132 KV KRAFTLINJE FRA FAKKEN TIL HESSFJORD I KARLSØY KOMMUNE SØKNAD OM KONSESJON OG KONSEKVENSUTREDNING

132 KV KRAFTLINJE FRA FAKKEN TIL HESSFJORD I KARLSØY KOMMUNE SØKNAD OM KONSESJON OG KONSEKVENSUTREDNING

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 1 av 101 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. KONSESJONSSØKNAD 7 1.1 SØKNAD OM KONSESJON ETTER ENERGILOVEN 7 1.2 SØKNAD OM EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE 9 1.3 ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER OG TILTAK 9 2. BAKGRUNN FOR KONSESJONSSØKNADEN 11 2.1 GENERELT 11 2.2 OM SØKER 11 2.3 OPPBYGGING AV KONSESJONSSØKNADEN OG KONSEKVENSUTREDNINGEN 11 2.4 SAKSGANG 12 2.5 ENDRING I PLANER I FORHOLD TIL FORHÅNDSMELDINGEN 12 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET 13 3.1 BESKRIVELSE AV KRAFTLINJEN 13 3.2 KONSESJONSSØKT TRASE 14 3.2.1 Primært trasealternativ 14 3.2.2 Sekundært trasealternativ 15 3.3 TRANSFORMATORSTASJONER 15 3.3.1 Ringvassøy transformatorstasjon, Hessfjorden 15 3.3.2 Ny tranformatorstasjon, Vannøy 15 3.4 KOSTNADER FOR KONSESJONSSØKT ALTERNATIV 16 3.5 FREMDRIFTSPLAN 16 4. BEGRUNNELSE FOR VALGTE LØSNINGER 17 4.1 UTFORMING AV KRAFTLEDNINGEN 17 4.1.1 Materialvalg 17 4.1.2 Jordkabel/luftledning/sjøkabel 18 4.2 TRASEVALG 20 4.2.1 Kostnadsbilde for vurderte trasealternativ 20 4.2.2 Valg av trase på Ringvassøya 23 4.2.3 Sjøkabel mellom Ringvassøy og Vannøy 24 4.2.4 Valg av trase på Vannøya 24

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 2 av 101 4.2.5 Plassering av transformatorstasjon/nettilknytning 24 4.2.6 Ny jordkabel gjennom Kvalsundtunnelen 25 5. BESKRIVELSE AV KU-ARBEIDET OG KONSEKVENS-VURDERING AV TILTAKET 27 5.1 FORARBEIDER OG INFORMASJON 27 5.2 METODER 28 5.3 SAMMENDRAG AV KONSEKVENSER FOR KONSESJONSSØKT TILTAK 28 6. KONSEKVENSUTREDNING AV TILTAKET MED ALTERNATIVE TRASEVALG 33 6.1 TRASEER SOM ER UTREDET OG ENDRINGER I FORHOLD TIL FORHÅNDSMELDINGEN 33 6.1.1 Vurderte linjetraseer på Vannøya 33 6.1.2 Vurderte linjetraseer på Ringvassøy 34 6.1.3 Sjøkabeltrase 36 6.1.4 Andre justeringer 36 6.2 AREALBRUK 36 6.2.1 Området 36 6.2.2 Ryddebelte 37 6.2.3 Byggeforbudsbelte 38 6.2.4 Inngrepsfrie områder 38 6.2.5 Berørte arealplaner 42 6.2.6 Verneplaner 43 6.3 LANDSKAP 43 6.3.1 Landskap og kraftlinjer - generelt om konfliktpotensialet 43 6.3.2 Om valg av master, materialbruk og fargesetting 44 6.3.3 Områdebekrivelse 45 6.3.4 Landskapstype og sårbarhet for området Vannsundet Hessfjorden 46 6.3.5 Landskapstype og sårbarhet på Vannøya 46 6.3.6 Visualisering av tiltaket 47 6.3.7 Omfang og konsekvenser for landskapet 57 6.3.8 Avbøtende tiltak med hensyn på landskap 60 6.4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 61 6.4.1 Statusbeskrivelse 61 6.4.2 Potensiale for funn av automatisk freda kulturminner 61 6.4.3 Konsekvenser 62 6.4.4 Avbøtende tiltak 62 6.5 FRILUFTSLIV 63 6.5.1 Metode og datagrunnlag 63 6.5.2 Dagens bruk av områder som ligger i eller opptil alternative kraftlinjetraseer 64 6.5.3 Alternative områder for utøvelse av friluftsliv 64 6.5.4 Innvirkning på opplevelsesverdi og bruksomfang 64 6.5.5 Konsekvenser for friluftslivet 65

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 3 av 101 6.6 FUGL 65 6.6.1 Konsekvenser av de ulike alternativene 67 6.6.2 Avbøtende tiltak 68 6.7 ANNET DYRELIV 69 6.7.1 Generelt 69 6.7.2 Konsekvenser og anbefalinger 69 6.8 FLORA OG VEGETASJON 69 6.8.1 Vegetasjonstyper og eventuelle botaniske verneverdier 69 6.8.2 Konsekvenser for vegetasjon 71 6.8.3 Avbøtende tiltak 71 6.9 REINDRIFT 71 6.9.1 Reindrifta i berørte områder 71 6.9.2 Direkte beitetap 72 6.9.3 Indirekte beitetap 72 6.9.4 Konsekvenser for reindrifta 72 6.9.5 Avbøtende tiltak 73 6.10 JORD- OG SKOGBRUK 73 6.10.1 Jordbruk 73 6.10.2 Konsekvenser for jordbruket 74 6.10.3 Skogbruk 74 6.10.4 Konsekvenser for skogbruket 75 6.11 NÆRFØRING OG ELEKTROMAGENTISKE FELT 75 6.11.1 Generelt om elektromagnetiske felt 75 6.11.2 Forskningsstatus 76 6.11.3 Policy 78 6.11.4 Elektromagnetisk stråling fra den planlagte kraftlinjen 78 6.11.5 Bebyggelsen langs traseen 80 6.11.6 Konsekvensvurdering 80 6.11.7 Avbøtende tiltak 80 6.12 STØY 80 6.12.1 Kraftledningstrase 81 6.12.2 Transformatorstasjon/servicebygg 81 6.13 KRAFTNETTET 81 6.13.1 Eksisterende nettsituasjon på Vannøya 81 6.13.2 Innmating av vindkraft ved Fakken 81 6.13.3 Spenningsnivå 82 6.13.4 Systemløsninger / systempåvirkning 82 6.13.5 Forhold til KSU 84 6.14 ANDRE SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER 84 6.14.1 Lokalt næringsliv 84 6.14.2 Vannforsyning 85 OPPSUMMERING AV KONSEKVENSUTREDNINGENS RESULTATER 86

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 4 av 101 VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Konsekvensutredningsprogram; NVE. Oversikt over forventede utbyggingskostnader Tegninger Vannøy transformatorstasjon Kart med konsesjonssøkte kraftledningstraseer på Ringvassøya Kart med konsekvensutredete kraftledningstraseer på Ringvassøya Kart med konsesjonssøkte/konsekvensutredete kraftledningstraseer på Vannøya

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 5 av 101 VED HENVENDELSE TIL UTBYGGER KAN EN FÅ FØLGENDE DELUTREDNINGER: Jacobsen, K-O. & Johnsen, T.V. 2004. 132 kv-kraftlinje mellom Hessfjorden og Fakken, Karlsøy kommune, Troms. Konsekvensutredning for fugl og annet dyreliv. NINA Oppdragsmelding 846. Mortensen, M. 2004. 132 kv-kraftlinje fra Fakken til Hessfjorden i Karlsøy kommune. Fagrapport kulturminner og kulturmiljø. SWECO Grøner AS, rap. nr. 135 881 1. Rundhaug, H. 2004. 132 kv kraftlinje fra Hessfjorden til Fakken i Karlsøy kommune. Konsekvensutredning tema reindrift. Konsekvenser for reindriften i Ringvassøy og Vannøy reinbeitedistrikt. Rapp, K. & Røthe, G. Fakken vindkraftverk. Flora og vegetasjon. Delutredning i tilknytning til KU for linjetraseen mellom Fakken, Vannøya og Hessfjorden, Ringvassøya. Planteforsk Holt, Tromsø. Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til: Troms Kraft Nett AS 9303 Silsand Telefonnr. 77 84 60 14 Kontaktperson: Eivind Tore Strand Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Telefonnr : 22 95 95 95 Kontaktperson: Siv Sannem Inderberg

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 6 av 101 Begrepsforklaring Måleneheter daa Dekar (1.000 m 2 ) km 2 Kvadratkilometer (1.000 dekar) J (joule) grunnenhet for energi 1 W (watt) 1 J/s (Effekt = energi per tidsenhet) 1 kw (kilowatt) 1 000 W 1 kwh (kilowattime) 1 000 Wh (betegner forbruk/produksjon av energi) V Volt (strømspenning) A Ampere (Strømstyrke) dba Desibel (lydnivå) T Tesla (magnetisk felt) V/m Volt per meter (elektrisk felt) Prefikser Navn Symbol Faktor nano n 10-9 mikro µ 10-6 milli m 10-3 Kilo k 10 3 Mega M 10 6 Giga G 10 9 Tera T 10 12

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 7 av 101 1. KONSESJONSSØKNAD 1.1 SØKNAD OM KONSESJON ETTER ENERGILOVEN I medhold av energilovens 2-2 søker Troms Kraft Nett A/S om konsesjon for å bygge og drive en ny 132 kv kraftledning mellom Vannøy og Ringvassøy i Karlsøy kommune. Hovedmålet med tiltaket er å knytte Fakken vindpark til regionalnettet. (Vindparken omhandles i egen konsesjonssøknad fra Troms Kraft Produksjon AS.) Inkludert i konsesjonssøknaden er bygging av ny transformatorstasjon ved Stakkvannet på Vannøya, samt oppgradering/utvidelse av Ringvassøy transformatorstasjon i Hessfjord, bygging av kraftledning mellom disse to transformatorstasjonene og legging av ny 132 kv kabel gjennom Kvalsundtunnelen. Troms Kraft Nett søker primært konsesjon for et trasealternativ som ut fra en egen helhetsvurdering oppfattes som det gunstigste. Det erkjennes imidlertid at det finnes et alternativ som kan være tilnærmet like godt, og det er derfor valgt å ta dette med som et sekundært alternativ. I det følgende oppsummeres kort hva de omsøkte alternativene omfatter. (Oversiktskart over tiltaket er gitt i Figur 1 på side 10.) Ringvassøy transformatorstasjon, Hessfjord Eksisterende transformatorstasjon utvides med ny effektbryter og ny kabelavgang. (Ingen bygningsmessige utvidelser.) Jordkabel i Hessfjord 1,7 km 132 kv kabel legges ut fra Ringvassøy transformatorstasjon i veiskulder på Riksvei 863 og videre langs fylkesvei 302 opp til ca kote 120 i Norddalen. Kraftlinje Hessfjorden - Kjerringvika Ny 132 kv kraftlinje bygges fra ca kote 120 i Norddalen til koblingspunkt i Kjerringvika. 1. Primært alternativ omfatter 11,3 km linje som legges sør for Blåfjellet, sør for Hornheia og øst for Storheia. 2. Sekundært alternativ utgjør 11,6 km linje som legges nord for Blåfjellet, sør for Hornheia og øst for Storheia.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 8 av 101 Sjøkabel Kjerringvika Bøtneset (Ringvassøya Vannøya) Det legges 6,6 km ny 132 kv sjøkabel fra koblingspunkt i Kjerringvika over Vannsundet til koblingspunkt ved Bøtneset. Kraftlinje Bøtneset Fakken Ny 132 kv kraftlinje bygges fra koblingspunkt ved Bøtneset til ny transformatorstasjon nord for Stakkvannet i planområdet for Fakken vindpark. Traseen følger lia innover fra Bøtneset til Lanesøra noe høyere i terrenget enn eksisterende 22 kv linje. Øst for Laneskollen vil linjen føres innover Vannstudalen og over skaret mellom Susannabakk-kollen og Pollen. Traseen legges vest for Vannhaugen. Videre frem til ny transformatorstasjon er det to alternative traseer: 1. Primært alternativ krysser Nordvannvågen ved Fredheim. Herfra går traseen sør for Hompen og videre opp mot planlagt transformator nord for Stakkvatnet. (Total lengde: 14,5 km) 2. Sekundært alternativ vinkles nordover og følger vestsiden av Nordvannvågdalen som så krysses nord for bebyggelsen. (Total lengde: 15,1 km) Ny transformatorstasjon Fakken Det bygges ny innendørs transformatorstasjon med en total grunnflate ca.570 m 2 (jf. vedlegg 3) Transformatorer: 1 stk 60 MVA, 132/66 kv (trafo er omkoblbar slik at 66 kv kan mates inn) Koblingsanlegg for 132 kv: 3 koblingsfelt Koblingsanlegg for 22 kv: 25 koblingsfelt. Stasjonstrafo Servicerom, oppholdsrom, toalett og to hybler Stasjonen vil legges i den vestlige enden av planområdet for Fakken vindpark, fortrinnsvis nord for Stakkvannet, jf kart i Figur 1 på side 10 og visualisering på side 56. Dersom det ikke plasseres vindturbiner i dette området vil ny lokalitet for stasjonen velges, (trolig nord for Stakkvannheia). Detaljert plassering bestemmes når vindturbinlokaliteter med tilhørende veinett er fastlagt, i samråd med landskapsarkitekt og Karlsøy kommune. Plasseringen skal godkjennes av NVE. Ny 132kV jordkabel gjennom Kvalsundtunnelen Det legges 2,2 km 132 kv jordkabel gjennom Kvalsundtunnelen som erstatter/supplerer 1 eksisterende 66 kv sjøkabel mellom Ringvassøya og Kvaløya og eksisterende 66 kv jordkabel i tunnelen. 1 Eksisterende kabler vil ikke fjernes, men beholdes som reserve.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 9 av 101 1.2 SØKNAD OM EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE Troms Kraft Nett AS vil i størst mulig grad forsøke å inngå frivillige avtaler med grunneiere som blir berørt av kraftledningen. Erfaringsmessig kan det være vanskelig å oppnå avtale med alle grunneierne, og derfor søkes det samtidig med konsesjonssøknad om ekspropriasjonstillatelse i medhold av Oreigningsloven av 23.10.59, 2 pkt. 19. Oreigningsloven 2 punkt 19 angir kraftlinjer som ekspropriasjonsberettiget formål. I medhold av Oreigningslovens 25 søkes det også om rett til forhåndstiltredelse av grunn til ovennevnte kraftlinjetrase, slik at arbeidet med kraftledningen kan påbegynnes før eventuelt skjønn er avholdt. 1.3 ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER OG TILTAK Kraftlinjen må også i tilstrekkelig grad klareres mot andre lovverk og forskrifter. Det gjelder: Kulturminneloven dersom tiltaket berører automatiske fredete kulturminner Jordloven ved bruk av området som er definert som LNF-område. Det må videre innhentes tillatelse fra Kystverket for legging av sjøkabel over Vannsundet, og fra veimyndighetene for legging av jordkabel i vei og tunnel. Tiltak i nedslagsfeltet til drikkevannskilder skal godkjennes av helsemyndighetene i kommunen.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 10 av 101 Figur 1 Oversiktskart over konsesjonssøkt tiltak med primært og sekundært trasealternativ. Mer detaljerte kart er gitt i vedlegg 4 og 6.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 11 av 101 2. BAKGRUNN FOR KONSESJONSSØKNADEN 2.1 GENERELT I februar 2004 sendte Troms Kraft Nett AS melding til NVE om planlegging av en ny 132 kv kraftlinje fra Ringvassøy transformatorstasjon i Hessfjord til Fakken på Vannøya i Karlsøy kommune. Bakgrunnen for tiltaket er at Troms Kraft Produksjon AS planlegger en vindpark ved Fakken som forutsetter at det etableres en ny kraftlinje for å få matet kraften inn i regionalnettet. I tillegg skal tiltaket bidra til å styrke fordelingsnettet i området. 2.2 OM SØKER Søker er Troms Kraft Nett AS, ett av flere datterselskap i konsernet Troms Kraft. Troms Kraft AS er morselskapet i konsernet og eies av Troms fylkeskommune (60 %) og Tromsø kommune (40 %). Alle selskapene eies i sin helhet av Troms Kraft AS, som forestår den overordnede styringen og samordningen av hele konsernvirksomheten. Konsernet har hovedkontor i Tromsø og kontor i sju kommuner utenfor Tromsø. Troms Kraft Nett AS har konsesjon for bygging og drift av distribusjonsnettet i 15 kommuner i Troms fylke og eier og drifter regional- og sentralnettsanlegg. Selskapet har 63.000 nettkunder. Linjenettet er på til sammen 9.000 km, og overfører en årlig energimengde på omtrent 3.000 millioner kwh. 2.3 OPPBYGGING AV KONSESJONSSØKNADEN OG KONSEKVENSUTREDNINGEN I henhold til forskrift til PBL 33-2 faller den planlagte 132 kv kraftlinjen mellom Fakken og Hessfjorden inn under tiltak som skal konsekvensutredes, jf forskriftenes vedlegg I.2.7. Kraftlinja er også omfattet av energiloven av 29. juni 1990, 1-1. Dette innebærer at det både må sendes inn konsesjonssøknad i henhold til energiloven og konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven. For å gjøre utredningen lettere tilgjengelig for høringsparter og andre interessenter er konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen utformet som ett dokument. I tilknytning til konsekvensutredningen er det gjennomført egne fagutredninger for fugler og annen fauna, vegetasjon, kulturminner og reindrift som kan fås ved henvendelse til tiltakshaver.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 12 av 101 2.4 SAKSGANG Den formelle saksgangen frem mot konsesjonssøknaden har omfattet: levering av forhåndsmelding med forslag til konsekvensutredningsprogram. møte med lokale og regionale myndigheter, samt folkemøte med presentasjon av tiltaket. utarbeidelse av endelig KU-program. Senere har det vært arrangert møte med lokale lag og organisasjoner hvor det er bedt om innspill til KU-arbeidet knyttet til bruken av berørte områder i forhold til friluftsliv og næringsinteresser. Samtidig ble avbøtende tiltak primært i form av trasejuteringer/endringer drøftet. 2.5 ENDRING I PLANER I FORHOLD TIL FORHÅNDSMELDINGEN På bakgrunn av NVEs konsekvensutredningsprogram, innspill som har kommet fra berørte parter og faglige vurderinger som er kommet frem under konsekvensutredningsarbeidet er det gjort følgende endringer i forhold til planene presentert i forhåndsmeldingen: Det søkes konsesjon med et primært og et sekundært trasealternativ. Konsesjonssøkt trase er endret i forhold til meldt trase: Ut fra Ringvassøy transformatorstasjon i Hessfjord, hvor det opprinnelig var meldt en kraftlinje oppover mot Norddalen, legges det i stedet jordkabel som følger veien mot Dåfjorden i halvannen kilometer, jf. kart i vedlegg 4. Fra Norddalen til Grunnfjorden er det introdusert et sekundært trasealternativ nord for Blåfjellet (jf. kartet i vedlegg 4). Fra Lauvslett og frem til ilandføringen ved Bøtneset på Vannøya er kraftlinje og sjøkabel flyttet østover. Sjøkabelen planlegges lagt ut fra Kjerringvika (jf. kartet i vedlegg 4). På Vannøya er traseen justert noe mellom Bøtneset og Lanes ettersom traseen er gått opp og egnede vinkelpunkt er funnet, men den følger i hovedsak det forhåndsmeldte alternativet frem til Vannhaugen. fra Vannhaugen og frem til ny transformatorstasjon i vindparken søkes det om en trase hvor linjen, i stedet for å legges innover Nordvannvågdalen rundt bebyggelsen, nå krysser Nordvannvågen i selve vågen. Sekundært søkes det konsesjon for det forhåndsmeldte alternativet (jf. kartene i vedlegg 6). Ny 132 kv jordkabel gjennom Kvalsundtunnelen mellom Ringvassøya og Kvaløya er inkludert i konsesjonssøknaden. (jf kart i Figur 1 på side 10) (Dette tiltaket ble opprinnelig meldt i forhåndsmeldingen for ny 132 kv kraftlinje fra Måsvik Rebbenesøy til Kvaløya i Tromsø kommune).

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 13 av 101 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 BESKRIVELSE AV KRAFTLINJEN Kraftlinjen vil primært bygges av H-master med kreosotimpregnerte trestolper og metalltraverser. Fagverksmaster i stål kan bli aktuelt dersom det viser seg at trasevalget gir store islaster, eller meget lange spenn (jf. for eksempel visualiseringer i figur 12 og 13 på side 54 og 55). Linetypen vil være blank feral-line med et minimum tverrsnitt på feral 240. Dimensjonene på kraftlinjen vil være som gitt i Tabell 1 og mastedimensjoner som vist for 132 kv mastene i Figur 2 og Figur 3: Tabell 1 Nøkkeltall for kraftlinjens dimensjoner. 132 kv kraftledning nøkkeldata Mastehøyde 16 20 m Faseavstand 4,5 m Linjebredde 9 m Stolpeavstand 120 170 m (antatt middelverdi 150 m) Byggeforbudsbelte 23 m Ryddebelte 18 25 m (antatt middelverdi 20 m) Figur 2 Illustrasjon av størrelsesforholdet mellom H-master dimensjonert for 132, 66 og 22 kv. Eksisterende linje fra Hessfjord til Storneset og fra Bøtneset til Fakken er 22 kv.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 14 av 101 Figur 3 Illustrasjon av ulike mastetyper som kan bli benyttet. For de fleste mastepunkt vil vanlig bæremast benyttes. For å redusere strekkspenningen på linene vil enkelte master være avspenningsmaster. Inn mot transformatorstasjon eller koblingspunkt mot kabel benyttes master med overliggende jordliner som overspenningsvern. Der linjen vinkles benyttes vinkelmaster. For å begrense konsekvensene av ledningsbrudd benyttes forankringsmaster i enkelte nøkkelpunkt. I overgangen mellom luftlinje og jordkabel/sjøkabel vil det stå en endemast. 3.2 KONSESJONSSØKT TRASE Troms Kraft Nett har valgt å søke konsesjon for to alternative traseløsninger. Foretrukket løsning er presentert som primært alternativ, men sekundært alternativ er også akseptabelt sett fra Troms Kraft Netts side (jf kartene i vedlegg 4 og 6). 3.2.1 Primært trasealternativ I Hessfjord vil det legges jordkabel ut fra transformatorstasjonen. Denne vil legges i veiskulderen på riksvei 863 og fylkesvei 302 omtrent 1,7 kilometer, oppover Norddalen. Fra østsiden av veien, omtrent ved kote 120, vil linjen føres videre med luftledninger. Den føres østover, sør for Blåfjellet, og følger lia langs Hessfjorden ca 100 meter over bebyggelsen. Øst for Blåfjellet vinkles den nordover. Her legges traseen øst for Hornheia og over Storheia frem til Kjerringvika (jf kart i vedlegg 4). Fra Kjerringvika legges det sjøkabel over til Bøtneset på Vannøya.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 15 av 101 Traseen fra Bøtneset hvor sjøkabelen ilandføres, følger lia innover til Lanesøra noe høyere i terrenget enn eksisterende 22 kv linje. Øst for Laneskollen vil linjen føres innover Vannstudalen og over skaret mellom Susannabakk-kollen og Pollen. Traseen legges vest for Vannhaugen, og Nordvannvågen krysses ved Fredheim (i selve vågen). Herfra går traseen sør for Hompen og videre opp mot planlagt transformatorstasjon nord for Stakkvatnet (jf kart i vedlegg 6). 3.2.2 Sekundært trasealternativ Sekundært trasealternativ starter som primært alternativ med jordkabel oppover mot Norddalen. Kraftlinjen vil imidlertid føres ca en kilometer videre innover Norddalen før den vinkles østover og fortsetter over skaret mellom Blåfjellet og Hårsskoltan, ned til Grunnfjorden. Traseen legges sør for Hornheia og følger så primært trasealternativ videre over Storheia, til koblingspunkt mot sjøkabel i Kjerringvika, (jf kart i vedlegg 4). På Vannøya følges primært trasealternativ fra Bøtneset og frem til Vannhaugen. Ned fra Vannhaugen vinkles traseen nordover i Nordvannvågdalen, vest for elva. Den vinkles deretter østover igjen ovenfor bebyggelsen ved Skogeng. Herfra fortsetter linjen frem til den planlagte transformatorstasjonen nord for Stakkvatnet. 3.3 TRANSFORMATORSTASJONER 3.3.1 Ringvassøy transformatorstasjon, Hessfjorden Ringvassøy transformatorstasjon må oppgraderes med en ny kabelavgang. Det er plass for dette i det eksisterende transformatorbygget, slik at dette kan gjøres uten utvendig synlige endringer. 3.3.2 Ny tranformatorstasjon, Vannøy Ny transformatorstasjon anlegges vel 200 meter nord for Stakkvannet. Den plasseres like innenfor planområdet for vindparken (jf. visualisering i figur 15 på side 56.) (Annen lokalisering kan bli aktuelt dersom det blir stor avstand til nærmeste vindturbin med tilhørende veitilknytning.) Kraftoverføring internt i vindparken vil skje gjennom 22 kv kabel primært lagt i tilknytning til det interne veinettet. (Dette omfattes imidlertid av Troms Kraft Produksjons konsesjonssøknad for Fakken vindpark.) Ved å plassere transformatorstasjonen vest i planområdet nær Stakkvannet vil 132 kv linjen bli så kort som mulig. En utbygging i to rekker med kabel i vei langs rekkene tilsier at transformatorstasjonen også vil ligge omtrent midt i internnettet. Stasjonen planlegges etablert med en stasjonsbygning på ca 570 m 2 samt et uteareal for parkering som tilsier et samlet arealbeslag på 2 daa. Mulig utforming er vist i vedlegg 3 og lokalisering i vedlegg 6.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 16 av 101 3.4 KOSTNADER FOR KONSESJONSSØKT ALTERNATIV Følgende investeringer i produksjonsanlegg/overføringsanlegg er nødvendig for å koble Fakken vindpark til eksisterende kraftnett: Tabell 2 Oversikt over forventet kostnadsbilde. (Mer detaljert informasjon er gitt i vedlegg 2.) Tiltak Lengder Kostnad 132 kv linje Hessfjord Fakken 25,5 km 24,2 mill.kr 132 kv sjøkabel Kjerringvika Bøtneset 6,6 km 24,2 mill.kr 132 kv jordkabel Hessfjord 1,7 km 3,2 mill.kr 132 kv jordkabel Kvalsundtunnellen 2,2 km 6,3 mill.kr Opprustning Ringvassøy transformatorstasjon 0,6 mill.kr Ny transformatorstasjon Fakken 21,1 mill.kr Sum 79,6 mill.kr I tillegg kommer forsterkninger i øvrig regionalnett mellom Kvaløysletta transformatorstasjon og Meistervik/Hungeren sentralnettspunkt dersom flere av vindparkene som planlegges i regionen realiseres, (jf. Tabell 16 på side 82). Disse kostnadene framgår ikke i tabellen over. Prinsippet for investeringstilskudd må fastlegges i samråd med NVE. For sekundært konsesjonssøkt trase på Ringvassøya og Vannøya ligger kostnadene henholdsvis ca 0,3 og 0,7 mill.kr høyere. Kostnadene i tabellen over er basert på Troms Kraft Netts egne nøkkeltall, eller hentet fra Sefas sin kostnadskatalog. Prisnivået er styrt av tilgang til og prisen av råstoffet som inngår i tilvirkning, samt ordretilgangen til den enkelte leverandør/produsent. Riktig pris oppnås derfor først når tilbud er hentet inn og kontrakt er signert. Det påpekes at utbygger av Fakken vindpark må påregne å bære en vesentlig del av kostnaden ved nett-tilknytningen gjennom investeringstilskudd. 3.5 FREMDRIFTSPLAN Utbyggingen av nødvendige nettanlegg vil bli tilpasset vindparkutbyggernes bestilling av innmatingskapasitet. Det antas at byggetiden for kraftlinje inklusive etablering av sjøkabel over Vannsundet normalt vil ta 2 år. Det kan være mulig å redusere byggetiden, men det må i så tilfelle påregnes større byggekostnad. Transformatorstasjon på Fakken vil kunne ferdigstilles ett år etter at adkomst til byggetomt er klar. Byggingen foregår under helårsdrift, der tømmer transporteres med helikopter. Eksisterende anleggsveier benyttes i den grad disse finnes, og for øvrig vil transport av maskiner og utstyr skje i traseene.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 17 av 101 4. BEGRUNNELSE FOR VALGTE LØSNINGER På bakgrunn av Troms Kraft Produksjons planer for en vindpark ved Fakken på Vannøya må det etableres en ny overføringslinje fra vindparken og til Ringvassøya. Slik driftssituasjonen er i dag vil eksisterende 66 kv overføringsnett mellom Hessfjord og Kvaløysletta ha tilstrekkelig kapasitet til å ta imot kraften fra det den planlagte vindparken, forutsatt at forbindelsen mellom Ringvassøya og Kvaløya oppgraderes med ny jordkabel gjennom Kvalsundtunnelen. Det er derfor naturlig å knytte seg til eksisterende nett ved Ringvassøy transformatorstasjon i Hessfjord (jf. konsekvensutredningens delkapittel 6.13). Dersom det kommer ytterligere vindkraftutbygging av samme størrelsesorden, som belaster det samme overføringsnettet, vil det være nødvendig å utvide kapasiteten, trolig ved å etablere en 132 kv linje fra Hessfjorden til Kvaløysletta trafostasjon. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til når og hvorvidt det faktisk vil bli behov for å styrke nettet. Valgt løsning for dette tiltaket blir derfor å benytte Ringvassøy transformatorstasjon. Det er også nødvendig med en ny transformatorstasjon i tilknytning til vindparken for å transformere spenningen opp fra 22 kv, som vil være spenningsnivået i parkens internnett, opp til 66/132 kv som vil være spenningsnivået på overføringsnettet. Ved full kraftproduksjon i vindparken kan det oppstå en flaskehals i regionalnettet over Kvalsundet. Her suppleres/erstattes derfor eksisterende sjøkabel og jordkabel gjennom Kvalsundtunnelen med en ny jordkabel i tunnelen. (Eksisterende sjøkabel vil kobles fra i ene enden, men beholdes som reserveløsning.) 4.1 UTFORMING AV KRAFTLEDNINGEN 4.1.1 Materialvalg Linjen planlegges bygget som en tremastlinje med kreosotimpregnerte stolper, og metalltraverser. Alternativ til tremaster vil være fagverksmaster som i større grad vil fremstå som godt synlige fremmedelementer i landskapet (jf avnitt 6.3.2 Om valg av master, materialbruk og fargesetting). Fagverksmaster vil også ligge betydelig høyere i pris, men kan imidlertid bli nødvendig å benytte i områder hvor det blir svært lange spenn og eventuelt skarpe vinkelpunkt. Metalltraverser er valgt fordi det er vurdert som mest hensiktsmessig ved montasje og reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. Dersom det er ønskelig av estetiske hensyn vil disse kunne fargebehandles.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 18 av 101 4.1.2 Jordkabel/luftledning/sjøkabel Den konsesjonssøkte ledningen ut fra Ringvassøy transformatorstasjon i Hessfjord er lagt i kabel langs vei for å unngå nærføringer i forhold til bebyggelsen, unngå kryssing av eksisterende linjer og redusere de negative visuelle konsekvensene av tiltaket. Jordkabel benyttes også i Kvalsundtunnelen. Her ville alternativet vært å legge en ny sjøkabel, men dette ville blitt vesentlig dyrere og er derfor ikke vurdert nærmere. For kryssing av Vannsundet må det benyttes sjøkabel. Bruk av sjøkabel på strekninger der det ikke er påkrevd, vurderes av kostnadsmessige hensyn som uaktuelt. Jordkabel som alternativ til luftledning er også vurdert ved kryssing Nordvannvågdalen. De viktigste momentene ved vurdering av kabel som alternativ til luftledning er (NVE 2003): Driftsmessige forhold, reparasjonstid og reservekrav Kostnader (i hovedsak investeringskostnader) Visuelle og landskapsmessige konsekvenser Nyttevurderinger Driftsmessige forhold, reparasjonstid og reservekrav For anlegg med spenning på 66 og 132 kv er det ingen entydig forskjell i feilfrekvensene for kabel og luftledning. Ved feil på et anlegg er reparasjonstiden i gjennomsnitt betydelig lengre for kabler enn for luftledninger. Konsekvensen av feil på et kabelanlegg kan dermed bli mye større enn konsekvensen (tapt leveranse og tapt produksjon) av feil på en luftledning. I tillegg har samfunnets sårbarhet knyttet til feil i kraftsystemet økt de siste årene. Etter Troms Kraft Netts vurdering er det uheldig å risikere at kunder blir uten forsyning, mens produsenten ikke får levert kraften sin inn i nettet i dagevis mens man reparerer en kabel. Det bør derfor være reservemuligheter i nettet (masket nett) på de stedene hvor kabel vurderes i regionalnettet. Enhver overgang mellom ulike ledningstyper representerer en potensiell feilkilde. For å opprettholde en god driftssikkerhet må derfor unødig mange overganger mellom luftledning og kabel unngås. Dermed må en eventuell jordkabel forbi Nordvannvåg legges helt inn til den nye transformatorstasjonen nær Stakkvannet. Kostnader Investeringskostnaden for luftledning synes i dag å være omtrent på samme nivå som på begynnelsen av 90-tallet, eller noe lavere. Når det gjelder kabelanlegg, har investeringskostnadene ikke blitt vesentlig redusert siden midten av 90-tallet til

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 19 av 101 tross for at selve kabelkostnaden har falt. Dette skyldes at den totale investeringskostnaden for kabelanlegg også påvirkes av andre kostnadskomponenter enn selve kabelprisen. Viktige kostnadskomponenter er gravekostnader (som for mange anlegg vil være den største kostnadskomponenten), tilleggsutstyr, montasje og administrasjon. I tillegg vil kabeltraseen ofte bli lengre enn alternativ luftledningstrase. Ved en eventuell kabel forbi Nordvannvåg vil kostnadene beløpe seg til vel 4 mill.kr, forutsatt gravbare masser (dvs at sprengning ikke er nødvendig) og en kabelengde på ca 2 km. Dette gir en merkostnad på omtrent 2 mill. kr i forhold til luftledning på den samme strekningen. Dersom kabel skal legges opp mot, eller rundt Vannhaugen vil dette øke kostnadene ytterligere. Tabell 3 Forventet kostnadsbilde ved bruk av jordkabel fra transformatorstasjon ved Stakkvannet forbi Nordvannvåg. Kostnadselement enhetspris kostnad Kabelpris 350 kkr/km*3*2,0km 2 100 000 Grøftearbeide (kabel i grøft) 500 kkr/km 1 000 000 Endeavslutninger 40kkr/stk *6stk 240 000 Avledere 33kkr/stk *3stk 99 000 Utlegging 10 000 Utføring av jording og krysskobling inkl materiell 200 000 Montering endemuffer 200 000 Limtremast inkl montering 260 000 Sum ny 132 kv kabel Nordre Vannvåg 4 109 000 I Hessfjord hvor kabel planlegges langs vei forventes det lavere kostnader per løpemeter i forhold til grøftearbeid, jf tabell i vedlegg 2. Samlet kostnad her er estimert til ca 3,2 mill.kr. Alternative kostnader ved vanlig kraftlinje vil ligge på i underkant av 1 mill. kr for linjen, men det må også påregnes ekstra kostnader knyttet til å gjøre plass til den nye linjen. Totalt kan det derfor forventes at merkostnadene ved å benytte jordkabel også her kommer på ca 2 mill.kr. Miljø De negative konsekvensene av kabler kan i enkelte tilfeller være mindre enn hva som er tilfelle for luftlinjer. Når kabelen kan legges i tilknytning til eksisterende infrastruktur eksempelvis i en veiskulder, vil den visuelle gevinsten være åpenbar. Ute i terrenget kan imidlertid en kabelgrøft lage mer omfattende sår enn en vanlig luftlinje, for eksempel dersom sprengning blir nødvendig. Kabling representerer derfor ikke noen entydig miljøgevinst. I Hessfjord vil de viktigste miljøgevinstene være redusert synlighet og nærføring. Forbi Nordvannvåg er avstanden til bebyggelsen så stor at nærføring unngås uansett. Visuelt sett vil kabel være å foretrekke forbi selve vågen, men i terrenget oppover mot transformatorstasjonen kan grøftetraseen innebære et betydelig

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 20 av 101 inngrep. Det kanskje viktigste miljømessige argumentet for å benytte kabel forbi Nordvannvågen er hensynet til fugler som trekker inn og ut av dalen (jf Jacobsen, K-O. & Johnsen, T.V. 2004). Nytteverdi av kabel Ved Nordvannvåg vurderer Troms Kraft Nett de økte kostnadene kombinert med økt risiko for langvarige avbrudd som større enn de miljømessige gevinstene. I Hessfjord vil kabelen ligge mer tilgjengelig og gravekostnadene er generelt lavere. Plasshensyn i forhold til bebyggelse og eksisterende linjer medfører at jordkabel her vil være hensiktsmessig til tross for ekstra kostnader og risiko for lange avbrudd. Troms Kraft Nett har derfor valgt å søke konsesjon for jordkabel ut fra Ringvassøy transformatorstasjon i Hessfjord, men vil benytte luftledning forbi Nordvannvågen. 4.2 TRASEVALG Valg av traseer er gjort på bakgrunn av en helhetsvurdering av samfunns- og miljømessige konsekvenser samt kostnader. 4.2.1 Kostnadsbilde for vurderte trasealternativ I konsekvensutredningen av tiltaket er det vurdert fire ulike traseer på Ringvassøya og to på Vannøya, samt tre sjøkabeltraseer. Det er gjort kostnadsmessige vurderinger for alle disse alternativene. Nærmere beskrivelse av traseene er gitt i delkapittel 6.1, og traseene er vist på kart på side 21, samt i vedlegg 5 og 6. Når traseene vurderes opp mot hverandre på dette stadiet er det primært lengdene på de ulike alternativene som skiller dem kostnadsmessig. Andre faktorer som vil spille inn er eksempelvis hvorvidt kraftigere dimensjonering som følge av tunge islaster eller terrengmessige utfordringer er påkrevd. Dette tas det imidlertid ikke hensyn til her. I Tabell 4 på side 22 er de ulike kostnadselementene for de alternative traseene satt opp.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 21 av 101 Figur 4 Oversikt over traseer utredet i konsekvensutredningen. Mer detaljert kart er gitt i vedlegg 5 og 6.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 22 av 101 Tabell 4 Oversikt over forventet kostnadsbilde med alternative traseer på Ringvassøya, over Vannsundet og på Vannøya. (Primært konsesjonssøkt trase på Ringvassøya er en kombinasjon av alternativ 1 og 2). Lengde Byggekost/km Kostnad Strekning Trasealternativ km Mill.kr/km Mill.kr Alt. 1 10,9 0,95 10,4 Kraftlinje Ringvassøy Sjøkabel Vannsundet Alt. 2 Sekundært kons.søkt trase 11,6 0,95 11,0 Alt. 3 11 0,95 10,5 Alt. 4 11,5 0,95 10,9 Alt. 1 / 2 Primært kons.søkt trase 11,3 0,95 10,7 Alt. 1 6,5 3,0 19,5 Alt. 2 Kons.søkt trase 6,6 3,0 19,8 Alt. 3 7,4 3,0 22,2 Kraftlinje Alt.1 Sekundært kons.søkt trase 14,9 0,95 14,2 Vannøy Alt.2 Primært kons.søkt trase 14,2 0,95 13,5 Ringvassøy transformator stasjon 0,6 Jordkabel Hessfjord 3,2 Kabel Kvalsundtunnelen 6,3 Ny transformatorstasjon - Fakken 21,1 Andre sjøkabelkostnader 4,35 Trasealternativ på Vannøya kan velges uavhengig av alternative sjøkabler og trase på Ringvassøya. Trasealternativene på Ringvassøya forutsetter at tilhørende sjøkabler benyttes, så disse må derfor vurderes samlet. En sammenlikning av totalkostnaden basert på rimeligste trasealternativ på Vannøya og ulike trasevalg på Ringvassøya er gitt i Tabell 5. Tabell 5 Sammenlikning av kostnader ved valg av ulike traseer på Ringvassøya (traseene er vist på kart på side 21). Andre kostnader omfatter utbyggingskostnader som ikke er avhengig av trasevalg, (jf. vedlegg 2.) Trasealternativ Sjøkabel Kostnad linje Kostnad kabel Andre kostn. Sum Ringvassøya - Mill.kr Mill.kr Mill.kr Mill.kr Konsesjonssøkt 2 10,7 + 13,5 19,8 35,6 79,6 1 1 10,4 + 13,5 19,5 35,6 78,9 2 2 11,0 + 13,5 19,8 35,6 79,9 3 1 10,5 + 13,5 19,5 35,6 79,0 4 3 10,9 + 13,5 22,2 35,6 82,2 Som det fremgår av tabellen er trasealternativ 4 det klart dyreste. For denne traseen kan det også bli nødvendig med ekstra tiltak for å takle større islaster, noe som vil bidra til å fordyre traseløsningen ytterligere. Mindre behov for skogrydding i trase 4 tilsier reduserte kostnader, men dette forventes ikke å kompensere for ekstrakostnadene relatert til klimaet.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 23 av 101 Trasealternativ 4 med sjøkabelalternativ 3 er derfor vurdert som lite ønskelig i et økonomisk perspektiv. De øvrige trasevalgene ligger så nær hverandre at alle vurderes som akseptable med hensyn til byggekostnader. 4.2.2 Valg av trase på Ringvassøya Troms Kraft Nett har valgt å prioritere en trase basert på en kombinasjon av konsekvensutredningens trasealternativ 1 og 2 (jf. Figur 4 på side 21 eller vedlegg 4 og 5). Dette innebærer at det fra koblingspunktet til jordkabelen ved kote 120 i Norddalen bygges ny 132 kv kraftlinje sør for Blåfjell, frem til Lauvslett (jf. trasealternativ 1). Videre legges linjen sør for Hornheia og øst for Storheia, til koblingspunkt mot sjøkabel i Kjerringvika (jf trasealternativ 2). Jordkabeltraseen ut fra Ringvassøy transformatorstasjon er lagt langs Riksvei 863 og videre langs fylkesvei 302 opp til ca kote 120 i Norddalen. Denne traseen vurderes som den mest hensiktsmessige av tekniske hensyn så vel som miljømessige, fordi anleggsmaskiner kan benytte eksisterende veitrase. Omkringliggende landskap spares dermed for inngrep. For linjen fra Norddalen og frem til sjøkabelen over Vannsundet er trasevalget gjort på bakgrunn av innspill fra berørte parter (jf avsnitt 6.1.1), tekniskøkonomiske vurderinger, og resultatene av konsekvensutredningen oppsummert i Tabell 6 på side 32 og Tabell 17 på side 86. Konsekvensutredningens trasealternativ 4 kom dårligst ut av de vurderte trasealternativene, både med hensyn til økonomi og i forhold til reindrift. Dette trasealternativet har heller ingen klare fordeler på andre områder, og alternativet ble dermed forkastet. Trasealternativ 3 anses som det gunstigste med hensyn til fuglefauna og reindrift, men ble ekskludert som følge av konsekvensene for landskap og nærføring i forhold til bebyggelsen langs Grunnfjorden. De gjenværende trasealternativene er vurdert som forholdsvis likestilte med hensyn til samlet konfliktpotensial. Trasealternativ 1 er noe rimeligere enn alternativ 2, og vurderes som teknisk sett gunstigere fordi en unngår fjellområder med ising og rasfare. (Disse utfordringene er imidlertid overkommelige også for alternativ 2.) For de nordøstlige områdene med Hornheia og Storheia er imidlertid trasealternativ 2 å foretrekke av hensyn til synlighet fra bebyggelse og i forhold til fuglefaunaen. Det er derfor valgt å søke konsesjon for en kombinasjon av trasealternativ 1 og 2 hvor trasealternativ 1 følges fra ut fra Hessfjord. Ved Lauvslett vinkles linjen over mot trasealternativ 2 og følger denne traseen ut til Kjerringvika. Som en sekundær løsning er konsekvensutredningens trasealternativ 2 valgt. Dette er vurdert som et alternativ som også kan være akseptabelt fra Troms Kraft Netts side. Fordelen med denne traseen er primært at den unngår den eksponerte traseen sør for Blåfjellet, men den vil innebære noe større kostnader og et større konfliktpotensial spesielt i forhold til fuglefauna (jf Tabell 6 på side 32.) og større eksponering fra Grunnfjorden.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 24 av 101 4.2.3 Sjøkabel mellom Ringvassøy og Vannøy Sjøkabelen ut fra Ringvassøya ble først planlagt ilandført ved Storneset nær eksisterende 22 kv kabel. Av hensyn til kraftledningens synlighet fra vei og bebyggelse, samt konflikt i forhold fredete kulturminner er det valgt å flytte ilandføringen litt østover til Kjerringvika. Ilandføring på Vannøya er lagt til Bøtneset av hensyn til kabellengde og vurdering av strandsonens fysiske egnethet. 4.2.4 Valg av trase på Vannøya Traseen på Vannøya følger lia innover fra Bøtneset til Lanesøra noe høyere i terrenget enn eksisterende 22 kv linje for å unngå nærføring. Øst for Laneskollen vil linjen føres innover Vannstudalen og over skaret mellom Susannabakk-kollen og Pollen. Videre vil traseen legges vest for Vannhaugen. Andre alternative traseer vil på denne strekningen innebære enten nærføringer eller så store høyder at islaster vil være problematiske. Traseer plassert i fjellområdene vil dessuten gi unødig store reduksjoner i inngrepsfrie arealer og vanskelig tilgjengelighet for reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. Dette er derfor ikke vurdert nærmere. Primært konsesjonssøkt trase (jf.vedlegg 6) fra Vannhaugen og frem til planlagt vindpark innebærer at linjen føres ned til Nordvannvåg og krysser vågen ved Fredheim. Linjen føres så videre sør for Hompen, opp mot planlagt transformatorstasjon nord for Stakkvatnet. Bakgrunnen for dette valget er at alternativet fremstår som den minst konfliktfylte løsningen når jordkabel ikke er aktuelt (jf. Tabell 6 på side 32, og se for øvrig delkapittel 5.3 og avsnitt 4.1.2). Videre er traseen vurdert som rimeligere og mer driftsteknisk robust enn forhåndsmeldt trase (alternativ 1) fordi den er kortere og har færre skarpe vinkelpunkt. Forhåndsmeldt trase er likevel tatt med som et sekundært konsesjonssøkt trasealternativ. Et sammendrag av konsekvensvurderingene for konsesjonssøkte traseer er gitt i delkapittel 5.3 på side 28 og oppsummert i Tabell 6. 4.2.5 Plassering av transformatorstasjon/nettilknytning Hessfjorden Slik driftssituasjonen er i dag vil eksisterende 66 kv overføringsnett mellom Hessfjorden og Kvaløysletta ha tilstrekkelig kapasitet til å ta imot kraften fra det den planlagte vindparken, (forutsatt ny jordkabel gjennom Kvalsundtunnelen). Det er derfor naturlig å knytte seg til eksisterende nett ved Ringvassøy transformatorstasjon i Hessfjord. Her har Troms Kraft Nett i dag et ledig 66 kv felt, som må bestykkes med 1 stk. 66 kv effektbryter på vogn, 3 stk.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 25 av 101 strømtransformatorer og 3 stk. spenningstransformatorer for å ta imot den nye planlagte innmatingen. Det legges imidlertid til rette for å at linjen skal kunne gå videre direkte til Kvaløya transformatorstasjon dersom videre kraftutbygging krever en økning i overføringskapasiteten. Fakken Transformatorstasjonen planlegges anlagt vel 200 meter nord for Stakkvannet. Dette innebærer at stasjonen vil ligge lengst vest i planområdet for vindparken, slik at 132 kv linjen vestover mot Hessfjord blir så kort som mulig. For øvrig er plasseringen vurdert ut fra hva som forventes å bli hensiktsmessig i forhold til vindparkens internnett. Lokaliseringen forutsetter imidlertid at det interne veinettet mellom vindturbinene i Fakken vindpark kan benyttes. Dersom det ikke plasseres vindturbiner så langt vest i planområdet kan det bli nødvendig å lokalisere transformatorstasjonen lenger øst. Kraftoverføring internt i vindparken vil skje gjennom 22 kv kabel primært lagt i tilknytning til det interne veinettet. (Dette omfattes imidlertid av Troms Kraft Produksjons konsesjonssøknad for vindparken.) 4.2.6 Ny jordkabel gjennom Kvalsundtunnelen Det vil legges ny jordkabel gjennom Kvalsundtunnelen for å erstatte/supplere eksisterende 66 kv sjøkabel og 66 kv jordkabel i tunnelen. Dette gjøres fordi sjøkabelen vil skape en flaskehals i 66 kv nettet allerede ved innmating av 60 MVA ved Fakken, jf avsnitt 6.13.2. Kabelen legges som jordkabel i tunnelen av kostnadsmessige- og driftstekniske hensyn. Den vil dimensjoneres for 132 kv, men driftes på 66 kv inntil videre.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 26 av 101

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 27 av 101 5. BESKRIVELSE AV KU-ARBEIDET OG KONSEKVENS-VURDERING AV TILTAKET I dette kapittelet gis en oversikt over arbeidet med konsekvensutredningen og en konsekvensvurdering av de to konsesjonssøkte trasealternativene. Resultatene presentert her bygger på konsekvensutredningene for de ulike fagtemaene presentert i neste kapittel, hvor alle aktuelle trasealternativ er omhandlet. 5.1 FORARBEIDER OG INFORMASJON Konsekvensutredningene er gjennomført i samsvar med NVE sitt konsekvensutredningsprogram av 19.7.2004. Den har vært utført av SWECO Grøner Tromsø AS med bidrag i form av delutredninger fra eksterne konsulenter. Utredningene innenfor samiske og nordiske kulturminner og kulturmiljø er utført av SWECO Grøner AS ved Mona Mortensen. Konsekvenser for flora er utredet av Planteforsk Holt ved Kåre Rapp og Gunnlaug Røthe. Utredning for fugl og annen fauna er utført av NINA v/karl-otto Jacobsen, Trond V. Johnsen og Ingunn M. Tombre. De reinfaglige vurderingene er utført av Harald Rundhaug. Utredning av konsekvenser i forhold til støy er gjennomført av SWECO Grøners avdeling for akustikk, ved Jan Erik Åbjørsbråten. Nettanalysene er utført av NORSEC Norsk Systemplan og Enøk AS som har stått for de stasjonære analysene og Sintef Energiforskning AS (Sefas) som har bidratt med dynamiske analyser. Disse utredningene er imidlertid unntatt offentlighet. I forbindelse med undersøkelser omkring andre allmenne interesser, som ulike former for friluftsliv, og annen bruk av berørte områder, har en rekke brukere, lag og organisasjoner i området bidratt til utredningen gjennom møter og direkte kontakt med prosjektledelsen. I tilknytning til arbeidet med konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen har det vært kontakt og møter med offentlige etater, institusjoner og private interesseorganisasjoner i Troms fylke og Karlsøy kommune. Gjennom disse møtene/kontaktene er nødvendig informasjon om de berørte områdene innhentet, og kontroversielle trasevalg drøftet med berørte parter.

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 28 av 101 5.2 METODER For flere av temaene som er utredet er estimatet for konfliktnivå vurdert med utgangspunkt i metodikken gitt for ikke prissatte konsekvenser beskrevet i Statens vegvesens Håndbok-140 (1995, 2002), Konsekvensanalyser. Dette innebærer at tiltaket vurderes relativt til dagens situasjon. Berørte områders verdier/sårbarhet i tilknytning til det aktuelle utredningstemaet beskrives og verdi/sårbarhet estimeres på en glidende skala fra liten via middels til stor. Omfanget av endringene som følge av tiltaket vurderes tilsvarende på en skala fra ingen/liten via middels til stor, med positivt eller negativt fortegn. En funksjon av verdiene som berøres og omfanget av endringene danner grunnlaget for en samlet vurdering av konsekvensenes betydning som klassifiseres i en nidelt betydningsskala: 1. Meget stor positiv konsekvens ( + + + + ) 2. Stor positiv konsekvens (+ + + ) 3. Middels positiv konsekvens ( + + ) 4. Liten positiv konsekvens ( + ) 5. Ingen/ubetydelig konsekvens ( 0 ) 6. Liten negativ konsekvens ( - ) 7. Middels negativ konsekvens ( - - ) 8. Stor negativ konsekvens ( - - - ) 9. Meget stor negativ konsekvens ( - - - - ) Denne metodikken er ikke benyttet for alle utredningstema dels fordi den ikke er egnet i alle sammenhenger og dels fordi eksterne konsulenter har valgt andre utredningsmetoder. I disse sistnevnte tilfellene, som omfatter utredningene for reindrift, flora og vegetasjon er konsekvensgraden likevel satt inn i skalaen ovenfor basert på en tolkning av fagutredningenes konklusjoner. 5.3 SAMMENDRAG AV KONSEKVENSER FOR KONSESJONSSØKT TILTAK I det følgende gis et sammendrag av konsekvensene som følge av det konsesjonssøkte tiltaket, med primært og sekundært trasealternativ. For hvert tema er også konsekvensvurderingene for Fakken vindpark, hentet fra Troms Kraft Produksjons konsekvensutredning (TKP 2005), tatt med. Inngrepsfrie områder Begge konsesjonssøkte traseer berører områder som Direktoratet for naturforvaltning har definert som inngrepsfrie. Arealene som ligger 1-3 km fra et tyngre teknisk inngrep reduseres med 5,2 km 2 både på Ringvassøya og Vannøya, dersom primært alternativ velges. Sekundært alternativ gir tilsvarende tap på henholdsvis 8,7 km 2 og 5,5 km 2. På Vannøya vil dessuten arealene som ligger 3

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 29 av 101 5 km fra et tyngre teknisk inngrep reduseres med 2,8 km 2 for begge trasealternativ. Ingen villmarkspregede områder berøres (def: >5 km fra tyngre teknisk inngrep) (jf. Tabell 11 på side 39) Områdene som ligger 1-3 km fra et tyngre teknisk inngrep er vurdert å ha liten verdi, mens 3 5 km er gitt middels verdi. Omfanget av inngrepet vurderes som lite til middels negativt for primært trasealternativ på Ringvassøya og middels negativt for sekundært alternativ. På Vannøya vurderes omfanget som middels negativt for begge trasealternativ. Konsekvensgraden er derfor vurdert som liten ( - ) for begge alternativ på Ringvassøya. På Vannøya er konsekvensgraden for begge trasealternativ middels negativ ( - - ). For vindparken vil reduksjonen utgjøre 1,9 km 2 av arealer mer enn 1 km fra tyngre teknisk inngrep, og konsekvensgraden er ubetydelig ( 0 ). Landskap Områdene som berøres har i hovedsak en storskalakarakter som tilsier at sårbarheten for linjeinngrep som følger landskapets naturlige linjer er liten. Områdene lengst øst på Vannøya har et noe mer sammensatt landskap og sårbarheten vurderes her som middels stor. På Ringvassøya vil primært konsesjonssøkt trasealternativ få en godt synlig ryddegate ut fra Hessfjord, men vil for øvrig bli lite synlig fra vei eller bebyggelse. Omfanget av inngrepet vurderes derfor som middels stort, og konsekvensgraden på Ringvassøya er satt til liten til middels negativ ( - / - - ). På Vannøya blir traseen sterkt eksponert fra vei og bebyggelse forbi Nordvannvågen. Omfanget vurderes derfor som middels til stort negativt, og konsekvensgraden er satt til middels til stor negativ ( - - / - - - ) (primært som følge av den eksponeringen i forhold til bebyggelsen og landskapet rundt Nordvannvåg). Sekundært konsesjonssøkt trasealternativ på Ringvassøya, nord om Blåfjellet, vil fra Blåfjellet og ned til Hornheia bli betydelig eksponert i forhold til bebyggelsen langs Grunnfjorden. Øvrig trase vil i liten grad være synlig fra vei eller bebyggelse. Omfanget av tiltaket er vurdert til middels negativ, og konsekvensgraden er satt til liten negativ ( - ). På Vannøya vil traseen være sterkt eksponert ned fra Vannhaugen og langs fjellsiden mot Nordvannvågen, og omfanget er vurdert til middels negativt. Konsekvensgraden er satt til middels til stor negativ ( - - / - - -). Transformatorstasjonen for Fakken vindpark får begrenset eksponering og konsekvensgraden vurderes som liten negativ ( - ).

KRAFTLINJE FRA HESSFJORD TIL FAKKEN 30 av 101 For vindparken vurderes konsekvensene for landskapet som middels negative (- - ), primært som følge av at turbinene vil virke overveldende for nærområdene (TKP 2005) Kulturminner og kulturmiljø Landheving tilsier at eventuelle strandbaserte boplasser fra eldre steinalder ligger mellom 20 og 30 meter over dagens havnivå. I yngre steinalder har strandlinjen trukket seg tilbake og boplassene finnes på nivåer mellom 8 og 15 moh. Dette innebærer at det primært er nær ilandføringen av sjøkablene at det vil være potensial for å støte på automatisk fredete kulturminner. Potensialet ved Bøtneset vil være størst, og er vurdert til middels stort (Mortensen, M. 2004). Såfremt en unngår direkte konflikt med kjente kulturminner vurderes den direkte konsekvensen for kulturminner og kulturmiljø å være liten negativ eller ubetydelig ( 0 / - ) både for primær og sekundær traseløsning. For Fakken vindpark er konsekvensgraden satt til liten til middels negativ fordi den visuelt vil ramme kulturmiljø ved Fakkekeila, Kvitnes og Vannvåg (TKP 2005). Friluftsliv Kraftlinjen forventes ikke å påvirke omfanget av friluftslivsaktiviteter i området, men kan redusere opplevelsesverdien knyttet til aktivitetene. På Ringvassøya vurderes konsekvensgraden som liten ( - ) for primært trasealternativ og middels negativ ( - - ) for sekundært trasealternativ. På Vannøya er konsekvensgraden vurdert som liten negativ for primært trasealtenativ ( - ) og middels negativ ( - - ) for sekundært alternativ som følge av at traseen legges gjennom turterrenget i Nordvannvågdalen. Fakken vindpark forventer heller ikke å påvirke bruken av områdene, men vil i likhet med kraftlinjen likevel påvirke folks friluftslivsopplevelser. Konsekvensgraden for vindparken er satt til liten negativ. Fugl og vilt Primært trasealternativ vil berøre jaktområder for hønsehauk, kongeørn og havørn. Konsekvensen for fugl vurderes derfor som middels negativ ( - - ) (pers medd. Karl-Otto Jacobsen, (NINA)). Sekundært traséalternativ kommer i direkte konflikt med hekkeplass for kongeørn. Den vil også berøre hønsehauk og havørn da disse rødlisteartene hekker i nærheten og bruker traséen som trekkvei eller jaktområde. Konsekvensen for fugl vurderes som meget stor negativ ( - - - - ).