og Felles gjennomføring), regler for arealbruk og skog, sektortilnærming og inkludering av nye gasser og kilder Særlig fokus på CDM; forenkling av regelverk, bedre geografisk spredning, ikke tilstrekkelig teknologioverføring 2009: Samlet utslippsnivå skal fordeles mellom landene Mye som gjenstår 8 Miljøverndepartementet

Norske prioriteringer i de internasjonale klimaforhandlingene 1. Norge skal være en aktiv pådriver for en ambisiøs global klimaavtale som har som mål å unngå en temperaturøkning på mer enn 2º C 2. Karbonfangst abo a gstog lagring gsom viktig tg utslippsreduserende teknologi 3. Inkludere utslipp fra internasjonal skipsfart i en fremtidig avtale 4. Inntil tre milliarder kroner årlig til å unngå avskoging i u-land 5. Bruke polarområdene til å spre informasjon og forske på klimaendringer inge 9 Miljøverndepartementet

Utdypende innspill I tråd med våre prioriteringer it i sendt innspill ill til klimasekretariatet. Bl.a. shared vision, finansiering, fangst og lagring av CO2, sektorer, skip og avskoging Ulike lands innspill vil danne grunnlag for forhandlingene i 2009. Fra forslagsfase til mer konkrete forhandlinger i 2009. 10 Miljøverndepartementet

Global avtale med 2º C mål 11 Miljøverndepartementet

Globale klimagassutslipp 12 Miljøverndepartementet

The world s five largest emitting countries (energy-related CO 2 emissions) Klimaforhandlingene 2005 2015 2030 Gt rank Gt rank Gt rank US 58 5.8 1 64 6.4 2 69 6.9 2 China 5.1 2 8.6 1 11.4 1 Russia 1.5 3 1.8 4 2.0 4 Japan 1.2 4 1.3 5 1.2 5 India 1.1 5 1.8 3 3.3 3 China became the largest emitter in 2007 India will be the 3rd largest by 2015 13 Miljøverndepartementet

Utslippsmål I-landene må redusere sine utslipp med 25-40 prosent i 2020 i forhold til 1990 utslipp I tillegg må u-landene bidra i forhold til forventede utslipp Viktig med tallfestede mål på kort og mellomlangsikt (2020 og 2050 (opptil 85% reduksjon)) Norge skal fram til 2020 kutte de globale utslippene av klimagasser med 30 prosent i forhold til Norges utslipp i 1990. Norge skal være karbonnøytralt i 2030, gitt en global og ambisiøs klimaavtale. Regjeringens g klimamål skal nås ved betydelige reduksjoner i norske utslipp (om lag 2/3) og ved at Norge betaler for utslippsreduksjoner i andre land. 14 Miljøverndepartementet

Norsk finansieringsforslag Internasjonal auksjonering av klimakvoter. k En prosentandel eller et fast beløp. 2% auksjonering vil potensielt generere mellom 15-25 mrd årlig. Et alternativ til årlige nasjonale bevilgninger. Foreslår at midlene kanaliseres først og fremst til tilpasning. Møtt med mye interesse. Vil utvikle forslaget nærmere. 15 Miljøverndepartementet

Poznan - Konvensjonssporet Poznan milepæl l på vei til København - konsolidering i av forslagene som ligger på bordet. Alle elementene i Baliplanen skal diskuteres (felles visjon, utslippsreduksjoner, tilpasning, teknologi og finansiering) Særlig fokus gjennom egne workshops i Poznan: risikohåndtering/risikoreduksjon (tilpasning), teknologiutvikling og felles visjon Rundebordskonferanse (høynivå) 11. desember om felles visjon Oppnå enighet om et arbeidsprogram for 2009 bør være fleksibelt og ikke stenge noen dører Gentlemans agreement om workshop i begynnelsen av 2009 om utslippsreduksjoner 16 Miljøverndepartementet

Poznan - Kyotoprotokollen Ikke konkludert kl på virkemidler, idl men generell enighet om at dagens virkemidler bør videreføres i neste periode. Viss åpning for drøftinger av forbedringer av eksisterende mekanismer. Særlig drøftinger om potensial og ramme for samlede utslippsreduksjoner for I-land i Poznan. Arbeidsprogram 2009 besluttes. Mer konkrete forhandlinger om utslippsforpliktelser p i 2009 17 Miljøverndepartementet

Ulike land og grupper av lands posisjoner Felles visjon Utslippsreduksjoner Tilpasning Teknologi Finansiering 18 Miljøverndepartementet

Viktige møter i 2009 Viktig at kommer fra Poznan med et positivt t budskap som kan gi drive inn i forhandlingene. Målet er å gå over i forhandlingsmodus Foreløpig lagt opp til 4 forhandlingsmøter i 2009: - Bonn april-mars - Bonn juni - Bangkok etter sommer - København desember 2009 Ønske om et ministermøte sommer 2009 19 Miljøverndepartementet