for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3!



Like dokumenter
Du betyr en forskjell!

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Hva måler nasjonal prøve i regning?

FORUM FOR MATEMATIKKMESTRING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Matematikk i 1. klasse

Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

MATEMATIKK. September

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Program for 1.februar 2019

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Navn Jeg kan regne - 4 MÅL læreplanen MAT 1-4 Modul 1: Brøk Å dele i like deler bruke enkle brøkar i praktiske samanhengar 1.01.

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan i matematikk 2016/2017

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

TRINN 1A: Tallene 0-10

Program for 1.februar 2019

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Data og statistikk 35

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne

Årsplan i 7. klasse matematikk

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan i matematikk 4.klasse,

Uke Tema: Kunnskapsløftet

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

siffer og desimal Grunnleggende begreper plass antall retning størrelse forandring

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før?

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

-utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og. subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret.

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

plassere negative hele tall på tallinje

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Matematisk førstehjelp

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

FORUM FOR MATEMATIKKMESTRING

siffer og tierovergang

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

desimalsystem Matematisk verktøy for læring av: Grunnleggende begreper plass antall retning funksjon forandring vekt verdi

Årsplan i matematikk 4. klasse,

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i Matematikk 7. trinn

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

Årsplan Matematikk trinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Lokal læreplan «Matematikk»

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Lokal læreplan 4.trinn

Transkript:

KUNNSKAPSLØFTET Plan for kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kurs i MATEMATIKK for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! Målgruppe Foreleser : Kursdeltakere som går på didaktisk kurs i matematikk med Mona Rosenlund : Elin Natås, spesialpedagog i:see Conceptual learning DA mail: elin.nataas@i-see.no - web: www.i-see.no Sted og tid : Kommunestyresalen, Rådhuset Levanger kl 0900-1500 Påmelding : Innen 24. april til tone.volden.rostad@levanger.kommune.no

Elin Natås, spesialpedagog i:see Conceptual learning DA Har jobbet i 15 år som spesialpedagog i forhold til elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og konsentrasjonsvansker. Målsetting Lære systematisk arbeid og forståelse innen temaene, hva som bygger på hva og hvorfor. Kurset tar utgangspunkt i Læreplanen i Kunnskapsløftet. Innhold SYSTEMATISK BEGREPSUNDERVISNING, dette ligger til grunn for all videre læring Med utgangspunkt i Læreplanen i Kunnskapsløftet forklares hva grunnleggende begreper er og hvorfor de er så viktige. Som forutsetning for å forstå matematikk undervises det systematisk i de grunnleggende begrepene. Disse begrepene må læres for å kunne oppdage forskjeller og likheter ved matematiske fenomener. Begreper som forklarer forskjeller og likheter må navnsettes og brukes aktivt i analyser. Ved å bruke de lærte begrepene i logisk tenking lærer kursdeltakerne strukturert problemløsing. Mona Rosenlund har arbeidet med emnet tidligere, men hvis det er behov for det, kan foreleser ta en gjennomgang i begynnelsen. Tema 1 SYMBOLER, ANTALL, PLASS OG TIEROVERGANG. symbolene for antall tallforståelse fra 0 til 1000. sifferplassene med ener-, tier-, hundre- og tusenplass. addisjon og subtraksjon tierovergang og veksling i addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon 2 av 5

Tema 2 POSISJONSSYSTEMET OG BEGREPENE HEL OG DEL AV NOE SOM FORUTSETNING FOR Å FORSTÅ HELE TALL, DESIMALTALL, BRØK OG PROSENT. Posisjonssystemet som forutsetning for å forstå matematikk. Titallssystemet, vårt posisjonssystem. Lære å telle fra 0 til 100.000.000.000.000 ved logisk tenking. Desimaltall, brøk og prosent. Likheter og forskjeller Tre sider av samme sak. Kursdeltakerne får oversikt og struktur på problemløsingene. Tema 3 DET METRISKE SYSTEM Og hvordan lære omregninger på en enkel måte: meter liter kilo kroner Tema 4 GEOMETRI - OM Å SE SAMMENHENGER, LIKHETER OG FORSKJELLER TENKE LOGISK - STRUKTURERT PROBLEMLØSING. Hva betyr alle de latinske ordene, hva bruker vi geometri til og hvordan huske det? Flateformer, omkrets og areal Romformer, overflate og volum Pythagoras, hvem, hva, hvordan og hvorfor lære dette? Formler, hva er det? Faglig kontaktperson og ansvarlig koordinator under kursdagene: Mona Rosenlund Deltageravgift: Gratis for kommunalt ansatte Mat og drikke:: Kaffe/te og frukt settes fram i kommunestyresalen kursdagen. Levanger kommune har en personalkantine i 1. etg. som deltakerne kan benytte i lunsjpausen. Deltakerne kan kjøpe seg rimelig mat og drikke i personalkantinen. Lunsj kl 1200 1230 for kursdeltakere. Velkommen! Tone Volden Rostad, prosjektleder Kunnskapsløftet, Levanger og Verdal Tel: 97705457 3 av 5

GRUNNLEGGENDE BEGREPSSYSTEMER (GBS) FARGE FORM LINJE, FLATE, ROM STILLING - VANNRETT, LODDRETT, SKRÅ STØRRELSE LENGDE, HØYDE, BREDDE, DYBDE PLASS PLASS I REKKEN AV HENDELSER, REKKEFØLGE ANTALL ANTALL DELER, ET HELE, DEL AV ET HELE MØNSTER RETNING OMFATTER BEVEGELSE BRUKES TIL (FUNKSJON) STOFF ART, EGENSKAP LEVENDE / IKKE LEVENDE LYD SPRÅKLYD OVERFLATE TEMPERATUR SMAK LUKT TID FORANDRING FART VEKT KRAFT TYNGDEKRAFT, ELEKTROMAGNETISKE KREFTER, TRYKK, LUFTTRYKK ETC. VERDI KJØNN er like i at de; 1. ligger til grunn for å analysere de fleste sansbare fenomener i form av etter hverandre, følgende (suksessive) abstraksjoner og tilsvarende oppmerksomhets - innretning. 2. ligger til grunn for praktisk talt all videre læring, inkludert videre begreps- og ferdighetslæring. 3. klasser av fenomener som ligger til grunn for å lære dem, finnes i omgivelsene og kan erfares gjennom sansene fra første stund av og gjennom hele livet. 4. Lagres først som intuitivt dannede begreper og 5. kan bli gjort mer tilgjengelige for den enkelte ved systematisk begrepsundervisning som omfatter det å lære å bruke navn på GBS og ved språklig å bevisstgjøre likhets- og forskjellsoppdagelser. Listen med GBS er kanskje ikke fullstendig, men har vist seg å være tilstrekkelig for våre undervisningsformål (Magne Nyborg) 4 av 5

NI GRUNNER TIL AT LÆRING AV BEGREPER ER AV AVGJØRENDE BETYDNING I MENNESKETS UTVIKLING 1. Begreper inngår som viktige i bl.a. skolens kognitive mål om Undervisning, opplæring og oppdragelse (dvs. som viktig langtidsminne- innhold). 2. Begreper er hovedkomponenter i faglig læring der de inngår som hovedkomponenter for å motta og bruke faglige symboler. 3. Begreper er viktig grunnlag for å forstå og bruke språk som igjen danner grunnlag for menneskelig kommunikasjon og sosial samhandling. 4. Begreper er viktige i mennesker intellekt, og danner basis for valg av Handlinger i ulike situasjoner. 5. Begreper er viktige redskaper i overføring av læring. 6. Begreper og begrepssystemer er en hovedforutsetning for å kunne Forlate den pre-operasjonelle periode, og utvikles videre til konkretog senere formell-operasjonell periode (jf. Piaget) 7. Begreper sammen med språkferdigheter utgjør basis for analytisk koding i persepsjon. 8. Begreper sammen med språkferdigheter danner basis for utvidelse og Forlengelse av KTM- kapasitet. 9. Begreper utgjør viktige former for kompetanse som del av et godt selvbilde i det at eleven får økt sin kompetanse og har større mulighet for å lykkes. Ens emosjoner og motivasjoner kan bli mer positivt ladet for å lære. (Walter Frøyen 1995, Magne Nyborg 1990) BEGREPER: Viten i form av klasseorganiserte erfaringer i LTM. Eller Magne Nyborg i mer poetiske vendinger; begreper er den broen vi kan formidle mening ved hjelp av, fra menneske til menneske. 5 av 5