REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2009

Oppdragsgiver Regionrådet for Hallingdal v/knut Arne Gurigard Rapporttype Årsrapport 22.03.2010 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2009

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 3 (68) REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Oppdragsnr.: 2090362 Oppdragsnavn: Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2009 Revisjon Årsrapport Dato 22.03.2010 Utarbeidet av Christine Rinck og Lise Irene Karlsen Kontrollert av Knut A. Moum Beskrivelse Årsrapport for overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2009 Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Årsrapport 22.03.2010 Årsrapport for overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2009 Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø NO-3003 DRAMMEN T +47 32 25 45 00 F +47 32 25 45 01 www.ramboll.no

4 (68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 INNHOLD 1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASSDRAGET, 2009 (KORTVERSJON)... 6 2. INNLEDNING... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Landskap, berggrunn og løsmasser... 9 2.3 Arealer, jordbruk og befolkning... 10 3. METODEBESKRIVELSE... 12 3.1 Prøvesteder... 12 3.2 Tidspunkt for prøveuttak... 20 3.3 Analyseparametre på vannprøver... 21 3.3.1 Totalt fosfor... 21 3.3.2 Total nitrogen... 21 3.3.3 Total organisk karbon (TOC)... 22 3.3.4 ph... 22 3.3.5 Alkalitet... 22 3.3.6 Turbiditet... 22 3.3.7 Tarmbakterier... 23 3.4 SFTs klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk... 24 3.4.1 Tidsveid gjennomsnitt... 24 3.5 Metodebeskrivelse ved bestemmelse av begroingsalger... 25 4. KLIMA OG VANNFØRING I 2009... 27 4.1 Temperatur... 27 4.2 Nedbør... 27 4.3 Kraftverk... 31 4.4 Vannføring... 33 5. ANALYSERESULTATER OG FORURENSNINSGTILSTAND I 200934 5.1 Total fosfor... 34 5.3 Total nitrogen... 36 5.4 Organisk stoff... 36 5.5 ph og alkalitet... 39 5.6 Turbiditet... 39 5.7 Tarmbakterier... 43 5.8 Undersøkelser av begroingsalger i perioden - 2009... 45 6. EGNETHET FOR BRUK I 2009... 47 6.1 Egnethet for råvann til drikkevann... 47 6.2 Egnethet for fritidsfiske... 48 6.3 Egnethet for bading og rekreasjon... 49 6.4 Egnethet for jordvanning... 50

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 5 (68) 7. UTSLIPP FRA RENSEANLEGGENE VIRKNING PÅ VANNKVALITETEN I VASSDRAGET... 52 7.1 Hol kommune... 52 7.2 Ål kommune... 54 7.3 Hemsedal kommune... 54 7.4 Gol kommune... 55 7.5 Nes kommune... 55 7.6 Flå kommune... 56 7.7 Krødsherad kommune... 56 8. REFERANSER... 57 VEDLEGG VEDLEGG 1: ANALYSERESULTATER ELVEPRØVER 2009 VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER NEDSTRØMS RENSEANLEGG 2009 VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER BEGROINGSALGER 2009 Ramboll

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 6 (68) 1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASSDRAGET, 2009 (KORTVERSJON) Det er gjennomført en felles overvåking av Hallingdalsvassdraget siden. Overvåkingen omfatter Usta, Hemsila, Hallingdalselva og Krøderen, og har vært et samarbeid mellom kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. For å dokumentere den generelle tilstanden i vassdraget, er det tatt ut månedlige vannprøver fra påske til november på faste prøvesteder, spredt fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. I tillegg er det tatt ut 1-2 ekstraprøver nedstrøms de største renseanleggene, for nærmere å kunne vurdere disse utslippenes virkning på vannkvaliteten i elva. Det er analysert begroingsalger i vassdraget i slutten av juli. Vannkvaliteten er vurdert i henhold til SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (se tabell nedenfor). I likhet med de to foregående årene har de fleste prøvene blitt tatt ut i tørrvær i 2009. Også for 2009 var det gode resultater for de fleste parametrene. Erfaringsmessig øker verdiene for flere av parametrene i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Da det ikke har blitt tatt prøver i nedbørsperioder vil resultatene for 2009 ikke fange opp situasjonen slik den har vært i vassdraget under kraftig nedbør, da vannkvaliteten sannsynligvis har vært noe dårligere. Tilstanden er meget god eller god med hensyn på tarmbakterier ved de fleste prøvepunkter i 2009, men er fortsatt uønsket høyt flere steder I 2009 ligger de fleste prøvestedene i tilstandsklassen meget god og god. Prøvestedene Torpo badeplass, Trillhus, Langeset bru, Eiklid og Krøderen inn ligger derimot i tilstandsklassen mindre god. Strandafjorden inn har høye bakterieverdier gjennom hele året, men det er spesielt en meget høy verdi tatt 28.07 som trekker snittet opp, og prøvestedet ligger i tilstandsklasse meget dårlig. Utviklingen fra 1990 til 2009 viser den store variasjonen i bakterietallet i vassdraget. Enkelte prøvepunkter, spesielt Strandafjorden inn utmerker seg med tidvis høye verdier, og dette skyldes antagelig tilførsel av kloakk via renseanlegg like oppstrøms. Videre ser man at Noresund og Krøderen ut har svært lave bakterietall på grunn av vannets lange oppholdstid i Krøderen. Lavt innhold av næringsstoffer, men også et sårbart økosystem Forventet naturtilstand for fosfor er lav i Hallingdalsvassdraget, antagelig godt under 7 µg P/l de fleste stedene og tilstandsklasse meget god. De målte fosforkonsentrasjonene er også gjennomgående lave, tidsveid gjennomsnitt var under 7 µg P/l på alle prøvestedene. Forventet naturtilstand for nitrogen i Hallingdalsvassdraget er lav, antagelig under 300 µg N/l og tilstandsklasse meget god. Tidsveid gjennomsnitt for nitrogen lå i tilstandsklasse meget god for alle prøvepunkter i 2009. Undersøkelsene av begroingsalger viser at tilført fosfor og nitrogen er lett tilgjengelig for alger i vassdraget. I 2007 var det uvanlig stor algevekst i Strandafjorden, dette var ikke tilfelle i 2008, men i 2009 ble det igjen observert begroing, denne gang var det oppblomstring av vassoleie. Partikkeltransport (turbiditet) er jevnt lavt i vassdraget i 2009 Turbiditeten viser meget god eller god forurensningstilstand i 2009. Det ble imidlertid ikke tatt ut prøver ved kraftig nedbør. Økt avrenning ved kraftig snøsmelting og/eller regnvær kan føre til høy turbiditet. Tilstanden er meget god med hensyn på ph og god med hensyn på alkalitet Verdiene for både ph og alkalitet (bufferevne) viser tilstandsklasse meget god eller god ved alle prøvepunkter. Forsuring er ikke noe vesentlig problem i vassdraget i dag, og dette begrenser ikke det gode ørretfisket.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 7 (68) Lavt innhold av organisk stoff Trenden som tidligere har vist seg med økt innhold av organisk stoff ved mange av prøvepunktene, videreføres med en signifikant økning for hele perioden 1990-2009 for prøvepunktene Geilo sentrum, Strandafjorden inn, Trillhus, Noresund og Krøderen ut. I 2009 lå tidsveid gjennomsnitt for total organisk karbon (TOC) i tilstandsklasse meget god eller god for alle prøvepunkter, unntatt for Hemsil ved Hesla bru, hvor tilstandsklassen er mindre god. Anbefalinger for videre overvåking Overvåkingen av Hallingdalsvassdraget gir en god dokumentasjon av den generelle tilstanden i vassdraget. Det anbefales at overvåkningen av hovedvassdraget fortsetter på samme nivå som tidligere, både for å kunne dokumentere langtidstrender for vannkvaliteten, og for å dokumentere effekter av eventuelle forurensningstilførsler og gjennomførte tiltak på lokalt nivå. Videre overvåking er også i tråd både med innbyggernes interesser for god informasjon om eget nærmiljø og krav i Forskrift om rammer for vannforvaltningen. I forbindelse med gjennomføringen av denne forskriften, vil det bli økt fokus på biologiske parametre som begroingsalger, bunndyr og fisk i framtidig vassdragsovervåking. Det utvikles nå et nytt økologisk klassifiseringssystem for klassifisering av tilstand med bakgrunn i slike parametre, med klassegrenser som er tilpasset vanntype. I 2010 anbefales at parameterne kalsium og humusinnhold (fargetall) tas inn i prøveprogrammet for å kunne bestemme vanntype. Tabell (neste side): Resultater fra vassdragsovervåkingen i Hallingdalsvassdraget i perioden 2000 til 2009. Resultatene fra er utelatt fra denne tabell, se Eurofins rapport 2008. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er resultatene for termotolerante koliforme bakterier (TKB) oppgitt som 90 % persentil, mens alle andre parametre er oppgitt som tidsveid gjennomsnitt

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 8 (68) Bakterier Forsuring Organisk stoff Partikler Næringssalter Tarmbakterier (TKB) Alkalitet ph Total organisk karbon Turbiditet Total nitrogen Total fosfor ant/100ml µmol/l mg C/l FTU µgn/l µgp/l År Geilo Strandafj. Tunnel Tunnel Strandafj. Torpo Holde Langeset Hesla Krøderen Kvinna Votna Lya Trillhus Eiklid Melen Bergheim Flå bru Noresund Krøderen sentrum inn Hol III Nes ut badeplass bru bru bru inn ut 00 5,3 5,4 5,2 4,9 4,5 2,7 4,3 5,2 4,6 5,7 4,6 5,1 4,0 01 4,5 5,4 5,4 5,7 4,5 6,7 4,7 4,6 4,6 3,6 4,0 02 4,9 5,2 5,3 6,0 5,0 3,1 5,2 4,8 4,7 5,6 5,6 5,0 3,9 03 13,3 6,1 4,3 4,5 5,2 3,1 8,3 5,6 5,0 5,2 6,9 3,0 3,1 05 4,5 6,3 3,9 3,9 4,2 4,1 6,6 5,3 4,4 4,5 3,5 5,2 5,8 4,8 4,5 4,8 4,6 5,1 3,5 3,4 06 4,8 5,9 4,2 4,6 5,3 5,1 7,1 5,3 5,6 5,5 3,4 6,7 4,9 5,6 4,9 5,0 5,4 5,1 4,0 4,1 07 4,0 7,6 3,9 4,3 4,7 4,0 5,2 4,8 4,9 5,1 9,4 9,7 4,1 4,8 4,5 4,8 5,0 5,1 5,1 4,7 08 3,1 5,6 2,4 2,3 2,5 2,7 4,7 3,7 2,8 3,4 4,7 4,9 3,1 3,4 2,8 3,1 3,2 3,7 3,9 4,4 09 4,6 6,9 4,3 5,4 5,7 5,1 5,8 4,6 4,9 5,7 3,7 5,3 5,1 5,5 5,0 4,9 4,5 5,5 4,9 4,9 00 123 252 143 202 267 100 143 191 133 163 164 162 161 01 120 269 171 186 216 201 166 156 160 159 177 02 132 295 177 192 219 147 239 195 154 172 229 174 180 03 176 336 198 393 275 146 254 254 251 266 273 208 215 05 146 264 160 154 181 200 233 186 235 228 141 188 266 219 171 197 194 205 203 197 06 163 261 176 172 212 228 293 215 318 325 171 343 445 299 218 231 231 233 208 217 07 113 278 147 129 135 188 173 212 256 270 140 173 294 217 147 165 167 170 218 213 08 147 376 133 141 183 182 198 358 307 332 198 255 330 285 166 164 163 165 204 216 09 106 286 106 114 129 131 186 202 225 267 219 180 271 213 171 181 172 162 203 173 00 0,87 0,69 0,35 0,42 0,47 0,21 0,24 0,43 0,60 0,55 0,50 0,44 0,37 01 0,35 0,79 0,40 0,51 0,46 1,03 0,56 0,49 0,51 0,34 0,36 02 0,49 0,48 0,54 0,81 0,47 0,27 0,34 0,44 0,72 0,60 0,77 0,35 0,38 03 0,99 1,34 0,40 0,73 0,75 0,51 1,22 0,91 0,77 0,70 1,16 0,45 0,53 05 0,82 0,81 0,48 0,84 0,86 0,40 0,55 0,57 0,74 0,66 0,41 0,46 0,53 0,58 0,85 0,74 0,85 0,73 0,46 0,49 06 0,46 0,65 0,33 0,47 0,57 0,32 0,56 0,51 0,54 0,49 0,37 0,50 0,42 0,53 0,46 0,56 0,51 0,61 0,41 0,47 07 0,41 0,45 0,37 0,67 0,70 0,23 0,34 0,46 0,59 0,54 0,47 0,34 0,30 0,63 0,66 0,61 0,65 0,63 0,47 0,58 08 0,53 0,50 0,40 0,71 0,62 0,30 0,47 0,53 0,69 0,61 0,95 0,52 0,25 0,44 0,56 0,65 0,60 0,59 0,47 0,54 09 0,68 0,58 0,46 0,62 0,83 0,45 0,95 0,54 0,54 0,47 0,48 0,54 0,30 0,57 0,67 0,55 0,59 0,67 0,37 0,41 00 1,3 1,5 1,3 3,4 2,3 1,2 1,3 2,2 1,4 2,2 2,1 2,7 2,8 01 2,2 2,4 1,3 4,0 2,4 2,8 1,7 2,0 2,2 2,9 3,0 02 1,8 1,9 1,5 2,2 2,1 0,9 1,2 2,1 1,8 2,3 2,6 2,5 2,6 03 2,2 2,4 1,7 2,6 2,7 1,3 1,7 2,5 3,9 3,1 3,3 2,9 3,1 05 2,3 2,6 1,7 1,8 2,6 3,8 3,5 3,7 2,5 2,6 1,6 1,6 3,1 2,4 2,2 2,5 3,1 2,9 2,9 2,7 06 2,1 2,3 1,4 1,6 2,2 3,6 3,7 3,3 2,6 2,7 1,3 1,5 3,4 2,9 2,2 2,2 2,5 2,6 2,9 3,0 07 1,3 1,7 1,3 1,3 1,4 2,8 1,9 2,6 1,9 2,0 1,0 1,0 2,7 1,7 1,5 1,7 1,7 1,8 2,8 3,0 08 2,0 2,2 1,2 1,3 1,8 2,9 2,8 2,8 2,1 2,3 1,4 1,3 3,5 2,0 1,5 1,7 2,0 2,0 2,7 3,1 09 2,2 2,3 1,7 1,7 2,1 3,3 2,8 3,0 2,3 2,5 1,7 1,6 4,3 2,6 2,5 2,5 2,7 2,9 2,9 3,0 00 6,94 6,98 6,81 6,81 6,93 6,71 6,77 6,96 6,93 6,86 6,82 6,81 6,79 01 7,22 6,98 6,84 6,89 7,08 6,94 7,00 6,85 6,87 6,80 6,77 02 6,98 6,98 6,67 6,87 7,04 6,40 6,52 6,88 6,96 6,84 6,79 6,83 6,81 03 7,03 6,99 6,90 6,78 7,08 6,57 6,66 6,95 6,99 6,82 6,84 6,76 6,81 05 7,04 7,08 6,80 6,93 6,96 7,24 7,13 6,99 7,00 7,03 6,59 6,53 6,84 6,89 6,93 6,84 6,83 6,83 6,80 6,79 06 6,92 7,03 6,75 6,91 6,93 7,22 7,13 6,96 7,01 7,05 6,66 6,60 6,91 6,90 6,88 6,82 6,80 6,76 6,80 6,74 07 6,99 7,03 6,79 6,89 6,93 7,22 7,19 7,05 7,03 7,08 6,52 6,58 6,85 6,74 6,88 6,80 6,76 6,78 6,83 6,82 08 7,06 7,08 6,77 6,84 6,98 7,29 7,13 7,08 7,03 7,04 6,68 6,65 6,98 6,73 6,86 6,79 6,79 6,79 6,75 6,72 09 7,14 7,15 6,88 6,99 7,13 7,32 7,24 7,13 7,06 7,11 6,73 6,79 7,17 7,00 6,98 6,89 6,89 6,88 6,83 6,83 00 97 128 61 114 132 38 48 101 84 88 87 79 79 01 125 175 81 115 126 106 92 90 89 77 75 02 127 149 80 107 114 34 48 95 96 93 102 82 82 03 156 161 95 130 119 33 52 105 128 105 104 82 80 05 151 162 84 95 121 265 175 132 121 122 46 61 125 106 106 100 102 99 82 81 06 155 150 86 100 118 235 164 115 132 132 49 64 148 112 107 102 98 96 83 104 07 126 148 73 83 93 249 116 134 116 116 45 53 141 81 85 82 83 84 80 80 08 155 162 65 77 128 245 159 155 113 116 55 59 175 91 86 82 86 85 71 72 09 184 187 106 121 145 266 180 193 156 149 75 77 204 132 135 108 119 121 125 99 00 90 63 52 19 80 6 46 53 5 85 38 5 6 01 4 252 8 34 66 520 78 8 11 11 5 02 62 76 24 93 85 4 113 28 36 16 21 5 2 03 51 116 13 20 188 68 211 58 39 27 49 3 4 05 15 80 8 11 33 53 21 74 23 75 18 92 80 102 43 55 88 66 5 1 06 61 338 16 36 24 216 68 89 205 201 122 103 192 236 81 104 95 113 3 14 07 16 925 4 32 25 20 6 61 108 95 25 108 12 56 53 21 20 16 14 3 08 44 169 10 4 4 22 23 206 96 49 29 28 21 71 21 18 17 21 3 2 09 11 1006 4 4 38 47 9 14 65 75 8 89 39 56 15 14 17 75 3 4

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 9 (68) 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Overvåking av vannkvaliteten i Hallingdalsvassdraget i 2009 er en videreføring av den felles overvåkingen som startet i (BUVA, 2000; 2001; ; 2005; og Eurofins 2007; 2008). Deltakende kommuner er Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. Overvåkingen ble satt i gang pga. algeoppblomstringen i Krøderen i 1998 og sik-døden i 1997. Hensikten var, foruten å kartlegge forurensningsutviklingen over tid, å følge med endringer i vannkvaliteten gjennom året, og om mulig på et tidlig tidspunkt fange opp indikatorer på en eventuelt ny algeoppblomstring eller fiskedød. Rapporten for overvåkingen i 2009 er finansiert som et spleiselag mellom Buskerud Fylkeskommune, gjennom Regionrådet for Hallingdal, og kommunene. (tidligere BUVA og Eurofins) har hatt ansvaret for gjennomføringen av overvåkingen, samt rapportering av resultatene siden overvåkingen startet i. Prøvetakingen er utført av personell fra kommunene. Analyser av vannprøver er gjort ved Eurofins akkrediterte laboratorier, mens artsbestemmelse av begroingsalger ble gjort av Limno- Consult (Øyvind Løvstad). Takk til de personer som har hentet inn vannprøver, og til de som har vært behjelpelig med å skaffe til veie vannføringsdata og andre nødvendige opplysninger. 2.2 Landskap, berggrunn og løsmasser Hallingdalselva renner gjennom hele Hallingdal, fra Hardangervidda i nord til Krøderen i sør, og overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Elva kalles Usta fra utspringet nord for Hardangerjøkulen og til samløpet med Holselva oppstrøms Strandafjorden. Derfra og ned til Krøderen kalles den Hallingdalselva. Hemsila renner gjennom Hemsedal kommune og ut i Hallingdalselva rett ved Gol tettsted. I denne rapporten brukes begrepet Hallingdalsvassdraget om alle de omtalte delene av vassdraget. Berggrunnen i Hallingdal består i hovedsak av harde, tungt forvitrbare bergarter som gneis og granitt. I nordre del av Hallingdal og i Hemsedal er det innslag av bl.a. fyllitt, som er en bergart som forvitrer lett. Nord for Gol og i Hemsedal er det også områder med kvartssandstein som forvitrer svært langsomt. I søndre del av Hallingdal er det mer av bergarten kvartsitt, som er hard og i likhet med kvartssandstein forvitrer svært langsomt. Dekket av løsmassene varierer i mektighet, og består hovedsakelig av morenemateriale som sand og grus. Det er lite bart fjell i området, kun små spredte partier langs elva.

10-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 2.3 Arealer, jordbruk og befolkning De sju kommunene som er med i dette overvåkingsprogrammet har et samlet areal på 6 215 km 2. Hol, Ål og Hemsedal er høyfjellskommuner der 80 90 % av arealet ligger høyere enn 900 m.o.h. For disse kommunene, samt Gol, er husdyrhold den viktigste driftsformen i jordbruket (Tabell 1). For kommunene Nes, Flå og Krødsherad er korndyrking også en viktig driftsform. Jordbruksarealet utgjør fra 1 3 % av kommunenes totale areal. Arealet med produktiv skog varierer betydelig mellom kommunene, fra ca 4 % i Hol til 60 % i Krødsherad. Tabell 1. Grunnlagstall fra SSB jordbruk i den enkelte kommune (Jordbrukstellingen, ). Areal av ulike vekster og antall av ulike husdyrslag. Arealbenevningen er dekar der ikke annet er oppgitt. Navn Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå Krødsherad Totalareal km 2 1 868 1 172 753 533 810 705 375 Jordbruks-areal 16 558 31 784 19 641 20 832 14 281 6 896 9 271 Korn og oljevekster - : - : 1 141 3 678 4 396 Engfrø / annet frø - - - - - - - Potet : 27 : 34 : : 587 Fórvekster 154 443 238 476 258 44 332 Grønnsaker friland - - - - : : : Frukt og bær - - - - - 12 139 Eng / innmarksbeite 16 403 31 180 19 383 20 206 12 776 3 097 3 694 Annet åker- / hage : : : : 55 39 : Sau antall 5 568 7 162 1 775 2 782 4 885 1 328 675 Melkekyr antall 315 884 867 777 284 63 165 Storfe i alt antall 752 2 276 2 488 1 938 779 155 428 Total befolkning i 2008 var 22 167 personer (Tabell 2), og det var en nedgang på 235 personer fra. Turistnæringen er godt utviklet i Hallingdalskommunene, og i forbindelse med vinterferie og påske øker folketallet betydelig i enkelte kommuner. Dette forklarer også at andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunalt avløp kan være høyere enn kommunens eget innbyggertall (Tabell 2). Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA, og kan erfaringsmessig ha enkelte svakheter. Fra og med 2007 er oppgitt antall tilknyttet kommunale renseanlegg for anlegg > 50 pe, og dette kan forklare enkelte store forskjeller i forhold til tidligere år. Grunnen til dette er endringer i rapporteringsrutiner for KOSTRA hos Statistisk Sentralbyrå.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 11 (68) Tabell 2. Grunnlagstall fra KOSTRA for kommunalt avløpsnett i kommunene. Hol 2008 2007 2005 2004 2003 Antall innbyggere 4 430 4 438 4 475 4 500 4 557 4 556 Antall tilknyttet kommunalt avløp * - 5 418 4 996 4 793 4 714 2 906 Lengde ledningsnett totalt 126 580m 126 580m 126 580m 125 000m 65 700 m 65 000 m Lengde nylagt ledningsnett -- -- 6 580 m 2 600 m 700 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett -- -- -- 0 m 300 m 0 m Lengde nylagt og fornyet -- -- 6 580 m 2600 m 1 000 m 0 m Ål 2008 2007 2005 2004 2003 Antall innbyggere 4 640 4 686 4 642 4 662 4 670 4 656 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 2 893 720 -- 4 700 -- 2 500 Lengde ledningsnett totalt 73 000 m 73 000 m -- 73 000 m -- 0 m Lengde nylagt ledningsnett 45 m 0 m -- 200 m -- 0 m Lengde fornyet ledningsnett 20 m 0 m -- -- -- 0 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 65 m 0 m -- 200 m -- 0 m Hemsedal 2008 2007 2005 2004 2003 Antall innbyggere 1 995 1 968 1 963 1 947 1 909 1 876 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 963 1 308 1 947 -- 2 000 -- Lengde ledningsnett totalt 17 800 m 16 700 m 16 760 m -- 16 760 m -- Lengde nylagt ledningsnett 1 100 m 220 m 0 m -- 1 000 m -- Lengde fornyet ledningsnett 1 000 m 600 m 0 m -- 1 000 m -- Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 2 100 m 820 m 0 m -- 2 000 m -- Gol 2008 2007 2005 2004 2003 Antall innbyggere 4 516 4 439 4 435 4 404 4 375 4 372 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 2 536 1 895 4 365 4 342 4 384 2 429 Lengde ledningsnett totalt 52 789 m 52 789 m 51 100 m 51 100 m 51 000 m 51 000 m Lengde nylagt ledningsnett 0 m 1 689 m 0 m 100 m 0 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett 0 m 0 m 175 m 200 m 300 m 150 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 0 m 1 689 m 175 m 300 m 300 m 150 m Nes 2008 2007 2005 2004 2003 Antall innbyggere 3 461 3 459 3 456 3 524 3 485 3 467 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 2 100 2 020 3 524 3 485 3 645 1 800 Lengde ledningsnett totalt 42 000 m 41 600 m 41 600 m 41 600 m 41 600 m 41 500 m Lengde nylagt ledningsnett 400 m 0 m 0 m 0 m 150 m 950 m Lengde fornyet ledningsnett -- 0 m -- m 0 m 0 m 100 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 400 m 0 m 0 m 150 m 1 050 m Flå 2008 2007 2005 2004 2003 Antall innbyggere 1 011 974 989 998 1 014 1 030 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 354 338 998 1 014 1 030 349 Lengde ledningsnett totalt 16 200 m 16 200 m 16 200 m 16 200 m 16 200 m 8 100 m Lengde nylagt ledningsnett -- -- -- 0 m 0 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett -- -- -- 0 m 0 m 0 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett -- -- -- 0 m 0 m 0 m Krødsherad 2008 2007 2005 2004 2003 Antall innbyggere 2 114 2 098 2 120 2 127 2 151 2 201 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 1 100 1 140 2 127 2 200 2 200 2 312 Lengde ledningsnett totalt 25 980 -- 18 780 m 18 200 m 18 200 18 200 m Lengde nylagt ledningsnett -- -- 580 m -- 0 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett -- -- -- -- 0 m -- Lengde nylagt og fornyet ledningsnett -- -- 580 m -- 0 m 0 m * Fra 2007: Antall innbyggere tilknyttet anlegg > 50 pe

12-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 3. METODEBESKRIVELSE 3.1 Prøvesteder Overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Prøvestedene er stort sett de samme som er benyttet siden den samordnede overvåkingen startet i, men i 2005 kom det til flere nye prøvepunkter (Figur 2-8). Prøvepunktet som i var ved utløpet av Ustevatn ble fra 2000 flyttet til Geilo sentrum, og det er de siste årene ikke foretatt prøvetaking over dypeste punkt i nordre og søndre basseng av Krøderen. Prøvestedene er valgt nær kommunegrensene for å kunne observere endringer i vannkvaliteten gjennom hver enkelt kommune. Som et supplement ble det også tatt ut prøver nedstrøms utløpspunktene for de største renseanleggene i dalen ved 1-2 prøvetakinger i 2009. Disse prøvene er brukt til en nærmere vurdering av hvordan utslippet fra renseanleggene virker på vannkvaliteten i vassdraget, og resultatene er presentert i kapittel 6. Hallingdalsvassdraget er preget av flere store kraftreguleringer (Figur 1). Vann fra kraftstasjonene Usta og Hol III tilføres Hallingdalselva ved innløpet til Strandafjorden, nedstrøms prøvestedet Strandafjorden inn. Hallingdalselva oppstrøms Gol får tidvis tilført en betydelig vannmengde fra Hemsila, mens rett nedstrøms Gol slippes vannet fra kraftverket Hemsil II ut i elva. Ved utløpet av Strandafjorden er det vanninntak til Nes kraftstasjon. Dette tilbakeføres Hallingdalselva på strekningen mellom prøvestedene Eiklid og Melen, rett oppstrøms Melen. Vannkvaliteten i innløpet til Krøderen vil i stor grad være bestemt av vannkvaliteten i Hallingdalselva. Teoretisk oppholdstid for vannmassene i Krøderen er 143 dager. Det betyr at forurensningstilførsler via Hallingdalselva først etter flere dager vil kunne observeres ved Noresund bru og ved utløpet av Krøderen. Figur 1: Kart over vanninntak, vannveier (rørledninger) og vannkraftverk i Hallingdalsvassdraget. Kartet er hentet fra NVE-Atlas, (NVE, 2007).

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 13 (68) Hol renseanlegg Geilo renseanlegg Geilo sentrum Prøvepunkt Geilo sentrum Geilo renseanlegg Hol renseanlegg Beskrivelse Usteåni ved Geilo bru (RV 40), like oppstrøms skår i terskelen ved utløp fra Ustedalsfjorden. Skåret medfører sterk strømning. (UTM-sone 32: X= 456521; Y= 6710571) Utslippsledningen fra renseanlegget har utløp nedenfor Bardøla. Prøven tas fra kanten med prøvestang. Geilo renseanlegg ble rehabilitert i 2007, var igjen i full drift fra slutten av februar 2008. Renseanlegget ligger i Hol sentrum, men prøven tas ut fra Seimsbrua. Figur 2. Prøvepunkter i Hol kommune.

14-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Votna Ål renseanlegg 3 Lya 0 Torpo renseanlegg Trillhus Torpo 2 badeplass Kvinda 4 Strandafjorden ut Hallingdalselva Strandafjorden ut tunnel Nes Tunnel Hol III Strandafjorden inn Prøvepunkt Beskrivelse Strandafjorden inn Fra bru over elva til E-CO vannkraft, oppstrøms Kleivi næringspark. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. Ligger langs både RV 7 og jernbanen. (UTM-sone 32: X= 468524; Y= 6715784) Tunnel Hol III Fra støpt kant rett ved utløpet. Kun v/vannføring i tunnelen. Vann fra kraftstasjonen i Rud, Holsfjorden og vassdraget opp til Myrland. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. RV 50 med stor trafikk. (UTM-sone 32: X= 468373; Y= 6716112) Strandafjorden ut Fra betongkant ca. 20 m oppstrøms inntaket. Kun v/vannføring i tunnelen. Mulig forurensning fra tunnel Nes Kleivi næringspark, jordbruk, spredt avløp og overløp fra kommunalt ledningsnett. Biloppsamlingsplass, slaggdeponi fra forbrenningsanlegg og lagringsplass for bygg- og rivningsavfall i nedslagsfeltet. (UTM-sone 32: X= 474306; Y= 6720039) Strandafjorden ut Fra overløpet på dammen der vannet renner ut i Hallingdalselva. Vann fra oppstrøms prøvepunkter, Hallingdalselva samt tidvis stor andel fra Kvinda. (UTM-sone 32: X= 474695; Y= 6720642) Kvinda Fra gangbru over elva ca. 100 m før utløp i Strandafjorden. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp, hytteområder. (UTM-sone 32: X= 474471; Y= 6720764) Ål renseanlegg Fra elvebredden ca 100 m nedstrøms utslippspunktet. Votna Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra kommunale og private anlegg, spredt avløp, jordbruk og hytteområder. (UTM-sone 32: X= 477384; Y= 6724008) Lya Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra hytteområder og noe jordbruk. (UTM-sone 32: X= 482491; Y= 6725500) Torpo badeplass Fra bru over elva. Mulig forurensning fra bebyggelse langs elva, RV 7 og jernbanen. (UTM-sone 32: X= 484656 Y= 6725170) Torpo renseanlegg Fra motsatt elvebredd ca 100 m nedstrøms utslippspunktet. Mulig forurensning fra arealer oppstrøms, renseanlegget og Torpo sentrum med tilhørende jordbruksområder. Trillhus bru Fra Trillhus bru. Mulig forurensning fra Torpo sentrum, privat avløpsanlegg og noe spredt bebyggelse. Komposteringsanlegg (Hagaskogen) i nedbørsfeltet. (UTM-sone 32: X= 488702; Y= 6725882) Figur 3: Prøvepunkter i Ål kommune

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 15 (68) Hemsil v/holde bru Trøim renseanlegg Ulsåk renseanlegg Hemsil v/langeset bru Prøvepunkt Beskrivelse Hemsil v/holde bru Fra Holde bru nord for Hemsedal sentrum. Nedstrøms Tuv og Grøndalen rensedistrikter. (UTM-sone 32: X= 474054; Y= 6747944) Trøim renseanlegg Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet. Trøim renseanlegg ble ferdig rehabilitert i. Ulsåk renseanlegg Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet. Hemsil v/langeset bru Langeset bru sør for Hemsedal sentrum. (UTM-sone 32: X= 481310; Y= 6742263) Figur 4. Prøvepunkter i Hemsedal kommune.

16-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Hemsil v/hesla bru Oppstrøms Gol renseanlegg Eiklid Prøvepunkt Beskrivelse Hemsil v/hesla bru Hesla bru før utløpet i Hallingdalselva. (UTM-sone 32: X= 496405; Y= 6729681) Gol renseanlegg Prøve er tatt ut oppstrøms utslippspunktet. Prøven er tatt ut fra elvekanten ved hjelp av prøvestang. Eiklid Eiklid ligger kun ca. 200 m nedstrøms utløpet fra Gol renseanlegg (UTM-sone 32: X= 500654; Y= 6729014) Figur 5. Prøvepunkter i Gol kommune.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 17 (68) Melen Nesbyen renseanlegg Bergheim Prøvepunkt Beskrivelse Melen Melen. (UTM-sone 32: X= 505000; Y= 6716806) Nesbyen renseanlegg Nesbyen renseanlegg ble rehabilitert høsten 2005. Bergheim Bergheim bru. (UTM-sone 32: X= 512687; Y= 6704002) Figur 6. Prøvepunkter i Nes kommune.

18-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Flå renseanlegg Flå bru Krøderen inn Prøvepunkt Beskrivelse Flå bru Mulig forurensning fra Flå sentrum og områdene oppstrøms (UTM-sone 32: X= 525930; Y= 6699209) Flå renseanlegg Renseanlegget ligger på oversiden av Flå bru, men utslippsledningen fra renseanlegget ligger på nedsiden av Flå bru. Prøve blir tatt fra elvekanten. Det festes en stein til flaska, som blir hevet ut i elva, for så å synke noe og deretter dratt opp ved hjelp av en tråd som er festet til flaska. Krøderen inn Innløp Krøderen fra Gulsvik bru. (UTM-sone 32: X= 531853; Y= 6694572) Figur 7. Prøvepunkter i Flå kommune.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 19 (68) Noresund renseanlegg Noresund Krøderen ut Krøderen renseanlegg Prøvepunkt Noresund Noresund renseanlegg Krøderen ut Krøderen renseanlegg Beskrivelse Fra Noresund bru, på nordøstsiden midt på brua. Tas ca 2 m under vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten, men sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums. (UTM-sone 32: X= 534325; Y= 6671766) Prøven tas fra båt, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. Omtrent rett ut for Noresund Barnehage. Prøven tas ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten. Fra Krøderen bru, på nordvestsiden midt på brua. Tas ca 2 m under vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten. (UTM-sone 32: X= 543563; Y= 6665354) Prøven tas fra land, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. På odde på østsiden av elva. Prøven tas fra ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom i elva kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten. Figur 8. Prøvepunkter i Krødsherad kommune.

20-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 3.2 Tidspunkt for prøveuttak Det ble tatt ut i alt 8 vannprøver med ca én måneds mellomrom fra midten av april til midten av november. Som et supplement ble det også tatt ut prøver nedstrøms utslippspunktene for de største renseanleggene ved 1-2 prøvetakinger. Forurensningssituasjonen i et vassdrag vil være avhengig av tilførslene, deriblant avrenning fra arealene rundt. Derfor fører kraftig nedbør eller snøsmelting også ofte til en forverring i forurensningstilstanden, særlig på stigende flom. For å kunne sammenlikne resultatene fra vannprøver tatt nedover hele vassdraget, er det derfor en stor fordel at alle prøvene tas ut på samme dag. Som tidligere, var det også i 2009 god koordinering mellom kommunene.(tabell 3). Enkelte prøver som var satt opp på prøveplanen har ikke blitt gjennomført pga. vanskeligheter med å få tatt ut prøven i forbindelse med snø og is om vinteren (ført i parentes). Tabell 3. Prøvetaking i 2009 Sted 14.04 12.05 09.06 28.07 25.08 01.09 22.09 20.10 17.11 Usteåni v/geilo sentrum X X X X X X X X Nedstr. Geilo ra X X Nedstr. Hol ra X X Strandafjorden inn X X X X X X X (X) Tunnel Hol III X X X X X X X X Strandafj. ut tunnel Nes X X X X X X X X Strandafj. ut Hallingd.elva X X X X X X X X Kvinna X X X X X X X X Nedstr. Ål ra X X Votna (X) X X X X X X (X) Lya (X) X X X X X (X) (X) Torpo badeplass X X X X X X X X Nedstr. Torpo ra X X Trillhus bru X X X X X X X (X) Hemsil v/holde bru X X X X X X X X Nedstr. Trøim ra X X Nedstr. Ulsåk ra X X Hemsil v/langeset bru X X X X X X X X Hemsil v/hesla bru X X X X X X X X Oppstr. Gol ra X X Eiklid X X X X X X X X Melen X X X X X X (X) X Nedstr. Nes ra X X Bergheim X X X X X X X X Flå bru X X X X X X X X Nedstr. Flå ra Krøderen inn X X X X X X X X Noresund X X X X X X X X Nedstr. Noresund ra X X Krøderen ut X X X X X X X X Krøderen ra X X

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 21 (68) 3.3 Analyseparametre på vannprøver Det følgende er en generell beskrivelse av de analyseparametrene som er brukt i dette overvåkingsprogrammet. 3.3.1 Totalt fosfor Totalt fosfor (Tot-P) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige, og naturlig bakgrunnsverdier for midlere konsentrasjon av total fosfor er på 5 µg/l eller mindre. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon. Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,7 g fosfor per person per døgn. Dette er i hovedsak avføring, men med noe tillegg av vaskemidler m.m. Et balanseregnskap fra 1990 for jordbrukets tilførsler av fosfor i alle typer gjødsel viste at 60 % av fosforet ikke gikk inn i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 0,7 kg fosfor per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Dette har blitt bedre ettersom man har fått økt fokus på gjødselsplanlegging basert på jordprøver. 3.3.2 Total nitrogen Total nitrogen (Tot-N) omfatter nitrogen både i partikulær og i løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for vekst av planteplankton. Nitrogen tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (langtransportert støv ). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-N vil være rundt 200 µg/l. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst, men i fjellområder kan også nitrogen være begrensende, slik at økte tilførsler fører til økt begroing. Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn. Et balanseregnskap for Norge i 1990 viste at 70 % av nitrogenet som ble tilført jordbruket som gjødsel ikke ble utnyttet i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 7,6 kg nitrogen per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Innføringen av egen gjødslings- og driftsplan for hvert enkelt bruk bedrer utnyttelsen av gjødselen.

22-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 3.3.3 Total organisk karbon (TOC) Organisk stoff er i denne undersøkelsen målt som TOC, denne analysen bygger på bestemmelse av karbon. Organisk stoff/materiale forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene, ha TOC- verdier på 2 mg O/l eller mindre. Områder med skog og spesielt mye myr kan imidlertid fra naturens side være så humuspåvirket at det organiske innholdet blir 3 til 4 ganger så stort. I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder, kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet: kloakkvann, visse industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet (f.eks. silosaft), samt produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge- og soppvekst og høyere planter. 3.3.4 ph ph er et mål på konsentrasjonen av hydrogenioner (H + - ioner) i vannet og beskriver vannets sure eller basiske egenskaper. Ikke forsuret nedbør har en ph på 5,6 på grunn av CO 2 -innholdet (karbondioksid/kullsyre) i lufta. Når regnvann kommer i kontakt med vegetasjon, løsmasser og berggrunn påvirkes/nøytraliseres den. Ikke forsurede elver og innsjøer i Norge har vanligvis en ph fra 6,5 til 7. Fra naturens side har nedbørfelt ulik evne til å nøytralisere nedbøren, kalkholdige bergarter og marin leire er gunstig for nøytraliseringsevnen. Ved lavere ph enn 6 er det tydelig forsuring i vassdrag. 3.3.5 Alkalitet Alkaliteten er et mål på vannets innhold av stoffer som kan nøytralisere sure tilførsler. Vannets bufferkapasitet eller alkalitet er avgjørende for en eventuell forsuringsutvikling i et vassdrag. Vannforekomster der vannets alkalitet er høy, alkalitet > 100 µmol/l kan motta betydelige mengder sur nedbør uten at vannet blir vesentlig surere. Er derimot alkaliteten lav, alkalitet < 25 µmol/l vil vannet reagere raskt på endringer i nedbørens surhetsgrad. En forsuringstendens merkes først på en nedgang i alkalitet, før ph blir berørt. 3.3.6 Turbiditet Partikkelinnholdet i vann måles som turbiditet og angis i FNU- enheter. Vanligvis er partikkelinnholdet lavt i norske vassdrag, med unntak av breelver. Fra 0,5 til 1,0 FNU og lavere er vanlige bakgrunnsverdier. I flom vil turbiditeten naturlig bli langt høyere, spesielt i leirpåvirkede elver. Slam eller økt konsentrasjon av partikulært materiale i et vassdrag kan oppstå som følge av erosjon. Erosjonsprosessene styres av vannføringen, og partikkelinnholdet kan derfor være stort under snøsmelting og i andre flomsituasjoner. Erosjon kan være en naturlig prosess eller f.eks. skyldes jordbruksvirksomhet som pløying og bakkeplanering, eller komme som følge av anleggsvirksomhet i eller langs vassdraget. Utslipp av kommunalt eller industrielt avløpsvann kan også øke partikkelinnholdet. Naturlige prosesser som algevekst i vannet kan også føre til det samme.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 23 (68) 3.3.7 Tarmbakterier I vann finnes det en naturlig bakterieflora som stammer fra tilsig fra jordbunn og overflateavrenning eller som er tilstede i vannmassene eller i sedimentene. I tillegg kan vannet periodisk eller ved konstante utslipp av ekskrementer tilføres tarmbakterier fra mennesker og dyr. Bakterier fra varmblodige organismer har ikke optimale forhold i vannet og dør ut etter relativt kort tid. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er et vanlig brukt mål på vannets innhold av tarmbakterier, disse dyrkes ved 44 o C og benevningen er antall bakterier per 100 ml vann. 5 Kimtall Koliforme TKB T bile k liforme E. li Om påvist avføring stammer fra kloakk fra mennesker eller avrenning fra kulturbeite og gjødselkjellere kan i enkelte tilfeller vær vanskelig å avgjøre. Kloakk blir samlet i rør og ført til renseanlegg eller andre renseanordninger, og dessverre fortsatt av og til direkte ut i elver eller bekker. Ved stor nedbør eller snøsmelting vil avløpsnettet ofte ta inn fremmedvann og bli overbelastet, og da vil en del av kloakken kunne lekke ut eller gå i overløp og på den måten raskt kunne nå elva. Tilsig av husdyrgjødsel er mer diffus og avhengig av nedbør, avrenningsforhold og topografi. Overløp fra gjødselkjellere går sjelden direkte ut i vassdrag. Høy bakteriebelastning skyldes derfor i hovedsak kloakkpåvirkning. Naturtilstand defineres som fravær av tarmbakterier dvs. 0 tarmbakterier per 100 ml vannprøve.

24-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 3.4 SFTs klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk Vannforekomstene ble vurdert etter SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Vannkvaliteten klassifiseres etter forurensningstilstand og egnethet til ulike bruksområder (råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning). Klassifisering av tilstand er basert på målte verdier av ulike vannkvalitetsparametre. Siden så å si alle vannforekomster i Norge er mer eller mindre påvirket av mennesker, vil et måleresultat derfor i prinsippet være sammensatt av to hovedkomponenter; tilførsler som skyldes naturlige prosesser i nedbørfeltet (forventet naturtilstand) og tilførsler som følge av menneskelig aktivitet (forurensning). Klassifisering av egnethet bygger på miljømyndighetenes og helsemyndighetenes vurdering av hvilke krav som bør stilles til miljøkvalitet i forhold til ulike bruksformål. Tabell 4 gir en skjematisk oversikt over begreper og klasseinndeling. Tabell 4. SFTs klassifiseringssystem. Klassifiseringsgrenser for tilstandsvurdering og egnethetsvurdering er gitt i SFTs veileder Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Tilstand Egnethet Klasser Fem klasser: Fire klasser: I = Meget god 1 = Godt egnet II = God 2 = Egnet III = Mindre god 3 = Mindre egnet IV = Dårlig 4 = Ikke egnet V = Meget dårlig Klassifiseringssystemet for ferskvann er delt inn i seks virkningstyper, dvs. virkningen av næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. I denne undersøkelsen er det gjort analyser som muliggjør vurdering av 5 av disse virkningstypene. Det er ikke analysert på miljøgifter. Tabell 5 gir en oversikt over hvilke parametre i denne undersøkelsen som er knyttet til de ulike virkningstypene. De parametre som skal tillegges størst vekt (nøkkelparametre) er skrevet i kursiv. Tabell 5. Virkningstyper og nøkkelparametere. Næringssalter Organiske stoffer Forsurende stoffer Miljøgifter (tungmetaller) Partikler Total fosfor TOC ph Turbiditet TKB Total nitrogen Alkalitet Bakterier 3.4.1 Tidsveid gjennomsnitt I denne undersøkelsen er det brukt tidsveid gjennomsnitt for å angi middelverdien gjennom prøvetakingsperioden. Tidsveid gjennomsnitt (Cm) kan uttrykkes slik: Cm = S (ci ti) / S ti, hvor ci er midlere konsentrasjon mellom to etterfølgende prøvetakinger og ti er antall dager mellom prøvetakingsdatoene og S markerer summen av disse. Tidsveid gjennomsnitt brukes når det er et varierende tidsintervall mellom prøvetakingene.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 25 (68) 3.5 Metodebeskrivelse ved bestemmelse av begroingsalger Prøveuttak for analyse av begroingsalger i 2009 ble gjort etter samme metodikk som tidligere år (Løvstad & Stabell, 1997; Løvstad, ; Løvstad & Bjørnskau, 2004). Som tidligere år var formålet med prøvetakingen å dokumentere vannkvaliteten i vassdraget for å kunne si noe om utviklingen av eventuell forurensning over tid. Prøvene ble tatt fra områder i elva med god bevegelse av vannet. For hvert prøvested ble lokaliteten avgrenset til å strekke seg 1-2 m langs elva. Det ble tatt prøver fra steiner i elveløpet 28.07.09. Steinene ble løftet opp, og algematerialet ble børstet av og overført til 10 ml reagensrør av plast med propp. På bløtbunnslokaliteter ble algene forsiktig skrapt opp med en fin børste. Til hvert rør ble det tilsatt åtte dråper Lugols løsning med pasteurpipette. Korken ble satt forsiktig på slik at ikke plastrøret skulle sprekke. Det ble ristet godt slik at Lugols løsning blandet seg godt med prøven. Alle prøvene ble mikroskopert med et Nikon TMS omvendt-mikroskop og sikker forekomst av de enkelte algeindikatorer ble angitt med ett kryss (x). Sjeldne arter ble følgelig ikke notert. På grunnlag av algeindikatorer i bekken eller elva kan den generelle vannkvalitetstilstand (trofigraden) bestemmes. Den generelle vannkvalitetstilstand ble beregnet ved å summere de observerte algenes indikatorverdi i henhold til Løvstad (1991) modifisert metode (Tabell 6), og deretter ble summen delt på antall indikatorer. Verdien opphøyes til nærmeste hele tall for å få den aktuelle tilstandsklasse. Dette systemet er fosforbasert og i samsvar med SFTs klassifikasjonssystem som anvender fem klasser (SFT, 1997). Generelt er det derfor ofte samsvar mellom SFTs klassifiering og tilstand mhp. begroingsalger. Begroingsalgene kan imidlertid også fange opp forurensninger som ikke så lett måles i tradisjonelle vannprøver. I klarvannssystemer kan tilført løst (biotilgjengelig) fosfor rask tas opp i alger, slik at algesamfunnet kan endres selv om det ikke måles økte fosforkonsentrasjoner i vannet. Videre er biologiske parametre som begroingsalger nyttige i forhold til episodisk forurensning, f.eks. som følge av turistsesongen.

26-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Tabell 6. Algenes indikatorverdi i forhold til SFTs klassifiseringssystem for ferskvann (Løvstad, 1991) Blågrønnalger Indikatorverdi Kiselalger Indikatorverdi Gloeocapsa 1 Didymosphaenia geminata 1 Nostoc 1 Eunotia 1 Stigonema mamillosum 1 Tabellaria flocculosa 1.5 Calothrix 1 Achnanthes 2 Tolypothrix 1 Cymbella 2 Phormidium 4.5 Ceratoneis arcus 2.5 Oscillatoria 4.5 Fragilaria 3 Spirulina 5 Synedra (- S. ulna) 3 Anabaena constricta 5 Meridion circulare 3* Diatoma vulgare 3 Pinnularia 3.5 Gomphonema 3.5 Cocconeis 3.5 Synedra ulna 4.5 Melosira varians 4.5 Surirella 5 Navicula 5 Nitzschia 5 *5 sammen med bare Surirella og/eller Navicula Man kan forvente varierende vannkvalitet (innen visse grenser) både fra år til år og gjennom året på de ulike stasjonene. Vannkvaliteten og økologisk status kan deles inn i 5 klasser: Klasse 1. Meget god. (<3 µg TP-P/l, TP = totalfosfor). TN < 160 Moderate mengder med rentvannsindikatorer (kiselalger, blågrønnalger og grønnalger) Klasse 2. God. (3-6 µg TP-P/l. 150 300 µg TN-N/l) Masseforekomst av blågrønnalger (for eksempel Stigonema, Tolypothrix og Schizothrix) og kiselalger (spesielt Tabellaria) kan forekomme (noen ganger fullstendig tilgroing av elvebunnen). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter. Klasse 3. Moderat god. (6 12,5 µg TP-P/l). Stor fare for masseforekomst av kiselager og trådformige grønnalger (se også klasse 2). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter og tolerante arter. Vannkvalitet klasse 3 vil representere en moderat økologisk status, men vannkvaliteten medfører spesielt stor risiko for uheldig vekst av kiselalger og trådformige grønnalger. Rentvannsindikatorer av blågrønnalgene vil kunne bli utkonkurrert øverst i klasse 3. Klasse 4. Dårlig. (12,5 25 µg TP-P/l). Ofte stort mangfold av alger, dersom fysisk kompleksitet (høy habitat-kompleksitet) i elveløpet (Steinet bunnsubstrat, strykpartier, innbuktninger osv.). Slimaktig biofilm av blågrønnalger (av typen Phormidium/Oscillatoria) og kiselalger kan oppstå (uønskede alger). Synkende biomangfold. Klasse 5. Meget dårlig. (> 25 µg TP-P/l). Slimaktig biofilm av blågrønnalger og kiselalger.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 27 (68) 4. KLIMA OG VANNFØRING I 2009 For å beskrive klima i 2009, er det hentet inn opplysninger fra tre av DNMIs målestasjoner (25260 Vats (i Ål kommune), 24890 Nesbyen og 24600 Grimeli i Krødsherad). Vannføringsdata er hentet fra E-CO vannkraft og NVE. 4.1 Temperatur Nesbyen var den eneste av de tre målestasjonene som registrerte temperatur. Hele Hallingdalsregionen har innlandsklima, med varme somre og kalde vintre, og på Nesbyen er det ofte spesielt store svingninger i temperaturen gjennom året. I 2009 var det en del variasjoner i temperaturen i forhold til normaltemperaturen (Figur 9). Temperatur (ºC) 20 15 10 5 0-5 -10-15 Nesbyen 2009 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Månedsmiddeltemperatur Temperaturnormal Figur 9. Månedsmiddeltemperatur og temperaturnormal for DNMIs målestasjon på Nesbyen i 2009. Det ble ikke målt temperatur på Vats eller Grimeli. 4.2 Nedbør I 2009 lå årsnedbøren over normalen for målestasjonene Grimeli, mens årsnedbøren var tilnærmet lik normalen for Nesbyen målestasjon. For målestasjonen i Vats var samlet mengde nedbør for 2009 ikke registret på grunn av manglende og usikre data. Nesbyen har lavere normal nedbørsmengde enn Vats og Grimeli (Figur 10). Ved å fordele nedbøren per måned ser vi en tydelig årstidsvariasjon i normalnedbøren (Figur 11). Normalnedbøren ved alle stasjonene er minst på vinteren og våren og størst på sensommeren og høsten. I 2009 kom det mer nedbør enn normalt i juli, august og november. Dette var spesielt tydelig ved Grimeli og Nesbyen, mens det ved Vats bare var litt høyere enn normalen. Det var ikke målt nedbør for alle månedene ved målestasjonen i Vats. I september og oktober lå nedbøren under normalen for Grimeli og Nesbyen. Ved å fordele nedbøren per døgn ser vi at de fleste prøvene ble tatt ut i tørrvær i 2009. Det var ingen eller lite nedbør på prøvetakingsdagen for alle prøvetakingene, unntatt for prøvene tatt ut 09.06, 27.07 og 17.11 ved Nesbyen målestasjon, 01.09, 17.11 ved Grimeli målestasjon og 09.06, 28.07 og 01.09 for Vats målestasjon hvor det var litt nedbør (Figur 12). Ved Vats og Grimeli målestasjoner lå det en del snø ved første prøvetaking 14.04, mens for Nesbyen var snøen akkurat smeltet bort ved denne prøvetakingen og vannkvaliteten kan har vært noe påvirket av dette (Figur 13).

28-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 1200 1000 Årsnedbør Vats Normal 1200 1000 Årsnedbør Nesbyen Normal Årsnedbør (mm) 800 600 400 Årsnedbør (mm) 800 600 400 200 200 0 200320042005200720082009 0 2003 2004 2005 2007 2008 2009 Årsnedbør (mm) 1200 1000 800 600 400 200 0 Årsnedbør Grimeli Normal 2003 2004 2005 2007 2008 2009 Figur 10. Årsnedbør for DNMIs målestasjoner Vats (863 m.o.h.), Nesbyen (167 m.o.h.) og Grimeli (367 m.o.h.). Siden vi ikke har brukt data fra Vats målestasjon før i, har vi ikke årsnedbør fra tidligere år herfra, og i 2009 var årsnedbøren ikke oppgitt. Nedbør per måned (mm) 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Vats 2009 Normal Nedbør per måned (mm) 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Nesbyen 2009 Normal 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Nedbør per måned (mm) 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Grimeli 2009 Normal jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt novdes Figur 11. Nedbør per måned for DNMIs stasjoner Vats, Nesbyen og Grimeli.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 29 (68) Nedbør per døgn (mm) 40 35 30 25 20 15 10 Nedbør Nesbyen 2009 Prøvetaking 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Nedbør per døgn (mm) 40 35 30 25 20 15 10 Nedbør Grimeli 2009 Prøvetaking 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Nedbør per døgn (mm) 40 35 30 25 20 15 10 Nedbør Vats 2009 Prøvetaking 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 12. Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Vats, Nesbyen og Grimeli. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter.

30-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 140 120 Snødybde Vats 2009 Prøvetaking Snødybde (cm) 100 80 60 40 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 140 120 Snødybde Nesbyen 2009 Prøvetaking Snødybde (cm) 100 80 60 40 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 140 120 Snødybde Grimeli 2009 Prøvetaking Snødybde (cm) 100 80 60 40 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 13. Snødybde per døgn for DNMIs stasjoner Vats, Nesbyen og Grimeli. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 31 (68) 4.3 Kraftverk Øvre del av Hallingdal er sterkt preget av kraftutbygging. Innenfor området hvor det er tatt ut vannprøver i dette overvåkingsprogrammet, er det fire kraftverk: Usta, Hol III, Hemsil II og Nes. I tillegg er det flere små kraftverk i sideelver i vassdraget. Vann fra Hallingdalselva og sideelver ledes via tunneler til kraftstasjoner, for så å føres tilbake til elva nedstrøms kraftstasjonen. Dette medfører at vannføringen blir betydelig lavere på de elvestrekningene der vannet er ført i tunnel. Redusert vannføring fører igjen til at tilførte forurensninger ikke fortynnes like effektivt, og dermed lettere forringer vannkvaliteten i elva. Siden vannet fra tunnelene ofte er av bedre kvalitet enn vannet i elva, vil vannkvaliteten nedstrøms utløpet av tunnelen oftest bli bedre enn oppstrøms tunnelutløpet. Ustevann er regulert, og lite vann renner over demningen og ned i det naturlige elveløpet fra Ustevann og forbi Geilo sentrum til Strandafjorden. Minstevannføringen i Ustaåni, som renner gjennom Geilo sentrum, er 0,2 m 3 /s hele året (ved Geilo bru). Vanligvis er tilsiget nedenfor Ustevann så stort at kraftverket ikke behøver å tappe fra Ustevann for å oppfylle kravet. Vann fra Ustevann og Rødungen føres til Usta kraftstasjon, og tilbakeføres Hallingdalselva ved innløpet til Strandafjorden nedstrøms prøvestedet Strandafjorden inn (Figur 1). Vann fra Hol III kraftstasjon blir også tilført ved innløpet av Strandafjorden. Ved utløpet av Strandafjorden går mesteparten av vannet i tunnel til Nes kraftstasjon og tilføres elva rett sør for Sutøya (nord for prøvestedet Melen). Minstevannføringen ved utløpet av Strandafjorden er 2,5 m 3 /s om vinteren og 10 m 3 /s om sommeren. Vann fra sideelvene Votna, Lya og Rukkedøla blir også ledet til Nes kraftstasjon. Rukkedøla har ofte en del overløp i sitt inntak til rørledningen. Kraftstasjonen Hemsil II har magasin ved Eikredammen i Hemsila. I sommermånedene er det ofte et betydelig overløp over dammen (Figur 5), som renner i det naturlige elveleiet ned til Gol. Vann fra Hemsil II kraftverk tilføres Hallingdalselva nedstrøms Gol sentrum. Det er ikke bestemt noen minstevannføring, slik at nedtapping av Eikredammen om vinteren fører til at Hemsila nedstrøms Eikredammen er tilnærmet tørrlagt i denne perioden. Kraftverket har ikke målt tilsiget nedenfor Eikredammen. Reguleringsmagasinene fylles i hovedsak i sommerhalvåret, og tappes ned i vinterhalvåret. Dersom vannforbruket til kraftproduksjon er mindre enn vanntilførselen til magasinet, slippes noe av vannet igjennom kraftverket som forbitapping (Figur 14). Produksjonsvannføringen i verkene varierer imidlertid også kraftig over døgnet. For eksempel var laveste og høyeste vannføring 1.1. henholdsvis 29 og 37 m 3 /s i Usta, 30 og 63 m 3 /s i Hol III, 12 og 24 m 3 /s i Hemsil II og 63 og 107 m 3 /s i Nes. Kraftverkene Hol III, Hemsil II og Nes hadde helårsdrift i 2009 (Figur 14), mens kraftverket Usta hadde en periode på sommeren uten kraftproduksjon. Ved Usta, Hemsil II og Nes var det perioder med forbitapping.

32-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Vannføring (m3/s) 120 100 80 60 40 Usta forbitapping Usta vannføring Prøvetaking 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Vannføring (m3/s) 120 100 80 60 40 Hol 3 forbitapping Hol 3 vannføring Prøvetaking 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Vannføring (m3/s) 120 100 80 60 40 Hemsil 2 forbitapping Hemsil 2 vannføring Prøvetaking 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Vannføring (m3/s) 300 250 200 150 100 50 Nes forbitapping Nes vannføring Prøvetaking 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 14. Vannforbruk til kraftproduksjon (= vannføring) og forbitapping ved kraftverkene Usta, Hol III, Hemsil II og Nes i 2009. Data er hentet fra E-CO vannkraft. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 33 (68) 4.4 Vannføring Vannføringen i vassdraget varierer gjennom året, som følge av bl.a. snøsmelting, nedbørvariasjoner og vannkraftregulering. Variasjonene har stor betydning for vannkvaliteten i elva, og i perioder med lav vannføring vil eventuelle forurensningstilførsler ha lav fortynning. Flomperioder vil også ha betydning for vannkvaliteten, da forurensninger både kan vaskes ut i vassdraget i løpet av kort tid og fortynnes ved økte vannmengder. Vannføringen ved Oppsjø bru i Ål (nedstrøms prøvepunktet Strandafjorden ut) er ofte svært stabil, og gjenspeiler bestemmelsene for minstevannføring. I 2009 var det vårflom i mai (Figur 15), men all prøvetaking ble foretatt ved normal vannføring. Ved Bergheim var det forholdsvis jevn vintervannføring, men mer variabelt i sommersesongen (Figur 15). I tilegg til en vårflom i mai er det også noen mindre flomtopper i løpet av sommeren. Vannføring (m3/s) 55 Vannføring Strandafjorden ut 50 Prøvetaking 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 400 350 Vannføring Bergheim Prøvetaking 300 Vannføring (m3/s) 250 200 150 100 50 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 15. Døgnvannføring ved Strandafjorden ut og Bergheim i 2009. Prøvetaking er markert med røde punkter. NB: merk forskjellig skala på aksene.

34-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 5. ANALYSERESULTATER OG FORURENSNINSGTILSTAND I 2009 Analyseresultatene for 2009 er vist i vedlegg 1, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. I dette kapittelet er resultatene fremstilt grafisk som utvikling nedover vassdraget, og resultatene sammenliknes også med tidligere års overvåking. Spesielle forhold rundt avløpsrenseanleggene er diskutert i kapittel 6. Forurensningstilstanden er vurdert etter ulike virkningstyper. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er tidsveid gjennomsnitt brukt som karakteristisk verdi i vurderingene, mens det for bakterier er brukt 90 % persentil. I tillegg er minimums- og maksimumsverdi oppgitt. Tilstandsklassene i SFTs klassifisering er markert som fargede områder i grafene, etter følgende koder: Tilstandsklasser: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V 5.1 Total fosfor Forventet naturtilstand for fosfor er lav i Hallingdalsvassdraget, antagelig godt under 7 µg P/l de fleste stedene og tilstandsklasse meget god. De målte fosforkonsentrasjonene er også gjennomgående lave, tidsveid gjennomsnitt var under 7 µg P/l på alle prøvestedene (Figur 16). Strandafjorden ut, Kvinna, Hemsil v/hesla bru og Eiklid hadde maks verdier som lå i tilstandsklassen mindre god, mens Hemsil v/langeset bru hadde maks verdi som lå i tilstandsklassen dårlig (prøve tatt 14.04). De resterende prøvestedene hadde maks verdi i tilstandsklassen god og meget god. Etter elleve års stikkprøvetaking kan vi også undersøke utviklingstrender. Parametrenes naturlige variasjonsbredde i vassdrag kan være stor og antall prøvetakinger ved kraftig regnvær og/eller stigende flom vil påvirke tidsveid gjennomsnitt for året. Datamaterialet vil derfor ennå være noe usikkert, og videre prøvetaking er nødvendig for å bekrefte eller avkrefte disse trendene. Det synes allikevel å være en trend at fosforkonsentrasjonen har avtatt i vassdraget, ved Tunnel Hol III, Eiklid og Bergheim (Tabell 7). Figur 16 (neste side). Total fosfor nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 7 (neste side). Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total fosfor. Grunnlagsdata er tidsveid gjennomsnitt for perioden 1990 2009. Positivt stigningstall betyr økende konsentrasjon, negativt stigningstall betyr synkende konsentrasjon. p-verdi < 0,05 betyr at resultatet ikke skyldes tilfeldig variasjon, men at trenden er tydelig (statistisk signifikant). Standard feil og t-ratio sier noe om spredningen i datamaterialet (mer for spesielt interesserte).

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 35 (68) Total fosfor (µg/l) 25 20 15 10 5 Min. verdi Gjennomsnitt Maks. verdi 0 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut Maks. verdi 22 130 44 42 50 50 Tidsveid snitt Min. verdi 20 18 16 Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru Hemsil v/langeset bru Eiklid 14 12 10 8 6 4 2 0 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Tot-P (µg/l) Analysemetodens deteksjonsgrense Total fosfor Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum -0,019 0,169-0,11 0,913 Strandafjorden inn 0,066 0,039 1,69 0,125 Tunnel Hol III -0,147 0,040-3,64 0,005 Strandafjorden ut -0,083 0,056-1,48 0,174 Trillhus -0,056 0,045-1,25 0,241 Hemsil v/holde bru 0,220 0,202 1,09 0,312 Hemsil v/langeset bru 0,208 0,191 1,09 0,313 Eiklid -0,131 0,051-2,56 0,031 Melen -0,051 0,037-1,37 0,203 Bergheim -0,135 0,036-3,73 0,005 Krøderen inn -0,084 0,049-1,71 0,121 Noresund -0,094 0,051-1,83 0,101 Krøderen ut -0,088 0,049-1,81 0,104

36-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 5.3 Total nitrogen Forventet naturtilstand for nitrogen i Hallingdalsvassdraget er lav, antagelig under 300 µg N/l og tilstandsklasse meget god, og dette er på linje med de målte konsentrasjonene i perioden til. I 2003 ble det målt høyere nitrogenkonsentrasjoner enn normalt, og alle prøvestedene bortsett fra Tunnel Uste og Tunnel Hol III hadde det høyeste tidsveide gjennomsnitt siden overvåkingen startet i. Tidsveid gjennomsnitt for nitrogen lå i tilstandsklasse meget god for alle prøvepunkter i 2009, men enkelte maksimumsverdier ligger i tilstandsklasse mindre god og dårlig (Figur 17). De høyeste nitrogenkonsentrasjonene ble som tidligere også i 2009 observert om våren og om høsten. Spesielt prøven tatt 14.04, midt i snøsmeltingen, har for de fleste prøvestedene høye nitrogenverdier. Dette er en vanlig årstidsvariasjon for nitrogen, og skyldes at råtnende vegetasjon frigir nitrogen som er bundet i løpet av vekstsesongen. Denne vegetasjonen kan være både alger, vannplanter og nedfalne blader i vassdraget og ikke minst avrenning fra områdene som drenerer til vassdraget. Det vises en signifikant nedgang i nitrogenverdiene for prøvestedet Tunnel Hol III, mens det vises en signifikant økning i nitrogen for prøvestedene Trillhus og Hemsil v/holde bru (Tabell 8). 5.4 Organisk stoff Tidsveid gjennomsnitt for total organisk karbon (TOC) lå i tilstandsklasse meget god eller god for alle prøvepunkter i 2009, unntatt for Hemsil ved Hesla bru, hvor tilstandsklassen er mindre god. Enkelte maksimumsverdier viser stedvis tilstandsklasse mindre god og dårlig (Figur 18). Økt avrenning av humus fra myr- og skogområder, er en sannsynlig årsak til høye TOC-verdier, spesielt i sideelvene. I likhet med nitrogen kan man derfor vente forhøyede verdier vår og høst, men også etter kraftig nedbørsperioder. Trenden som tidligere har vist seg med økt innhold av organisk stoff ved mange av prøvepunktene (Figur 18), videreføres med en signifikant økning for hele perioden 1990-2009 for prøvepunktene Geilo sentrum, Strandafjorden inn, Trillhus, Noresund og Krøderen ut (Tabell 9). En økning i organisk stoff over tid settes ofte i sammenheng med klimaendringer. Mer intens nedbør med påfølgende avrenning, regn og bar mark også om vinteren fører til at den totale mengden humus og organisk stoff som føres ut i vassdragene øker.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 37 (68) Total nitrogen (µg N/l) 1500 1250 1000 750 500 250 0 Geilo Min. verdi Gjennomsnitt Maks. verdi Strandafj. Tunnel Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru 1 600 1200 1000 800 Tidsveid snitt Maks. verdi Min. verdi 600 400 200 0 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 Langeset Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen Noresund Krøderen ut Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru Hemsil v/langeset bru Eiklid Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Tot-N (µg/l) Total nitrogen Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum -0,175 1,324-0,13 0,894 Strandafjorden inn 4,298 2,116 2,03 0,073 Tunnel Hol III -4,404 1,291-3,41 0,008 Strandafjorden ut -2,111 4,302-0,49 0,635 Trillhus 5,071 2,094 2,42 0,039 Hemsil v/holde bru 9,123 2,051 4,45 0,003 Hemsil v/langeset bru 5,587 6,412 0,87 0,413 Eiklid 3,680 2,019 1,82 0,102 Melen 2,175 2,072 1,05 0,321 Bergheim 0,570 1,996 0,29 0,782 Krøderen inn -0,632 2,297-0,28 0,789 Noresund 1,808 1,071 1,69 0,126 Krøderen ut 1,155 1,170 0,99 0,350 Figur 17. Total nitrogen nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 8. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total nitrogen. Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

38-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Total organisk karbon (mg C/l) 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Min. verdi Gjennomsnitt Maks. verdi Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut 7 6 Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru Hemsil v/langeset bru Tidsveid snitt Maks. verdi 5 4 3 2 1 0 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 Eiklid Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Total organisk karbon (mg C/l) Min. verdi Organisk stoff (TOC) Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum 0,096 0,033 2,95 0,016 Strandafjorden inn 0,052 0,020 2,56 0,031 Tunnel Hol III 0,005 0,011 0,48 0,642 Strandafjorden ut 0,003 0,052 0,05 0,962 Trillhus 0,004 0,010 2,57 0,030 Hemsil v/holde bru 0,041 0,024 1,72 0,129 Hemsil v/langeset bru 0,024 0,026 0,93 0,385 Eiklid 0,037 0,025 1,47 0,175 Melen 0,042 0,044 0,95 0,367 Bergheim 0,026 0,027 0,94 0,372 Krøderen inn 0,034 0,028 1,21 0,258 Noresund 0,040 0,010 3,91 0,004 Krøderen ut 0,056 0,014 3,86 0,004 Figur 18. Organisk stoff målt som total organisk karbon (TOC) nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 9. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total organisk karbon (TOC). Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 39 (68) 5.5 ph og alkalitet I motsetning til de andre målte parametrene, er det ønskelig med høye verdier for ph og alkalitet, da dette betyr at vannkvaliteten ikke er sur og dermed skadelig for fisk og bunndyr. Forsuringstilstanden i hovedvassdraget må sies å være tilfredsstillende, da alle prøvesteder hadde tidsveid gjennomsnitt og minimumsverdier over ph 6,5 og tilstandsklasse meget god (Figur 19). I 2009 lå tidsveid gjennomsnitt for alkalitet i tilstandsklassen god for alle prøvestedene med unntak av Kvinna og Hemsil ved Hesla bru som hadde meget god tilstand. Minimumsverdiene ligger også i tilstandsklassen god med unntak av Tunnel Hol, Strandafjorden ut Hallingdalselva, Holde bru, Langeset bru og Krøderen hvor minimumsverdiene ligger i tilstandsklassen mindre god (Figur 20). Hemsila har tradisjonelt hatt lavest alkalitet grunnet kalkfattig berggrunn og vegetasjonstype. I likhet med ph-verdiene, stiger imidlertid alkaliteten før utløpet i Hallingdalselva. Resultatene for hele perioden 1990-2009 viser en signifikant økning i alkalitet for alle prøvepunktene unntatt Tunnel Hol III, Melen, Noresund og Krøderen ut (Figur 20, Tabell 11). Økningen i ph er signifikant for prøvestedene Geilo sentrum, Strandafjorden inn og Trillhus og Noresund (Figur 19, Tabell 10). En øking i alkalitet og ph siden 1990 indikerer at tilførslene av sur nedbør har minket i de senere år, slik at vannets evne til å motvirke forsuring (alkaliteten), ikke blir oppbrukt i like stor grad som tidligere. 5.6 Turbiditet Turbiditeten øker generelt ved kraftig regnvær og påfølgende avrenning til vassdraget, eller ved stigende flom (utvaskingsfasen) på grunn av snøsmelting. Tidsveid gjennomsnitt for 2009 tilsvarer meget god eller god forurensningstilstand, mens de fleste maksimumsverdiene tilsvarer mindre god eller dårlig vannkvalitet (Figur 21). Øverst i vassdraget kan høy turbiditet skyldes tilført breslam. Ved kraftig snøsmelting og/eller regnvær kan også økt avrenning føre til høyere turbiditet. Ved utsatte steder anbefales det å skjøtte kantsonene til vassdraget for å hindre avrenning og mindre ras langs vassdraget. Sammenstillingen av resultater fra 1990 til 2009 viser den store naturlige variasjonsbredden for turbiditet (Figur 21), men det er ingen signifikant eller tydelig økning eller nedgang i verdiene (Tabell 12).

40-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 8,0 7,5 Min. verdi Tidsveid gjennomsnitt Maks. verdi 7,0 ph 6,5 6,0 5,5 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut 7,5 7,3 Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn TunnelHol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru 7,1 6,9 6,7 6,5 6,3 6,1 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 ph Hemsil v/langeset bru Eiklid Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut 5,85 Tidsveid snitt Maks. verdi Min. verdi ph Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum 0,016 0,006 2,65 0,027 Strandafjorden inn 0,008 0,002 3,49 0,007 Tunnel Hol III 0,002 0,004 0,50 0,622 Strandafjorden ut 0,010 0,005 2,20 0,055 Trillhus 0,009 0,003 3,11 0,013 Hemsil v/holde bru 0,002 0,012 0,14 0,889 Hemsil v/langeset bru -0,002 0,010-0,24 0,819 Eiklid 0,007 0,006 1,07 0,313 Melen 0,003 0,004 0,83 0,426 Bergheim 0,004 0,002 1,83 0,101 Krøderen inn 0,002 0,003 0,92 0,382 Noresund 0,005 0,002 2,69 0,025 Krøderen ut 0,005 0,002 2,00 0,077 Figur 19. ph nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tidsveid snitt for ph er beregnet som log (tidsveid snitt [H+]). Tabell 10. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for ph. Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 41 (68) Alkalitet (µmol/l) 400 350 300 250 200 150 100 50 Min. verdi Tidsveid gjennomsnitt Maks. verdi 0 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut 300 250 200 Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn TunnelHol III 150 100 50 0 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru Hemsil v/langeset bru Eiklid Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Alkalitet (µmol/l) Tidsveid snitt Maks. verdi Min. verdi Alkalitet Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum 7,109 1,263 5,63 0,000 Strandafjorden inn 3,174 0,864 3,67 0,005 Tunnel Hol III 1,576 0,739 2,13 0,062 Strandafjorden ut 2,832 0,860 3,29 0,009 Trillhus 1,863 0,653 2,85 0,019 Hemsil v/holde bru 2,933 0,856 3,43 0,011 Hemsil v/langeset bru 2,350 0,609 3,86 0,006 Eiklid 2,130 0,854 2,50 0,034 Melen 2,070 0,978 2,12 0,063 Bergheim 1,451 0,534 2,72 0,024 Krøderen inn 1,617 0,647 2,50 0,034 Noresund 1,572 0,786 2,00 0,077 Krøderen ut 1,107 0,548 2,02 0,074 Figur 20. Alkalitet nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 11. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for ph (øverst) og alkalitet (nederst). Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

42-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Turbiditet (FTU) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Min. verdi Gjennomsnitt Maks. verdi 0,0 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Noresund Krøderen ut 4,5 4,0 3,5 Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsedal inn Hemsedal ut Eiklid Melen 3,0 Tidsveid snitt Maks. verdi Min. verdi 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Turbiditet (FTU) Turbiditet Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum -0,030 0,015-2,01 0,075 Strandafjorden inn -0,019 0,015-1,26 0,240 Tunnel Hol III 0,050 0,004 1,23 0,251 Strandafjorden ut 0,005 0,008 0,55 0,598 Trillhus 0,000 0,006 0,04 0,971 Hemsil v/holde bru 0,002 0,029 0,09 0,933 Hemsil v/langeset bru 0,017 0,031 0,54 0,605 Eiklid 0,003 0,013 0,26 0,801 Melen 0,001 0,008 0,13 0,902 Bergheim -0,001 0,005-0,26 0,804 Krøderen inn 0,006 0,114 0,52 0,612 Noresund 0,003 0,003 0,99 0,346 Krøderen ut 0,002 0,005 0,48 0,644 Figur 21. Turbiditet (vannets partikkelinnhold) nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 12. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for turbiditet. Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 43 (68) 5.7 Tarmbakterier I henhold til SFTs veileder skal bakterietallet vurderes i forhold til 90 % persentil. I 2009 ligger de fleste prøvestedene i tilstandsklassen meget god og god. Prøvestedene Torpo badeplass, Trillhus, Langeset bru, Eiklid og Krøderen inn ligger i tilstandsklassen mindre god. Strandafjorden inn har høye bakterieverdier gjennom hele året, men det er spesielt en meget høy verdi tatt 28.07 som trekker snittet opp, og prøvestedet ligger i tilstandsklasse meget dårlig (Figur 22). I var bakterietallet høyere enn tidligere år ved de fleste prøvestedene, mens de i årene etter dette har vært nede på et normalt nivå igjen. Grunnen er trolig at det i ble gjennomført flere prøvetakinger i nedbørsperioder. I 2009 ble de fleste prøvene tatt ut i tørrvær og målingene viser verdier av TKB på samme nivå som året før. Erfaringsmessig øker bakterietallene i de fleste vassdrag i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Utviklingen fra 1990 til 2009 viser den store variasjonen i bakterietallet i vassdraget. Enkelte prøvepunkter, spesielt Strandafjorden inn utmerker seg med tidvis høye verdier, og dette skyldes antagelig tilførsel av kloakk via renseanlegg like oppstrøms. Videre ser man at Noresund og Krøderen ut har svært lave bakterietall på grunn av vannets lange oppholdstid i Krøderen. Siden 1990 viser Strandafjorden ut og Melen og Bergheim en signifikant nedgang i antall bakterier (Figur 22; Tabell 13).

44-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Tarmbakterier (ant. TKB / 100 ml) 500 400 300 200 100 0 1006 & 1900 Geilo Strandafj. inn Tunnel Hol III Tunnel Nes Strandafj. ut Kvinna Votna Lya Torpo Trillhus Holde bru Langeset bru Hesla bru Eiklid Melen Bergheim Flå bru Krøderen inn Min. verdi Gjennomsnitt 90% persentil Maks. verdi Noresund Krøderen ut 1000 2000 Termotolerantekoliformebakterier (ant./100 ml) 900 800 700 600 500 400 300 200 Ustevann ut Geilo sentrum Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Trillhus bru Hemsil v/holde bru Hemsil v/langeset bru 100 0 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 2009 2001 2005 2008 2000 2003 2007 Eiklid Melen Bergheim Krøderen inn Noresund bru Krøderen ut Tidsveid snitt Maks. verdi Tarmbakterier (TKB) Stigningstall Standard feil t-ratio p-verdi Geilo sentrum 0,423 0,712 0,59 0,567 Strandafjorden inn 13,473 9,477 1,42 0,189 Tunnel Hol III -0,198 0,328-0,61 0,560 Strandafjorden ut -4,482 1,219-3,68 0,005 Trillhus -3,675 1,905-1,93 0,086 Hemsil v/holde bru 0,484 1,601 0,30 0,771 Hemsil v/langeset bru -2,215 3,113-0,70 0,500 Eiklid -7,408 3,967-1,87 0,095 Melen -3,077 1,056-2,92 0,017 Bergheim -1,495 0,652-2,29 0,048 Krøderen inn -0,157 0,646-0,24 0,813 Noresund 0,051 0,117 0,44 0,672 Krøderen ut -0,106 0,052-2,05 0,071 Figur 22. Tarmbakterier (TKB) nedover vassdraget i 2009 (øverst), og for perioden 2009 (nederst). Tabell 13. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for TKB. Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 45 (68) 5.8 Undersøkelser av begroingsalger i perioden - 2009 Sammenstilte resultater med hensyn til begroingsalger og næringsstoffer (TP = total fosfor, TN = total nitrogen) i perioden 2009 på 14-17 stasjoner i Krøderen-vassdraget er vist i vedlegg 3 og en kort beskrivelse er vist i tabell 14. Høyest indikatorklasse (klasse 3) og masseforekomst av begroingsalger synes å være knyttet til de høyest målte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner (henholdsvis > 5-6 µg P/l og > 160 µg N/l). Ved sterk tilgroing av elvene kan det være så mye alger at næringskonsentrasjonene synker i de frie vannmassene, spesielt ved lav vannføring. Det synes som det er en variasjon på ca. 1 klasse på mange av stasjonene, noe som understøttes av tilsvarende variasjoner i fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner. Høy indikatordiversitet (mange indikatorer = indikerer høyt biologisk mangfold) har blitt observert nå og da i prøver fra mange stasjoner men diversiteten svinger også imidlertid mye fra år til år. Vassdraget er noe påvirket av næringsstoffer på mange stasjoner og ugunstige utslipps-, klima- og vannføringsforhold slår ut i økt algebegroing enkelte år. Undersøkelsen indikerer at SFT s klassifiseringssystem er for lite streng når det gjelder både total fosfor TP og total nitrogen TN (ca. 1 klasse) i dette vassdraget. Dette skyldes antagelig fosforets og nitrogenets høye biotilgjengelighet for alger i slike klarvannssystemer (lite humus og lite erosjon av marin leire). Dette gjelder også TN fordi nitrogen er nær ved å være vekstbegrensende for alger i vassdragets minst påvirkede systemer (lengst oppe i vassdraget). SFT s klassifiseringssystem er ikke nødvendigvis gyldig for hele landet, for eksempel for vassdrag som ligger i eller har sitt utspring i fjellområder. Forslag til nytt klassifiseringssystem i forbindelse med implementering av EUs vanndirektiv foreligger snart, men for denne typen vassdrag er ikke forskjellen fra SFTs system endret i nevneverdig grad. Det er i følge Øyvind Løvstad (Limno-Consult) viktig å fortsette med overvåkingen av vannkvalitet og begroingsalger da resultatene indikerer at mange stasjoner er påvirket av fosfor og spesielt nitrogen. Det observeres oftere masseoppblomstringer av blågrønnalger, kiselalger og grønnalger. Dårlig vannkvalitet med masseoppblomstring av begroingsalger enkelte år skyldes antagelig spesielt økt byggeaktivitet i vassdraget, landbruksavrenning noen steder og i noen grad klimatiske endringer. Egne observasjoner viser også masseforekomst av begroingsalger også i sideelver (se Løvstad 2005). Tabell 14. Kort beskrivelse av algesamfunn og evt. endringer i perioden 2009. Prøvested Beskrivelse av algesamfunn Geilo sentrum Varierende antall indikatoralger. Ingen rentvannsblågrønnalger. Klasse 2-3 Strandafjorden inn -2005: varierende antall algeindikatorer (både lav og høy indikatordiversitet), klasse 1-3. Fra -2009 klasse 2-3. Strandafjorden ut -2005: varierende antall algeindikatorer (både lav og høy indikatordiversitet), klasse 1-3. I 2008 og 2009 klasse 2. Kvinna Klasse 3 i 2009. Votna Klasse 2-3 i 2009. Torpo badeplass Det ble observert relativt mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet). Klasse 2-3. Trilhus Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet). Klasse 2-3. Fra - 2009 klasse 3. Hemsil v/holde bru Få algeindikatorer i. I 2000 var det spesielt stort mangfold av rentvannsarter av blågrønnalger. Mulig forverring av vannkvaliteten fra 2005, overgang fra klasse 1 til 2. I 2008 klasse 2 mens i 2009 klasse 1.

46-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 Hemsil v/langeset bru Varierende antall algeindikatorer i. I 2000 var det relativt mange algeindikatorer. I forsvant rentvannsartene av blågrønnalger gjennom vekstsesongen. Klasse 2-3. I 2009 klasse 2. Eiklid Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet) alle årene, men noe lavere antall i 2005. Tidligere år klasse 2-3, klasse 2 i 2005 til 2009. Melen Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet), men noe lavere antall i 2005. Klasse 2-3. Bergheim Ofte svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet), men noe lavere antall i 2005. Tidligere år klasse 2-3, klasse 2 i 2005-2008, mens klasse 2-3 i 2009. Flå bru Relativt mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet) Klasse 2-3 i og 2007. Klasse 3 i 2008, mens klasse 2-3 i 2009. Krøderen inn Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet) i juni, senere lavere indikatorantall. I 2000 var det relativt få algeindikatorer gjennom hele sesongen, og i 2001 varierende antall gjennom sesongen. I var det svært få indikatorarter (dårligere vannkvalitet?). Klasse 3 i 2005 til 2008, mens klasse 2-3 i 2009. Krøderen ut Svært varierende indikatorantall gjennom året i, relativt høyt i august og september, men få i juni. I 2000 og 2001 var det få indikatoralger gjennom hele sesongen, og spesielt i hhv. juni og september. I ble det observert en del rentvannsarter av blågrønnalger, spesielt i juni. Klasse 2 i 2005, og klasse 1 i. Ikke tatt prøver i 2007 og 2008. I 2009 klasse 2.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 47 (68) 6. EGNETHET FOR BRUK I 2009 Vannets egnethet er klassifisert etter SFTs klassifiseringssystem (SFT, 1997) i forhold til råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning (Tabell 14-17). Det var oftest bakterieinnholdet som satt begrensninger for bruken av vannet. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er øverste 90 % persentil brukt som karakteristisk verdi i vurderingene av termotolerante koliforme bakterier, mens tidsveid gjennomsnitt er brukt for de andre parametrene. I tilfeller der egnetheten får forskjellig klasse ved bruk av ulike parametre, er den dårligste klassen brukt i samlet vurdering. 6.1 Egnethet for råvann til drikkevann Med råvann menes ubehandlet vann slik det forefinnes i vannkilden, enten det er overflatevann eller grunnvann. Det er vanligvis teknisk uproblematisk å fremskaffe et formålstjenelig drikkevann (kranvann) selv om råvannskilden er dårlig. Grenseverdiene for klassene mindre egnet og ikke egnet betegner derfor i dette tilfellet at det er nødvendig med rensetiltak utover enkel vannbehandling. Slike rensetiltak er allerede etablert langs Hallingdalsvassdraget. Fargetall, jern, mangan, oksygeninnhold og klorofyll a er parametre for vurdering av vannkvalitet for råvann til drikkevann som ikke er målt i denne undersøkelsen. Som råvannskilde for drikkevann (uten omfattende rensing som siling, desinfisering og phjustering) var Hallingdalsvassdraget ikke egnet på alle prøvestedene fordi bakterieinnholdet er for høyt (Tabell 15). Med hensyn på ph og turbiditet var vannet egnet eller godt egnet som råvann til drikkevann. Med hensyn på fosfor var vannet godt egnet som råvann til drikkevann i hele vassdraget. En samlet vurdering tilsier at ingen av prøvestedene var egnet som råvannskilde. Tabell 15. Klassifisering av egnethet som råvann til drikkevann i 2009. Bakterier er basert på øverste 90 % persentil, de andre parametrene er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Bakterier Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Samlet TBK ph Turb Tot-P vurdering ant/100ml FTU µgp/l Geilo sentrum 11 7,1 0,68 4,6 4 Strandafjorden inn 1006 7,2 0,58 6,9 4 Tunnel Hol III 4 6,9 0,46 4,3 4 Tunnel Nes 4 7,0 0,62 5,4 4 Strandafjorden ut 38 7,1 0,83 5,7 4 Kvinna 47 7,3 0,45 5,1 4 Votna 9 7,2 0,95 5,8 4 Lya 14 7,1 0,54 4,6 4 Torpo badeplass 65 7,1 0,54 4,9 4 Trillhus 75 7,1 0,47 5,7 4 Hemsil v/holde bru 8 6,7 0,48 3,7 4 Hemsil v/langeset bru 89 6,8 0,54 5,3 4 Hemsil v/hesla bru 39 7,2 0,30 5,1 4 Eiklid 56 7,0 0,57 5,5 4 Melen 15 7,0 0,67 5,0 4 Bergheim 14 6,9 0,55 4,9 4 Flå bru 17 6,9 0,59 4,5 4 Krøderen inn 75 6,9 0,67 5,5 4 Noresund 3 6,8 0,37 4,9 4 Krøderen ut 4 6,8 0,41 4,9 4 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet 1 2 3 4

48-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 6.2 Egnethet for fritidsfiske Den viktigste forutsetningen for fritidsfiske er at det finnes et ressursgrunnlag for fisket og at de kjemiske og biologiske forhold er gode nok for reproduksjon og oppvekst. Fiskens næringsgrunnlag har dessuten avgjørende betydning. SFTs klassifisering tar utgangspunkt i miljøkravene til laksefisk og deres næringsdyr. Laksefisk er valgt fordi dette er en gruppe man har god kunnskap om, og de stiller de strengeste krav til vannkvalitet. De viktigste parametrene er ph og alkalitet, mens fosfor er tatt med grunnet den negative innvirkningen begroing har på gyteområder for laksefisk. Det er flere parametre for klassifisering av egnethet for fritidsfiske som ikke er målt og vurdert i denne undersøkelsen: Oksygeninnhold, kvikksølv i fiskefilet, klorofyll a og siktedyp. I rettighetshavernes felles driftsplan for Hallingdalelva er det satt som mål å gjøre elva til ei av de mest attraktive ørretelvene i Nord-Europa. Vannkvaliteten, ut fra ph, alkalitet og total fosfor, viser at alle prøvestedene er godt egnet for fritidsfiske (Tabell 16) Tabell 16. Klassifisering av egnethet for fritidsfiske i 2009. Alle parametere er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Forsurende Næringssalter Samlet ph Alkalitet Tot-P vurdering µmol/l µgp/l Geilo sentrum 7,1 184 4,6 1 Strandafjorden inn 7,2 187 6,9 1 Tunnel Hol III 6,9 106 4,3 1 Tunnel Nes 7,0 121 5,4 1 Strandafjorden ut 7,1 145 5,7 1 Kvinna 7,3 266 5,1 1 Votna 7,2 180 5,8 1 Lya 7,1 193 4,6 1 Torpo badeplass 7,1 156 4,9 1 Trillhus 7,1 149 5,7 1 Hemsil v/holde bru 6,7 75 3,7 1 Hemsil v/langeset bru 6,8 77 5,3 1 Hemsil v/hesla bru 7,2 204 5,1 1 Eiklid 7,0 132 5,5 1 Melen 7,0 135 5,0 1 Bergheim 6,9 108 4,9 1 Flå bru 6,9 119 4,5 1 Krøderen inn 6,9 121 5,5 1 Noresund 6,8 125 4,9 1 Krøderen ut 6,8 99 4,9 1 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet 1 2 3 4

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 49 (68) 6.3 Egnethet for bading og rekreasjon Med rekreasjon menes vannrelaterte aktiviteter der en kommer i direkte kontakt med vannet. Dette omfatter vannsport og liknende, men bør også omfatte barns lek i og ved vann. Klassifiseringens krav til tarmbakterier er viktige fordi disse kan ha direkte helsemessige effekter. Høy turbiditet gir redusert sikt i vannet slik at det blir mindre tiltalende for bading og vanskeliggjør redningsarbeidet ved ulykker. Fosfor er tatt med i vurderingen som støtteparameter, i hovedsak for å gjenspeile faren for oppblomstring av problemalger, (for eksempel trådformede alger eller blågrønnalger), som kan medføre lukt eller smaksproblemer og evt. giftproduksjon i innsjøer. Fargetall, klorofyll a og siktedyp er støtteparametre for vurdering av vannkvalitet ved friluftsbad som ikke er målt i denne undersøkelsen. Vannkvaliteten er godt egnet for bading og rekreasjon ved de aller fleste prøvestedene (Tabell 17). På grunn av høyt bakterietall (veldig høy verdi den 28.07) er vannkvaliteten ikke egnet for bading og rekreasjon ved Strandafjorden inn. De fleste prøvene ble tatt ut i tørrvær eller på dager med lite nedbør i 2009. Erfaringsmessig øker bakterietallene i de fleste vassdrag i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Under slikt regnvær vil det ikke være vanlig å bade. Bakterietallene går raskt ned igjen når utslippet er stoppet, på grunn av bakterienes korte levetid i vann. Tabell 17. Klassifisering av egnethet til bading og rekreasjon i 2009. Bakterier er basert på øverste 90 % persentil, de andre parametrene er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Bakterier Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Samlet TBK ph Turb Tot-P vurdering ant/100ml FTU µgp/l Geilo sentrum 11 7,1 0,68 4,6 1 Strandafjorden inn 1006 7,2 0,58 6,9 4 Tunnel Hol III 4 6,9 0,46 4,3 1 Tunnel Nes 4 7,0 0,62 5,4 1 Strandafjorden ut 38 7,1 0,83 5,7 1 Kvinna 47 7,3 0,45 5,1 1 Votna 9 7,2 0,95 5,8 1 Lya 14 7,1 0,54 4,6 1 Torpo badeplass 65 7,1 0,54 4,9 1 Trillhus 75 7,1 0,47 5,7 1 Hemsil v/holde bru 8 6,7 0,48 3,7 1 Hemsil v/langeset bru 89 6,8 0,54 5,3 1 Hemsil v/hesla bru 39 7,2 0,30 5,1 1 Eiklid 56 7,0 0,57 5,5 1 Melen 15 7,0 0,67 5,0 1 Bergheim 14 6,9 0,55 4,9 1 Flå bru 17 6,9 0,59 4,5 1 Krøderen inn 75 6,9 0,67 5,5 1 Noresund 3 6,8 0,37 4,9 1 Krøderen ut 4 6,8 0,41 4,9 1 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet 1 2 3 4

50-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 6.4 Egnethet for jordvanning Klassifiseringen av egnethet for jordvanning stiller strenge krav til hygienisk vannkvalitet. Dette gjelder særlig hvis det vannes senere enn to uker før høsting. Hvis dette kan unngås, eller at det vannes med dryppvanning, er kravene noe mindre strenge. Det skilles også mellom tre kategorier vekster: Frukt, bær, salat, kinakål, blomkål, brokkoli, gulrot og andre typer grønnsaker som blir spist rå uten å skrelles. Vekster som skrelles eller varmebehandles før de spises, for eksempel potet, hodekål, løk og fôrvekster som ikke tørkes eller ensileres. Korn eller belgvekster, fôrvekster som tørkes eller ensileres, samt vekster i idretts- og parkanlegg. Egnethet for jordvanning er klassifisert ut fra de hygieniske aspektene, og grensen for tarmbakterier er svært lav. Vannet som er ikke egnet skal ikke brukes på noen typer vekster. Vannet som er mindre egnet skal ikke under noen omstendighet brukes på vekster i kategori I. Det kan imidlertid brukes til vekster i kategori II inntil to uker for innhøsting, og det kan brukes restriksjonsfritt for vekster i kategori III. Det er Krødsherad kommune som har de sterkeste jordvanningsinteressene langs Hallingdalsvassdraget. I kommunen er det 3 4 pumpestasjoner for jordvanningsanlegg som tar vannet fra Krøderen, og ytterligere 3 som tar vann fra utløp av elver. Hol, Ål, Hemsedal og Gol bruker ikke Hallingdalsvassdraget som vannkilde for jordvanning. TKB brukes som indikatorbakterie på kloakkforurensning, og hvis denne gruppen bakterier finnes i vanningsvann, er det også en mulighet for at det forekommer farligere bakterier, som f.eks. salmonella. Algegifter samt lukt og smaksstoffer fra sterkt overgjødslede (eutrofe) innsjøer, eller vann fra elver nedstrøms slike innsjøer, kan imidlertid også representere et problem. Slike innsjøer er relativt vanlige i områder med sterke vanningsinteresser. Derfor har man også valgt å ta total fosfor og klorofyll a (ikke målt i denne undersøkelsen) med i vurderingen. Det var bakterieinnholdet som satte begrensninger for bruk av vannet til jordvanning i Hallingdalsvassdraget, med hensyn på fosforkonsentrasjonen var vannet godt egnet til jordvanning ved alle prøvestedene (Tabell 18). Vannet var ikke egnet til jordvanning ved Strandafjorden inn. Vannkvaliteten var egnet til jordvanning ved Geilo sentrum, Tunnel Hol III, Tunnel Nes, Votna, Lya, Holde bru, Melen, Bergheim, Flå bru, Noresund og Krøderen ut, mens den var mindre egnet ved de andre prøvestedene.

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 51 (68) Som nevnt i kapittelet om egnethet til bading og rekreasjon ble de fleste prøvene tatt ut i tørrvær i 2009. Normalt vil mange av prøvene med høyest bakterietall være tatt ut i forbindelse med regnvær. Bakterieinnholdet i vassdrag øker erfaringmessig ved sterk nedbør, men da er det heller ikke aktuelt å vanne. Det er videre verdt å merke seg at bakterietallene i vassdraget ikke nødvendigvis er de samme som når vanningsvannet treffer åkeren (Den Grønne Dalen, 2004). Særlig ved lengre vanningssystemer er det vist en markert nedgang i antall TKB i forhold til ved vanningsuttaket i vassdraget. Ut fra disse resultatene vil vannkvaliteten i Krøderen ved prøvepunktene Noresund og Krøderen ut være tilfredsstillende for behovet til jordbrukerne i Krødsherad. For kornarealer vil det sjelden være aktuelt å vanne senere enn 2 uker før innhøsting, mens dette kan være aktuelt for bær og grønnsaker (kategori I og II). Ved Krøderen inn kan vannet brukes til vekster i kategori II inntil to uker før innhøstning og restriksjonsfritt for vekster i kategori III, mens det under ingen omstendigheter skal brukes på vekster i kategori I. Tabell 18. Klassifisering av egnethet for jordvanning i 2009. Bakteriemålene er basert på øverste 90 % persentil, total fosfor er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Bakterier Næringssalter Samlet TBK Tot-P vurdering ant/100ml µgp/l Geilo sentrum 11 4,6 2 Strandafjorden inn 1006 6,9 4 Tunnel Hol III 4 4,3 2 Tunnel Nes 4 5,4 2 Strandafjorden ut 38 5,7 3 Kvinna 47 5,1 3 Votna 9 5,8 2 Lya 14 4,6 2 Torpo badeplass 65 4,9 3 Trillhus 75 5,7 3 Hemsil v/holde bru 8 3,7 2 Hemsil v/langeset bru 89 5,3 3 Hemsil v/hesla bru 39 5,1 3 Eiklid 56 5,5 3 Melen 15 5,0 2 Bergheim 14 4,9 2 Flå bru 17 4,5 2 Krøderen inn 75 5,5 3 Noresund 3 4,9 2 Krøderen ut 4 4,9 2 Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet 1 2 3 4

52-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 7. UTSLIPP FRA RENSEANLEGGENE VIRKNING PÅ VANNKVALITETEN I VASSDRAGET Det ble tatt ut ekstraprøver nedstrøms renseanleggene 1-2 ganger i løpet av prøvetakingssesongen 2009. Den første prøvetakingsrunden var satt opp i uka etter påske som var i midten av april. Hensikten med å ta prøver nedstrøms renseanleggene er å kunne vurdere nærmere hvordan utslippene av renset kloakkvann påvirker vassdraget. Analyseresultatene er vist i vedlegg 2, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. I dette kapittelet er resultatene fremstilt som gjennomsnittsverdier per år, og sammenliknet med gjennomsnitt for de samme prøvedatoene fra prøvestedene i nærheten. Forurensningstilstanden er som i foregående kapitler vurdert etter ulike virkningstyper. Tilstandsklassene i SFTs klassifisering er markert som fargede ruter i tabellene, etter følgende koder: Tilstandsklasser: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V 7.1 Hol kommune Hol renseanlegg har utslipp til Holsfjorden. Her finnes det ikke andre prøvesteder oppstrøms eller nedstrøms renseanlegget som resultatene kan sammenliknes med. Ut fra resultatene fra resten av Hallingdalsvassdraget, ser ikke vannkvaliteten her ut til å være påvirket av renseanlegget ved noen av prøvetakingene, forurensningstilstanden er meget god eller god for alle parametrene, med unntak av total nitrogen tatt 14.04 som ligger i tilstandsklasse dårlig (Tabell 18). Geilo renseanlegg har sitt utslipp i den regulerte delen av Ustaåni. På grunn av den lave vannføringen (kravet er 0,2 m 3 /s hele året ved Geilo bru) er dette en vanskelig resipient. Prøvetakingen foretatt 14.04 viser en tydelig påvirkning fra renseanlegget hvor forurensningstilstanden ligger i klasse meget god for TOC, mindre god for fosfor, dårlig for nitrogen og turbiditet til meget dårlig for TKB. Prøvetakingen foretatt 28.07 viser bedre resultater med en forurensningstilstand fra meget god til mindre god. Verdiene for næringsstoffer og bakterier var høye nedstrøms Geilo renseanlegg den 14.04. (Tabell 19), og dette tyder på at Geilo renseanlegg er en betydelig kilde til forurensning til Usteåni ved denne prøvetakingen. Prøvestedet Strandafjorden inn viser betydelig lavere verdier for fosfor, turbiditet og bakterier, men høyere verdier for nitrogen og TOC ved denne prøvedatoen. Resultatene ved Tunnel hol III viser normale verdier med alle parametre i tilstandsklasse meget god. Resultatene fra Strandafjorden ut ligger imidlertidig høyere og verdiene ligger i tilstandsklasse mindre god og dårlig. Målinger foretatt 28.07 nedstrøms Geilo renseanlegg viser også noe forhøyede verdier spesielt for bakterier (tilstandsklasse mindre god). Ved Strandafjorden inn ligger resultatene litt høyere for alle parametrene, spesielt for TKB verdien som ligger veldig høyt og i tilstandsklasse meget dårlig. Ved de fleste prøvetakingene ligger resultatene høyere enn det man normalt bør kunne forvente for prøvepunktet Strandafjorden inn i upåvirket tilstand. Prøvestedene Tunell Hol III og Strandafjorden ut har normale verdier ved denne prøvedatoen. I 2007 var det uvanlig stor algevekst i Strandafjorden, spesielt midtfjords, noe som blant annet medførte problemer for garnfiske. I forbindelse med dette ble det tatt ut ekstra algeprøver fra Strandafjorden, en fra Strandafjorden ved land og en midtfjords. Denne prøvetakingen ble fulgt opp i 2008 ved de samme prøvepunktene. I 2007 ble det observert store bestander av gulgrønnalgen Tribonema. I følge Øyvind Løvstad (Limno-Consult) er dette en problemalge som

OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET I 2009 53 (68) det ikke er ønskelig å ha i vassdraget. Denne ble ikke observert i 2008 og tilstanden var dermed noe forbedret i forhold til året før. I 2008 ble det imidlertid fortsatt observert store mengder av grønnalgene Meugotia og Spirogyra ute i innsjøen. Spesielt sistnevnte er ofte en problemalge i eutrofe (overgjødslede) innsjøer. Algeveksten i 2008 førte ikke til de samme store problemene for garnfiske i Strandafjorden som året før. I 2009 ble det igjen observert begroing i Strandafjorden. I følge Øyvind Løvstad i Limno-consult har det blitt en oppblomstring av vassoleie (en vannplante i soleiefamilien, ikke en alge med hvite blomster). Sammen med vassoleien og garn er det algebegroing - en grønnalge. Vassoleie kan danne masseforekomst ved noe næringspåvirkning. Tabell 19. Resultater av to prøveuttak (14.04.09 og 28.07.09) nedstrøms Hol og Geilo avløpsrenseanlegg, sammenliknet med andre prøvesteder i nærheten. 14.04.2009 Nedstrøms Hol r.a. Geilo sentrum Nedstrøms Geilo r.a. Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut Tot-P µg P/l < 3,0 < 3,0 15,0 10,0 < 3,0 12,0 Tot-N µg N/l 634 328 692 831 231 498 TOC mg C/l 0,9 2,2 3,9 1,0 4,0 Turbiditet FNU 0,19 1,5 4,8 1,6 0,29 2,1 TKB Ant/100 ml 11 1 1550 310 0 65 28.07.2009 Nedstrøms Hol r.a. Geilo sentrum Nedstrøms Geilo r.a. Strandafjorden inn Tunnel Hol III Strandafjorden ut µg P/l 5,0 4,0 8,0 10,0 5,0 6,0 µg N/l 96 93 320 230 68 68 mg C/l 1,1 1,2 1,2 1,3 1,1 1,4 FNU 1,0 0,71 0,58 0,81 0,54 0,60 Ant/100 ml 0 0 73 1900 0 2