INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 23-2015 Innblikks adventskalender Innblikk sitt format egner seg ikke for daglig åpning av luker. Vi presenterer derfor vår adventskalender om lag midt i adventstiden. Da får dere noen luker på etterskudd og andre på forhånd. I løpet av både lyse og mørkere høstdager har flere ulike regulatoriske initiativ og dokumenter sett dagens lys. Vi gjennomgår det vi anser som de mest sentrale forholdene og referer kort også til enkelte øvrige initiativ og hendelser. Luke nr 1: Finansdepartementet har fastsatt forskriftsbestemmelser om norske LCR-krav Kravene til LCR i norske banker, kredittforetak og holdingselskaper som ikke er holdingselskaper i forsikringskonsern er nå fastsatt. Forskriftsteknisk er dette gjort gjennom en ny del IV til CRD IV/CRRforskriften. Innholdsmessig er det få overraskelser sammenlignet med forslagene fra høringsnotatet. Man skal imidlertid merke seg at kun de systemkritiske institusjonene må ha 100% LCR allerede fra 1.1.2016, i motsetning til høringsforslaget om at dette kravet skulle gjelde for alle med forvaltningskapital over 20 mrd kroner. Alle andre enn de systemkritiske får da en opptrappingsplan med krav om 70% fra og med 31.12.2015, 80% fra og med 31.12.2016 og 100% fra og med 31.12.2017. Man skal dessuten merke seg at forskriften ikke åpner for unntak fra LCR-krav på foretaksnivå for foretak i finanskonsern. Finansdepartementet har for øvrig anmodet om en vurdering av behovet for å sette LCR-krav pr signifikant valuta og NOK innen ett år. Luke nr 2: EIOPA med høringsdokument om krav til styring og kontroll med produkter EIOPA publiserte ved utgangen av oktober et høringsnotat for forberedende retningslinjer ( preparatory guidelines ) om krav til styring og kontroll med produkter (POG Product Oversight & governance arrangements ) i forsikringsbransjen. Tiltak for styring og kontroll med produkter anses som helt sentralt i forbrukerbeskyttelseshenseende. Slike tiltak står sentralt under forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD), men også hensynet til Solvens 2 sitt overordnede formål med å ivareta forsikringstagernes interesser tilsier et behov for denne type tiltak og retningslinjer.
Retningslinjene er delt inn i to hovedkapitler. Kapittel 1 inneholder retningslinjer for produktprodusentene (dvs forsikringsselskapene) og kapittel 2 dekker retningslinjer for distributører av forsikringsprodukter. Det er til sammen 12 ulike retningslinjer for produktprodusentene og 9 for distributørene. Retningslinjene for produktprodusentene omfatter: 1. krav om etablering av tiltak for styring og kontroll med produkter, herunder en dokumentert policy for styring og kontroll med produkter 2. formålet med styring og kontroll med produkter er å minimere skadevirkninger for kunder, sikre forsvarlig håndtering av interessekonflikter, og sikre at kundenes formål, interesser og egenskaper er tilstrekkelig hensyntatt 3. styret er ansvarlig for å etablere og sikre etterlevelse av tiltak for styring og kontroll med produkter 4. tiltakene skal revurderes regelmessig og forbedres ved behov 5. produktprodusentene må identifisere et målmarked for ethvert produkt, og det skal ikke utvikles og tilbys produkter som har egenskaper som ikke er sammenfallende med målkundenes interesser, formål og egenskaper. Det må også identifiseres kundegrupper som produktet ikke er egnet for. 6. medarbeidere som arbeider med produktutformingen må ha nødvendige kompetanse, kunnskap og ekspertise 7. det må gjennomføres hensiktsmessig testing av produktene 8. det må fortløpende overvåkes at produktene forblir i samsvar med målmarkedets interesser, formål og egenskaper 9. produktprodusentene må, ved behov, iverksette nødvendige tiltak for endringer og forbedringer 10. produktprodusentene må velge distribusjonskanaler som er hensiktsmessige i forhold til målmarkedet og produktets egenskaper, samt velge ut distributører på en forsvarlig måte og sikre at disse får tilstrekkelig informasjon relatert til produktet 11. selv om produktutformingen utkontrakteres, så beholder produktprodusenten alt ansvar 12. prosessen for styring og kontroll med produkter må dokumenteres Tilsvarende foreligger det 9 ulike retningslinjer for produktdistributørene. Dette dekker alt fra beskrivelse av ledelsens ansvar og krav til dokumentasjon til krav til å skaffe seg nødvendig informasjon om målmarkedet og produktene. Luke nr 3: Behandling av kommunelån under Solvens 2 I brev fra Finansdepartementet til Finanstilsynet den 19.10.2015 fikk Finanstilsynet i oppdrag å utarbeide utfyllende regler for behandling av kapitalkrav for kommunelån under Solvens 2 basert på en «mellomløsning» slik bankregelverket bygger på. Dette innebærer et kapitalkrav basert på et kredittspread utfra en kredittkvalitetsklasse (rating) under kommunens hjemstat. Luke nr 4: Hvitvaskingslovutvalget Hvitvaskingslovutvalget fremla den 6.11.2015 sin første delutredning. Hovedpunkter i delutredningen omfatter følgende forslag: Det bør ikke fastsettes en beløpsgrense for maksimale kontantvederlag Organisering av tilsyn med virksomheter som er eller vil bli underlagt regelverket: o Forhandlere av gjenstander som mottar store kontantvederlag: skattekontorene o Tilbydere av virksomhetstjenester: Finanstilsynet Tilbydere av spilltjenester (bl.a. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto) foreslås underlagt regelverket, og da under tilsyn av Lotteritilsynet Regler om gjennomføring av tilsyn og klageordning foreslås inntatt i loven Forslag om regler som skal gi en sterkere beskyttelse av advokaters taushetsplikt ved gjennomføring av tilsyn med advokater Neste, og siste, delutredning fremlegges innen 6.8.2016. Luke nr 5: FSB (Financial Stability Board) lanserer task force for offentliggjøring av klimarelatert informasjon Den 4.12. kunngjorde FSB på en pressekonferanse at de nedsetter en arbeidsgruppe ( task force ) som skal arbeide frem et forslag til frivillig, men konsistent offentliggjøring av klimarelatert finansiell risiko fra finansinstitusjoner. Luke nr 6: EIOPA med forbedringsanbefalinger relatert til salg av mobiltelefonforsikringer Forbrukerbeskyttelsessaker har gitt grunnlag for å gi råd om å forbedre praksis ved salg av forsikringsdekninger for mobiltelefoner. Dette kan jo kanskje være et aktuelt tema i denne førjulstiden, for hvem vet hva som kan ligge gjemt i innpakningspapiret under julegrana Ulike forbrukerbeskyttelsesaspekter ligger bak dette initiativet herunder høye priser på forsikringen, manglende kunnskap hos forsikringstaker om faktisk dekning og manglende kunnskap om at man faktisk har kjøpt en slik dekning som del av en pakkeløsning. Forslagene til forbedringer i den 32 sider lange rapporten omfatter blant annet: økt åpenhet salgsprosessen for mobiltelefonforsikringer gi forbrukerne et klar og åpen mulighet til å ikke kjøpe mobiltelefonforsikringen når den er solgt sammen med kjøp av mobiltelefoner eller andre produkter sette opp oversiktlige og effektive administrative prosedyrer for behandling av forsikringskrav, og sikre at distributører og selgere er skikkelig opplært
Luke nr 7: PRIIPs Key Information Document ESMA, EBA og EIOPA er ute med en høring om RTS for Key Information Documents (KID) under PRIIPs. KID er et standardisert dokument som beskriver strukturerte investeringsbaserte forsikringsprodukter for retail-markedet. Dokumentet skal revideres ved behov og være tilgjengelig på leverandørens nettside. Høringen omfatter også en mal for dette informasjonsdokumentet (se nedenfor). Malen inndeler dokumentet i følgende standardiserte seksjoner: Formål Produkt Hva er dette produktet? o Type o Formål o Tiltenkt marked Hva er risikoen og hva kan jeg få igjen? o Risikoindikatorer o resultatscenarioer Hva skjer dersom forvalteren ikke er i stand til å betale ut? Hva er kostnadene? o Kostnader over tid o Sammensetning av kostnadene Hvor lenge bør jeg sitte på produktet og kan jeg at ut pengene tidligere? Hvordan kan jeg klage? Annen relevant informasjon Kilde: JC 2015 073 Joint Consultation Paper PRIIPs Key Information Documents Luke nr 8: Finansforetaksloven og vedtektsendringer, samt risikoutvalg I sitt rundskriv nr 13/2015 omtaler Finanstilsynet håndteringen av vedtektsendringer under finansforetaksloven. Finanstilsynet opplyser at det tar sikte på å fastsette en forskrift om unntak fra krav om Finanstilsynets godkjennelse av visse vedtektsendringer. Dette vil bl.a. omfatte vedtektsendringer som gjelder finansforetakenes organer. I samme rundskriv påpekes det at alle finansforetak nå må ha et risikoutvalg. Dette må være etablert innen 1. juli 2016. Luke nr 9: Finanstilsynets rundskriv om egnethetskrav I rundskriv nr 14/2015 redegjør Finanstilsynet nærmere for egnethetskrav som følger av den nye Finansforetaksloven fra 1.1.2016. For finansforetak gjelder det egnethetskrav for styremedlemmer, daglig leder, andre som faktisk leder virksomheten og for nøkkelfunksjonene. Aktuelle personer i finansforetak som tidligere ikke er egnethetsvurdert må det gis melding om til Finanstilsynet innen 1.1.2017. Senere må det sendes melding ved utskiftinger av tilsvarende personer. Luke nr 10: Automatisering av finansiell rådgivning Den 4. desember publiserte Joint Committee (ESMA, EBA, EIOPA) et diskusjonsnotat relatert til ett aspekt ved digitaliseringen av finansielle tjenester, nemlig automatisering av finansiell rådgivning. Dokumentet foretar en evaluering av potensielle
fordeler og risikoer ved denne utviklingen. Fordelene omfatter blant annet økt tilgang til finansiell rådgivning for forbrukerne, lavere kostnader og potensielt økt konsistens i rådgivningen. Risikoene er i stor grad knyttet til mulighetene for at kundene misforstår rådene som følge av mangelen på mulighetene menneskelige bistand til oppklaring, samt risikoen for begrensninger, feil og svakheter i de automatiserte verktøyene. Det forventes at omfanget av slik automatisert rådgivning vil være økende. Først på et senere tidspunkt vil man komme tilbake til vurderinger av eventuelle behov for regulatoriske inngrep på området. Luke nr 11: FSB-rapport om misconduct risk Misconduct risk handler om risikoen for mishandling av kunder. FSB sin rapport omfatter en handlingsplan i forhold til slik misconduct risk. Denne dekker områder som belønningsstrukturer, styring og kontroll, kultur, tilsynsmyndighetenes adgang til inngripen og ulike initiativ for økt internasjonal koordinering. Luke nr 12: Rapport til G20 om status på tiltakene etter finanskrisen Basel-komitèen rapporterte i november status på tiltakene etter finanskrisen til G20. Betydelig fremgang er oppnådd i følge rapporten og en rekke av de planlagte tiltakene er implementert eller under fullføring. Av gjenstående tiltak kan vi blant annet merke oss: Revideringen av kapitalkravene under standardmodellene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko Revidering av rollen til internmodellene Sluttføre kalibreringen av leverage ratio-kravet Arbeidet med å kalibrere gulvkravet for banker som benytter interne modeller Ulike revideringer av kapitaldekningsregelverket, herunder kapitalkrav for enkle, transparente og standardiserte (STS) verdipapiriseringer og kapitalkrav for renterisiko i bankporteføljen Luke nr 13: Norges Bank og leverage ratio Det norske Finanstilsynet ønsker å avvente innføring av krav til Leverage Ratio til EU-prosessen på området er avsluttet, men signalene tyder på at det norske tilsynet synes at et krav på 3% generelt er for lavt. Norges Bank har nylig lansert tankene om å anvende krav til leverage ratio som et alternativ til gulvkravet for IRB-bankene. Norges Bank påpeker i den forbindelse at: Kravet til leverage ratio må settes tilstrekkelig høyt til at det kan erstatte overgangsregelen (Basel I-gulvet) Kravet bør ha bufferkrav også, i samsvar med kravene til risikovektet kapital Systemviktige banker bør ha høyere krav enn andre banker Nivået på kravet bør være offentlig Det samlede kravet bør være høyt nok til at bankene minst opprettholder dagens nivå på uvektet egenkapitalandel (cirka 6%) Luke nr 14: TLAC I november kom FSB (Financial Stability Board) med en rapport om prinsipper for tapsabsorberende evne og rekapitaliseringskapasitet hos de globalt systemviktige institusjonene (G-SIB), samt term sheet for TLAC. Det grunnleggende prinsippet er at det må eksistere tilstrekkelig tapsabsorberende evne og rekapitaliseringskapasitet hos de globalt systemviktige institusjonene for å sikre en ordnet håndtering av finansielle problemer og med minst mulig konsekvens for finansiell stabilitet. Myndighetene må fastsette nivå på minimum tapsabsorberende evne (TLAC total loss absorbing capacity) og enhver G-SIB må minst oppfylle et felles omforent nivå på TLAC. Det foreslås følgende minstekrav til TLAC fra 1.1.2019 minst 16% av risikovektet beregningsgrunnlag i tillegg til de gjeldende bufferkravene under kapitaldekningsregimet, samt minst 6% Leverage Ratio fra 1.1.2022 minst 18% av risikovektet beregningsgrunnlag i tillegg til de gjeldende bufferkravene under kapitaldekningsregimet, samt minst 6,75% Leverage Ratio Luke nr 15: Sikkerhetsstillelse for likviditetslån Dersom en bank skulle komme i en akutt likviditetskrise kan det være behov for såkalte S-lån fra sentralbanken. I slike tilfeller kan det tenkes at banken allerede har belånt fullt ut de verdipapirer som er stilt som sikkerhet for låneadgangen i Norges Bank og/eller at markedsforholdene er slik at det er vanskelig raskt å kunne anskaffe nye papirer som kan deponeres som sikkerhet for låneadgang. Norges Bank har derfor tatt initiativ til en lovendring som skal sikre at ordinære utlån på bankens balanse med tilhørende underliggende sikkerhet skal kunne anvendes som sikkerhet for slike S-lån. For å sikre at S-lån kan ytes raskt er det nødvendig med enkle rettsvernsregler for sentralbankens panterett. Det er derfor foreslått endringer i lov om finansiell sikkerhetsstillelse for å kunne etablere rettsvernet på en enkel måte. Overlevering av liste/lister fra låntagerbanken til Norges Bank over de lån som er omfattet av sikkerhetsstillelsen er foreslått som den aktuelle rettsvernsakten. Luke nr 16: Finanstilsynets kontroll med finansiell rapportering i 2015 Medio november kom Finanstilsynet med sin rapport om kontroll med finansiell rapportering i 2015. To temaer av særlig interesse for banker er omtalt: 1. Fastrenteutlån til markedsverdi: ettersom det ikke finnes observerbare markedspriser for fastrenteutlån må verdien estimeres med en verdsettelsesmetode. Dette gjøres normalt ved å diskontere lånets kontantstrøm. Etter Finanstilsynets vurdering kan den fastsatte diskonteringsrenten ikke avvike vesentlig fra markedets observerbare utlånsrenter på nye utlån med tilsvarende løpetid og sikkerhet. 2. Sikringsfondsavgiften: Finanstilsynet mener at hele sikringsfondsavgiften for det aktuelle året må regnskapsføres i første kvartal uten periodisering utover året da man er forpliktet til å betale denne avgiften hvis man er medlem av sikringsfondet pr 1. januar og det eksisterer ingen avkortingsregler dersom man senere i året skulle tre ut av ordningen.
Luke nr 17: Håndtering av CVA-risiko i SREP EBA har en høring av retningslinje for håndtering av CVA-risiko i SREP. Den dekker tre aspekter: 1) vurdering av vesentligheten til CVA-risiko, 2) håndteringen i SREP og 3) vurdering av kapitalbehovet når risikoen ikke er tilstrekkelig dekket av minimumskravet. Vurderingene av vesentlighet vil følge en flertrinns-prosess: Steg 1: Overstiger eksponeringsverdien av derivater et treshold som definert av EBA (høringen lanserer ulike størrelser Euro 10, 50, 100 eller 150 millioner)? Hvis ikke, så anses ikke CVA-risikoen som vesentlig. Steg 2: Gitt at treshold-beløpet er oversteget, overstiger kapitalkravet for CVA-risiko en nærmere definert andel av samlet risikoeksponering (høringen lister følgende andeler som vurderes: 0,5%, 1%, 2%, 3% eller 4%)? Hvis ikke, så anses ikke CVA-risikoen som vesentlig. Steg 3:Gitt at svaret er ja i steg 2, overstiger hypotetisk CVA-kapitalkrav (inkludert posisjoner som er unntatt for regulatorisk kapitalkrav for CVA) et definert nivå av samlet hypotetisk risikoeksponering? (høringen lister følgende andeler som vurderes: 0,5%, 1%, 2%, 3% eller 4%)? Hvis ikke, så anses ikke CVA-risikoen som vesentlig. Dersom eksponeringen for CVA-risiko på basis av det ovennevnte anses som vesentlig så vil CVA inngå i SREP-prosessen. Tilsynsmyndighetene skal da bl.a. legge vekt på forhold som typen motparter, konsentrasjoner på motparter og produkter og strategier, prosesser og mekanismer for styring og kontroll med CVA. Dersom myndigetene mener det er behov for det, kan en rekke ulike tiltak pålegges banken som følge av svakheter i risikostyring og kontroll med CVA. Det kan også bli aktuelt å beregne et ekstra kapitalbehov for CVA-risiko. I så fall foreslås følgende formel anvendt: Hypotetisk CVA-kapitalkrav * y% - Kapitalkrav for CVA-risko =Potensielt tilleggsbehov for kapital Mulige verdier for y som lanseres i høringen er 40, 50, 60 eller 70%. Ved vurderingene av behov for ekstra kapital skal det bl.a. tas hensyn til utviklingen over tid i kapitalkravet og det hypotetiske kapitalkravet for CVA-risiko, konsentrasjoner på motparter og produkter og strategier, prosesser og mekanismer for styring og kontroll med CVA, ulike benchmarks, etc. Luke nr 18: FSB-rapport om skyggebank-virksomhet FSB anerkjenner at finansiering som ytes av ikke-banker er et verdifullt alternativ til bankfinansiering og at det støtter opp om økonomisk aktivitet. En slik kilde til diversifisering ønskes derfor velkommen. På den annen side kan slik uregulert kredittaktivitet være en kilde til systemrisiko. G20 har derfor iverksatt en handlingsplan som adresserer den risikoen for finansiell stabilitet som skyggebank-virksomheten kan utgjøre og for samtidig å transformere slike aktiviteter til sunn markedsbasert finansiering. Tiltakene spenner fra etablering av rammeverk for overvåking til ulike tiltak for å styrke oversikten over og reguleringene av skyggebanker. Ett av tiltakene er å sikre at all interaksjon som bankene har med skyggebankene fanges opp av kapitalkravsregimet for banker. Luke nr 19: EBA-rapport: 2015 EU-wide transparency exercise Denne transparens-øvelsen er ment å skulle komplementere bankenes egen pilar 3-rapportering. Gjennomgangen er basert på 105 banker fra EU og Norge. Kun DNB fra Norge inngår. Oppsummert viser gjennomsnittstallene følgende (data pr 30.06.2015): soliditeten er forbedret både gjennom innhenting av ny egenkapital og gjennom tilbakeholdte overskudd ren kjernekapitaldekning 12,8% (12,0% ekskl alle overgangsordninger) kjernekapitaldekning 14,0% kapitaldekning 16,7% leverage ratio på 4,9% misligholdte og tapsutsatte lån utgjør nesten 6% av totale utlån, og 10% om en bare ser på utlån til ikke-finansielle motparter egenkapitalavkastningen er økt fra 4,65% pr juni 2014 til 9,1% pr juni 2015 Luke nr 20: Indirekte clearing under EMIR og MiFIR Etter EMIR har ESMA i oppdrag å utarbeide en RTS for indirekte clearing-arrangementer for OTC-derivater. Tilsvarende gir MiFIR et oppdrag til ESMA om utarbeidelse av forslag til RTS for indirekte clearing av børshandlede derivater. Et høringsdokument ble publisert 5.11.2015 om disse temaene. Sentral tematikk er blant annet relatert til kravene til kontostrukturer, skille mellom ulike klienters midler og håndtering av misligholdssituasjoner. Luke nr 21: Kredittratinger Samarbeidskomitèen mellom EBA, ESMA og EIOPA har lagt frem forslag til ITS for mapping av ratinger til de ulike kredittkvalitetsklassene som anvendes i regelverket. Noen eksempler Kredittkvalitets-klasse Moody's Global long-term rating scale Moody's Global short-term rating scale Standard & Poor's Long-term issuer credit rating scale Standard & Poor's Short-term issuer credit rating scale 1 2 3 4 5 6 Aaa, Aa A Baa Ba B Caa, Ca, C P-1 P-2 P-3 NP AAA, AA A BBB BB B CCC, CC, R, SD/D A-1+ A-1 A-2, A-3 B, C, R, SD/D
Luke nr 22: Metodikk for EU s stresstesting i 2016 Sammen med European Systemic Risk Board er EBA pålagt å gjennomføre stresstesting på EU-nivå. Utvalget av banker skal sikre at 70% av den nasjonale banksektoren i Euro-sonen, EU og Norge er dekket. For å inngå i utvalget må banken være på minst Euro 30 mrd. EBA presenterte metodikken for sin stresstest i begynnelsen av november. Stresstesten tar utgangspunkt i data pr 31.12.2015 og skal dekke perioden 31.12.15 31.12.18. Stresstesten skal dekke kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Luke nr 23: Konsekvensvurdering av forslaget til nye kapitalkrav for markedsrisiko Basel-komiteen har gjennomført en kvantitativ konsekvensvurdering av den foreslåtte fundamentale revideringen av kapitalkravene for markedsrisiko (se tidligere utgaver av Innblikk for nærmere omtale av dette og av Basel4 ). Studien er basert på data fra 44 banker. Samlet økning i kapitalkravet som følge av endringene er 4,7% (2,3% om man utelater den banken med størst handelsportefølje). Isolert sett for kapitalkravet for markedsrisiko så er økningen: 74% for vektet gjennomsnitt 41% for enkel gjennomsnittsberegning 18% for medianbanken Luke nr 24: For øvrig nevner vi at EBA er ute med en høring relatert til stresstester for innskuddsgarantiordninger EBA har en høring relatert til adgangen til bruk av gunstigere faktorer under LCR ved beregning av likviditetsmessige effekter av konserninterne, grensekryssende transaksjoner EBA har fremlagt en rapport om bankenes pilar 3-rapporter i 2014 EIOPA innhenter informasjon som grunnlag for identifisering og kalibrering av andre infrastruktur-risikokategorier EIOPA har fremlagt endelig rapport om ITS for prosedyrer relatert til bruken av overgangsordningen for egenkapitalrisiko-stresset under Solvens 2 EBA har en høring ute relatert til nødvendige endringer i FINREP som følge av IFRS9 Hva kan KPMG bidra med? Vil du vite mer? Ønsker du å diskutere konsekvensene dette vil ha for ditt selskap? Kontakt: Are Jansrud Partner, Head of Financial Services Telefon: 4063 9512 E-post: are.jansrud@kpmg.no kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. 2015 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.