Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven

Like dokumenter
Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

SKJERPET AKTIVITETSPLIKT

9a-4. Aktivitetsplikten

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre?

Ny 9A fra 1. august 2017

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere

Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø

Opplæringslova nytt kapittel 9A

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

PP-tjenestens viktige rolle

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

Regelverksamling på skoleområdet

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød

Prosedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole

Følge med. Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Alle ansatte på skolen har en plikt til å følge med. Sist endret:

Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A

HANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold

Hva skal skoler gjøre hvis noen blir mobbet?

Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017

Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen

Trygt og godt skolemiljø

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Frakkagjerd ungdomsskole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Velkommen til foreldremøte.

Tiltaksplan ved krenkelser, som mobbing og når eleven ikke har det trygt og godt på skolen.

Tiltaksplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Forslag til endringer i opplæringslova

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Regelverkssamling 27. september: Opplæringsloven kapittel 9A om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt

Verdal kommune Plan for godt psykososialt miljø ved Vinne skole

Godkjent dato: Kenneth Arntzen

Handlingsplan for trygt og godt skolemiljø og rutine for arbeid med elevenes psykososiale miljø

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

«Å høre til» Tore K. Haus

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )

FAU - å skape et positivt barnefellesskap!

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017

Fylkesmannen i Telemark. Hvis klær kunne fortelle

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø

Handlingsplan. Ørmelen skole 2017/18

Nye plikter i nytt regelverk - Hva betyr dette for arbeidstakerne. Fylkesmannens kontaktmøter april 2018 seniorrådgiver Helga Lilleland

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

TILSYNSRAPPORT. Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Vest-Agder fylkeskommune

Erfaringer fra skolemiljøsaker

Læringsmiljø. Eivind Bratsberg Renate Kristiansen og Remi Møller. fmtr.no

Det er mobbing når noen plager andre

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

Fylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø

Trygt og godt skolemiljø

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Formålet med endringene

SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi

Plan for oppfølging av elevens skolemiljø

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen

Plan for oppfølging av Opplæringslovens 9A Inderøy kommune

Nytt kapittel om skolemiljø

PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES SKOLEMILJØ

Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L)

Håndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Transkript:

ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 20.12.2018 Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven Når og for hvem gjelder aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten gjelder når eleven er på skolen, SFO og leksehjelpen At årsaken ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge eleven preges negativt av det - Digitale krenkelser - Tidligere hendelser «Alle som arbeider på skolen» - Alle som har en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier, f.eks. lærere, skoleadministrasjonen, miljøarbeidere, assistenter mv. - Andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til eleven eller skolen Skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever som er særskilt sårbare, f.eks. elever som har atferdsvansker, eller sosio-emosjonelle vansker, forhold ved elevens familie og eller hjemmesituasjon, elever som tidligere har vært utsatt for krenkelser, elevers religion, seksuell orientering Skolen er avhengig av et godt og nært samarbeid med foreldrene i gjennomføringen av aktivitetsplikten. Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no

Aktivitetspliktens seks delplikter: 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle rektor 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt 6. Følge opp og evaluere Elevene har rett til å bli hørt Elevene har en selvstendig rett til å uttale seg om alle forhold som berører dem Barn og unges opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn Elevenes syn må komme fram i saksbehandlingen Det er ikke et spørsmål om eleven skal bli hørt, men når Å bagatellisere det elever har opplevd kan i seg selv være en krenkelse

Delplikt 1: Følge med Alle må følge med på hvordan elevene har det, og hvordan de er med hverandre på skolen. Dette er nødvendig for å kunne få mistanke, eller kunnskap, om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Mistanker utløser andre plikter Kommentar Elevundersøkelsen: anonym informasjon Spekter: ikke-anonym informasjon Individuelle samtaler med de foresatte Individuelle samtaler med elevene Daglig observasjon Informasjon fra foresatte og elev Hvordan fange opp? Mistanke eller kunnskap kan man få ved å snakke med eleven, at den ansatte ser noe, at man fanger opp noe i samtaler mellom elever, at man ser noe på nettet, tilbakemeldinger i undersøkelser, mv. Mistanke kan oppstå ved endringer i atferd hos enkeltelever, eller i klasseeller skolemiljøet generelt Følge med-plikten må ses i sammenheng med skolens systematiske arbeid for å forebygge og avdekke om elever ikke har et trygt og godt skolemiljø. Forutsetter f.eks. inspeksjonsordninger, tilsyn i garderober og lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med

Delplikt 2: Gripe inn dersom det er mulig Kommentarer «Gripe inn» skjer umiddelbart. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv I mange tilfeller vil «gripe inn» innebære bruk av fysisk makt. Ved Ørmelen skole tar vi tak i armleddet og fører eleven bort fra sitasjonen. Om man er usikker, spør man: «Er det på leik eller er det på alvor» Fortsette observasjonen for å sikre at alt er ok.

Delplikt 3: Varsle rektor Viderefører plikten for alle ansatte i skolen til å varsle ved all mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Lav terskel for å varsle - Gir rektor en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene ved skolen har det - Gir et godt utgangspunkt til å følge opp enkeltsaker og viktig informasjon om skolens systematiske arbeid Rektor kan delegere oppgaven, men har ansvaret for at varslene håndteres på en forsvarlig måte Å løse saken på rett nivå Kommentar Hvor raskt må det varsles? Ikke regulert i lovteksten hvor raskt varslingen skal skje Skjønnsmessig vurdering - Vurderingen av hvor raskt varsling til rektor skal skje, må gjøres fra sak til sak, og blant annet ta hensyn til formålet med regelen -og at skolemiljøsaker er tidssensitive - Tidspunktet må stå i forhold til sakens alvor (obs: bagatellisering) Skolen må ha rutiner for varsling. Dette vil være en del av skolens systematiske arbeid Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Formålet er å gjøre skoleeier kjent med saken slik at skoleeier kan involvere seg i hvordan den skal løses

Delplikt 4: Undersøke Inntrer når en ansatt har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Lav terskel for hva som skaper mistanke eller kjennskap - Plikten utløses alltid dersom en elev selv sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen - For å kunne oppfylle tiltaksplikten må skolen undersøke alle tilfeller der eleven selv sier fra «Snarest» - Når undersøkelsesplikten utløses skal skolen så snart som mulig gjennomføre de nødvendige undersøkelsene Kommentarer Nødvendige undersøkelser: Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet - Ikke om å fremskaffe eller vurdere bevis for eller mot at krenkelser har skjedd Skolen må innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt En undersøkelse kan også handle om å avklare og opplyse forhold tilbake i tid eller forhold utenfor skolen, dersom slike forhold påvirker elevens hverdag på skolen Metoder for å undersøke: Ofte behov for å gjøre flere undersøkelser Eksempler på undersøkelsesmåter er: - Samtaler med elever, ansatte, foreldre - Observasjon - Bruk av ikke-anonyme undersøkelser, kartleggingsverktøy og sosiogram

Samarbeid i kollegiet og kollektivt ansvar er viktig i undersøkelsesfasen Resultatet av undersøkelsene må analyseres for å finne ut hvilke tiltak som er egnede for at eleven får et trygt og godt skolemiljø Ved digitale krenkelser må man være oppmerksom på den rivende utviklingen, og sjekke lovverk ndg. retten til anonymitet (tekniske, privatliv og når det skal innhentes samtykke)

Delplikt 5: Sette inn tiltak Skolen har plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Elevens opplevelse er avgjørende Plikten gjelder så langt det finnes egnede tiltak Plikten må tolkes utvidende og omfatter også plikt til å - Følge opp tiltak - Evaluere virkningen - Legge til eller endre tiltak hvis det er nødvendig for å oppfylle elevens rett til et trygt og godt skolemiljø Behovet for tiltak, og hvilke tiltak som skal settes inn, må bero på en faglig vurdering Kommentarer Utfordring: hva hvis eleven ikke vil innrømme? Skolens plikt til å sette inn tiltak gjelder i alle tilfeller der eleven ikke har det trygt og godt på skolen Viktigs å undersøke hva eleven selv mener/ høre eleven Skolen er forpliktet til å vurdere barnets beste. Det kan i noen tilfeller være barnets beste å sette inn tiltak selv om eleven ikke ønsker det. Hvilke tiltak? Tiltak må tilpasses den konkrete saken Det vil ofte være behov for flere tiltak i sammenheng for at tiltakene i sum skal være egnet til å løse problemet Tiltak trenger ikke å være rettet mot enkeltelever, men kan rette seg mot et større eller mindre problem på skolen Valg av tiltak skal baseres på faglige vurderinger - Dette forutsetter at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot krenkelser og mobbing - Godt faglig skjønn baserer seg på kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljø

Tiltakene må: Være innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk Være tilpasset den konkrete saken Være forholdsmessige Være fastsatt på bakgrunn av en barnets beste-vurdering Være fastsatt etter at barnet er blitt hørt Ikke være i strid med andre elevers rettigheter Ulike typer tiltak: Tiltak kan rettes mot en eller flere elever eller større eller mindre grupper - Individtiltak og systemtiltak Flere tiltak kan settes inn enten samtidig eller etter hverandre for å styrke hverandre Tiltak i korte og lange tidsspenn Tiltak rettet mot digitale krenkelser Når årsaken ligger utenfor skolen: i noen tilfeller vil et egnet tiltak kunne være å involvere andre kommunale instanser, f.eks. helsetjenesten, barnevernstjenesten, ambulerende team mv

Samtaler med den mobbeutsatte: - jeg vet - det er urett - vil du fortelle meg noe - du skal få vite - jeg snakker med dine foreldre - vi treffes igjen på torsdag - noe du vil si til slutt? Stopp-samtaler med plagere - hver for seg - vi vet - det må ta slutt nå - vil du fortelle meg noe? - det må ta slutt nå - jeg varsler dine foreldre i dag - kan du hjelpe til? Stopp-samtaler med plagere sammen - kort fra hver samtale - anerkjennelse - det må ta slutt nå - jeg varsler foreldrene deres i dag - går dette bra? - forespeiling - vi treffes igjen på torsdag De foresatte til - den mobbe utsatte - plagerne - evt. koble dem sammen

Dokumentasjonsplikten Kommentarer To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak 2. Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten Dokumentasjon 1 -Aktivitetsplanen: I planen skal det stå: - Hvilket problem tiltakene skal løse - Hvilke tiltak skolen har planlagt - Når tiltakene skal gjennomføres - Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene - Når tiltakene skal evalueres Dokumentasjonsplikten utløses samtidig med tiltaksplikten Trenger ikke knytte seg til én konkret elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere elever/en gruppe Dokumentasjon 2 Dokumentere det som blir gjort: Skolen plikter å dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten Dokumentasjonen må være skriftlig og i et slikt format at det kan overbringes Fylkesmannen dersom det skulle bli aktuelt Forholdet til det systematiske arbeidet etter 9 A-3

Når er aktivitetsplikten oppfylt? Skolen har oppfylt aktivitetsplikten når den i en bestemt sak har gjort alt som med rimelighet kan forventes på de ulike stadier, for å sikre at elevene får et trygt og godt skolemiljø Det vil kunne være tilfeller der aktivitetsplikten er oppfylt i en konkret sak, selv om eleven og foresatte ikke er fornøyde med skolemiljøet - Eleven ønsker andre tiltak enn de skolen har valgt ut fra faglig forsvarlige vurderinger - Skolen vurderer ulike tiltak og setter inn tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å oppfylle elevens rett til et trygt og godt skolemiljø Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker «Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigarenvarslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks»