Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Like dokumenter
Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Low-input greener med god spillekvalitet

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM

«Filt og filtkontroll"

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Rask reetablering etter vinterskade

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo,

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Reetablering af greener efter vinterskader

Grunnlag for varige anlegg

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Biogjødsel til hvete 2017

Grunnleggende om gressplanter

Soppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr

Reetablering etter vinterskader

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Anvendelser av biorest i Norge

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke

Reetablering av død green etter vinterskade. NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb

FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Reeteablering av greens og fairways efter vinterskade

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Gjødselprodukter og biostimulanter til sandbaserte golfgreener

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Jord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall

Gjødsling Gaute Myren 1

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

GRØNN VEKST Kvalitetsjord til grøntanlegg Torleiv Næss Ugland

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall

Økomøte Gjødsling / Jord

Hvor mye vann bruker graset?

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Grasarter- og sorter til golfgreener

Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Gjødselvatning. pr daa:

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Engrapp som greengress?

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Jord som forventet

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

JORD OG KOMPOSTPRODUKTER LINDUM Biologisk avdeling v/tom Inge Hole

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?

SCANGREEN Oppsummering av. Gressarter og sorter til golfgreener i Norden:

Virking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord?

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer. Christian Sørum, LOG

Drenering og vanning

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

Bioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST

Biokull fra parkavfall

Etablering og gjødsling

Transkript:

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass Research Group

Tradisjonelt har det vært brukt torv som organisk tilsetningsstoff i vekstmassen på USGA-greener Minimal mikrobiologisk aktivitet

Fra Store norske leksikon : Torvmyrene ble dannet for ca. 10 000 år siden, da isen trakk seg tilbake. Torv er i en gråsone i forhold til om ressursen skal kalles fornybar eller ikke. Drenering / utnyttelse av torvmyrer fører til frigjøring av store mengder CO 2 Fornybart alternativ: KOMPOST Kompostering beskriver nedbrytningsprosessen som organisk avfall gjennomgår for å bli til ny jord

Forsøk på Landvik 2011 - Faktor 1: Vekstmedium ved etablering av USGA-green: A. Torv: USGA-sand + 17% volumprosent torv B. Green Mix: USGA-sand + 17.5% hageavfallskompost fra Høst AS, Norge Factor 2: Topdress 1. Rein sand, 0.2-0.8 mm 2. Green Mix: Rein sand + 10 vol % hageavfallskompost fra Solum-gruppen, Danmark.

Forsøket gjennomføres i lysimeteranlegget på Landvik 4 forsøksbehandlinger x 4 gjentak = 16 ruter

Fase I: Kompost i etableringsfasen August 2011: Greenen avtorva, gammelt vekstmedium fjernet ned til drensgrusen

Kjemiske analyser ved anlegg Vekstmedium i rotsonen Parameter enhet Torv Green Mix Forhold: Glødetap 2.85 2.63 ph 5.6 7.8 Mineral- N mg/100g 0.06 3.0 50x Fosfor: P-AL mg/100g 1.7 6.4 4x Kalium: K-AL mg/100g 2.3 25 11x Magnesium: Mg-AL mg/100g 2.4 6.8 3x Kalsium: Ca-AL mg/100g 14 95 7x

Kornstørrelsesfordeling: Grus >2 mm Grov sand 0.6-2 mm Mellomsand 0.2-0.6 mm Fin sand 0.06-0.2 mm Silt 0.002-0.06 mm Clay < 0.002 mm Peat 2.1 22.1 52.2 21.5 1.7 0.9 Green Mix 1.3 11.9 61.2 21.5 3.2 0.9 Merk: Green Mix og annen Hage-park kompost inneholder ikke bare organisk materiale, men også mineralmateriale!

Såing 17.aug. 2011 Frøblanding (fra Felleskjøpet): % Rødsv. korte utløpere Cezanne 38.8 Rødsv. uten utl. Musica 19.4 Rødsv. uten utl. Bargreen 19.4 Rødsv. uten utl. Calliope 19.4 Tunrapp uspesifisert 3.0 Total 100

På grunn av mindre næringsinnhold, fikk ruter med torv dobbelt så mye gjødsel som ruter med kompost i inngroingsfasen kg per 100m2 Dato Gjødseltype Produkt N P K Torv Gmix Torv Gmix Torv Gmix Torv Gmix Før såing Binadan organic 100 50 0.85 0.43 0.100 0.050 0.75 0.38 26.aug Wallco liquid 23.5 11.8 0.12 0.06 0.024 0.012 0.10 0.05 31.aug Andersson 13-2-13 9.2 4.6 0.12 0.06 0.008 0.004 0.10 0.05 06.sep Wallco liquid 23.5 11.8 0.12 0.06 0.024 0.012 0.10 0.05 12.sep Andersson 13-2-13 9.2 4.6 0.12 0.06 0.008 0.004 0.10 0.05 27.sep Wallco liquid 23.5 11.8 0.12 0.06 0.024 0.012 0.10 0.05 11.okt Andersson 13-2-13 7.7 3.8 0.10 0.05 0.007 0.003 0.08 0.04 27.okt Wallco liquid 9.8 4.9 0.05 0.03 0.010 0.005 0.04 0.02 15.nov Andersson 13-2-13 3.8 3.8 0.05 0.05 0.003 0.003 0.04 0.04 SUM 1.65 0.85 0.207 0.105 1.42 0.73 Relative to N 100 100 12 13 86 87

Green Mix Green Mix Torv Spiring to uker etter såing Torv Green Mix

17-aug 24-aug 31-aug 7-sep 14-sep 21-sep 28-sep 5-okt 12-okt 19-okt 26-okt 2-nov 9-nov Dekningsprosent Utvikling av plantedekke etter såing 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 GreenMix + 0.85 kg N / 100 m2 Torv + 1.65 kg N / 100 m2

Fase 2: Skjøtsel av ung green 2012-13 Torv + GMix Gmix + Sand Torv + Sand Gmix + GMix Gmix + GMix Torv + Sand Gmix + Sand Torv + GMix 25 April 2012

Skjøtsel i 2012: Samme gjødsling to alle ruter: 1.3 kg N/100m2 Toppdressing annehver uke fra 24 april til 10. oktober (13 ganger: 0.63 mm (=0.63 L/m2) hver gang, dvs. totalt 8.2 mm for hele sesongen Enten Rein sand eller Green Mix

Kjemiske analyser av dressesand Parameter enhet Vekstmedium i rotsonen Rein Green sand Mix Glødetap 0.1 0.95 ph 6.5 8.0 Forhold: Mineral- N mg/100g 0.17 3.2 20x Fosfor: P-AL mg/100g < 1.0 5.9 >6x Kalium: K-AL mg/100g < 2.0 24 >12x Magnesium: Mg-AL mg/100g < 1.0 4.9 >5x Kalsium: Ca-AL mg/100g < 10 111 >11x

Torv + Sand 6.juli 2012 Gmix + Gmix

Gmix + Sand Torv + Gmix Gmix + Gmix Torv + Sand 8. okt. 2012

Infiltrasjon, nov. 2012 Torv: 258 mm/t Green Mix: 386 mm/t Faren for tiltetting av porer like stor med torv som med kompost!

Oppsummering: Kompost inneholder ikke bare organisk materiale, men også sand, silt og/eller leire. Derfor er det viktig at komposten er godt definert og at mekaniske og fysiske analyser utføres etter blanding av vekstmediet. Hyppig og rikelig gjødsling er alltid viktig ved inngroing av greener, også av rødsvingel. Sammenliknet med Torv vil Green Mix i rotsonen redusere gjødselbehovet til inngroing med 40-50 %. Sammenlikna med dressesand uten organisk tilsetning hadde dressesand med kompost positiv virkning på greenkvaliteten allerede 1-2 måneder etter første dressing. I begynnelsen av forsøket var det mer ettårig tunrapp på rotsoner med kompost enn på rotsoner enn på Torv, men tunrappen ble kraftig redusert i en periode med høy temperatur og lite nedbør i slutten av juli. Daglig tilvekst var 35% større på rotsoner med kompost enn på rotsoner med Torv. Dette tilsier at gjødslinga med nitrogen kan reduseres med 20-50 % på rotsoner med Green Mix, mest på ettersommeren, og minst om våren og seint på høsten. På grunn av høyt innhold av fosfor og kalium i grøftevannet kan gjødsling med disse stoffene utelates på ruter med Green Mix i rotsonen, i alle fall dersom det også tilføres Green Mix gjennom regelmessig topdressing. -

Take home message : Homogen, veldefinert kompost anbefales, både i vekstmediet og i dressesanden! -