PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE



Like dokumenter
Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

JORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET. Stine Gregersen Vhile IHA, UMB

Fiberrikt fôr til purker

Helsetjenesten for svin

Årsrapport Helsetjenesten for svin

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Årsrapport Helsetjenesten for svin

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november :59 Skrevet av Helsenett. Malaria

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Sjukdom som årsak til lammetap

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Aktuelle sykdomsutbrudd og diagnoser fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Grov flistalle til sau og storfe

Til ansatte i Overhalla kommune

Til Stortinget. Bakgrunn. ( s)

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Resultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Verpehøns. Juni Verpehøns

Eksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer.

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *.

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Kalven vår viktigste ressurs

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

GRISEFINE LUNGER. Din hjelp er uvurderlig. Takk for at du ønsker å bidra til innsamlingsarbeidet i «Grisefine lunger».

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Undervisning på Dialysen 27/2

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, Strategi og økonomi i svineproduksjon

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler

Mastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

AVKORTING - MATTILSYNSSAKER. Kommunesamling Hedmark,


Oppgave- Kompetanse: nummer P prosess, B - Begrepsforståelse 1 P: Trekke eller evaluere konklusjoner. 4 P: Gjenkjenne spørsmål som kan besvares

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer

Hestens saltbehov og væskebalanse

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin

ved inflammatorisk tarmsykdom

rosacea Informasjon om et voksent problem

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Management, purkeegenskaper og fysisk miljø

Sosialt og fysisk miljø for geit, ; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe

September Fôring av verpehøns. Dekalb White

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Sporbarhet og merking

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Forfangenhet hos hest

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

Koksidiose hos lam. Kort oppsummert. Utvikling av parasitten. Lam Koksidiose hos lam. Ane Odden, stipendiat NMBU

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

Transkript:

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE BAUSTAD HELSETJENESTEN SVIN

INNLEDNING Beskrevet i Irland 1938, i Norge i 1947 Vanlig forekommende sjukdom gjennom flere ti-år Økende antall rapporter om sjukdommen de aller siste årene, ofte som besetningsproblem På 90-tallet rapportert 2000-11000 tilfeller årlig

ÅRSAKSFORHOLD Spesielle stammer av E. coli (EHEC = EnteroHemorhagisk E.coli) Vanligste O-typer: O138, O139 og O141 Adhesin F 18ab Toksin, verotoksinet VT2e (St2e) Kan ha andre adhesiner og toksiner i tillegg, og få andre symptomer

SJUKDOMSUTVIKLING Adhesiner fester bakterien til tarmveggen Tarmveggen må ha reseptor (mottaker) Forekomst av reseptorer er arvelig Oppformering av bakterier Toksin absorberes fra tarmen, fører til skade på blodkar Utsiving av væske fra blodkar Gir opphoping av væske i vev (ødem) Vanligst 1-3 uker etter avvenning

KLINISKE SYMPTOMER Synlige ødemer i øyelokk og panne Pipende stemmeleie Nervøse symptomer Slengete gange Liggende flatsides, stjernekikkere Nedsatt/ikke matlyst Vanligvis ikke feber Høy dødelighet hos sjuke dyr

FOREBYGGING (1) Alt inn/alt ut og vask i mellom Høy nok temperatur på liggeplassen Tørr og trekkfri liggeplass Ikke blande smågriskull Ikke for stor dyretetthet God hygiene på eteplass og i bingen Store/gamle nok griser spist pellet? Reduksjon i den generelle stress-belastningen på grisene

FOREBYGGING (2) God vanntilførsel Avvenningsfôr Restriktiv fôring Grisene skal spise opp på 15-20 minutter. TROPLASS TIL ALLE! Ca 70 % av vanlig fôrmengde Deles på minst fire fôringer Forsøksvis sulting et døgn før problemene pleier å starte

FOREBYGGING (3) Ekstra surgjøring av fôret 0,5-1,0 % av tørrstoffet, avhengig av syretilsetting i kraftfôret og andre tilskudd med syre Avvenningstorv Ca 1 liter to - tre x daglig til et kull

FOREBYGGING (4) PROBIOTIKA Flere forskjellige bakterietyper, mjølkesyreproduserende Erfaring og noen forsøk viser effekt ved spedgris- og avvenningsdiare Hva med effekt ved ødemsjuke? Effekt: >>> pilotforsøk

FOREBYGGING (5) SINK Sinkoksyd, ZnO, oftest brukt Varierende oppstartstidspunkt Varierende tilskuddsperiode Varierende mengde angitt Effekt: forsøk >>> Andre sinkkilder (sinksulfat, aminosyrechelatert sink)

FOREBYGGING (6) Vaksiner De finnes, men ikke kommersielt tilgjengelige Effekt: god Serum Finnes dansk-produsert, må eventuelt søke om å få tatt dette inn til helt spesielle besetninger Effekt: god

FOREBYGGING (7) ARV Mangel på reseptor for adhesinet nedarves med enkel recessiv arvefaktor Vet ikke utbredelse av denne hos norske griser, rasevariasjon Laboratorieanalyser for å påvise genotype/reseptor (ikke i Norge) Patent i utlandet Effekt: god

FORSØKSBESETNING Kombinert besetning 5 1/2 ukes puljedrift, ca 26 avvente/årspurke To-klimabinger, kull blandes ved avvenning Tørrfôring fra automat, fri tilgang på fôr Vann fra nipler, 2 per binge Ofte ikke vask mellom innsett i bingene Før tiltak opp til 20 % tap etter avvenning, klinikk og obduksjon forenlig med ødemsjuke Gode noteringer/dokumentasjon

PILOTFORSØK 1, forsøksopplegg Gruppe 1 Biacton 4 g/kg i fôret før avvenning og i 2 uker, deretter 2 g/kg i ytterligere 2 uker Gruppe 2 Biacton 4 g/kg i fôret før avvenning og i 4 uker, deretter 2 g/kg i ytterligere 2 uker Sinkoksyd 2,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning Gruppe 3 Sinkoksyd 2,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning

PILOTFORSØK 2, forsøksopplegg Gruppe 1 Biacton 4 g/kg i fôret før avvenning og i 2 uker, deretter 2 g/kg i ytterligere 2 uker Gruppe 3 Sinkoksyd 2,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning

PILOTFORSØK 1 og 2, resultater Gruppe 1 ca 12 % tap etter avvenning Gruppe 2 ca 5 % tap etter avvenning Gruppe 3 ca 5 % tap etter avvenning Hypotese: Tydelig effekt av sinkoksyd Kan effekten økes ved større dosering?

PILOTFORSØK 3, opplegg & resultat Opplegg Sinkoksyd 3,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning, deretter avtrapping med 0,5 g/kg fôr per dag i tredje uka Resultat Det døde 2 av 244 avvente grisunger, tilsvarende ca 1 % tap Ikke kontrollgruppe

FORSØK SINKOKSYD Sinkoksyd, fôrkvalitet, 3,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning, deretter avtrapping med 0,5 g/kg fôr per dag i tredje uka Grisene i kontrollgruppa fikk ikke sinkoksyd Sinkoksyd blandet manuelt i Svin Elite Appetittfôring fra automat Forsøksperioden var ni avvenninger Sjuke griser ble ikke behandlet Så vidt mulig ble grisene obdusert

RESULTAT AV FORSØKET I gruppen med sinkoksyd døde 5 av 233 avvente grisunger I kontrollgruppen uten sinkoksyd døde 16 av 236 avvente grisunger Forskjellen er statistisk sikker (p<0,05)

FØR OG ETTER SINKOKSYD Satellitt i purkering, ødemsjukeproblem stadfestet ved klinikk og obduksjon Vanlige tiltak var forsøkt Tap året før tilsetting av sinkoksyd startet var 76 av 1448 avvente: 5,3 % Tap første året med tilsetting av sinkoksyd var 6 av 1446 avvente: 0,4 %

PROBLEMER MED SINKOKSYD Bruken skal ha klar indikasjon og forskrevet av veterinær Det er nå unødvendig bruk/misbruk som er økende! ANDRE TILTAK!!! Fare for overdosering, men må også ha en minstemengde i tarmen Dårlig blanding/segregering i fôret Dødsfall etter seponering Innhold av tungmetaller (bly)

KONKLUSJONER FOREBYGGING, 1 Et vidt spekter av forskjellige tiltak vedrørende produksjonsforhold, miljø, fôr og tilsetninger kan være positive alene eller samtidig Sinkoksyd det mest effektive i dag Burde tilsettes i pelletproduksjonen Bruken bør reserveres ødemsjuke Start tilsetting før sjukdomsutbrudd

KONKLUSJONER FOREBYGGING, 2 Vet ikke effekten av nedtrappingen i mengde sinkoksyd i tredje uke Noen dødsfall etter seponering Må ha en minstemengde i tarmen Vaksine er effektivt, ikke tilgjengelig Serum er effektivt, ikke tilgjengelig Seleksjon for arvelig resistens er teoretisk mulig, hva i praksis???

ØDEMSJUKE det er FALI det!!!