Makro- og markedsoppdatering: «Statsbudsjettet i morgen - trolig få overraskelser pga mye er lekket på forhånd. Det STORE spørsmålet er om Regjeringen nok en gang struper oljenæringen.» 5. Oktober 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom
«Statsbudsjettet i morgen -trolig få overraskelser pgamye er lekket på forhånd. Det STORE spørsmålet er om Regjeringen nok en gang struper oljenæringen Regjeringen legger frem forslag til statsbudsjett for 2017. (Uvanlig) mye er lekket på forhånd. Det knyttes litt usikkerhet til hvordan fremlagte løfter sålangtpå 4 mrdkroner skal dekkes inn. Les mer om lekkasjene her: http://e24.no/makro-og-politikk/statsbudsjett-2017/her-er-budsjettlekkasjene-fra-regjeringen/23810365 Bedriftsskatten ble i fjorårets budsjett satt ned fra 27 til 25% med virkning fra 2016. Det er bra og støtter norske bedrifter, arbeidsplasser og eierskap. Skattesatsen er imidlertid fortsatt i den høye enden og Regjeringen har signalisert at den skal videre ned. Det som var meget uheldig i denne prosessen med lavere bedriftsskatt er at Regjeringen ØKTE skatten for oljeselskaper i samme vending. Særskatten økte fra 51 til 53% og innebærer at oljeselskaper blir relativt hardere beskattet enn alle andre selskaper. Jeg skrev om dette i fjor, bla på E24 link: http://e24.no/kommentarer/spaltister/kommentar-dette-boer-regjeringen-gjoere-for-oljebransjen/23564887 Sysla link: http://sysla.no/2015/11/12/meninger/hvorfor-struper-regjeringen-oljenaeringen_67636/ Det er en overhengende fare for at det samme skjer i år. Oljeselskapene står i fare for å bli straffet for tredje gang på kort tid. For et par år siden var særskatten 50%. I morgen kan den bli 54%. Dette er uheldig og (kanskje) lite gjennomtenkt. For det første er det i liten grad oppe i den offentlige debatt hvilken effekt dette vil ha. Dersom oljebransjen representerer den mest innovative og teknologisk oppegående delen av norsk næringsliv, og det er sannsynlig at det er denne kunnskapen og kompetansen som vil bygge en grønn bro inn i fremtiden, er det særdeles lite smart å strupe oljebransjen. For det andre er det liten grunn til å tro at oljealderen er over allerede. I fjorårets E24 artikkel henviste jeg bla til oljeungen Aslak Sira Myhres kommentar «Ingenting tyder på at vi er i enden av oljealderen» som fikk mye oppmerksomhet og inneholder gode refleksjoner. Link til artikkelen her: http://sysla.no/2015/09/21/meninger/ingenting-tyder-pa-at-vi-er-i-enden-av-oljealderen_61804/ Så, da er det bare å vente spent i 24 timer til budsjettet legges frem i morgen kl10
1. Ukens grafer norske bedrifter mer positive i september (PMI) 3
1. Ukens grafer norske bedrifter mer positive i september (PMI) Fra NIMA (som publiserer PMI) «Oppgangen fortsetter PMI steg fra 50,3 i august til 52,6 i september. Det tyder på at veksten i industrien tok seg opp i september, og veksten har nå vært positiv i fem måneder på rad. Dermed ser det også ut til at oppbremsingen i august ikke varslet et trendbrudd i industriaktiviteten, men kun var midlertidig eller skyldtes tilfeldig støy. Sysselsettingsindeksen falt marginalt fra 47,7 i august til 47,5 i september. Dermed har sysselsettingsindeksen ligget under 50, som indikerer fall i sysselsettingen, i 22 måneder på rad. Dette er nøyaktig den samme utviklingen som den faktiske industrisysselsettingen fra SSB. Tallene tyder derfor på et fall også i 3. kvartal, selv om produksjonen stiger. Det tyder på at produktivitetsveksten i industrien nå øker.» Produksjonsindeksen steg fra 50,3 i august til 56,2 i september. Det er den høyeste verdien på over to år, og indikerer at produksjonsveksten tok seg opp i september. De ikke-sesongjusterte tallene viser at bedringen i sin helhet skyldes at flere bedrifter melder om høyere produksjon. Ordreindeksen steg fra 51,8 i august til 54,8 i september. Etter en liten pause i august, ser det dermed ut til at den sterke veksten i ordreinngangen vi har sett siden mai fortsetter. Detaljene viser at det var særlig ordreinngangen til hjemmemarkedet som økte. I forrige kvartal var imidlertid de faktiske industriordrene fra SSB betydelig svakere enn PMItallene. 4
1. Ukens grafer norske bedrifter mer positive i september (PMI) 5
2. Ukens grafer markert bedring blant bedriftene i olje-fylkene Rogaland, Hordaland og Agder 6
3. Ukens grafer markert nedgang i (varslede) nedbemanninger i bedriftene 7
4. Ukens grafer arbeidsledigheten stabil/fallende (registrerte ledige på NAV) 8
Makro, olje, Norge, renter og valuta 9
Økonomiske nøkkeltall vs forventning nær nøytralt 10
Brexit forholdsvis dempede utslag i finansmarkedene utover banker i UK 11
Verdensøkonomien dempet vekst i 2016 og dempet blant industribedriftene (PMI) 12
Verdensøkonomien og norsk økonomi 13
USA noe svakere utsikter blant bedriftene 14
USA svakere utsikter blant bedriftene 15
USA noe lavere vekst i nye jobber 16
USA flere i arbeidsmarkedet og (litt) høyere lønnsvekst pgabedring/press i arbeidsmarkedet 17
USA nokså god reallønnsvekst pgalav inflasjon, men kjerneinflasjon er høyere 18
Kina nokså stabile nøkkeltall siste tiden 19
Norge -store regionale forskjeller i boligpris 20
Norge hvordan vil siste tids økte boligbygging påvirke boligprisene? Prisfall etter økt bygging både i 2007 og 2013 21
Norge arbeidsledigheten flater ut 22
Norge arbeidsledigheten i oljefylkene har flatet ut siste måneder. Norge lavt vs utlandet 23
Bedring i norsk økonomi/bedriftene 24
Norge litt lavere inflasjon, men fortsatt høy 25
Oljepris, aksjer, renter og valuta
Olje prisen har kommet opp fra bunnen 27
Aksjer ned i Europa det siste året, bedre i USA 28
Aksjer prisingen av det amerikanske aksjemarkedet er i den dyre enden Amerikanske aksjeindekser er nær all-time high. Er aksjene da dyre? Tja, målt ved case shillersin p/e er nær topp-nivåene fra de siste år, samt årene 2003-2007, men likevel langt lavere enn før Dotcom-krasjet omkring tusenårsskiftet Siden aksjene er i den dyre enden, målt med f eks p/e, gir dette nedsiderisiko. Samtidig er rentene lave (og blir stadig lavere) og lav alternativ avkastning for rentepapirer kan gi støtte til en relativt høy prising av aksjer Her erp/e vistvedcase shillersin variant der e (earnings inntjening) er definert som gjennomsnittlig inflasjonsjustert inntjening de siste10 år 29
Aksjer -amerikanske aksjer dyre målt ved pris/bok 30
Aksjer -europeiske aksjer billige målt ved pris/bok 31
Aksjer -norske aksjer billige målt ved pris/bok 32
Norske kroner noe sterkere på økt inflasjon, hawkish Norges Bank og noe bedre nøkkeltall 33
Renter lange renter på rekordlave nivåer Rentene har falt i løpet av 2016 fra allerede lave nivåer. Hva er årsaken til rentefallet? Det enkle svaret: flere kjøpere enn selgere. Sentralbankene kjøper statsobligasjoner og andre sikre rentepapirer. Andre aktører i finanssektoren (banker, forsikringsselskap, pensjonskasser) må gjøre det samme. Den fallende trenden blir selvforsterkende og få tør å benytte seg av de lave rentene Mer fundamentale årsaker: lav vekst og lav inflasjon, samt begrenset investeringslyst i bedriftene Når kommer rentene til å stige? Trolig må vi se tydelige signaler om at sentralbanker (inklecb) trapper ned sine støttekjøpsprogrammer. Dette kan ta tid ettersom det først vil skje når økonomien har kommet godt tilbake. Kan lange renter stige raskt? Ja, men lite sannsynlig ettersom sentralbankers støttekjøp har til hensikt å presse rentene ned, og den europeiske sentralbanken (ECB) har ikke til hensikt å stoppe med det første 34
Renter lavere også for europeiske land (selv de med høy gjeld) Etter å ha nådd høye nivåer i kjølvannet av gjeldskrisen i Europa sommeren 2011, har statsrentene i mange av gjeldtyngede land i Europa falt Gjeldskrisen i 2011 illustrerte hvordan usikkerhet om (den høye) gjelden kan bidra til høyere renter, som igjen gjør det vanskeligere å betale tilbake renter og avdrag. Det er derfor veldig viktig for fortsatt stabilitet i Europa at statsrentene forblir lave. Statsrentene påvirker også rentene til andre aktører (bedrifter mm) og således støtter lavere statsrenter økonomisk aktivitet Hellas må reforhandle på et eller annet tidspunkt ettersom gjelden er alt for høy til å være bærekraftig 35
Lange renter nedadgående trend 36
Norske renter 37
Disclaimer Dette er utarbeidet av SpareBank 1 SR-Bank ASA, Markets (heretter benevnt SR-Bank Markets). Innholdet er kun ment for bruk av personer og/eller selskapet som har fått tilgang til informasjonen fra SR-Bank Markets. Enhver form for reproduksjon/gjenbruk av hele eller deler av innholdet må ikke finne sted uten etter forutgående samtykke fra SR-Bank Markets. Innholdet må ikke på noen måte gjøres tilgjengelig for allmennheten. Denne rapporten må anses som markedsføringsmateriale med mindre den er utarbeidet i henhold til krav for investeringsanalyse, jf Forskrift til verdipapirhandelloven 2007/06/29 nr 876. SR-Bank Markets gjør sitt ytterste for at informasjonen skal være så korrekt og fullstendig som mulig, og informasjonen baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men SR-Bank Markets kan på ingen måte innestå for at informasjonen er korrekt, presis eller fullstendig, og/eller egnet for kundens formål med å innhente informasjonen. Det skjønn som eventuelt kommer til uttrykk i dokumentet må ikke oppfattes som garanti, forsikring eller løfte. SR-Bank Markets fraskriver seg ett hvert økonomisk ansvar for tap, både direkte eller indirekte tap eller kostnader, som helt eller delvis skyldes beslutninger, handlinger og/eller unnlatelser foretatt med utgangspunktet i den informasjon som følger av dokumentet. Uttalelsene i dokumentet gir uttrykk for SR-Bank Markets oppfatninger på det tidspunkt dokumentet ble utarbeidet, og oppfatningen vil kunne være gjenstand for endringer uten særskilt varsel. Lovbestemmelser og/eller internt regelverk om taushetsplikt vil kunne være til hinder for utveksling av informasjon mellom selskaper, avdelinger og ansatte i SpareBank 1 SR-Bank ASA konsernet. Det vil si at det kan foreligge informasjon i SpareBank 1 SR-Bank ASA konsernet som kan ha betydning for den informasjon og de oppfatninger som fremkommer i dette dokument, men som ikke har vært tilgjengelig for vedkommende som har utarbeidet dokumentet. SpareBank 1 SR-Bank ASA og/eller datterselskap av banken og/eller ansatte i konsernet kan være markedspleier(market maker) i, handle med eller ha posisjoner i omtalte markeder og/eller finansielle instrumenter, eller ha sikkerhet i omtalte eller beslektede finansielle instrumenter, eller yte finansielle råd eller banktjenester til og innenfor de samme områder/markeder. Informasjonen skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter (eller valuta) eller posisjonstaking i omtalte markeder, og verken hele eller deler av informasjonen kan brukes som grunnlag for inngåelse av noen form for kontrakt eller forpliktelse. Vennligst ta kontakt med SR-Bank Markets for ytterligere informasjon vedrørende denne rapport, slik som eierskap, offentlig kjente corporate oppdrag og øvrig informasjon relatert til Lov om verdipapirhandel 2007/06/29 nr 75 og Forskrift til verdipapirhandelloven 2007/06/29 nr 876. Informasjon om SR- Markets Alminnelige forretningsvilkår er tilgjengelig på vår hjemmeside www.sr-bank.no. SR-Bank Markets, en divisjon i SpareBank 1 SR-Bank ASA - organisasjonsnummer NO 937 895 321 i Foretaksregisteret, er medlem av Norges Fondsmeglerforbund og underlagt tilsyn av Finanstilsynet. SpareBank1 SR-Bank ASA, Markets
Markedsoppdatering og strategiske vurderinger Juni 2011-39 -