KOLA VIKEN konferanse Landbruk miljø og klima: Hva skjer? Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning Kongsberg, 30. 31 oktober 2012
Strengt tatt: Hva kan komme til å skje som følge av klimaendringer? Oversikt 1) Hva er vet vi om virkningene av klimaendringer på jordbruk? 2) Hvordan kan vi beregne de økonomiske konsekvensene? 3) Hvordan ser framtida ut? 4) Hva blir konsekvensene for jordbruket? 5) Hva blir konsekvensene for produksjonen av mat?
Virkninger av klimaendringer på jordbruksproduksjon ved 550 ppmv etter land og regioner. Mill. USD (2003). Kilde: William Cline (2007) 20000 10000 0-10000 -20000-30000 -40000
Anslag over virkninger av klimaendringer på jordbrukssektoren i fem studier, justert til +2.5 C global oppvarming i GRACE-regionene 50 40 Percent 30 20 10 0-10 W. Cline R. Mendelssohn and Schlesinger W. Nordhaus and Boyer R. Tol World Bank -20-30 Variasjoner kan skyldes blant annet ulike forutsetninger om hvordan nedbøren endres
Leveranser og virkninger av klimaendringer i en generell likevektsmodell Jordbruk Skogbruk Fiske Energiforsyning Transport Tjenester Arbeidskraft Realkapital Naturressurser Jordbruk Skogbruk. Tjenester Energibruk Helse-effekter Naturskader, havnivåstigning Produktiv. Biovekst Konsum Investeringer Energibruk Turisme Turisme Likevekt: Tilbud = Etterspørsel
Sammenheng mellom produktivitet av jorda og endringer i klimaindikatorer a) Basert på tolkninger av europeiske studier b) Klimaindikatorene må begrenses til årlige gjennomsnitt c) Positive eller negative endringer av en gitt klimaendringer avhenger av dagens nivå på nedbør og temperatur (f.x. temperaturøkning gir økt energiforbruk i varme land og redusert energiforbruk i kalde land) 0,20 dx = a*tdt + b*tdt 2 + c*dp Estimert verdi 0,15 0,10 5 0-5 Estimat Std. Avvik a (TdT) -0.0025 0.0018 b (dt 2 ) 0.0092 0.0053 c (dp) 0.2213 0.1774 R 2 0.485-0,10-0,15-0,15-0,1-5 0 5 0,1 0,15 0,2 "Observert" verdi
Azores Madeira Canari Islands Virkninger på BNP per år ved +2 C og +4 C 0.05 to 0.10 0.00 to 0.05-0.05 to 0.00-0.10 to -0.05-0.15 to -0.10-0.20 to -0.15 0.0 to -0.1-0.1 to -0.2-0.2 to -0.3-0.3 to -0.4-0.4 to -0.5-0.5 to -0.6-0.6 to -0.7 Azores Madeira Canari Islands +2 C +4 C
«Omsetting» av funksjoner for land i Europa til funksjoner for verdensregioner Basert på de samme funskjonelle sammenhengene som i EU-studien Kalibrert gjennom estimatene for direkte virkninger etter region (justere parametrene slik at de gir samme endring som våre «observasjoner» ved + 2.5 C) 0,300 0,200 WEU Kalibrering 0,100 00 EEU FSU MEA Beregn virkningen i EU ved den klimaendringen EU får i denne studien -0,100-0,200-0,300-0,400-0,500 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 AFR SAS EAS PAS PAO NAM LAM Skaler alle parametrene lineært til anslaget vi benytter for virkning i regionen Behold fortegnet på alle parametrene
Globale scenarier: CO 2 utslipp 2000 2100 in RCP scenariene 35 30 25 20 PgC/year 15 10 AIM - RCP 6.0 MiniCAM - RCP 4.5 MESSAGE - RCP 8.5 IMAGE - RCP3-PD (2.6) 5 0-5 2000 2005 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100
Endring i årlig gjennomsnittlig temperatur ( C) og årlig nedbør (prosent) etter region i 2100 i RCP4.5 og RCP8.5 (Max Planck Inst.) Crop land Forested land Populated areas 8,0 8,0 8,0 7,0 7,0 7,0 6,0 6,0 6,0 5,0 5,0 5,0 Celcius 4,0 3,0 RCP4.5 RCP8.5 Celcius 4,0 3,0 RCP4.5 RCP8.5 Celcius 4,0 3,0 RCP4.5 RCP8.5 2,0 1,0 2,0 1,0 WEU EEU FSU MEA AFR SAS Aksetittel EAS PAS PAO NAM LAM 2,0 1,0 Crop land Forested land Populated areas 2 2 2 1 1 1 Percent -1 RCP4.5 RCP8.5 Percent -1 RCP4.5 RCP8.5 Percent -1 RCP4.5 RCP8.5-2 -2-2 -3-3 -3-4 -4-4
Virkning på brutto nasjonalprodukt (BNP) av å skifte fra RCP8.5 til RCP4.5 15% på nivået av BNP i 2100 10% 5% 0% 0,6 på årlig vekstrate 2090-2100 -5% 0,5-10% 0,4-15% Percent 0,3 0,2 0,1
Kostnaden I 2100 ved å skifte fra RCP8.5 til RCP 4.5. Endring i bidrag fra energisektorene. 2 15,0 1 5,0 Gas Electricity Refined oil Coal Crude oil -5,0 Kostnaden I 2100 ved å skifte fra RCP8.5 til RCP4.5: Prosentvis endring I bidraget til BNP fra andre sketorer 6,0 4,0 2,0-2,0-4,0-6,0 Other transport Sea transport Air transport Other manufacturing Non-Metallic Minerals Iron and steel Fisheries Forest Services Agriculture -8,0
Alternative mål for virkningene på jordbruket av å endre økonomisk vekstbane fra lave (RCP4.5) til høye (RCP8.5) utslipp i 2100 2 15,0 1 5,0 Percent change -5,0-1 -15,0 Direct impacts Volumes Value added -2-25,0-3 -35,0 WEU CEE FSU MEA AFR SAS EAS PAS PAO NAM LAM
Prosentvis endring i realpris ved å skifte fra lave (RCP4.5) til høye (RCP8.5) utslipp i 2100 Jordbruk 2 15,0 1 5,0 Without CC With CC -5,0-1 -15,0
Økonomisk bidrag og velferd fra landbruksproduksjon I fattige land spiser småbrukere det de produserer, de selger bare litt For dem betyr muligheten for inntekt andre steder fra mye Den relevante budsjettlikningen for dem endres fra: til: Inntekt fra produksjon = total sparing og konsum Egenprodusert mat + inntekt fra salg + annen inntekt = Totalt egenprodusert konsum + annet konsum
1,4 Gårdsbrukets størrelse har betydning 1,2 1 0,8 Output 0,6 Home 0,4 0,2 Total Matkonsum per produserte enhet 0 0,400-0,2 0 0,10 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 Farm size Produksjon pr gårsbruk 1,00 Consumption of food per unit output 0,300 0,200 0,100 00-0,100 Home Total -0,200 0,95 0,85 0,75 0,65 0,55 0,45 0,35 0,25 0,15 5 Farm size
Gårder fordelt på størrelse i Malawi 250000 200000 Number of farms 150000 100000 50000 0 0,3 0,6 0,9 1,2 1,5 1,8 2,1 2,4 2,7 3,0 3,3 3,6 3,9 4,2 4,5 4,8 5,1 5,4 5,7 6,0 6,3 6,6 6,9 7,2 7,5 7,8 8,1 8,4 8,7 9,0 9,3 9,6 9,9 Farm size (ha) Fattige: Konsum styres av at man ikke må sulte Små: Matkonsumet styres av hva man kan produsere «Store» : Konsumet begrenses av inntekten fra gårdsdriften
Prosentvis endring i konsum ved en kombinasjon av 10% økning i pris og 10% økning i produktivitet etter gårdstype - illustrasjon 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0-1,0-2,0 Large Small Poor
Oppsummering Det er svært begrenset kunnskap om virkningene av klimaendringer. Det gjelder også jordbruk, som antakelig er mest studert Kunnskapen refererer seg i all hovedsak til endringer som kan forventes over de neste 50 årene (ved mellom +2 C og +3 C) Virkningene vil i høy grad avhenge av hvor fort endringene kommer. Store lokale variasjoner Selv med en «jevn» utvikling vil de samlede økonomiske kostnadene overstige kostnadene ved tiltak for å begrense klimaendringene Det er motsetninger mellom land, men først og fremst mellom næringsinteresser Fokuset på de økonomiske konsekvensene kan dekke over utfordringer knyttet til matforsyning, særlig for fattige