Rapport for 3. kvartal 2001



Like dokumenter
Rapport for. 4. kvartal 2001

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Rapport for 2. kvartal 2001

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

2003 H A LV Å R S R A P P O R T

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. 3. KVARTALSRAPPORT

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 1. KVARTAL 2014 Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 4. KVARTAL 2015

Kvartalsrapport per 31. mars 2001

Kvartalsrapport Andre kvartal Bankia Bank ASA

Netto andre driftsinntekter utgjør 3,1 mill. kr i 3. kvartal, mot 3,7 mill. kr for samme periode i fjor.

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Delårsrapport 1. kvartal Norwegian Finans Holding ASA

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport

H A LVÅ R S R A P P O R T

Delårsrapport 1. kvartal Bank Norwegian AS

Kvartalsrapport for 2. kvartal (5)

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 3. KVARTAL 2015

K V A R TA L S R A P P O R T

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal

Kvartalsrapport Første kvartal Bankia Bank ASA

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport for 1. kvartal (5)

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 1. KVARTAL Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

Kvartalsrapport pr

Rapport for 2. kvartal 2011

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2014 Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Kvartalsrapport for 3. kvartal (5)

Delårsrapport 2. kvartal Norwegian Finans Holding ASA

Resultatregnskap 31. mars mars desember 2017 Netto renteinntekter ,05 % ,05 % ,07 %

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport

Resultater for DnB NOR-konsernet Rune Bjerke, konsernsjef Tom Grøndahl, visekonsernsjef

Delårsrapport 3. kvartal Norwegian Finans Holding ASA

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Kvartalsrapport pr

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

Rapport for 4. kvartal 2010

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 4. KVARTAL 2014 Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

Resultatregnskap 30. juni juni desember 2017 Netto renteinntekter ,94 % ,03 % ,10 %

Kvartalsrapport Første kvartal 2004

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport

Delårsrapport 3. kvartal Bank Norwegian AS

Kommentarer til delårsregnskap

Kvartalsrapport 1. kvartal Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport pr

1.KVARTAL kvartal Bank. Forsikring. Og deg.

Rapport for 1. kvartal 2011

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr

Netto andre driftsinntekter utgjør 3,1 mill. kr, mot 3,2 mill. kr for samme periode i fjor.

2002 H A LV Å R S R A P P O R T

Rune Bjerke (konsernsjef)

Kommentarer til delårsregnskap

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Kvartalsrapport Tredje kvartal Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport pr

Delårsrapport 3. kvartal Bank Norwegian AS

Rapport for 3. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Delårsrapport 1. kvartal Bank Norwegian AS

Rapport for 1. kvartal 2002

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Delårsrapport 1. kvartal Norwegian Finans Holding ASA

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Kommentarer til delårsregnskap

DnB NOR Bank ASA Rapport for 1. kvartal 2004

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport Andre kvartal Bankia Bank ASA

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr

Kvartalsrapport pr

Delårsrapport 2. kvartal Norwegian Finans Holding ASA

Netto andre driftsinntekter utgjør 5,9 mill. kr i 2. kvartal, mot 5,6 mill. kr for samme periode i fjor.

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

Delårsrapport 2. kvartal Bank Norwegian AS

Rapport for 1. kvartal 2001

Året. Tall i tusen kroner Note

Kvartalsrapport pr


Delårsrapport 3. kvartal Bank Norwegian AS

DnB-konsernet. Tre første kvartaler 2001

Transkript:

Rapport for 3. kvartal 2001 DnB oppnådde et resultat for perioden januar september på 3 197 millioner kroner, som var 341 millioner kroner mer enn i tilsvarende periode i 2000. Driftsresultatet før tap og skatt var henholdsvis 3 726 og 3 701 millioner kroner for periodene. Resultatet tilsvarte 4,12 kroner per aksje, mot 3,67 kroner i 2000, mens egenkapitalavkastningen utgjorde henholdsvis 16,7 og 16,5 prosent. DnB fikk et driftsresultat før tap og skatt på 975 millioner kroner i tredje kvartal isolert, mot 1 192 millioner kroner i tredje kvartal 2000. Til tross for den negative utviklingen i finansmarkedene i tredje kvartal, var den underliggende driften fortsatt god. Netto renteinntekter viste en positiv utvikling, og driftskostnadene var stabile. Den gode kvaliteten i kredittporteføljene ble opprettholdt, til tross for økt usikkerhet vedrørende enkelte engasjementer. I tredje kvartal utgjorde samlet resultat etter skatt 372 millioner kroner, mot 949 millioner kroner ett år tidligere. Resultatet for tredje kvartal ble påvirket av den urolige utviklingen i finansmarkedene. Resultatene utgjorde henholdsvis 0,48 kroner og 1,22 kroner per aksje, og egenkapitalavkastningen var 5,6 og 15,8 prosent. DnB har en sterk kapitaldekning ved utgangen av tredje kvartal 2001. Kjernekapitaldekningen utgjorde 8,6 prosent når 50 prosent av periodens resultat regnes med, mot 7,5 prosent ved inngangen til året. Samlet kapitaldekning utgjorde henholdsvis 11,1 og 10,6 prosent på sammenlignbar basis. Det var flere spesielle hendelser som fikk vesentlig betydning for konsernets resultat i tredje kvartal. Den svake utviklingen i aksjemarkedet påvirket Vitals resultat og bidrag til konsernet i kvartalet. Vital ga et resultat til eier på 10 millioner kroner for årets ni første måneder. Etter goodwillavskrivninger ble bidraget negativt med 66 millioner kroner. For tredje kvartal ble det regnskapsført et negativt bidrag fra Vital på 254 millioner kroner etter tilbakeføring av tidligere perioders resultat. Den svake utviklingen i aksjemarkedet har også medført tap og nedskrivning på bankens portefølje av kortsiktige aksjer med 106 millioner kroner i tredje kvartal, samtidig som aksjerelatert virksomhet fikk en svak utvikling. Til tross for nedgangen i internasjonal økonomi i 2001, som ble forsterket gjennom hendelsene i USA i september, er kvaliteten av kredittporteføljen fortsatt god. Anslaget for normaliserte tap i porteføljen var 0,32 prosent. Omfanget av regnskapsførte problemengasjementer ble redusert i perioden. Det er imidlertid grunn til å anta at også norsk økonomi, i første rekke eksportrettet næringsvirksomhet, vil bli påvirket av nedgangen. Restruktureringen av DnBs utlån til Kværner i oktober medførte et rentetap på 37 millioner kroner som er kostnadsført i regnskapet for tredje kvartal. Korrigert for dette var omfanget av nye tap i tredje kvartal på samme nivå som i tidligere kvartaler. Imidlertid ble omfanget av tilbakeføringer av tidligere tap redusert i tredje kvartal. Samlet ga dette netto tap og tapsavsetninger på 128 millioner kroner i kvartalet. DnB foretok i første halvår en finansinvestering i aksjer i Storebrand som brakte DnBs eierposisjon opp i 9,92 prosent. Investeringen var begrunnet i DnBs ønske om å delta aktivt i den pågående omstruktureringen av norsk finansnæring. Styret i DnB besluttet i tredje kvartal å reklassifisere investeringen til en langsiktig investering på grunn av utviklingen i konsesjonsspørsmålet. DnB besluttet videre å skrive ned verdien av investeringen med til sammen 358 millioner kroner som følge av det sterke verdifallet i aksjemarkedet, som må ventes å ha stor betydning for verdiene i Storebrand. Nedskrivningen tilsvarer en verdsetting av aksjene til 3

52 kroner per aksje, som tilsvarte sluttkurs på Oslo Børs ved utgangen av september. Avtalen om utkontraktering av DnBs IT-driftstjenester trådte i kraft i juli. Avtalen omfattet overdragelse av Den norske Banks driftstjenester innen informasjonsteknologi, og gjaldt overtakelse av utstyr, bygninger og 195 ansatte i Oslo og Bergen. Avtalen ga DnB en salgsgevinst på 299 millioner kroner som ble inntektsført i tredje kvartal. Avtalen vil redusere veksten i de årlige driftskostnadene på IT-området. Det ble innført merverdiavgift på tjenester med virkning fra 1. juli 2001. Avgiftsreformen har i liten grad medført merverdiavgift på de tjenester konsernet yter. Imidlertid medførte endringen høyere kostnader på en del innkjøpte tjenester. Kostnadsøkningen som følge av dette utgjorde nær 50 millioner kroner i tredje kvartal. DnB Holding ASA videreførte sitt program for tilbakekjøp av egne aksjer i tredje kvartal, hvor til sammen 1 million aksjer ble kjøpt tilbake. Tilbakekjøpene reduserte antall utestående aksjer fra 778 657 895 ved begynnelsen av året til 772 173 475 ved utgangen av tredje kvartal. Som ledd i konsernets e-satsing ble det også i tredje kvartal introdusert flere Internett-baserte produkter. DnB lanserte i september et nytt system innenfor Trade Finance hvor kunden kan åpne remburser, søke om garantier og foreta dokumentinkasso ved hjelp av Internett. DnB Kort var med på å introdusere GlobeExpense, som er et nytt, nettbasert reiseregningssystem. I samarbeid med Telenor utviklet DnB betalingsløsningen SmartPay TM, hvor kunden kan foreta betalinger fra sin bankkonto ved hjelp av mobiltelefon. Inntekter s netto renteinntekter i tredje kvartal utgjorde 2 013 millioner kroner, som var 205 millioner kroner høyere enn i tredje kvartal 2000. Gjennomsnittlige utlån økte med 26 milliarder fra tredje kvartal 2000, mens innskuddene økte med til sammen 7 milliarder kroner. Marginer på kundeutlån og kundeinnskudd ble til sammen redusert med 0,11 prosentpoeng fra tredje kvartal 2000 til tredje kvartal 2001. Samlede marginer viste imidlertid en økning på 0,05 prosentpoeng fra andre til tredje kvartal. Andre driftsinntekter utgjorde 962 millioner kroner i tredje kvartal 2001, mot 1 312 millioner kroner ett år tidligere. Reduksjonen skyldes i hovedsak den svake utviklingen i aksjemarkedene. Målt i forhold til samlede inntekter utgjorde slike inntekter henholdsvis 32,4 og 42,1 prosent. Vitals resultat ble preget av utviklingen i aksjemarkedet. I DnBs regnskap ble det i tredje kvartal kostnadsført et negativt bidrag på 254 millioner kroner etter goodwillavskrivninger og tilbakeføring av tidligere perioders resultat, mot en inntektsføring på 87 millioner kroner i tilsvarende periode i 2000. I vurderingen av resultatbidraget fra Vital har DnB tatt hensyn til Vitals mulighet til å dekke deler av et eventuelt underskudd med bruk av tilleggsavsetninger i årsoppgjørsdisposisjonene. I Vitals eget regnskap er det ikke anledning til å foreta slik disponering før ved årsskiftet, slik at selskapet hadde et svakere resultat i selskapsregnskapet enn det som reflekteres i konsernets tall. Aksjemarkedene har hatt en positiv utvikling siden kvartalsskiftet. Basert på verdien av Vitals aksjeplasseringer per 25. oktober lå Vital an til at det i årsregnskapet for 2001 ikke vil være nødvendig å anvende tilleggsavsetninger. Provisjonsinntektene fra banktjenester utgjorde 640 millioner kroner i tredje kvartal 2001, mot 773 millioner kroner i tilsvarende periode i 2000. Salget av Postbankens Betalingssentral har medført en økning i avgitte provisjoner og gebyrer fra betalingsformidling i form av transaksjonskostnader til Bankenes Betalingssentral, samtidig som konsernets egne kostnader ved betalingsformidlingen er blitt redusert. På grunn av økte avgitte provisjoner medførte salget en reduksjon i netto betalingsformidlingsinntekter i tredje kvartal på 73 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Overgangen til bruk av nettbanker og elektronisk betalingsformidling medførte i tillegg at betalingsformidlingsinntektene ble redusert med 26 millioner kroner. Inntektene fra tilrettelegging for børsintroduksjoner og omsetning av aksjer viste en samlet reduksjon på 25 millioner kroner fra tredje kvartal 2000 til tredje kvartal 2001. Reduksjonen skyldtes i sin helhet lavere annenhåndsomsetning av aksjer på grunn av markedssituasjonen, mens børsintroduksjoner og andre corporate finance-oppdrag ga gode inntekter også i tredje kvartal. Usikkerhet og fall i aksjemarkedet ga en reduksjon i inntekter fra fondsforvaltning på 28 millioner kroner i tredje kvartal 2001 sammenlignet med tilsvarende periode i 2000. Inntekter fra rente- og obligasjonsfond har i en viss utstrekning kompensert for inntektsreduksjonen som følge av verdifallet i aksjefond. Samlede inntekter fra valuta og finansielle instrumenter utgjorde 116 millioner kroner i tredje kvartal 2001, mot 318 millioner kroner året før. DnB kostnadsførte i tredje kvartal 106 millioner kroner i tap og nedskrivninger på investeringer i kortsiktige aksjer, mot en gevinst på 47 millioner kroner i tilsvarende periode i 2000. Inntekter på valutaog renteinstrumenter utgjorde henholdsvis 221 og 271 millioner kroner for de to periodene. Reduksjonen gjaldt egenhandel i valuta- og renteinstrumenter. Øvrige ordinære driftsinntekter utgjorde 444 millioner kroner i tredje kvartal 2001, mot 118 millioner kroner i tredje kvartal 2000. Utkontraktering av IT-drift med virkning fra 5. juli ga en samlet salgsgevinst på 299 millioner kroner. Inntektene fra eiendomsmegling og tilknyttede selskaper i tredje kvartal 2001 økte med henholdsvis 15 og 6 millioner kroner sammenlignet med tredje kvartal 2000. Driftskostnader Sum driftskostnader utgjorde 2 000 millioner kroner i tredje kvartal 2001, mot 1 927 millioner kroner i tredje kvartal 2000. Innføring av merverdiavgift på tjenester fra 1. juli ga en økning i kostnadene på 47 millioner kroner i tredje kvartal 2001 sammenlignet med tredje kvartal 2000. Det er spesielt honorarkostnader og porto som er berørt. Lønnskostnadene økte med 41 millioner kroner fra tredje kvartal 2000 til 2001. På gjennomsnittsbasis ble bemanningen redusert med 155 årsverk, hvilket ga en reduksjon i lønnskostnadene på 15 millioner kroner. Bemanningen ved utgangen av september tilsvarte 6 916 årsverk. Lønnsoppgjørene medførte en økning på 25 millioner kroner. Pensjons- 4

kostnadene økte med 10 millioner kroner, i første rekke som følge av justering av pensjonsordningene for de ansatte i Postbanken. Telekostnader, porto og rekvisita ble redusert med 10 millioner kroner fra tredje kvartal 2000 til tredje kvartal 2001, mens volumavhengig godtgjørelse til Posten økte med 33 millioner kroner. Markedsføringskostnader ble redusert med 11 millioner kroner. Honorarer og IT-kostnader økte med 32 millioner kroner fra tredje kvartal 2000 til tredje kvartal 2001. Økningen gjaldt satsingen innenfor informasjonsteknologi og e-handel. Utkontraktering av IT-drift med virkning fra 5. juli ga en kostnadsreduksjon på ca. 40 millioner kroner i tredje kvartal 2001 sammenlignet med tredje kvartal 2000. Samlede ITkostnader i utgjorde 473 millioner kroner i tredje kvartal 2001, mot 487 millioner kroner i tredje kvartal 2000. Utkontrakteringen av IT-drift ga en bemanningsreduksjon på 195 årsverk. Gjennomføring av samordningstiltak mellom Postbanken og DnB ga en nivåreduksjon i kostnadene mellom kvartalene på 39 millioner kroner. Disse synergieffektene utgjorde ved utgangen av tredje kvartal 322 millioner kroner på årsbasis. Målet på 464 millioner kroner i årlige synergieffekter skal være nådd innen utgangen av 2003. Salget av virksomheten i Postbankens Betalingssentral til Bankenes Betalingssentral ga en reduksjon i kostnadene i tredje kvartal 2001 sammenlignet med året før på 54 millioner kroner. I tredje kvartal ble det benyttet 7 millioner kroner av restruktureringsavsetningen for integrasjon mellom Postbanken og DnB. Resterende avsetning utgjorde ved utgangen av tredje kvartal 71 millioner kroner. Tap og problemengasjementer Regnskapet for tredje kvartal 2001 viste netto kostnadsføring av tap på 128 millioner kroner, mot en netto tilbakeføring av tap på henholdsvis 94 og 101 millioner kroner i første og andre kvartal. Endringene i forhold til de to første kvartalene i 2001 skyldtes i hovedsak at nivået på tilbakeføringer av tidligere perioders tap er redusert, men også en viss økning i nye tap og tapsavsetninger i tredje kvartal. Det ble kostnadsført 198 millioner kroner i nye spesifiserte tap og tapsavsetninger i tredje kvartal 2001, mot 43 millioner kroner i tredje kvartal 2000. De økte tapene i tredje kvartal gjaldt i hovedsak et konstatert rentetap vedrørende Kværner samt tap på enkelte mindre bedriftsengasjementer. Korrigert for Kværner-tapet var størrelsen av nye spesifiserte tap på samme nivå som ved begynnelsen av året. Samtidig ble de samlede tilbakeføringene av tidligere tap og tapsavsetninger redusert fra 118 millioner kroner i tredje kvartal 2000 til 71 millioner kroner i 2001. Utviklingen i porteføljens kredittkvalitet måles blant annet gjennom beregnede normaliserte tap. Denne størrelsen gir uttrykk for porteføljens estimerte gjennomsnittlige tapsnivå over en konjunktursyklus, og har ikke direkte sammenheng med tapssituasjonen i den enkelte regnskapsperiode. Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde beregnede årlige normaliserte tap 0,32 prosent av netto utlån i regnskapet. Anslaget var på samme nivå som ved årsskiftet og ved utgangen av andre kvartal. Ved årsskiftet 1999/2000 utgjorde anslaget for fremtidig normalisert tapsnivå 0,37 prosent. Problemengasjementer, som omfatter misligholdte og tapsutsatte engasjementer, utgjorde 2,9 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal etter fradrag for spesifiserte tapsavsetninger. I forhold til sum utlån utgjorde problemengasjementene 1 prosent ved utgangen av tredje kvartal, mot 1,3 prosent ett år tidligere. DnB hadde ved utgangen av tredje kvartal et samlet engasjement til Kværner-konsernet på 2,5 milliarder kroner, hvorav 1,4 milliarder kroner gjaldt ulike former for garantier. Engasjementet var i tredje kvartal gjenstand for spesiell oppfølging på grunn av likviditetssituasjonen i selskapet. Det ble i oktober forhandlet frem en skisse til løsning for rekapitalisering og restrukturering av lånene til Kværner. DnB bidro aktivt i dette arbeidet. Som følge av restruktureringen har DnB kostnadsført et neddiskontert rentetap på 37 millioner kroner som et konstatert tap. DnB har ikke tatt tapsavsetninger på det restrukturerte engasjementet. Uspesifiserte tapsavsetninger utgjorde 2,1 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. De uspesifiserte tapsavsetningene var på samme nivå som ved årsskiftet. En generell kvalitetsforbedring i kredittporteføljene og reduksjon i omfanget av problemengasjementer ga isolert sett grunnlag for en reduksjon i avsetningenes størrelse, men den alminnelige usikkerhet vedrørende den økonomiske utviklingen og økt risiko på enkelte engasjementer har medført at avsetningen likevel ble opprettholdt på samme nivå. Skatt Den norske Bank vant den såkalte preferansekapitalsaken i andre kvartal. Estimerte skattekostnader for 2001 ble redusert med 612 millioner kroner. Samtidig ble det gjort en tilleggsavsetning på 100 millioner kroner som følge av usikkerhet i en del mindre skattesaker. Av samme grunn ble anslått fremtidig skattekostnad for justert opp til 25 prosent. Forvaltet kapital Veksten i forvaltet kapital avtok i tredje kvartal. forvaltet til sammen 465,2 milliarder kroner ved utgangen av september, mot 482,5 milliarder kroner ved halvårsskiftet og 445,1 milliarder kroner ved inngangen til året. Ved utgangen av september utgjorde eiendeler i DnB 368,4 milliarder kroner, forvaltede midler i Vital 68,3 milliarder kroner og annen fondsforvaltning 35,2 milliarder kroner. Det var en moderat økning i utlånsvolumet i tredje kvartal. Ved utgangen av september utgjorde netto utlån 271,1 milliarder kroner, mot 270,5 milliarder kroner ved halvårsskiftet og 252,7 milliarder kroner ved begynnelsen av året. Utlån til personkunder økte med 3,1 milliarder kroner i tredje kvartal, til 122,7 milliarder kroner. Av samlede utlån var 115,7 milliarder kroner lån sikret ved pant i bolig. Utlån til bedriftskundemarkedet ble i tredje kvartal redusert med 2,5 milliarder kroner til 150,5 milliarder kroner, hvorav ca. 2 milliarder kroner skyldtes utviklingen i valutakurser. Utlån til shippingkunder ble i løpet av tredje kvartal redusert med 2,3 milliarder kroner. Utlån til tjenesteytende sektorer økte med 1,1 milliarder kroner i tredje kvartal og med 2,9 milliarder kroner hittil i år. 5

Ved utgangen av tredje kvartal forvaltet til sammen 284,3 milliarder kroner i sparemidler. Det er en reduksjon på 6,9 milliarder kroner i tredje kvartal, men 5,9 milliarder kroner mer enn ved inngangen til året. Etter stabil vekst gjennom årets to første kvartaler var det en viss reduksjon i kortsiktige bankinnskudd i tredje kvartal. Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde bankinnskudd imidlertid 183,1 milliarder kroner, mot 175,4 milliarder kroner ved begynnelsen av 2001. Forsikringstakerfond i Vital ble noe redusert i løpet av tredje kvartal til 63,8 milliarder kroner. Fond forvaltet av DnB Investor utgjorde 24,9 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal. Dette er 4,6 milliarder kroner lavere enn ved årsskiftet. Nedgangen vedrørte aksjefond, mens rentefond viste en mindre oppgang. Annen formuesforvaltning utgjorde 10,3 milliarder kroner ved kvartalsskiftet. Reduserte kortsiktige innskudd i kombinasjon med en viss vekst i utlån medførte at DnBs innskuddsdekning ved utgangen av tredje kvartal utgjorde 67,6 prosent, mot 68,5 prosent ved halvårsskiftet og 69,4 prosent ved inngangen til året. Dersom plasseringer i aksjeindeksobligasjoner og lignende instrumenter regnes med, utgjorde innskuddsdekningen per tredje kvartal 69,8 prosent. Risikoforhold og kapitaldekning DnB måler utviklingen i risikonivået etter interne systemer som følger opp risikonivået i alle deler av konsernets virksomhet og beregner tapsrisikoen i form av et risikojustert kapitalbehov ( RK ), samt etter offisielle regler for beregning av kapitaldekning. Tabellen nedenfor viser utviklingen i risikojustert kapital for fra årsskiftet. Brutto risikojustert kapitalbehov er økt med 32 prosent, eller ca. 4,2 milliarder kroner i 2001. Brutto RK for var 22,1 milliarder kroner per 30. september 2001, som var en økning på 0,9 milliarder kroner i tredje kvartal. Økningen skyldtes hovedsakelig økt risiko i Vital som følge av svekkelsen i aksjemarkedet. RK for kredittrisiko utgjorde 10,7 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal. Det var ingen vekst i tredje kvartal. Porteføljekvaliteten var fortsatt på et godt nivå. Forventet nivå på årlige normaliserte tap var ved utgangen av tredje kvartal beregnet til 0,32 prosent av regnskapsførte utlån i balansen. Dette tilsvarte nivået ved de foregående rapporteringstidspunktene. RK for forsikringsrisiko utgjorde 5,7 milliarder kroner, som var en økning på 1,1 milliarder kroner fra foregående kvartal. Økningen skyldes vekst og redusert bufferkapital (egenkapital, periodens resultat, ansvarlige lån, sikkerhetsfond, kursreserver og tilleggsavsetninger) i Vital etter kursfallet i aksjemarkedet. RK for markedsrisiko utgjorde 1,9 milliarder kroner, som var en reduksjon på 0,2 milliarder kroner i forhold til foregående kvartal. Reduksjonen skyldtes lavere eksponering. Øvrige risikoformer, med unntak for risikoen i Vital, viste kun mindre endringer fra tidligere perioder. Netto RK, som tar hensyn til virkningen av hvorledes ulike risikotyper utvikler seg i forhold til hverandre, utgjorde 17,6 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet etter en økning på 1,5 milliarder kroner i tredje kvartal. Beregningsgrunnlaget for den offisielle kapitaldekningen var 311,3 milliarder kroner per utgangen av tredje kvartal, mot 311,9 milliarder kroner ved halvårsskiftet og 292,3 milliarder kroner ved inngangen til året. Endringen i siste kvartal gjenspeiler en mer moderat vekst i utlån og reduserte verdier i aksjeporteføljene. hadde ved utgangen av tredje kvartal en kjernekapital på 25,2 milliarder kroner. Kjernekapitaldekningen for DnBkonsernet utgjorde 8,1 prosent ved utgangen av tredje kvartal, mens samlet kapitaldekning utgjorde 10,6 prosent. Dersom femti prosent av resultatet tas med i beregningene, øker dekningsprosentene ved utgangen av kvartalet med ca. 0,5 prosentpoeng. Ved begynnelsen av året utgjorde kjernekapitaldekningen og samlet kapitaldekning henholdsvis 7,5 og 10,6 prosent. Vital hadde ved utgangen av tredje kvartal 2001 en kapitaldekning på 10,6 prosent. I oktober ble det tilrettelagt et nytt evigvarende ansvarlig lån på 70 millioner dollar fra Den norske Bank ASA som vil styrke Vitals kapitaldekning med ca. 2 prosentpoeng. Risikojustert kapitalbehov 30. september 30. juni 31. desember Beløp i millioner kroner 2001 2001 2000 Kreditt 10 657 10 696 9 928 Marked 1 917 2 101 1 490 Likviditet 218 218 32 Vital 5 674 4 563 3 110 Operasjonell 3 500 3 500 3 500 Diverse 174 174 187 Sum brutto 22 140 21 252 18 247 Sum netto 17 642 16 142 13 398 Forretningsområdene DnB er organisert i fire forretningsområder med underliggende divisjoner, avdelinger og datterselskaper. Forretningsområdene Personkundeområdet, Bedriftskundeområdet, DnB Markets samt Kapitalforvaltnings- og livsforsikringsområdet er selvstendige resultatenheter med fastsatte avkastningskrav. I tillegg har konsernet støtte- og stabsfunksjoner organisert under egne enheter. Satsing på økt kryssalg og effektivisering av interne leveranser er viktige elementer i strategiene for forretningsområdene. 6

Forretningsområdenes finansielle utvikling Utdrag av resultatregnskapet Netto tap Netto Andre Driftsresultat på utlån og Driftsrente- drifts- Drifts- før tap langsiktige resultat inntekter inntekter kostnader og skatt verdipapirer før skatt Jan. sept. Jan. sept. Jan. sept. Jan. sept. Jan. sept. Jan. sept. Beløp i millioner kroner 2001 2000 2001 2000 2001 2000 2001 2000 2001 2000 2001 2000 Personkundeområdet 2 556 2 453 1 248 1 240 2 954 2 847 849 846 81 (51) 768 897 Bedriftskundeområdet 2 732 2 563 1 285 1 184 1 615 1 622 2 401 2 125 (166) (146) 2 568 2 271 DnB Markets 374 194 1 080 1 113 671 627 782 680 (33) (8) 815 688 Kapitalforvaltning og livsforsikring 38 38 183 662 318 214 (97) 486 0 0 (97) 486 Konsernsenter 311 208 448 324 554 350 205 181 381 51 (176) 131 Elimineringer (170) (163) (334) (374) (89) 81 (415) (618) 0 0 (415) (618) 5 841 5 293 3 908 4 149 6 024 5 741 3 726 3 701 263 (154) 3 463 3 854 Balanser, gjennomsnitt Netto Fondsmidler til Nøkkeltall: Nøkkeltall: Nøkkeltall: for periodene utlån til forvaltning og Kostn./inntekts- Innskudds- Allokert EKkunder kundeinnskudd dekning (%) dekning (%) egenkapital avkastning (%) Jan. sept. Jan. sept. Jan. sept. Jan. sept. Jan. sept. Jan. sept. Beløp i milliarder kroner 2001 2000 2001 2000 2001 2000 2001 2000 2001 2000 2001 2000 Personkundeområdet 114,0 102,4 86,0 88,5 78 77 75 86 3,4 2,9 22 29 Bedriftskundeområdet 152,1 145,7 93,9 95,0 40 43 62 65 11,6 11,5 21 19 DnB Markets 1,6 1,0 9,8 11,5 46 48 1,5 1,5 51 43 Kapitalforvaltning og livsforsikring 1,5 1,1 102,6 98,5 3,3 3,1 (3) 18 Konsernsenter og elimineringer (0,7) (8,6) (4,9) (17,3) 5,8 4,0 268,6 241,5 287,4 276,2 62 61 70 75 25,6 23,1 17 17 Personkundeområdet Personkundeområdet betjener personkunder og småbedrifter gjennom DnBs filialnett, Postbanken, postnettet, nettbankene, telefonbankene, Postbanken Eiendomsmegling og DnB Eiendomsmegling. Driftsresultatet før tap og skatt utgjorde 849 millioner kroner i årets tre første kvartaler, 3 millioner kroner høyere enn i tilsvarende periode året før. Postbankens Betalingssentral ble solgt i første kvartal, og ga en gevinst for Personkundeområdet på 151,5 millioner kroner. Økningen i netto renteinntekter på 103 millioner kroner skyldtes økte utlån. Rentemarginene ble imidlertid redusert som følge av sterk konkurranse og høyere pengemarkedsrenter. Andre inntekter ble påvirket av den svake utviklingen i aksjemarkedet og omleggingen fra manuell til elektronisk betalingsformidling. Gjennomsnittlige utlån økte med 11,6 milliarder kroner sammenlignet med året før, mens innskuddene holdt seg stabile. Veksten i utlån skjedde på lån med sikkerhet innenfor 60 prosent av låneverdi. I tillegg ble det solgt for til sammen 889 millioner kroner i aksjeindekserte obligasjoner. Slike plasseringer utgjorde 3,2 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal. Driftskostnadene viste en økning på 107 millioner kroner fra årets tre første kvartaler i 2000 til 2001. Sterk satsing på salg av konsernets produkter gjennom postkanalen var hovedårsak til økningen. Videre medførte utvikling av betjeningssystemer basert på Internett økte driftskostnader sammenlignet med året før. Personkundeområdet har iverksatt en rekke kostnadsreduserende tiltak i 2001, som ventes å gi kostnadsreduksjoner i de kommende regnskapsperioder, særlig innen informasjonsteknologi. Det vil bli gjennomført tiltak som vil redusere kostnadsnivået innen intern drift i tiden fremover, blant annet som følge av nye løsninger innen kredittbehandling. Det er innført en forbedret nettbankløsning for Postbankens kunder. Ulike tjenester er blitt knyttet sammen i en felles løsning. Personkunder i Den norske Bank tilbys løsninger som gir full oversikt over alle relasjoner til, herunder lån, innskudd, betalingstransaksjoner, aksjehandler, fond og forsikringer. Samlet økte antall kunder i nettbankene og nettjenestene fra 257 tusen ved utgangen av 2000 til mer enn 400 tusen ved utgangen av september. Antall transaksjoner utført over Internett viste rask vekst, og utgjorde nærmere 9,5 millioner i årets tre første kvartaler. Det er i samarbeid med Norsk Tipping lansert tilbud om tipping over Internett for Postbankens og DnBs kunder. Målinger viser at personkundene fortsatt har et positivt syn på sparing og fremtiden. Personkundeområdet oppnådde et godt salg av aksjeindeksobligasjoner og aksjefond i tredje kvartal til tross for det urolige aksjemarkedet. Personkundene viser fortsatt stor interesse for alternative spareformer. Postbanken har lansert Postbanken Teknologi og Postbanken Helse som nye aksjefond. 7

I mars lanserte Postbanken og Posten et tilbud om betjening av kunder gjennom samarbeidsavtaler med butikker i nærområdene. Tilbudene er videreutviklet med nye tjenester og differensierte priser. Antallet butikker som er tilknyttet ordningen har økt raskt. Forbruksfinansiering, som selges i samarbeid med DnB Kort, har hatt en god utvikling. Det er utviklet effektive og sikre kredittvurderingsrutiner som gir kunder i Den norske Bank og Postbanken gode tilbud til konkurransedyktige vilkår. Bedriftskundeområdet Bedriftskundeområdet betjener storkunder, shippingkunder og små og mellomstore bedrifter gjennom sentrale enheter, datterselskaper, finanssentre og regionale kontorer i Norge, samt utenlandske filialer. Bedriftskundeområdet oppnådde en vekst i driftsresultat før tap og skatt på nær 13 prosent i forhold til de ni første månedene i 2000. Resultatet er oppnådd ved en sterk inntektsvekst uten økning i kostnadsnivået. Bedriftskundeområdet har oppnådd en kontrollert vekst i kreditter av god kvalitet, samtidig som høy aktivitet har gitt gode inntekter fra andre inntektskilder. Samlet driftsresultat før skatt for perioden utgjorde 2,6 milliarder kroner i 2001, mot 2,3 milliarder kroner ett år tidligere. Området hadde en god vekst i nye kreditter i årets tre første kvartaler. Det ble syndikert kreditter for til sammen 30 milliarder kroner i løpet av årets tre første kvartaler, mot 22,6 milliarder kroner året før. I tillegg ble det arrangert sertifikatog obligasjonslån tilsvarende 45 milliarder kroner til norsk næringsliv i årets tre første kvartaler. Utlån i egen balanse økte med ca. 4,4 prosent til 152,1 milliarder kroner på gjennomsnittsbasis. Enheten har overtatt flere større norske kunder og økt markedsandelene for den norske virksomheten i 2001. En sterk posisjon i det norske markedet har også medført at innskuddsdekningen innen området er opprettholdt på et høyt nivå. Netto renteinntekter viste en økning på 6,6 prosent fra de tre første kvartaler i 2000 til 2001, til tross for at flere faktorer hadde en negativ innvirkning på inntektsutviklingen. Dette gjaldt blant annet innføringen av nye regler fra 1. juli 2000 for behandling av overførsler mellom kunders konti, og forbedring av kvaliteten i utlånsporteføljen, som gir lavere marginer. Sterk konkurranse har svekket utlånsmarginene i segmentet for små og mellomstore bedriftskunder sett mot samme periode i 2000, mens siste kvartal viste en viss bedring i marginene. Innskuddsmarginene ble også svekket sammenlignet med 2000. Netto renteinntekter ble i tillegg påvirket av at tidligere misligholdte engasjementer ble gjort opp med delvis dekning av tidligere ikke inntektsførte rentekrav. Andre driftsinntekter viste samlet sett en positiv utvikling, med en økning på 101 millioner kroner fra 2000 til 2001. I økningen inngikk områdets andel av gevinsten ved salg av Postbankens Betalingssentral på 86 millioner kroner. Salget ga en økning i provisjonskostnader til Bankenes Betalingssentral med 37 millioner kroner og en tilsvarende reduksjon i netto inntekter fra betalingsformidling. Bedriftskundeområdets kostnader ble samtidig redusert med et tilsvarende beløp. Områdets andel av gevinsten ved salg av aksjene i Moelven Industrier utgjorde 99 millioner kroner. Bedriftskundeområdet fikk positive bidrag fra salg av valutaog renteprodukter og gjennomføringen av flere store corporate financeoppdrag, herunder børsintroduksjonen av Statoil. Driftskostnadene i Bedriftskundeområdet viste en reduksjon fra 2000 til 2001. Gjennomføringen av integreringen mellom DnBs og Postbankens organisasjoner og systemløsninger innenfor Bedriftskundeområdet har gitt store innsparinger. Nye milepæler i integrasjonsarbeidet ventes passert ved utgangen av året, og vil gi grunnlag for ytterligere kostnadsreduksjoner. Det ble regnskapsført netto 166 millioner kroner i tilbakeføring av tidligere tap og tapsavsetninger i årets tre første kvartaler. Tilsvarende tall for 2000 var en tilbakeføring på 146 millioner kroner. Bedriftskundeomådet har fortsatt god kvalitet i kredittporteføljen, selv om eksportrettet virksomhet må påregne økte problemer på grunn av de internasjonale konjunkturene. Det kan av samme grunn ikke påregnes tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger i samme omfang som tidligere. Bedriftskundeområdet inngikk i tredje kvartal samarbeidsavtaler med andre banker i Norge om å utføre oppgjørsfunksjoner på vegne av bankene. Det er også etablert nye løsninger basert på Internett for trade financeprodukter til bedriftskundene. DnB Finans hadde i løpet av årets tre første kvartaler en utlånsvekst på ca. 17 prosent. I samme periode gjennomførte selskapet en meget vellykket integrasjon med Telenor Finans og DnB Factoring. DnB Finans har ekspandert sterkt innenfor factoring i 2001. Flere store nye factoringoppdrag ble etablert med utgangspunkt i factoringsystemet DnB Telefactor. DnB Markets DnB Markets er s verdipapirforetak, og tilbyr kunder et bredt spekter av verdipapir- og investeringstjenester. DnB Markets betjener markedet fra 11 byer i Norge samt filialer i London, New York og Singapore. DnB Markets hadde en tilfredsstillende utvikling i årets tre første kvartaler og i tredje kvartal isolert, til tross for den negative og turbulente utviklingen som preget markedene i perioden. Inntektene for året utgjorde 1 454 millioner kroner, en økning på 11 prosent fra 1 307 millioner kroner i tilsvarende periode i 2000. Samlet fikk DnB Markets et resultat for de første ni månedene av året på 815 millioner kroner før skatt, som tilsvarer en økning på 19 prosent fra 688 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. Inntekter fra kundeaktiviteter utgjorde 979 millioner kroner, som var på nivå med inntektene i 2000. Kundeinntekter fra valuta og rentederivater økte til 420 millioner kroner, fra 340 millioner kroner i 2000. Økningen skyldes økt omsetning av både valuta og rentederivater i volatile markeder. En undersøkelse offentliggjort av sentralbanker og BIS nylig viser at omsetningen i det norske valutamarkedet økte med 46 prosent fra april 1998 til april 2001, mens det globalt var en nedgang på 19 prosent. Utviklingen globalt gjenspeiler innføringen av euro og konsolidering i banknæringen, mens tallet for Norge blant annet reflekterer 33 prosent vekst i norsk eksport og import i perioden, samt at norske kroner består som egen valuta. Kundeinntekter fra investeringsprodukter, som hovedsakelig gjaldt 8

omsetning av verdipapirer, utgjorde 251 millioner kroner i de tre første kvartalene av året, mot 384 millioner kroner i 2000. Reduksjonen skyldes redusert etterspørsel og aktivitet i markedet for aksjer og aksjerelaterte produkter. Antall kunder av aksjehandelstjenesten på Internett var ved kvartalsskiftet likevel økt til nær 18 tusen. Dette bidro til at DnB Markets i september var det verdipapirforetak som hadde flest aksjehandler på Oslo Børs. Kundeinntekter fra corporate finance-tjenester var 171 millioner kroner, mot 154 millioner kroner i 2000. Økningen skyldes hovedsakelig emisjonen, delprivatiseringen og børsnoteringen av Statoil ASA i juni, der DnB Markets var en av hovedtilretteleggerne. Oppdragsgiverne tildelte i tredje kvartal DnB Markets suksesshonorar i denne forbindelse. Fra 1. juli ble det innført merverdiavgift på enkelte av corporate financetjenestene og verdipapirtjenestene som DnB Markets tilbyr. Kundeinntekter fra salg av verdipapiradministrative tjenester økte til 137 millioner kroner, fra 122 millioner kroner i 2000. Som følge av lavere aktivitet i verdipapirmarkedene var inntektene i tredje kvartal 4 prosent lavere enn i tilsvarende kvartal i 2000. I tidsskriftet Global Custodian ble DnB nylig utpekt som eneste såkalte top-rated subcustodian og agentbank i Norge. Inntekter fra market making og annen egenhandel utgjorde 393 millioner kroner for perioden januar til september 2001, mot 237 millioner kroner i 2000. Aktivitetene innen kjerneområdet norske kroner bidro til den positive utviklingen. Den lave markedsrisikoprofilen ble videreført. Salg av aksjer i NOS ASA ga 31 millioner kroner i gevinst på langsiktige verdipapirer. Kapitalforvaltning og livsforsikring Forretningsområdet Kapitalforvaltning og livsforsikring omfatter konsernets virksomhet innen livs- og pensjonsforsikring, skadeforsikring, fond og diskresjonær forvaltning gjennom Vital Forsikring, Vital Link, Vital Eiendomsforvaltning, Vital Skade, DnB Investor, DnB Kapitalforvaltning og DnB PrivatBank. Kapitalforvaltning og livsforsikring ble sterkt berørt av turbulensen i de internasjonale aksjemarkedene i september. Aksjemarkedene var svake også før hendelsene i USA. Den underliggende utviklingen var imidlertid god, og forretningsområdet har et godt utgangspunkt for vekst og gode resultater i fremtiden. Det var særlig resultatene fra Vital som ble preget av nedgangen, men også kapitalforvaltningsvirksomheten og fondsforvaltningen fikk merke verdifallet. Området hadde et underskudd før skatt på 97 millioner kroner, mot et overskudd på 486 millioner kroner i 2000. Et stort produktspekter og spredning av risiko har imidlertid redusert de negative effektene. Samlede midler forvaltet av Kapitalforvaltning og livsforsikring utgjorde 100 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal, mot 102 milliarder kroner ved årsskiftet. Forvaltningsvolumene ble påvirket av svak verdiutvikling for aksjeporteføljene. Fond forvaltet av DnB Investor utgjorde 24,9 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal, mot 29,5 milliarder kroner ved årsskiftet. Aksje- og kombinasjonsfond ble redusert med 4,9 milliarder kroner i løpet av året, mens obligasjons- og pengemarkedsfond økte med 0,3 milliarder kroner. Samlet ble det netto solgt for 53 millioner kroner i nye plasseringer. Til tross for den svake utviklingen i aksjemarkedet, har antall kundeforhold i DnB Investor økt med 55 tusen i løpet av året, til 740 tusen ved utgangen av september. DnB Investor introduserte i september tre nye rentefond for å øke sitt sortiment av pengemarkeds- og obligasjonsfond. Selskapet tilbyr til sammen 10 rentefond rettet mot private og institusjonelle investorer. Ved utgangen av tredje kvartal hadde DnB Investor også etablert et nytt teknologifond. DnB Kapitalforvaltning oppnådde flere nye forvaltningsmandater i årets ni første måneder. Forvaltet kapital ble redusert med 0,8 milliarder kroner fra årsskiftet, til 67,8 milliarder kroner. Midler forvaltet direkte for kunder var på samme nivå som ved inngangen til året, fordi verdifallet i aksjemarkedet ble kompensert med nye midler. Vital Forsikring og Vital Link fikk som følge av uroen i aksjemarkedene et overskudd på 10 millioner kroner for årets tre første kvartaler under ett, mot 338 millioner kroner i tilsvarende periode i 2000. I anslaget for resultatbidraget fra Vital Forsikring er det lagt til grunn at tilleggsavsetninger vil kunne benyttes til inndekning av rentegarantien til forsikringskundene. I Vitals eget regnskap kan dette ikke gjøres før ved årsskiftet, slik at selskapets regnskap viste et underskudd for årets tre første kvartaler på 951 millioner kroner. Premieinntektene viste en meget sterk utvikling i perioden, med en vekst på 38 prosent i forhold til samme periode i 2000, og utgjorde 7 426 millioner kroner for Vital Forsikring og Vital Link samlet i årets tre første kvartaler. I tilsvarende periode i 2000 utgjorde premieinntektene 5 377 millioner kroner. Vital fikk netto overført 2,4 milliarder kroner i forbindelse med overtagelse av forsikringsavtaler fra konkurrenter i årets tre første kvartaler, mot 0,3 milliarder kroner i de tre første kvartalene av 2000. Samlede kundemidler til forvaltning i Vital Forsikring og Vital Link utgjorde 63,8 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal, mot 62,1 milliarder kroner ved årsskiftet. Den bokførte og verdijusterte avkastningen i Vital Forsikring ble sterkt influert av turbulensen i aksjemarkedet og utgjorde henholdsvis 1,3 og minus 2,8 prosent for årets tre første kvartaler. Samlet bufferkapital i Vital Forsikring utgjorde 5,8 milliarder kroner ved utgangen av september. Ved begynnelsen av året utgjorde bufferkapitalen 9,5 milliarder kroner. Vitals bufferkapital ble styrket i oktober gjennom opptak av et evigvarende ansvarlig lån på 70 millioner dollar. Vital Forsikring inngikk i tredje kvartal en avtale om innskuddspensjon med Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Avtalen ga HSHs medlemsbedrifter mulighet for å opprette pensjonsavtaler for sine ansatte i Vital i henhold til ny lov om innskuddsbasert pensjon, som trådte i kraft 1. januar 2001. Avtalen omfatter 14 600 virksomheter med 250 000 ansatte. Vital Link introduserte Master- Fund, som et nytt forvaltningsprodukt til unit-linked kunder, i første del av 2001. Til tross for turbulensen i markedet er produktet blitt gjenstand for stor interesse. Vital utviklet og introduserte en ny Internett-portal i første del av året. Portalen har fått god mottagelse, og 9

gir kundene en samlet oversikt over alle produkter og tjenester som leveres fra Vital, samt tilgang til all informasjon om kundens mellomværende med Vital. Ansatte i enkelte bedrifter har fått direkte tilgang til egne pensjonsdata innenfor kollektive ordninger via Internett. Vital utvidet sin eiendomsportefølje gjennom investering i en gruppe på 10 hoteller som ble overtatt i 2001. Investeringene styrker risikospredningen i Vitals eiendomsportefølje. Vital Skade har implementert en ny løsning for salg av forsikringsprodukter gjennom Postbankens nettbank. Kundene i Postbankens nettbank får nå tilbud om å tegne skadeforsikringer på nettet som en integrert del av tilbudet til nettbanken. I nettbanken kan kundene beregne priser og kjøpe forsikringer for bil, bolig, innbo og løsøre, reiser og fritidsbolig. Utsikter for resten av året Den internasjonale konjunktursituasjonen i tredje kvartal var svak og ble ytterligere svekket i forbindelse med terrorangrepet på USA. I USA har det hovedsakelig vært privat og offentlig forbruk samt boliginvesteringene som har bidratt til vekst. Uroen svekker privat etterspørsel, men dette kan bli motvirket av stimulansetiltak i form av rentenedsettelser, skattelette og økte offentlige utgifter. Hittil i år har sentralbanken satt ned foliorenten med til sammen 4 prosentpoeng, til 2,5 prosent. Norsk økonomi har i liten grad blitt påvirket av den svake internasjonale utviklingen. Dette skyldes blant annet at veksten i norsk økonomi har blitt begrenset av et stramt arbeidsmarked med lite ledige ressurser. I eksportrettet virksomhet har imidlertid nedgangskonjunkturen ute begynt å komme til syne. Nedgang i kredittveksten for bedriftene kan tyde på noe lavere bedriftsinvesteringer. Husholdningenes forbruksvekst er dempet som følge av høye renter og moderat reallønnsvekst. Det er på den annen side fortsatt stor aktivitet i boligmarkedet, og husholdningenes kredittvekst har holdt seg på et høyt nivå. Prisstigningstakten er imidlertid redusert, og kronekursen har styrket seg. Norges Bank har likevel så langt ikke endret sine signalrenter. Det svake internasjonale konjunkturbildet og lavere inflasjon kan gi rom for at Norges Bank setter ned rentene i løpet av noen måneder. Hendelsene i september har ført til meget stor usikkerhet om den videre økonomiske utvikling. Den internasjonale konjunkturbunnen ventes å bli dypere og lengre enn tidligere antatt, og det er ventet lavere vekst på kort sikt. Norge ventes å bli mindre berørt av utviklingen enn andre land. Dersom det internasjonale tilbakeslaget blir langvarig, må man imidlertid regne med større negative ringvirkninger for den innenlandske etterspørsel og aktivitetsnivået i Norge. Utviklingen tilsier at kredittetterspørselen fra næringslivet i fjerde kvartal og utover i neste år blir lavere enn tidligere antatt. Det er grunn til å regne med en viss svekkelse av kredittkvaliteten i norsk næringsliv, som kan gi en økning i misligholdte og tapsutsatte engasjementer. Det er likevel grunn til å tro på et mer normalt konjunkturmønster med tilhørende økende kredittetterspørsel mot halvårsskiftet. Kredittveksten i husholdningssektoren ventes i tiden fremover å bli avdempet som følge av økt usikkerhet i verden. Reduserte finansformuer i aksjer og fond samt noe lavere inntektsvekst ventes å bidra til dette på kort sikt. Negativ utvikling på aksjebørsene vil kunne bidra til økte overføringer til bankinnskudd og rentefond fra andre spareformer. Det sterke fallet i aksjekursene vil redusere verdien av plasseringene i aksjefond og forsikringsselskapenes fondsavsetninger, men markedet vil ventelig ta seg opp i 2002. DnB prioriterer i første rekke kontinuerlig forbedring av konsernets drift. Hverdagsrasjonalisering og kompetanseøkning blant medarbeiderne er avgjørende for at DnB skal oppnå gode resultater. DnB vil arbeide videre med strukturspørsmål innen finansnæringen for å ivareta aksjonærenes langsiktige interesser på en optimal måte. DnB har en sterk finansiell posisjon for å kunne gjennomføre ønskelige tilpasninger. Oslo/Bergen, 31. oktober 2001 I styret for DnB Holding ASA Jannik Lindbæk Jørn O. Kvilhaug Vigdis Mathisen Rolf Rønning (formann) (nestformann) Anne Carine Tanum Asbjørn Larsen Tormod Hermansen Berit Kjøll Per Hoffmann Bent Pedersen Svein Aaser (konsernsjef) 10

Resultatregnskap 3. kvartal 3. kvartal Tre første kvartaler Året Beløp i millioner kroner 2001 2000 2001 2000 2000 Renteinntekter 6 445 5 955 19 191 16 537 22 925 Rentekostnader 4 432 4 148 13 350 11 244 15 704 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2 013 1 807 5 841 5 293 7 221 Utbytte 3 10 57 231 242 Andel resultat fra Vital (254) 87 (66) 264 345 Provisjonsinntekter m.v. 924 956 2 776 2 847 3 847 Provisjonskostnader m.v. 284 183 784 532 734 Netto gevinster på valuta og finansielle instrumenter 116 318 923 958 1 517 Diverse ordinære driftsinntekter 444 118 987 367 519 Gevinster ved salg av varige driftsmidler 14 6 15 14 15 Netto andre driftsinntekter 962 1 312 3 908 4 149 5 751 Lønn og andre ordinære personalkostnader 911 886 2 716 2 582 3 493 Generelle administrasjonskostnader 644 587 1 913 1 818 2 575 Avskrivninger 104 112 367 331 459 Diverse ordinære driftskostnader 341 350 1 029 994 1 352 Restrukturering, nedskrivninger, etc. 0 (7) (2) 16 81 Sum driftskostnader 2 000 1 927 6 024 5 741 7 960 Driftsresultat før tap og skatt 975 1 192 3 726 3 701 5 012 Netto tap/(tilbakeføringer av tap) på utlån m.v. (note 1) 128 (75) (68) (156) (241) Netto tap på langsiktige investeringer i verdipapirer 351 1 330 2 5 Driftsresultat 496 1 265 3 463 3 854 5 248 Skattekostnad 124 316 266 998 1 230 Resultat for perioden 372 949 3 197 2 857 4 018 Resultat per aksje 0,48 1,22 4,12 3,67 5,16 Utvannet resultat per aksje 0,48 1,21 4,09 3,66 5,14 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 370 377 349 671 365 679 338 365 341 428 Balanser 30. sept. 31. des. 30. sept. Beløp i millioner kroner 2001 2000 2000 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 681 8 387 13 098 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 24 225 20 798 25 470 Brutto utlån til kunder (note 2) 274 860 256 693 256 195 - Spesifiserte tapsavsetninger (1 690) (1 871) (2 506) - Uspesifiserte tapsavsetninger (2 115) (2 115) (2 115) Netto utlån til kunder (note 2) 271 054 252 707 251 574 Overtatte eiendeler 96 76 76 Sertifikater og obligasjoner 45 511 35 439 31 024 Aksjer m.v. 3 584 2 711 5 164 Eierinteresser i Vital og tilknyttede selskaper 3 512 3 616 3 702 Immaterielle eiendeler 1 198 1 375 1 035 Varige driftsmidler 2 539 2 866 2 665 Andre eiendeler 11 288 12 565 13 390 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 3 707 3 667 3 393 Sum eiendeler 368 394 344 208 350 591 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 47 659 51 322 46 314 Innskudd fra kunder 183 146 175 430 179 706 Verdipapirgjeld 78 143 63 919 68 935 Annen gjeld 12 606 17 578 15 769 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 7 000 2 747 5 698 Avsetninger til forpliktelser 1 351 1 192 1 350 Ansvarlig lånekapital 11 638 8 105 8 326 Aksjekapital 7 722 7 787 7 787 Fond 15 933 16 127 13 849 Resultat for perioden 3 197-2 857 Sum gjeld og egenkapital 368 394 344 208 350 591 Garantiansvar 33 005 31 742 26 262 11

1 2 3 Noter til regnskapet Note 1 - Netto tap/(tilbakeføringer av tap) på utlån, garantier m.v. 3. kvartal 3. kvartal Tre første kvartaler Året Beløp i millioner kroner 2001 2000 2001 2000 2000 Resultatanalyse Kostnadsførte konstaterte tap a) 75 (1) 89 15 67 Økte spesifiserte tapsavsetninger b) 4 9 128 137 174 Nye spesifiserte tap b) 119 35 228 135 211 Sum nye tap 198 43 445 287 452 Tilbakeførte spesifiserte tap b) 20 27 206 238 440 Sum spesifiserte tap 178 16 239 49 12 Inngått på tidligere perioders konstaterte tap c) 50 91 307 213 260 Periodens endring av uspesifiserte tapsavsetninger d) 0 0 0 8 8 Netto tap/(tilbakeføringer av tap) på utlån, garantier m.v. *) 128 (75) (68) (156) (241) Endringsanalyse Endring i spesifiserte avsetninger b) minus e) (39) (43) (174) (226) (751) + Endring i uspesifiserte avsetninger d) 0 0 0 8 8 + Konstaterte tap som det tidligere år er avsatt spesifiserte avsetninger for e) 141 60 324 260 696 + Konstaterte tap som det tidligere år ikke er avsatt spesifiserte avsetninger for a) 75 (1) 89 15 67 - Inngang på tidligere perioders konstaterte tap c) 50 91 307 213 260 Netto tap/(tilbakeføringer av tap) på utlån, garantier m.v. *) 128 (75) (68) (156) (241) *) Herav netto tap/(tilbakeføringer av tap) på garantier 18 (8) (6) 21 39 a) - e) Viser sammenheng og kobling mellom postene Note 2 - Misligholdte og tapsutsatte engasjementer 30. sept. 31. des. 30. sept. Beløp i millioner kroner 2001 2000 2000 Misligholdte engasjementer Før spesifiserte tapsavsetninger 3 215 3 498 4 330 Etter spesifiserte tapsavsetninger 1 779 1 914 2 065 Tapsutsatte engasjementer Før spesifiserte tapsavsetninger 1 451 1 393 1 394 Etter spesifiserte tapsavsetninger 1 140 1 041 1 106 Note 3 - Kapitaldekning 30. sept. 31. des. 30. sept. 2001 2000 2000 Kapitaldekning (prosent) 10,6 10,6 9,0 Kjernekapitaldekning (prosent) 8,1 7,5 7,0 Risikovektet volum (milliarder kroner) 311,3 292,3 286,4 - herav bankporteføljen 294,5 278,6 272,3 - herav handelsporteføljen 16,8 13,7 14,2 12

4 Noter til regnskapet Note 4 - Resultat- og balanseutvikling Resultatregnskap 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal Beløp i millioner kroner 2001 2001 2001 2000 2000 2000 2000 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 2 013 1 959 1 869 1 928 1 807 1 743 1 743 Utbytte 3 51 2 11 10 214 7 Andel resultat fra Vital (254) 100 88 81 87 106 71 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 924 953 899 1 000 956 954 937 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 284 270 230 202 183 174 176 Netto gevinster på valuta og finansielle instrumenter 116 463 344 559 318 372 269 Diverse ordinære driftsinntekter 444 159 385 152 118 129 119 Gevinster ved salg av varige driftsmidler 14 1 1 1 6 4 3 Netto andre driftsinntekter 962 1 457 1 489 1 602 1 312 1 607 1 230 Lønn og andre ordinære personalkostnader 911 908 898 911 886 840 856 Generelle administrasjonskostnader 644 624 644 757 587 616 615 Avskrivninger 104 132 131 127 112 110 110 Diverse ordinære driftskostnader 341 346 341 358 350 334 311 Restrukturering, nedskrivninger, etc. 0 0 (2) 65 (7) 23 0 Sum driftskostnader 2 000 2 010 2 013 2 219 1 927 1 922 1 892 Driftsresultat før tap og skatt 975 1 406 1 345 1 311 1 192 1 428 1 081 Netto tap/(tilbakeføringer av tap) på utlån og garantier m.v. 128 (101) (94) (85) (75) (24) (57) Netto gevinster/(tap) på langiktige investeringer i verdipapirer (351) 7 14 (3) (1) 1 (2) Driftsresultat 496 1 514 1 453 1 393 1 265 1 453 1 136 Skattekostnad 124 (162) 304 232 316 363 318 Resultat for perioden 372 1 676 1 149 1 161 949 1 090 818 Resultat per aksje 0,48 2,16 1,48 1,49 1,22 1,40 1,05 Utvannet resultat per aksje 0,48 2,14 1,46 1,48 1,21 1,40 - Gjennomsnittlig forvaltningskapital 370 377 375 625 351 035 350 617 349 671 338 192 327 232 Balanser 30. sept. 30. juni 31. mars 31. des. 30. sept. 30. juni 31. mars Beløp i millioner kroner 2001 2001 2001 2000 2000 2000 2000 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 681 1 080 562 8 387 13 098 6 042 4 583 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 24 225 32 192 32 216 20 798 25 470 27 089 28 781 Netto utlån til kunder 271 054 270 457 261 312 252 707 251 574 242 002 231 020 Overtatte eiendeler 96 73 76 76 76 78 79 Sertifikater og obligasjoner 45 511 44 235 39 934 35 439 31 024 34 702 37 475 Aksjer m.v. 3 584 3 986 2 665 2 711 5 164 5 129 4 681 Eierinteresser i Vital og tilknyttede selskaper 3 512 3 854 3 672 3 616 3 702 3 539 3 360 Øvrige eiendeler 18 732 23 581 21 681 20 474 20 483 17 110 20 190 Sum eiendeler 368 394 379 458 362 117 344 208 350 591 335 692 330 170 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 47 659 50 098 47 103 51 322 46 314 49 665 44 729 Innskudd fra kunder 183 146 185 143 179 535 175 430 179 706 173 781 171 132 Verdipapirgjeld 78 143 80 640 80 931 63 919 68 935 60 592 63 555 Øvrig gjeld 20 957 24 835 21 174 21 517 22 816 20 284 20 556 Ansvarlig lånekapital 11 638 12 237 8 319 8 105 8 326 7 809 7 718 Egenkapital 26 852 26 505 25 056 23 914 24 492 23 562 22 480 Sum gjeld og egenkapital 368 394 379 458 362 117 344 208 350 591 335 692 330 170 13

Resultatregnskap DnB Holding ASA 3. kvartal 3. kvartal Tre første kvartaler Året Beløp i millioner kroner 2001 2000 2001 2000 2000 Renteinntekter 46 34 129 51 85 Rentekostnader 76 74 223 212 291 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter (30) (40) (94) (161) (205) Utbytte/konsernbidrag 0 0 0 0 3 614 Provisjonskostnader m.v. 1 1 3 2 3 Sum andre driftsinntekter (1) (1) (3) (2) 3 611 Lønn og andre ordinære personalkostnader 4 9 13 11 16 Diverse ordinære driftskostnader 17 16 49 46 63 Sum driftskostnader 21 25 62 57 78 Driftsresultat (52) (65) (159) (220) 3 327 Skattekostnad (15) (16) (45) (59) 886 Resultat for perioden (38) (49) (114) (160) 2 441 Balanser DnB Holding ASA 30. sept. 31. des. 30. sept. Beløp i millioner kroner 2001 2000 2000 Eiendeler Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 523 1 789 2 053 Eierinteresser i konsernselskaper 26 522 26 510 26 510 Immaterielle eiendeler 3 3 61 Andre eiendeler 54 3 966 1 Sum eiendeler 29 102 32 268 28 625 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 3 907 4 124 4 124 Annen gjeld 249 2 793 8 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 100 184 143 Avsetninger til forpliktelser 59 0 0 Aksjekapital 7 722 7 787 7 787 Fond 17 181 17 380 16 724 Resultat for perioden (114) - (160) Sum gjeld og egenkapital 29 102 32 268 28 625 14